Wikipedia

Frøya (kommune)

kommune i Trøndelag fylke i Norge
(Omdirigert fra «Frøyværing»)
Denne artikkelen omhandler både kommunen og øya Frøya. For andre betydninger av navnet, se Frøya.

Frøya (fra gammelnorsk «frøy» der betydningen er «den fremste øya». En person fra Frøya kalles «frøyværing») er en kommune i Trøndelag og ligger vest for innløpet til Trondheimsfjorden og nord for øya og kommunen Hitra. Kommunen grenser mot Smøla i vest, Hitra i sør, og Ørland, Åfjord og Osen i øst. Frøya består av øya Frøya, flere fiskevær i varierende størrelse i nordvest, så som de bebodde Sula, Bogøyvær og Mausundvær, samt de fraflyttede Kya, Vågsvær og Humlingsværet, samt øygruppen Froan i nordøst. Øya Frøya grenser mot Frohavet i øst, Norskehavet i nordvest, Frøyhavet i nordøst, Frøyfjorden i sør.

Frøya

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeTrøndelag
Statuskommune
Innbyggernavnfrøyværing
Grunnlagt1. januar 1964
Adm. senterSistranda
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
241,31 km²[4]
229,92 km²[3]
11,39 km²[3]
Befolkning5 391[5] (2023)
Bef.tetthet23,45 innb./km²
Antall husholdninger2 241
Kommunenr.5014
MålformBokmål
KommuneblomstKystbergknapp
Høyeste toppBesselvassheia (76 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerKristin Furunes Strømskag[2] (H) (2019)
VaraordførerOle-Morten Sørvig (H) (2023)
Kart
Frøya
63°43′32″N 8°44′39″Ø
Frøya på Commons

Geografi

rediger
 
Husøya i fiskeværet Halten sommeren 2005. Bildet tatt fra Store Reinsøy.
Foto: Stian Ølstørn
 
Halten fyr.
 
Vingleia fyr.

Landskapet på Frøya er preget av lite skog, småkupert landskap med mye myr, berg og vann. Det er plantet betydelige mengder med leskog flere steder. Frøya er relativt flat, hvor den høyeste toppen er Besselvassheia (76 moh). Frøya kommune er enorm i utstrekning, dersom en regner med de enorme havområdene innenfor kommunegrensene. Dersom en bare regner landområder, er øya Frøya på 147 km², mens kommunen utgjør 244 km². Kommunen består av til sammen rundt 5 400 holmer og skjær, og har 163 fiskevann og tjern, de fleste av dem med fiskbar bestand av ørret. En del av den store hjortestammen på Hitra har utvandret til Frøya. Den har etablert seg som en liten, men levedyktig stamme som det nå drives jakt på, om enn i mer beskjeden målestokk enn i nabokommunen.

Sularevet utenfor Frøya er en av verdens største forekomster av kaldtvannskorallrev.

Froan har det største sammenhengende havområdet fredet som naturreservat i Norge. Froan naturreservat og landskapsvernområde ble opprettet i 1979, og omfatter 400 km² fra Vingleia fyr i sørvest til Halten i nordøst. I tillegg kommer et 80 km² område sørøst for naturreservatet fredet som landskapsvernområde. Området har et rikt fugleliv med et lavt antall hekkende arter, rundt 50, men med et enormt antall av hver art. Med et par tusen hekkende skarv huser Froan 10 % av bestanden i Norge, og med et par små unntak er området det sørligste området for denne artens hekkeområde. Området er dessuten kjerneområdet for selarten havert. Det er begrensninger i den frie ferdsel på land i enkelte tider av året.

Verneområder

rediger

Samfunn

rediger

Bygder på Frøya

rediger
 
Kya 2010
 
Vågsvær
 
Humlingsvær

Tettstedet Sistranda ligger øst på hovedøya og er det kommunale sentrumsområdet med offentlige kontorer, skoler og et variert tilbud innenfor handels- og servicenæringene. Størstedelen av befolkningen bor langs sørøstkysten på hovedøya særlig konsentrert til strekningen fra Flatval i sør, videre østover til Hammarvika og Sistranda og nordover til Nesset. Ellers ligger bosetningen nær sjøen. Flere av fiskeværene rundt hovedøya er avfolket, som Vågsvær, Halten og Inntian, mens andre har en svært liten befolkning som Bogøy, Sauøy og Gjæsingen, mens de største øysamfunnene Sula, Mausund og Sørburøy har en større befolkning. Øya Uttian som ligger øst for fast-Frøya, fikk bruforbindelse til hovedøya i 1973, noe som bidro til å stanse fraflytningen. Det samme gjaldt veiforbindelsen utover til Norddyrøya og Sørdyrøya.

Hovedøya Frøya ble landfast da Frøyatunnelen ble åpnet i 2000 som en del av Fastlandsforbindelsen Hitra–Frøya

Kommunen

rediger

Kommunevåpen

rediger

Frøya kommunes våpen ble vedtatt av kommunestyret 18. desember 1986 og 13. mars året etter av Kongen i statsråd. En åpen idekonkurranse utlyst i februar 1986 skaffet til veie motivet. "Beinkroker", laget av S. Hogstad fra Kolsås, vant. Våpenet er tegnet av lektor Einar H. Skjervold fra Trondheim. Motivet er tre skråstilte sølv angler mot en blå bakgrunn, noe som viser til at fiskerinæringene er og har vært den viktigste næringa i kommunen.

Kommuneblomst

rediger

Kystbergknapp

Kommunehistorie

rediger

Fra 1837 var Frøya en del av Hitra formannskapsdistrikt. Frøya skilt ut som egen kommune med 3 949 innbyggere 1. januar 1877.

1. januar 1906 ble kommunen delt i Sør- og Nord-Frøya kommuner med henholdsvis 2 091 og 3 972 innbyggere. På 30-tallet ble det vurdert å skille ut Sula, Mausund og Froan som egen kommune fra Nord-Frøya og en brukte de lange avstandene som argument for planen som ikke møtte velvilje i Kommunaldepartementet. 1. januar 1964 ble de to Frøya-kommunene igjen slått sammen. I sør var det da 2 208 innbyggere, i nord 4 348 slik at den nye storkommunen fikk et innbyggertall på totalt 6 556 ved opprettelsen.

Av Frøyas rundt 5 000 innbyggere er seks milliardærer på oppdrettsnæring, deriblant Gustav Witzøe; og ti % av innbyggerne kommer fra Litauen.[6]

Politikk

rediger

Utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Frøya kommune

Artikkelen inngår i serien om

Politikk i Frøya

  
Kommunestyre

Frøya kommunestyre
2011-2015

Ordførere

Frøya rådhus

Kommunestyrevalg

Frøya kommune (1963–idag)

Nord-Frøya (1937–1959)

Sør-Frøya (1937–1959)

Utvalg

Hovedutvalg for drift

Hovedutvalg for forvaltning

Frøya har tradisjonelt være en sterk kommune for Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Kommunestyret har hatt vekslende flertall siden kommunesammenslåingen i 1964, selv om Arbeiderpartiet har sittet ved makten lengst. Etter kommunestyrevalget 2011 ble det etablert et samarbeid mellom Ap og Høyre, der Ap fikk ordfører og H varaordfører. Samarbeidet ble videreført i 2015. I 2019 overtok Høyre ordførervervet. I 2023 ble Høyre største parti.

Kommunestyrevalget 2023

rediger
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 42,9 +30,1 938 +641 9 +6 2
Arbeiderpartiet 20,3 −10,0 445 −263 5 −2 2
Fremskrittspartiet 12,8 +3,9 280 +72 3 +1 2
Senterpartiet 4,6 −14,3 101 −341 1 −4
Rødt 4,5 −2,4 98 −63 1 −1
Pensjonistpartiet 4,2 −0,7 92 −22 1
Industri- og Næringspartiet 3,7 +3,7 80 +80 1 +1
Venstre 3,6 −5,6 79 −137 1 −1
Sosialistisk Venstreparti 3,5 −1,5 76 −39 1
Andre 1 −3,1 −72
Valgdeltakelse/Total 55,8 % 2 217 23 7
Ordfører: Kristin Furunes Strømskag (H) Varaordfører: Ole Morten Sørvig (H)
Merknader: [7][8]

