Liste over Koreas monarker

Wikimedia-listeartikkel

Liste over Koreas monarker er en liste over monarker i alle de ulike kongedømmene på Koreahalvøya fram til og med avviklingen av Keiserdømmet Korea i 1910.

Hwaseong
Hwaseong
Koreas historie ・ (Tidslinje)
Paleolitikum
Jeulmun
Mumun
Hwanin
HwanungShinshi
Dangun Wanggeom
Perioder i koreansk
historie



Won-
samguk

(108-57fKr)


Samguk
(57fKr-668)

Sør-Nord
(698-935)
Hu-
samguk

(892-935)
Gojoseon
(2333fKr-108fKr)
GijaWiman
Gojoseon–Han-krigen
Han’s fire kommanderier
Jin
Jinhan
Byeon-
han
Mahan Okjeo
Don-
gye
Buyeo
Gaya Baekje
(18fKr-660)
Goguryeo
(37fKr-668)
Wei/Sui/
Tang-krigene

Silla
(57fKr-935)
Slaget ved Hwangsanbeol
Silla–Tang-krigen

Balhae
(696-926)
Hubalhae
Jeong-anguk
Dongdan
Huba-
ekje
Tae-
bong
Kongedømmet Goryeo
(918-1392)
Goryeo–Khitan-krigeneChoe-regimetDobang
MongolinvasjoneneSambyeolchoWihwa-retretten
Kongedømmet Joseon
(1392-1897)
TamnaSejong den store/HangulImjinkrigen
MandsjuinvasjoneneGapsinkuppetDonghakopprøret
Keiserdømmet Korea
(1897-1910)
Japans kolonisering av Korea
(1910-1945)
(Japans generalguvernør / Koreas eksilregjering)
Delingen av Korea
(1945-1948)
Folkerepublikken Korea  · USAMGIK
Sør-Korea
(1948-dd)
Koreakrigen
(1950-1953)
Nord-Korea
(1948-dd)
Koreansk gjenforening
Tidslinje over Koreas historie
Liste over Koreas monarker
Portal: Korea

Gojoseon (ca. 2333 f. Kr. - 108 f. Kr.) rediger

Gojoseon var det første koreanske kongedømmet. Legenden vil ha det til at det ble grunnlagt av Dangun Wanggeom i 2333 f. Kr., men det hersker usikkerhet knyttet til årstallet.[1] Arkeologiske funn fra Bronsealderen viser funn fra Gojoseon-kulturen i det nordlige Korea og Liaoning. Fra 9. århundre til 4. århundre f. Kr. gir ulike historiske og arekeologiske funn bevis for Gojoseons utvikling. Kina beskrev Gojoseon som en nasjon mellom 400 f. Kr. og 300 f. Kr. noe som støttes av andre og senere kilder.

Gojoseon - Songhwagang rediger

# Navn Periode
Vestlig Hangul/Hanja
1 Wanggeom 왕검王儉 2333–2240
2 Buru 부루扶婁 2240-2182
3 Gareuk 가륵嘉勒 2182-2137
4 Osagu 오사구烏斯丘 2137-2099
5 Gueul 구을丘乙 2099-2083
6 Dalmun 달문達門 2083-2047
7 Hanyul 한율翰栗 2047-1993
8 Useohan 우서한于西翰 1993-1985
9 Asul 아술阿述 1985-1950
10 Noeul 노을魯乙 1950-1891
11 Dohae 도해道奚 1891-1834
12 Ahan 아한阿漢 1834-1782
13 Heuldal 흘달屹達 1782-1721
14 Gobul 고불古弗 1721-1661
15 Daeeum 대음代音 1661-1610
16 wuina 위나尉那 1610-1552
17 Yeoeul 여을 1552-1484
18 Dongueom 동엄冬奄 1484-1435
19 Gumeoso 구모소丘牟蘇 1435-1380
20 Gohol 고홀固忽 1380-1337
21 Sotae 소태蘇台 1337-1285

Uhyeonwang(右賢王) Godeung(高登)'s grandsønn Saekbulu ble den 22. dangun etter et statskupp

Gojoseon - Baekaksan rediger

# Navn Periode
Vestlig Hangul/Hanja
22 Saekbulu 색불루索弗婁 1285-1237
23 Ahol 아홀阿忽 1237-1161
24 Yeonna 연나延那 1161-1150
25 Solna 솔나率那 1150-1062
26 Churo 추로鄒魯 1062-997
27 Dumill 두밀豆密 997-971
28 Haemo 해모奚牟 971-943
29 Mahyu 마휴摩休 943-909
30 Naehyu 내휴奈休 909-874
31 Deungol 등올登兀 874-849
32 Chumill 추밀鄒密 849-819
33 Gammul 감물甘勿 819-795
34 Orumun 오루문奧婁門 795-772
35 Sabeol 사벌沙伐 772-704
36 Maereuk 매륵買勒 704-646
37 Mamul 마물麻勿 646-590
38 Damul 다물多勿 590-545
39 Duhol 두홀豆忽 545-509
40 Daleum 달음達音 509-491
41 Eumcha 음차音次 491-471
42 Euluji 을우지乙于支 471-461
43 Muli 물리勿理 461-425

Gojoseon - Jangdanggyeong rediger

# Navn Periode
Vestlig Hangul/Hanja
44 Gumul 구물丘勿 425-396
45 Yeoru 여루余婁 396-341
46 Boeul 보을普乙 341-295
47 Goyeolga 고열가古列加 295-237

Noter: Om Gija Joseon og Wiman Joseon faktisk eksisterte hersker det uenighet om.

Buyeo (ca. 239 f. Kr. - 494) rediger

Buyeo (Fuyu på kinesisk), et koreansk kongedømme i det som utgjør det nordøstre Kina, krevde tronen til Gojoseon, og herskerne fortsatte å bruke tittelen «Dangun».[2] Noen kilder viser til Bukbuyeo (Nord-Buyeo) og Dongbuyeo (Øst-Buyeo). De ble senere innlemmet i Goguryeo.

Østre Buyeo rediger

(ca. 86 f. Kr. –22 ) Dongbuyeo-minarkene lot seg underkaste Bukbuyeo i 86 f. Kr. og benyttet deretter tittelen Wang («kong»).

# Navn Periode
Vestlig Hangul/Hanja
1 Hae Buru 해부루
解夫婁
86–48 f. Kr.
2 Geumwa 금와왕
金蛙王
48–7 f. Kr.
3 Daeso 대소왕
臺素王
7 f. Kr. –22

Galsa Buyeo

# Navn Periode
Vestlig Hangul/Hanja
1 King av Galsa 갈사왕
曷思王
21 –?
? Dodu 도두
都頭
?–68

Senere Buyeo rediger

Navn Periode
Vestlig Hangul/Hanja
Wigutae 위구태왕
慰仇太王
?–?, 1. århundre
Ganwigeo 간위거왕
簡位居王
?–?, 2. århundre
Maryeo 마려왕
麻余王
?–?, 2. århundre
···
···
···
Uiryeo 의려왕
依慮王
?–285
Uira 의라왕
依羅王
286 –?
···
···
···
Hyeon 현왕
玄王
?–346
Yeoul 여울왕
餘蔚王
?–384
···
···
···
Jan
?–494

Goguryeo (37 f. Kr. – 668) rediger

Goguryeo var ett av Koreas tre kongedømmer. Goguryeo-kongene kan ha benyttet titler som Taewang (太王, «største konge»).[note 1]

# Posthumt navn[note 2] Hangul (Hanja) Personlig navn[note 3][note 4] Periode
Kongelinje Legende[note 5]
1 Dongmyeong 동명성왕 (東明聖王), 동명왕 (東明王) Jumong 주몽 (朱蒙), Chumo 추모 (鄒牟), Sanghae 상해 (象解) 37–19 f. Kr.
2 Yuri 유리왕 (琉璃王), 유리명왕 (琉璃明王) Yuri 유리 (琉璃, 類利), Yuryu 유류 (孺留), Nuri 누리 (累利) 19 f. Kr. – 18
3 Daemusin 대무신왕 (大武神王), 대해주류왕 (大解朱留王) Muhyul 무휼 (無恤) 18–44
4 Minjung 민중왕 (閔中王) Saekju 색주 (色朱) 44–48
5 Mobon 모본왕 (慕本王) U 우 (憂), Aeru 애루 (愛婁), Mangnae 막래 (莫來) 48–53
Kongelinje Gungnae
6 Taejo 태조[대]왕 (太祖[大]王), 국조왕 (國祖王) Gung 궁 (宮), Eosu 어수 (於漱) 53–146
7 Chadae 차대왕 (次大王) Suseong 수성 (遂成) 146–165
8 Sindae 신대왕 (新大王) Baekgo 백고 (伯固), Baekgu 백구 (伯句) 165–179
9 Gogukcheon 고국천왕 (故國川王), 국양왕 (國襄王) Nammu 남무 (男武) 179–197
10 Sansang 산상왕 山上王 Jeong-u 정우 廷優, Wigung 위궁 位宮 197–227
11 Dongcheon 동천왕 東川王, 東襄王 Uwigeo 우위거 憂位居, Gyoche 교체 郊彘 227–248
12 Jungcheon 중천왕 中川王, 中襄王 Yeonbul 연불 然弗 248–270
13 Seocheon 서천왕 西川王, 西襄王 Yangno 약로 藥盧, Yagu 약우 若友 270–292
14 Bongsang 봉상왕 烽上太王, 鴙葛王 Sangbu 상부 相夫, Sapsiru 삽시루 插矢婁 292–300
15 Micheon 미천왕 美川太王, 好攘王 Eulbul 을불 乙弗, Ubul 우불 憂拂 300–331
16 Gogugwon 고국원왕 故國原王 Sayu 사유 斯由, Yu 유 劉, Soe 쇠 釗 331–371
17 Sosurim 소수림왕 小獸林王 Gubu 구부 丘夫 371–384
18 Gogugyang 고국양왕 故國攘王 Yiryeon 이련 伊連, Eojiji 어지지 於只支 384–391
19 Gwanggaeto den store 국강상광개토경평안호태왕 國彊上廣開土境平安好太王 Damdeok 담덕 談德, An 안 安 391–413
Kongelinje Pyongyang
20 Jangsu 장수왕 長壽王 Georyeon 거련 巨連, Goryeon 고련 高璉 413–490
21 Munjamyeong 문자명왕 文咨明王 Na-un 나운 羅雲, Go-un 고운 高雲 491–519
22 Anjang 안장왕 安藏王 Heung-an 흥안 興安, Go-an 고안 高安 519–531
23 Anwon 안원왕 安原王 Bojeong 보정 寶廷, Gojeong 고정 高廷 531–545
24 Yangwon 양원왕 陽原王, 陽崗王 Pyeongseong 평성 平成 545–559
25 Pyeongwon 평원왕 平原王 Yangseong 양성 陽成, Tang 탕 湯, Goyang 고양 高陽 559–590
26 Yeongyang 영양왕 嬰陽王, 평양왕 平陽王 Go Won 고원 高元, Daewon 대원 大元 590–618
27 Yeongnyu 영류왕 榮留王 Go Geonmu 고건무 高建武, Seong 성 成, Gomu 고무 高武 618–642
28 Bojang 보장왕 寶藏王 Go Jang 고장 高藏, Bojang 보장 寶藏 642–668

