Donghak-bevegelsen

(Omdirigert fra «Donghakopprøret»)

Donghak-bevegelsen (koreansk hanja: 東學農民運動; hangeul: 동학농민운동; revidert romanisering: Donghak Nongmin Undong; "Donghak-bondebevegelsen) var en koreansk bevegelse som rettet seg mot Joseon-regjeringa, mot føydalstyret (yangbanene) og mot fremmed innflytelse i landet. Bevegelsen hadde sitt utgangspunkt i donghak (東學; 동학; "Østlig lærdom"), en religion eller ideologi opprettet i 1860 av Choe Je-u som kombinerte elementer fra konfucianisme, buddhisme, koreansk sjamanisme og songyo med moderne humanisme og ideer om klassekamp som kanskje kan kalles marxistiske. Sentral i denne religionen, i tillegg til troen på menneskenes likhet, er også troen på Haneullim ("Himmelens herre"), en passiv guddom. Cheo Je-u ønsket å hjelpe de undertrykte bøndene, som stadig var misfornøyde med yangbanenes styre over dem.

Opprørslederen Jeon Bongjun, også kjent som Nokdu Janggun (녹두장군) eller "General Mungbønne."

Denne bevegelsen startet i februar 1894 donghakopprøret (東學蜂起; 동학봉기; Donghak bonggi), som hadde sitt utspring i Gobu i det sørlige Korea, da bøndene protesterte mot de lokale styresmaktenes korrupsjon. Joseon-regjeringa mislyktes i sitt forsøk på å slå ned opprøret, og de innledende små trefningene utviklet seg til større slag. Det koreanske hoffet anmodet om assistanse fra Qing-dynastiets Kina, som Joseon var en tributtstat under, for å slå ned opprøret. Da japanske embetsmenn oppdaget at 3000 kinesiske soldater hadde gått i land nær Hanseong i juni, tolket japanske styresmakter i Korea dette som et brudd på Tianjinkonvensjonen fra kinesisk side, og sendte styrker til landet uten å informere sin egen regjering.

Etter de kinesiske soldatene hadde ankommet, forhandlet koreanske myndigheter en fredsavtale med opprørerne, men den økende spenningen mellom Kina og Japan ledet til den første sino-japanske krig, som delvis ble utkjempet i Korea. Allerede mens krigen begynte brøt et nytt donghak-opprør ut mot den nye, japanskvennlige regjeringa i Hanseong. Det avgjørende slaget ble slaget ved Ugemuchi, hvor en kombinert japansk-koreansk styrke på 5200 mann, utstyrt med moderne kanoner, fra oktober til november beseiret en langt større med dårlig utstyrt koreansk bondehær. Restene av hæren ble spredt, og siden beseiret. Donghak-kommandanten Jeon Bongjun ble fanget i mars 1895.

Donghak-opprøret ble militært beseiret, og klarte ikke å hindre at Joseon kom under sterkere og sterkere japansk innflytelse, som etter den russisk-japanske krig i 1905 var dominerende i Korea og kom til å bli det helt fram til Japans nederlag i 1945. Til tross for dette ble flere av bøndenes krav tatt hensyn til i de følgende gaboreformene.

De religiøse sidene ved bevegelsen har levd videre som cheondoisme, en nyere koreansk religion. Den senere viktige nasjonalisten Gim Gu var også en mindre militær leder i donghak-opprøret.