Ordførere

rediger

Utdypende artikkel: Liste over ordførere i Frøya

Kultur

rediger

Frøya kommunes kulturpris

rediger
 
Frøya kultur- og kompetansesenter
Foto: GuoJunjun

I statuttene for prisen heter det blant annet at prisvinneren skal ha arbeidet i lang tid med kulturarbeid, ha nedlagt en stor del frivillig arbeid for kulturlivet, være allsidig og delta i flere av de kulturelle retningene og ytringsformene som finnes kommunens kulturliv. Den er utdelt siden 1980 med varierende intervaller, siden 2004 annethvert år.[9]

Tildelingskriterier

rediger

Kulturprisen skal tildeles til en person som fyller følgende kriterier:[10]

  • Prisvinneren har arbeidet i lang tid med kulturarbeid
  • Prisvinneren har nedlagt en stor del frivillig arbeid for kulturlivet i kommunen.
  • Prisvinneren har i lang tid vært en stor pådriver og motivator for kulturarbeidet i kommunen.
  • Prisvinneren er allsidig og deltar i flere av de kulturelle retningene og ytringsformene som finnes kommunens kulturliv.
  • Prisvinneren har tilført kommunens innbyggere mye kunnskaper og gode opplevelser omkring sitt emne/fag innen kulturen, og på denne måten hatt stor betydning for sine sambygdinger.
  • Prisvinneren må oppfylle minst ett av punktene i statuttene.

Mottagere

rediger

Festivaler

rediger
  • Titraniaden
  • Islanders Speed Week
  • Utihavet
  • Frøyafestivalen
  • Haltendagen

Tusenårssted

rediger

Skoler

rediger
 
Dyrøy oppvekstsenter
 
Mausund skole

Oppvekstsentre inkluderer både barnehage og grunnskole.

Kirkene

rediger
 
Sula kapell
 
Måøy kapell
Utdypende artikkel: Kirkene på Frøya

Sletta kirke (1990) er kommunens største og yngste kirkebygg etter en gjenoppbygging etter en brann i den gamle trekirka i 1984, mens den andre kirka er Hallaren kirke (1881). De fire kapellene er Sula kapell (1925), Titran kapell (1873), Froan kapell (1904) og Måøy kapell (1975).

Medier

rediger

Tradisjonelt måtte frøyværingene lese byavisene («byen» var dels Kristiansund, dels Trondheim) for å lese nyheter fra kommunen. Lenge fungerte også menighetsbladene som formidler av ordinære nyheter, i tillegg til kirkelig stoff. Trondheimsavisene Arbeider-Avisa (inntil den gikk inn i 1996) og Adresseavisen inkluderer Frøya i sitt dekningsområde.

I 1973 ble lokalavisa Frøyavisa etablert som dugnadsprosjekt med utgivelse annenhver fredag. På 80-tallet ønsket avisa i nabokommunen Hitra, Hitra-Nytt, å etablere en felles avis for regionen, men aksjonærene i Frøyavisa avviste dette, ettersom avisproduksjonen ville bli flyttet ut av kommunen. Hitra-Nytt endret deretter navn til Hitra-Frøya og inkluderte fra 1985 Frøya i dekningsområdet, foruten at utgivelsesfrekvensen økte til to utgaver i uka. I 1988 var Frøyavisa utkonkurrert, og restene ble kjøpt av Hitra-Frøya. Avisa har avdelingskontor med journalist i kommunesenteret Sistranda.

Idrett

rediger

Frøya Fotballklubb spilte i sesongen 2017/2018 i 5. Divisjon for herrer, avdeling 03. Denne sesongen rykket de ned til 6. Divisjon. Frøya er sammen med nabokommunen Hitra medlem av International Island Games Association.

Næringsliv

rediger

Fra gammelt av var fisket viktigste næringsvei på Frøya, og kombinasjonsbruk med småbruk og fiske var den vanlige levemåten. Fiske, havbruk og fiskeforedling er fremdeles den dominerende næringsveien i kommunen.

Frøya Fiskeindustri var lenge en hjørnesteinsbedrift inntil foredlingsbedriften ble flagget ut til Polen i 2003. En annen bedrift i samme bransje, Salmar økte på samme tidspunkt sin foredlingsvirksomhet kraftig og overtok mange av de ansatte i Frøya Fiskeindustri.