Noter:

  1. ^ Noen av Goguryeo's egne kilder over enkeltkonger, særlig 19. (Gwanggaeto), brukte tittelen «Taewang» eller «Hotaewang», som betyr «største konge» eller «den aller største konge». Noen mener tittelen bør bli oversatt til «keiser», tilsvarende den kinesiske tittelen 皇帝. Den mest komplette og eldste eksisterende koreanske tekst som berører koreansk historie Samguk Sagi og Samguk Yusa, skrevet flere århundre etter Goguryeo var historie, bruker tittelen «Wang» (= «konge»).
  2. ^ Kongens navn kommer som oftest fra stedet der kongen er gravlagt, og betyr nødvendigvis ikke det samme som det kinesiske 諡號.
  3. ^ Goguryeo-kongene hadde etternavnet Go, unntatt den andre (Yuri) til og med den femte (Mobon), som tok navnet Hae. Alle kongene er etter kildene tilhørende samme slekts blodlinje. det er ikke klart hvorvidt de to etternavnene er ulike måter å skrive samme navn på, eller bevis for en intern maktkamp.
  4. ^ Samguk Sagi og Samguk Yusa, og enkelte andre kilder nevner andre navn avhengig av alder.
  5. ^ Første linje (Legenden) med konger, foruten datoer, er fra Samguk Sagi. Wei shu (Historien til Wei-dynastiet) gir navnene: 朱蒙 Jumong, 閭達 Yeodal, 始閭諧 Shiryeohae, 如栗 Yeoyul og 莫來 Mangnae. Denne hadde allerede tidlig i 5. århundre blitt beskrevet med enkelte navnevarianter da kong Jangsu bygde et monument for sin far og Goguryeo fikk kontakt med Det nordlige Weidynasti. Inskripsjonen på monumentet gir navnene: 鄒牟 Chumo, 儒留 Yuryu og 大朱留 Daejuryu. Forbindelsen mellom navnene er uklar.

Kilder: The Academy of Korean Studies og Korea Britannica Corp

Baekje (18 f.Kr. – 660) rediger

Baekje var et av Koreas tre kongedømmer. Tempelnavn var i all hovedsak de samme som personlige navn.

# Tempelnavn Hangul Hanja Periode Personlig navn Forhold Merknader
1 Onjo 온조왕 溫祚王 18 f. Kr. – 29 Grunnlegger Dongmyeong av Goguryeo sin sønn
2 Daru 다루왕 多婁王 29–77 Onjo sin første sønn
3 Giru 기루왕 己婁王 77–128 Daru sin første sønn
4 Gaeru 개루왕 蓋婁王 128–166 Giru sin sønn
5 Chogo 초고왕 肖古王 166–214 Gaeru sin sønn Også Sogo (소고왕, 素古王)
6 Gusu 구수왕 仇首王 214–234 Chogo sin første sønn Også Guisu (귀수왕, 貴須王)
7 Saban 사반왕 沙泮王 234 Gusu sin første sønn Også Sai (사이왕, 沙伊王)
8 Goi 고이왕 古爾王 234–286 Gaeru sin andre sønn Også Gui (구이군, 久爾君)
9 Chaekgye 책계왕 責稽王 286–298 Goi sin sønn Også Cheonggye (청계왕, 靑稽王)
10 Bunseo 분서왕 汾西王 298–304 Chaekgye sin første sønn
11 Biryu 비류왕 比流王 304–344 Gusu sin andre sønn
12 Gye 계왕 契王 344–346 Bunseo sin første sønn
13 Geunchogo 근초고왕 近肖古王 346–375 Biryu sin andre sønn Også Chogo (초고왕, 肖古王) eller Sokgo (속고왕, 速古王)
14 Geun-gusu 근구수왕 近仇首王 375–384 Geunchogo sin sønn Også Guisu (귀수왕, 貴首王)
15 Chimnyu 침류왕 枕流王 384–385 Geungusu sin første sønn
16 Jinsa 진사왕 辰斯王 385–392 Chimnyu sin yngere bror Også Buyeohui (부여휘, 扶餘暉)
17 Asin 아신왕 阿莘王 392–405 Jinsa sin fetter; Chimnyu sin første sønn Også Aha (아화왕, 阿華王)
18 Jeonji 전지왕 腆支王 405–420 Asin sin første sønn Også Jikji (직지왕, 直支王) eller Jinji (진지왕, 眞支王)
19 Gu-isin 구이신왕 久爾辛王 420–427 Jeonji sin første sønn
20 Biyu 비유왕 毗有王 427–454 Guisin sin første sønn Også Yeobi (여비, 餘毗)
21 Gaero 개로왕 蓋鹵王 454–475 Gyeongsa (경사, 慶司) eller Gyeong (경, 慶) Biyu sin første sønn Også Yeogyeong (여경, 餘慶)
22 Munju 문주왕 文周王 475–477 Modo (모도, 牟都) eller Do (도, 都) Gaero sin sønn
23 Samgeun 삼근왕 三斤王 477–479 Samgeun (삼근, 三斤), Imgeol (임걸, 壬乞) eller Samgeol (삼걸, 三乞) Munju sin første sønn Også Mun-geun (문근왕, 文斤王)
24 Dongseong 동성왕 東城王 479–501 Modae (모대, 牟大) eller Mamo (마모, 摩牟) Samgeum sin fetter
25 Muryeong 무령왕 武寧王 501–523 Sama (사마, 斯麻 eller 斯摩) eller Yung (융, 隆) Dongseong sin andre sønn Også Sama (사마왕, 斯麻王), Do (도왕, 嶋王) eller Horyeong (호령왕, 虎寧王)
26 Seong 성왕 聖王 523–554 Myeong (명, 明) Muryeong sin sønn Også Myeong (명왕, 明王) eller Seongmyeong (성명왕, 聖明王)
27 Wideok 위덕왕 威德王 554–598 Chang (창, 昌) Seong sin første sønn Også Chang (창왕, 昌王)
28 Hye 혜왕 惠王 598–599 Gye (계, 季) Yngre bror til Wideok Også Heon (헌왕, 獻王)
29 Beop 법왕 法王 599–600 Seon (선, 宣) eller Hyosun (효순, 孝順) Hye sin første sønn
30 Mu 무왕 武王 600–641 Personlig navn Jang (장, 璋) eller Seodong (서동, 薯童) Wideok sin yngste sønn Også Mugang (무강왕, 武康王) eller Mugwang (무광왕,武廣王)
31 Uija 의자왕 義慈王 641–660 Mu sin første sønn

Silla (57 f. Kr. – 935 ) rediger

Silla (57 f. Kr. – 935) var et av Koreas tre kongedømmer. Tidlig ble Silla regjert av Pak, Seok og Kim-familiene. Silla-kongene hadde ulike titler, deriblant Isageum, Maripgan og Daewang. Som med Baekje-kongene, erklærte noen seg som keisere.

Huset Park rediger

  1. Hyeokgeose Geoseogan 혁거세 거서간 朴赫居世居西干 (57 f. Kr. – 4 )
  2. Namhae Chachaung 남해 차차웅 南解次次雄 (4–24)
  3. Yuri Yisageum (24–57) 유리이사금 儒理尼師今 (Kongene Yuri til Heulhae bar den koreanske titelen Isageum, et gammelt ord for «hersker»)

Huset Seok rediger

  1. Talhae Isageum 탈해이사금 脫解尼師今 (57–80)

Huset Park rediger

  1. Pasa Isageum 파사이사금 婆娑尼師今 (80–112)
  2. Jima Isageum 지마이사금 祗摩尼師今 (112–134)
  3. Ilseong Isageum 일성이사금 逸聖尼師今 (134–154)
  4. Adalla Isageum 아달라이사금 阿達羅尼師今 (154–184)

Huset Seok rediger

  1. Beolhyu Isageum 벌휴이사금 伐休尼師今 (184–196)
  2. Naehae Isageum 내해이사금 奈解尼師今 (196–230)
  3. Jobun Isageum 조분이사금 助賁尼師今 (230–247)
  4. Cheomhae Isageum 첨해이사금 沾解尼師今 (247–261)

Huset Kim rediger

  1. Michu Isageum 미추이사금 味鄒尼師今 (262–284)

Huset Seok rediger

  1. Yurye Isageum 유례이사금 儒禮尼師今 (284–298)
  2. Girim Isageum 기림이사금 基臨尼師今 (298–310)
  3. Heulhae Isageum 흘해이사금 訖解尼師今 (310–356)

Huset Kim rediger

  1. Naemul Maripgan 내물마립간 奈勿麻立干 (356–402) (Kongene Naemul til Soji bar den koreanske tittelen Maripgan, et gammelt ord for «hersker»)
  2. Silseong Maripgan 실성마립간 實聖麻立干 (402–417)
  3. Nulji Maripgan 눌지마립간 訥祗麻立干 (417–458)
  4. Jabi Maripgan 자비마립간 慈悲麻立干 (458–479)
  5. Soji Maripgan 소지마립간 炤智麻立干 (479–500)
  6. Kong Jijeung 지증왕 智證王 (500–514) (Kongene Jijeung til Gyeongsun bar tittelen Wang (moderne koreansk ord for «konge», med nevnte unntak)
  7. Kong Beopheung den store 법흥태왕 法興太王 (514–540) («Kong Beopheung den store» kommer fra Beopheung Taewang, «Taewang» betyr «stor konge»)
  8. Kong Jinheung den store 진흥태왕 眞興太王 (540–576) ("Kong Jinheung den store» kommer fra Jinheung Taewang, «Taewang» betyr «stor konge»)
  9. Kong Jinji 진지왕 眞智王 (576–579)
  10. Kong Jinpyeong 진평왕 眞平王 (579–632)
  11. Dronning Seondeok 선덕왕 善德王 (632–647)
  12. Dronning Jindeok 진덕왕 眞德王 (647–654)
  13. Kong Taejong Muyeol den store 태종무열왕 太宗武烈王 (654–661) («Kong Muyeol den store» kommer fra Muyeol Daewang, «Daewang» betyr «stor konge»)

