Sletta kirke er en betegnelse som brukes på alle de tre kirkene som har stått på dette kirkestedet nord på øya Frøya i Trøndelag. Kirkestedet flyttet hit fra Sula i 1755.

Sletta kirke
OmrådeFrøya
BispedømmeNidaros bispedømme
Byggeår1990
Arkitektur
ArkitektOdd Østbye
TeknikkBetong
ByggematerialeBetong
Kirkerommet
PrekestolAv betong og stein
DøpefontAv tre, fra 1881
AlterKrusifiks av Johan Rokkones fra 1992 bak alteret
Plasser430
Beliggenhet
Kart
Sletta kirke
63°47′45″N 8°48′28″Ø
De to tidligere kirkene, ca. 1881.
Foto: Ukjent / NTNU Universitetsbiblioteket

Historie rediger

1755–1880 rediger

Den første kirka på Sletta ble bygd i 1755 og vigslet den 4. september 1755 av biskop Frederik Nannestad.

1880–1984 rediger

Bygningen ble i 1880 utbygd (etter tegninger av Henrik Nissen) til en av landets største trekirker med nesten 1000 sitteplasser. Den ble vigslet 30. september 1880 av biskop Andreas Grimelund. Sletta kirke brant ned til grunnen 8. juni 1984.

1990– rediger

Etter brannen ble det stor debatt om byggingen av ny kirke, ikke om den skulle bygges, men hvor. Fem forslag i tillegg til det eksisterende kirkestedet ble lansert: Stølan, Hellesvik, Sistranda v/herredshuset, Sistranda v/internatet og Nordhammervik.

Det endte med at kirka ble bygd der den gamle stod. Den ble tegnet av Odd Østbyes tegninger, og byggearbeidet tok til våren 1988 og tok halvannet år. Kirka ble vigslet 21. oktober 1990 av biskop Kristen Kyrre Bremer.

Nye Sletta kirke er en moderne arbeidskirke med stort, lyst kirkerom med vakkert sidealter og sakristi. Kirkerommet er adskilt fra menighetssalen med skyvedører, slik at kirkerommet kan utvides til å romme 450 sitteplasser. Kirka har garderobe, toaletter, kjøkken og peisestue. I kjelleren er det flere rom, som blant annet er blitt brukt av søndagsskolen.

Orgelet er bygget av Gunnar Fabricius Husted Orgelbyggeri i Fredensborg i Danmark. Det har 20 stemmer. Klaviaturene: Manualomfang C – g´´´, 2x56 tangenter og pedaler C-f´ bestående av 30 tangenter. Orgelhuset er utført i massivt filippinsk mahognitre.

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger