Portal:Vitenskap/Utvalgt artikkel
Dette arkivet har 16 oppføringer, hver oppføring vil vises ca. 23 dager i året på portalsiden, med mindre feltet er konfigurert for tilfeldig valg. Hvis oppføringen du har lagt til ikke har dukket opp i denne telleren ennå kan du prøve å . Hvis det ikke fungerer, sjekk at du har lagt til malen {{les mer}} i oppføringen.
| Innhold: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 |
1
Astronomi er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling. Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.
2
.jpg)
Bakterier er encellede mikroorganismer. De er typisk bare noen få mikrometer lange og kan ha mange forskjellige former, eksempler på disse fasongene er stavbakterier, kokker og spiriller. Studien av bakterier er en gren av mikrobiologien. Bakterier er allestedsnærværende på jorden og kan leve i alle slags miljøer. De har blitt påvist i jordsmonn, radioaktiv væske og varme kilder for å nevne noen. Det er om lag 40 millioner bakterieceller i et gram jord og én million bakterieceller i en milliliter ferskt vann; i hele verden er det omtrent fem kvintillioner (5×1030) bakterier. Bakterier spiller en vital rolle i resirkulering av næringsstoffer, og mange prosesser er avhengige av bakterier, slik som fiksering av nitrogen fra atmosfæren. Flesteparten av disse bakteriene har imidlertid ikke blitt beskrevet, og kun halvparten av stamtreet har arter som kan bli dyrket frem i laboratoriet.
3
Betong er et byggemateriale som lages ved å blande sement og vann med sand, stein og tilsetningsstoffer. Sementen reagerer kjemisk med vannet, prosessen kalles hydratisering, og resultatet blir betong. Betong er et allsidig materiale og er et av de mest brukte byggematerialene i verden i vår tid. Bare fantasien setter grenser for betongens formbarhet. Betong kan støpes i faste former eller den kan støpes med glidende forskaling som ved støping av broer og tårn. Riktig produsert og ved normal bruk har betong lang levetid og stor styrke. Et moderne samfunn er avhengig av betong som byggemateriale til bygging av f.eks. bygninger, industrianlegg, broer, tunneler, kaier, flyplasser, dammer og oljeplattformer.
4
Tiger (Panthera tigris) er et stort kattedyr som tilhører gruppen med brølekatter. Arten er ifølge IUCNs rødliste utrydningstruet og endemisk for Asia, der den nå finnes i 13 land. Tigerens nærmeste nålevende slektning er trolig snøleoparden (Panthera uncia), men fylogenetisk skilte disse trolig lag alt for omkring 2 millioner år siden. Tigrene skilte seg imidlertid først ut som en egen distinkt gruppe for omkring 72 000–108 000 år siden. De siste hundre årene har 97% av alle verdens tigre blitt utryddet. Et estimat fra 2011 konkluderer med at det finnes omkring 3 200–4 000 voksne tigre igjen i verden, hvorav færre enn 2 500 er reproduserende dyr.
5
Solsystemet er det hverdagslige navnet på vårt planetsystem, som blant annet solen, jorden og månen er en del av. Det består av solen og de himmellegemer som den binder til seg gjennom gravitasjon, og har sin opprinnelse i en gravitasjonskollaps av en gigantisk gass- og støvsky for 4,6 milliarder år siden.
Rundt solen kretser en rekke elementer i en nærmest flat skive i ekliptikken. Med unntak av solen finner man det meste av solsystemets masse i de åtte planetene, som har tilnærmet sirkulære omløpsbaner. De fire indre planetene er Merkur, Venus, jorden og Mars, som i stor grad består av stein og metall og kalles steinplanetene. De fire ytre planetene er Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, som i stor grad består av hydrogen og helium. Disse blir ofte referert til som gasskjempene, da de er mye tyngre og større enn steinplanetene. Det finnes to områder med mindre himmellegemer. Asteroidebeltet, som ligger mellom Mars og Jupiter, består av mindre legemer av metall og stein slik som steinplanetene og Kuiperbeltet som ligger bortenfor Neptuns omløpsbane, består hovedsakelig av himmellegemer av frossent vann, ammoniakk og metan.
6
I fysikken er kjernefysisk fusjon en prosess der flere atomkjerner smelter sammen og danner en tyngre atomkjerne. Dette medfører frigjøring eller opptak av energi som avhenger av atomkjernenes masser. Jern og nikkel har den høyeste bindingsenergien per nukleon og er derfor mest stabile. Fusjon av to atomkjerner som er lettere enn jern og nikkel vil frigjøre energi, mens fusjon av tyngre atomkjerner krever energi.
Fusjon krever i motsetning til fisjon alltid en startenergi for å overvinne frastøtning mellom de positivt ladede atomkjernene og går derfor ikke av seg selv under normale forhold på jorden og i universet. Sannsynligheten for at to atomkjerner fusjonerer er en funksjon av tilstrekkelig energi, tilstrekkelig tetthet, og sannsynligheten for at disse to kjernetypene reagerer (tverrsnittet).
7
Innen kjemi og fysikk er et atom en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper. Atomer er bestanddeler i molekyler (kjemiske stoffer). Ordet atom kommer fra det greske ordet atomos som betyr udelelig. Et atoms radius er i området 31 (helium) til 215 (radium) picometer.
Tidligere forestillinger om stoffers fysiske struktur var basert på at fysisk deling i stadig mindre biter ville resultere i atomet som minste og udelelige bestanddel. I 1913 presenterte Bohr sin atommodell som deler atomet opp i tre underliggende elementærpartikler; elektroner, som har negativ elektrisk ladning og er minst av de tre; protoner, som har positiv ladning og er omkring 1836 ganger tyngre enn elektronet; og nøytroner, som er elektrisk nøytrale og er omkring 1839 ganger tyngre enn elektronet.
8
Liste over nobelprisvinnere i fysikk er en liste over alle personer som har mottatt prisen siden den første tildelingen i 1901. Nobelprisen i fysikk tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien i Stockholm til forskere i de ulike feltene i fysikk. Prisen er én av fem Nobelpriser etablert av Alfred Nobels testament fra 1895 som tildeles for fremragende bidrag innen fysikk, kjemi, litteratur, fred og fysiologi/medisin. Som oppgitt i Nobels testamente, blir prisen administrert av Nobelstiftelsen og tildelt av en komite som består av fem medlemmer valgt av Kungliga Vetenskapsakademien.
Den første Nobelprisen i fysikk ble tildelt Wilhelm Conrad Röntgen fra Tyskland i 1901. Hver mottaker mottar en medalje, et diplom og en pengesum som har variert gjennom årene. I 1901 mottok Röntgen 150 782 svenske kroner, som tilsvarer ca. 7 730 000 svenske kroner i desember 2007. I 2008 ble prisen tildelt Makoto Kobayashi, Toshihide Maskawa og Yoichiro Nambu, som delte prispengene på 10 000 000 svenske kroner. Prisen blir tildelt i Stockholm under en årlig seremoni den 10. desember, årsdagen for Nobels død i 1896.
9
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma. På slutten av sin levetid kan en stjerne også inneholde en del degenerert materie. Den nærmeste stjernen sett fra jorden er solen, som forsyner planeten med nok energi til å opprettholde liv her. Den enorme avstanden gjør at vi ser de som små og tilsynelatende stillestående punkter.
Opp gjennom historien har ulike kulturer gruppert de mest fremtredende stjernene på himmelsfæren sammen i stjernebilder og asterismer og de lyseste stjernene ble gitt egennavn. I moderne tid har stadig bedre teleskoper gjort at antallet stjerner som kan sees fra jorden stadig øker, og stjerner katalogiseres nå med standardiserte stjernebetegnelser. Astronomer kan dessuten bestemme egenskaper som masse, alder, kjemisk sammensetning og andre egenskaper gjennom å observere en stjernes spektrum, luminositet og bevegelse gjennom rommet. I en stjernes sentrum frigjøres det store mengder energi fra kjernefysisk fusjon av atomkjerner. Energien transporteres gjennom stjernen og stråles ut i verdensrommet.
10
Matematikkens historie går flere tusen år tilbake i tid, lenge før ordet matematikk oppstod. Ordet «matematikk» kommer fra gresk μάθημα (máthema) som betyr vitenskap, kunnskap eller læring. μαθηματικός (mathematikós) betyr «glad i å lære». I dag refererer begrepet til en bestemt kunnskapsgren – den deduktive studien av antall, struktur, rom og endring.