Forente Silla rediger

Huset Kim rediger

  1. Kong Munmu 문무대왕 文武大王 (661–681)
  2. Kong Sinmun 신문왕 神文王 (681–691)
  3. Kong Hyoso 효소왕 孝昭王 (692–702)
  4. Kong Seongdeok den store 성덕대왕 聖德大王 (702–737) («Kong Seongdeok den store» kommer fra Seongdeok Daewang, «Daewang» betyr «stor konge»)
  5. Kong Hyoseong 효성왕 孝成王 (737–742)
  6. Kong Gyeongdeok 경덕왕 景德王 (742–765)
  7. Kong Hyegong 혜공왕 惠恭王 (765–780)
  8. Kong Seondeok 선덕왕 宣德王 (780–785)
  9. Kong Wonseong 원성왕 元聖王 (785–798)
  10. Kong Soseong 소성왕 昭聖王 (798–800)
  11. Kong Aejang 애장왕 哀莊王 (800–809)
  12. Kong Heondeok 헌덕왕 憲德王 (809–826)
  13. Kong Heungdeok 흥덕왕 興德王 (826–836)
  14. Kong Huigang 희강왕 僖康王 (836–838)
  15. Kong Minae 민애왕 閔哀王 (838–839)
  16. Kong Sinmu 신무왕 神武王 (839)
  17. Kong Munseong 문성왕 文聖王 (839–857)
  18. Kong Heonan 헌안왕 憲安王 (857–861)
  19. Kong Gyeongmun 경문왕 景文王 (861–875)
  20. Kong Heongang 헌강왕 憲康王 (875–886)
  21. Kong Jeonggang 정강왕 定康王 (886–887)
  22. Dronning Jinseong 진성왕 眞聖王 (887–897) (Dronning Jinseong bar den koreanske tittelen Yeowang, som betyr «dronning»)
  23. Kong Hyogong 효공왕 孝恭王 (897–912)

Park-dynastiet rediger

  1. Kong Sindeok 신덕왕 神德王 (913–917)
  2. Kong Gyeongmyeong 경명왕 景明王 (917–924)
  3. Kong Gyeongae 경애왕 景哀王 (924–927)

Huset Kim rediger

  1. Kong Gyeongsun 경순왕 敬順王 (927–935)

Gaya-føderasjonen (42–562) rediger

Gaya-føderasjonen (42–562) bestod av mindre løse statsdannelser. Alle Gaya-monarker hadde tittelen Wang.

Geumgwan Gaya 42–532) rediger

Geumgwan Gaya (var ett av forbundene i Gaya-føderasjonen.

# Tempelnavn Periode[3]
Vestlig Hangul/Hanja
1 Suro av Geumgwan Gaya 수로왕
首露王
42–199
2 Geodeung av Geumgwan Gaya 거등왕
居登王
199–259
3 Mapum av Geumgwan Gaya 마품왕
麻品王
259–291
4 Geojilmi av Geumgwan Gaya 거질미왕
居叱彌王
291–346
5 Isipum av Geumgwan Gaya 이시품왕
伊尸品王
346–407
6 Jwaji av Geumgwan Gaya 좌지왕
坐知王
407–421
7 Chwihui av Geumgwan Gaya 취희왕
吹希王
421–451
8 Jilji av Geumgwan Gaya 질지왕
銍知王
451–492
9 Gyeomji av Geumgwan Gaya 겸지왕
鉗知王
492–521
10 Guhyeong av Geumgwan Gaya 구형왕
仇衡王
521–532

Daegaya (42–562) rediger

Daegaya var ett av forbundene i Gaya-føderasjonen.

# Navn Periode
Vestlig Hangul/Hanja
1 Ijinasi av Daegaya 이진아시왕
伊珍阿豉王
42 CE–?
···
···
···
···
3 eller 4 Geumnim av Daegaya 금림왕
錦林王
?–?
···
···
···
···
ukjent Haji av Daegaya 하지왕
荷知王
?–?
···
···
···
···
6 eller 7 Gasil av Daegaya 가실왕
嘉悉王 eller 嘉實王
?–?
···
···
···
···
9 Inoe av Daegaya 이뇌왕
異腦王
?–?
10 eller 16 Kronprins Wolgwang
eller
Doseolji av Daegaya
월광태자 (月光太子)
eller
도설지왕 (道設智王)
?–562

Balhae (669–926) rediger

Balhae (Bohai på kinesisk) var et gammelt koreansk kongedømme etablert på restene av kongedømmet Goguryeo. Balhae okkuperte den sørlige delen av Dongbei og Primorskij kraj, samt den nordlige delen av Koreahalvøya.