Frøya og nabokommunen Hitra står sammen for 20 % av all lakseslakting i Norge, og bidrar med over 40 % av eksportverdiene for Sør-Trøndelag. Oppdrettsvirksomheten i regionen har også ført med seg en omfattende leverandørvirksomhet til næringen.

Historie

rediger

1700-tallet

rediger

Sogneprest Peder Schvane Bang skrev i 1780 en omfattende Beskrivelse over Hitterens Præstegield, et viktig historisk dokument om Hitra og Frøya (som utgjorde prestegjeldet på denne tiden).

Historisk folketall (1769-2018)

rediger
1769: 1 208 1875: 3 968 1950: 6 804 2007: 4 058
1801: 1 718 1890: 4 696 1960: 6 669 2018: 5 031
1815: 2 007 1900: 4 880 1970: 4 537 2019: 5 154
1835: 2 174 1910: 6 063 1980: 4 749 2023: 5 453
1845: 2 593 1920: 6 441 1990: 4 245
1855: 2 859 1930: 6 999 2001: 4 108
1865: 3 352 1946: 7 124 2006: 4 059

Severdigheter

rediger
 
MS «Mørejarl» kjører for Kystekspressen, her i båtrutas nordlige ende, Trondheim.
 
MF «Frøyaferja» betjener Fergesambandet Dyrøy–Lomsøya.

Ferdselsårer

rediger

Landeveis forbindelse til Frøya går langs 714 fra Orkanger gjennom Snillfjord til Sunde og videre gjennom den undersjøiske Hitratunnelen (264 meter under havet) og Frøyatunnelen (150 meter under havet). På Frøya går 716 fra sør til nord via Nordskag.

Det er bussforbindelse til Kystekspressen som har avgang fra Sandstad på Hitra tre ganger daglig til Trondheim og Kristiansund, men færre avganger i helgene. Medregnet buss Sistranda – Sandstad tar det litt over to og en halv time til Trondheim, og omtrent det samme til Kristiansund.

Det går lokalbåt til øyene Sula og Mausund flere ganger daglig, og noe sjeldnere til Froan. Reisen til Sula tar om lag én time. Den 3. mai 2006 åpnet fergeforbindelse fra Dyrøya på fast-Frøya til Mausund, Bogøy og Sula.

Frøya kystflyplass ved Flatval er for tiden[når?] ikke operativ.

Kjente frøyværinger

rediger

Litteratur

rediger
  • Norges bebyggelse: Nordlige seksjon. Herredsbind for Sør-Trøndelag. Nordre del. Oslo 1957
  • Peder Schvane Bang: Beskrivelse over Hitterens Præstegield. Trondheim 1984
  • Marie Vik og Ivar Ytreland: Fastlandsforbindelsen til Hitra, Frøya, Fjellværøy og Hemnskjel. Melhus 2002
  • Johan G. Foss og Hans U. Hammer: Frøya fiskeindustri gjennom 50 år. 1997
  • Johan G. Foss: Gamle Frøya-bilder. 1988
  • Johan G. Foss: Frøyværinger år 1900 : folketellinga for Frøya i 1900 : matrikkelen for Frøya 1890 : matrikkelen for Frøya 1907. 1982
  • Johan G. Foss: Frøyværinger på 1800-tallet : folketellinga 1801, folketellinga 1825,matrikkelen 1838, folketellinga 1865. 1985
  • Gro Stangeland: Det norske øyriket kysten rundt. 1998
  • Johan G. Foss: Vågsværkrøniken. 1999
  • Maurits Fugelsøy: Frøyaboka 1–3. Trondheim 1955

Referanser

rediger
  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. 1. september 2015. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. oktober 2019. Besøkt 24. oktober 2019. 
  3. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  5. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  6. ^ «Laksebaroniet», Klassekampen 15. oktober 2021
  7. ^ valgresultat.no
  8. ^ «Protokoll fra konstituerende møte 12.10.23». Frøya kommune. 
  9. ^ «Kulturprisen - Frøya kommune». www.froya.kommune.no. Besøkt 13. november 2020. 
  10. ^ «Hvem bør få kulturprisen 2012 ?». Frøya.no. 8. februar 2012. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 13. november 2020. 
  11. ^ Frøya bygdetun, froya.kommune.no

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Frøya_(kommune)&oldid=24693236»