# Personlig navn Periode Æranavn (年號) Posthumt navn (諡號)
Vestlig Hangul/Hanja Vestlig Hangul/Hanja Vestlig Hangul/Hanja
1 Dae Joyeong 대조영
大祚榮
698–719 ingen ingen Go 고왕
高王
2 Dae Muye 대무예
大武藝
719–737 Inan 인안
仁安
Mu 무왕
武王
3 Dae Heummu 대흠무
大欽茂
737–793 Daeheung
Boryeok
대흥 (大興)
보력 (寶曆)
Mun 문왕
文王
4 Dae Won-ui 대원의
大元義
793–794 ingen ingen ingen ingen
5 Dae Hwa-yeo 대화여
大華與
794 Jungheung 중흥
中興
Seong 성왕
成王
6 Dae Sung-rin 대숭린
大嵩璘
794–808 Jeongryeok 정력
正曆
Gang 강왕
康王
7 Dae Won-yu 대원유
大元瑜
808–812 Yeongdeok 영덕
永德
Jeong 정왕
定王
8 Dae Eon-ui 대언의
大言義
812–817? Jujak 주작
朱雀
Hui 희왕
僖王
9 Dae Myeongchung 대명충
大明忠
817?–818? Taesi 태시
太始
Gan 간왕
簡王
10 Dae Insu 대인수
大仁秀
818?–830 Geonheung 건흥
建興
Seon 선왕
宣王
11 Dae Ijin 대이진
大彝震
830–857 Hamhwa 함화
咸和
ukjent ukjent
12 Dae Geonhwang 대건황
大虔晃
857–871 ukjent ukjent ukjent ukjent
13 Dae Hyeonseok 대현석
大玄錫
871–895 ukjent ukjent ukjent ukjent
14 Dae Wihae 대위해
大瑋瑎
895–906 ingen ingen ingen ingen
15 Dae Inseon 대인선
大諲譔
906–926 ukjent ukjent ingen ingen

Senere Baekje (900–936) rediger

Hubaekje (Senere Baekje) ble etablert av Silla-general Gyeon Hwon. Hubaekje møtte sin sjebne i hendene på Gyeon Hwon selv, han ledet senere Goryeo-hæren sammen med Taejo av Goryeo. De to erobret Singeom, en Hubaekje-prins som hadde konspirert mot og forrådt sin egen far, Gyeon Hwon.

# Personlig navn Periode
Vestlig Hangul/Hanja
1 Gyeon Hwon 견훤
甄萱
900–935
2 Singeom 신검
神劍
935–936

Senere Goguryeo (901–918) rediger

Senere Goguryeo, også kjent som «Ma-jin» eller «Taebong», ble etablert av Gung Ye som var en utstøtt Silla-prins. Gung Ye støttet general Yang-Gil's opprør. Til slutt tok han livet av Yang-Gil og etablerte et nytt kongedømme, og kalte det for Senere Goguryeo. Gung Ye viste seg å være en tyrann som til slutt ble styrtet av sine egne generaler, noe som åpnet vei for general Wang Geon, som i sin tur etablerte kongedømmet Goryeo.

# Personlig navn Periode Æranavn (年號)
Vestlig Hangul/Hanja Vestlig Hangul/Hanja
1 Gung Ye 궁예
弓裔
901–918 Mutae
Seongchaek
Sudeok-Manse
Jeong-gae
무태 (武泰)
성책 (聖冊)
수덕만세 (水德萬歲)
정개 (政開)

Goryeo (918–1392) rediger

Se også: Goryeo og Huset Wang

Kongedømmet Goryeo ble styrt av Wang-dynastiet. Den første kongen fikk tempelnavnet Taejo som betyr «stor stamfar» og ble benyttet av de første kongene i periodene Goryeo og Joseon fordi de også var grunnleggerne av dynastiene Wang og Yi.

Fra og med Gwangjong kalte monarkene seg selv for keiser, de tre første fikk tittelen etter sin død. Etter mongolenes erobring, ble keisertitlene endret til konge eller «wang»

De neste 23 kongene (inntil Wonjong) blir referert til med deres tempelnavn, som slutter på jong. Fra og med Chungnyeol (den 25. kongen) har alle de gjenværende Goryeo-kongene hatt tittelen Wang som en del av deres tempelnavn. Æranavnet er nevnt hvis tilgjengelig.

# Portrett Personlig navn Periode Kinesisk navn (K)/
Mongolsk navn (M) /
Stilnavn (S)
Tempelnavn (廟號) (T) /
Posthumt navn (諡號) (P)
Æranavn (年號)
Vestlig Hangul/Hanja Vestlig Hangul/Hanja Vestlig Hangul/Hanja Vestlig Hangul/Hanja
1 Wang Geon 왕건
王建
918–943 Yakcheon (K) 약천
若天 (K)
Taejo 태조
太祖 (T)
Cheonsu 천수
天授
2 Wang Mu 왕무
王武
943–945 Sunggeon (K) 승건
承乾 (K)
Hyejong 혜종
惠宗 (T)
3 Wang Yo 왕요
王堯
945–949 Cheon-ui (K) 천의 (K) Jeongjong 정종
定宗 (T)
4 Wang So 왕소
王昭
949–975 Ilhwa (K) 일화
日華 (K)
Gwangjong 광종
光宗 (T)
Gwangdeok
Junpung
광덕 (光德)
준풍 (峻豊)
5 Wang Yu 왕유
王伷
975–981 Jangmin (K) 장민
長民 (K)
Gyeongjong 경종
景宗 (T)
6 Wang Chi 왕치
王治
981–997 On-go (K) 온고
溫古 (K)
Seongjong 성종
成宗 (T)
7 Wang Song 왕송
王誦
997–1009 Hyosin (K) 효신
孝伸 (K)
Mokjong 목종
穆宗 (T)
8 Wang Sun 왕순
王詢
1009–1031 Anse (K) 안세
安世 (K)
Hyeonjong 현종
顯宗 (T)
9 Wang Heum 왕흠
王欽
1031–1034 Wonryang (K) 원량
元良 (K)
Deokjong 덕종
德宗 (T)
10 Wang Hyeong 왕형
王亨
1034–1046 Sinjo (K) 신조
申照 (K)
Jeongjong 정종
靖宗 (T)
11 Wang Hwi 왕휘
王徽
1046–1083 Chok-yu (K) 촉유
燭幽 (K)
Munjong 문종
文宗 (T)
12 Wang Hun 왕훈
王勳
1083 Uigong (K) 의공
義恭 (K)
Sunjong 순종
順宗 (T)
13 Wang Un 왕운
王運
1083–1094 Gyecheon (K) 계천
繼天 (K)
Seonjong 선종
宣宗 (T)
14 Wang Uk 왕욱
王昱
1094–1095 Heonjong 헌종
獻宗 (T)
15 Wang Hui 왕희
王熙
1095–1105 Cheonsang (K) 천상
天常 (K)
Sukjong 숙종
肅宗 (T)
16 Wang U 왕우
王俁
1105–1122 Semin (K) 세민
世民 (K)
Yejong 예종
睿宗 (T)
17 Wang Hae 왕해
王楷
1122–1146 Inpyo (K) 인표
仁表 (K)
Injong 인종
仁宗 (T)
18 Wang Hyeon 왕현
王晛
1146–1170 Ilsung (K) 일승
日升 (K)
Uijong 의종
毅宗 (T)
19 Wang Ho 왕호
王皓
1170–1197 Jidan (K) 지단
之旦 (K)
Myeongjong 명종
明宗 (T)
20 Wang Tak 왕탁
王晫
1197–1204 Jihwa (K) 지화
至華 (K)
Sinjong 신종
神宗 (T)
21 Wang Yeong 왕영
王韺
1204–1211 Bulpi (K) 불피
不陂 (K)
Huijong 희종
熙宗 (T)
22 Wang O 왕오/왕숙/왕정
王晶/王璹/王貞
1211–1213 Daehwa (K) 대화
大華 (K)
Gangjong 강종
康宗 (T)
23 Wang Cheol 왕철
王澈
1213–1259 Cheon-u (K) 천우
天祐 (K)
Gojong 고종
高宗 (T)
24 Wang Sik 왕식
王倎
1259–1274 Ilsin (K) 일신
日新 (K)
Wonjong 원종
元宗 (T)
25 Wang Geo 왕거
王椹
1274–1308 Chungryeol 충렬왕
忠烈王 (P)
26 Wang Jang 왕장
王璋
1298, 1308–1313 Jungang (K) 중앙
仲昻 (K)
Chungseon 충선왕
忠宣王 (P)
27 Wang Man 왕만
王燾
1313–1330
1332–1339
Uihyo (K) 의효 (K) Chungsuk 충숙왕
忠肅王 (P)
28 Wang Jeong 왕정
王禎
1330–1332
1339–1344
Botapsilli (M) 보탑실리
普塔失里 (M)
Chunghye 충혜왕
忠惠王 (P)
29 Wang Heun 왕흔
王昕
1344–1348 Palsamataaji (M) 팔사마타아지
八思麻朶兒只 (M)
Chungmok 충목왕
忠穆王 (P)
30 Wang Jeo 왕저
王蚳
1348–1351 Misagamtaaji (M) 미사감타아지
迷思監朶兒只 (M)
Chungjeong 충정왕
忠靖王 (P)
31 Wang Jeon 왕전
王祺
1351–1374 Bayantemureu (M)
Ijae / Ikdang (S)
바얀테무르
伯顔帖木兒 (M)
이재 / 익당 (S)
Gongmin 공민왕
恭愍王 (P)
32 Wang U 왕우
王禑
1374–1388 U 우왕
禑王 (P)
33 Wang Chang 왕창
王昌
1388–1389 Chang 창왕
昌王 (P)
34 Wang Yo 왕요
王瑤
1389–1392 Gongyang 공양왕
恭讓王 (P)

Joseon (1392 - 1897) rediger

Se også: Joseon og Huset Yi

Kongedømmet Joseon som hadde etterfulgt Goryeo, ble i sin tur erstattet med Keiserdømmet Korea i 1897. De fire siste Joseon-kongene ble «oppgradert» til keiser-titler etter sin død. Felles for de alle er at de tok tempelnavn som sluttet på jo eller jong. Jo ble gitt til den første kongen i nye linjer innen et dynasti med et spesielt navn for den første, for eksempel Taejo som ble den første av Joseon-kongene. Taejo betyr den «store stamfar». Jong ble gitt til alle de etterfølgende monarkene.

De to kongene Yeonsangun og Gwanghaegun ble fratatt sine tempelnavn (og kongetitler) etter sin død.

Hver monark hadde et posthumt navn, som enten inkluderte tittelen Wang («Konge»), Hwangje («Keiser»), Daewang («Kong X den store»), eller Daeje («Keiser X den store»).

# Portrett Personlig navn Periode Æranavn Tempelnavn (廟號)
Vestlig Hangul/Hanja Vestlig Hangul/Hanja Vestlig Hangul/Hanja
1   Yi Seong-gye 이성계/이단
李成桂/李旦
1392–1398 Taejo 태조
太祖 (T)
2 Yi Bang-gwa 이방과
李芳果
1398–1400 Jeongjong 정종
定宗 (T)
3   Yi Bang-won 이방원
李芳遠
1400–1418 Taejong 태종
太宗(T)
4 Yi Do 이도
李祹
1418–1450 Sejong den store av Joseon 세종
世宗(T)
5 Yi Hyang 이향
李珦
1450–1452 Munjong 문종
文宗 (T)
6 Yi Hong-wi 이홍위
李弘緯
1452–1455 Danjong 단종
端宗 (T)
7 Yi Yu 이유
李瑈
1455–1468 Sejo 세조
世祖 (T)
8 Yi Gwang 이광
李晄
1468–1469 Yejong 예종
睿宗 (T)
9 Yi Hyeol 이혈
李娎
1469–1494 Seongjong 성종
成宗(T)
10 Yi Yung 이융
李隆
1494–1506 Yeonsangun 연산군
燕山君
11 Yi Yeok 이역
李懌
1506–1544 Jungjong 중종
中宗 (T)
12 Yi Ho 이호
李峼
1544–1545 Injong 인종
仁宗 (T)
13 Yi Hwan 이환
李峘
1545–1567 Myeongjong 명종
明宗 (T)
14 Yi Yeon 이연
李蚣
1567–1608 Seonjo 선조
宣祖 (T)
15 Yi Hon 이혼
李琿
1608–1623 Gwanghaegun 광해군
光海君
16 Yi Jong 이종
李倧
1623–1649 Injo 인조
仁祖 (T)
17 Yi Ho 이호
李淏
1649–1659 Hyojong 효종
孝宗(T)
18 Yi Yeon 이연
李棩
1659–1674 Hyeonjong 현종
顯宗 (T)
19 Yi Sun 이순
李焞
1674–1720 Sukjong 숙종
肅宗 (T)
20 Yi Yun 이윤
李昀
1720–1724 Gyeongjong 경종
景宗 (T)
21   Yi Geum 이금
李昑
1724–1776 Yeongjo 영조
英祖 (T)
22 Yi San 이산
李祘
1776–1800 Jeongjo 정조
正祖 (T)
23 Yi Gong 이공
李蚣
1800–1834 Sunjo 순조
純祖 (T)
24 Yi Hwan 이환
李奐
1834–1849 Heonjong 헌종
憲宗 (T)
25 Yi Byeon 이변
李昪
1849–1863 Cheoljong 철종
哲宗 (T)
26   Yi Myeong-bok 이명복
李命福
1863–1897
(1897–1907)*
Gaeguk
Geonyang
Gwangmu
개국 (開國)
건양 (建陽)
광무 (光武)
Gojong* 고종
高宗 (T)
27   Yi Cheok 이척
李拓
(1907–1910)* Yunghui 융희 (隆熙) Sunjong* 순종
純宗 (T)

* se avsnittet Keiserdømmet Korea

Keiserdømmet Korea (1897 - 1910) rediger

Gojong proklamerte Keiserdømmet Korea i 1897. Teknisk skulle keiserne refereres til med deres navn etter kongeperioden og ikke etter tempelnavnet. Keiser Gojong's herskerperiode var «Gwangmu», mens Sunjong's regime fikk navnet «Yunghui».

# Portrett Personlig navn Periode Æranavn Tempelnavn (廟號)
Vestlig Hangul/Hanja Vestlig Hangul/Hanja Vestlig Hangul/Hanja
1   I Myeong-bok 이명복
李命福
1897–1907 Gwangmu 광무
光武
Gojong 고종
高宗 (T)
2   I Cheok 이척
李拓
1907–1910 Yunghui 융희
隆熙
Sunjong 순종
純宗 (T)

Etter monarkiets fall (1910-dd) rediger

Se hovedartiklene:

Referanser rediger

  1. ^ Cumings (1997, s. 25) indikerer at Gojoseon var en av flere mindre stater i det 4. århundre f. Kr. Lee (1984, s. 13) nevner Gojoseon som har spredt seg til Liao og Taedong ved 4. århundre. Noen, som Kim (1997) anser at Gojoseon muligens kan ha eksistert i neolittisk tid, det vil si før 13. århundre f. Kr., men basert på samme teori avvises det at Gojoseon kan bli ansett som en stat eller en stamme-føderasjon i dagens forstand. Professor Yoon mener at Gojoseon hadde blitt en tidlig stat i år 2333 f. Kr. (Yoon, 2002), etter den siste forskningen på området
  2. ^ 백산 학회, 고조선 부여사 연구
  3. ^ Il-yeon: Samguk Yusa: Legends and History of the Three Kingdoms of Ancient Korea, oversatt av Tae-Hung Ha og Grafton K. Mintz. Epilog, s 354. Silk Pagoda (2006). ISBN 1596543485 - note: Geojilmi regjeringstid sier fram til 344