Det fins flere oppfatninger om når matematikken oppstod. Lenge før matematikk utviklet seg som eget kunnskapsområde har menneskene vært opptatt av antall, strukturer, former og figurer, lokalisering i rommet, og mange andre emner som opptar matematikere. Den mest fundamentale matematiske ideen dreier seg om telling, så når en skal ta for seg matematikkens historie er det naturlig å starte med tall og telling. Tallsystem har ofte utviklet seg fra skriftspråk. Matematikken har utviklet seg forskjellig i ulike kulturer. Noen sentrale utviklingsliner var mesoamerikansk matematikk, matematikken rundt Middelhavet (deriblant klassisk gresk matematikk og arabisk matematikk), vedisk matematikk og kinesisk matematikk.
11
Karplanter (Tracheophyta) er betegnelsen for alle landplanter unntatt mosene. Karplantene er en svært suksessrik plantegruppe med anslagsvis 276 000 arter kjent i 2004 – nesten 90 % av alle landplanter. Et botanisk standardverk (flora) vil normalt omtale karplantene – lave urter, middelsstore busker, palmer og forvedete trær – men utelate slike grønne planter som moser og grønnalger.
Utfra formeringsmåten kan man dele karplantene inn i to grupper, karsporeplanter og frøplanter, men bare frøplantene er en naturlig gruppe. Karsporeplantene er svært forskjelligartede, f.eks er bregnene nærmere beslektet med blomsterplanter enn med karspore-gruppen kråkefotplanter.
12
Liste over nobelprisvinnere er en liste over samtlige vinnere av Nobelprisen i de seks ulike feltene siden første tildeling i 1901. Nobelprisen blir årlig tildelt av Kungliga Vetenskapsakademien, Svenska Akademien, Karolinska Institutet og Den norske Nobelkomite til personer og organisasjoner som utfører fremragende bidrag innenfor feltene kjemi, fysikk, litteratur, fred og fysiologi/medisin. Prisene ble etablert i 1895 av Alfred Nobels testamente, som sa at prisen skulle administreres av Nobelstiftelsen. En annen pris, Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel, ble innstiftet i 1969 av Sveriges Riksbankfor bidrag innen feltet økonomi.
Hver pris blir tildelt av en egen komite; Kungliga Vetenskapsakademien tildeler prisen i fysikk, kjemi og økonomi, Karolinska Institutet tildeler prisen i medisin, og Den Norske Nobelkomite tildeler fredsprisen. Hver prisvinner mottar en medalje, et diplom og en pengesum som har variert opp gjennom årene.
13
Hydrogen, eller vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1. Ved standard temperatur og trykk er den en fargeløs, luktfri, ikke-metallisk, enverdig, særdeles brennbar to-atomig gass (H2). Med en atommasse på bare 1,00794 g/mol, er hydrogen det letteste grunnstoffet av alle.
Hydrogen er det vanligste grunnstoffet i universet, med en andel på anslagsvis 75% av universets totale masse. Stjerner i hovedserien består hovedsakelig av hydrogen i plasmaform. Rent hydrogen er relativt sjeldent i naturlig tilstand på Jorden. Hydrogen for kommersiell bruk blir vanligvis framstilt fra hydrokarboner som metan. Hydrogen i ren tilstand brukes i ammoniakk-produksjon, til foredling av fossilt brensel (som f.eks krakking), og som drivstoff i brenselceller. Hydrogen kan også framstilles ved elektrolyse av vann, men denne prosessen er ikke foretrukket da man heller benytter naturgass.
14
Hvaler eller kvaler (Cetacea) er store pattedyr som gjennom evolusjonen har utviklet tilpasninger for et liv i vann. Sammen med seler og sjøkyr kalles de sjøpattedyr, men hvalene er enda sterkere tilpasset et liv i vann enn de to andre gruppene. Hannen kalles okse, hunnen ku og avkommet kalv.
Det finnes over 80 arter. De fleste artene holder til i havet, men noen arter lever også i ferskvann. Blant hvalene finner man dessuten verdens største pattedyr, den enorme blåhvalen som kan veie opp mot 200 tonn og bli mer enn 30 meter lang. Den minste av alle hvaler er den lille hektordelfinen. Den blir normalt kun 1,2–1,5 meter lang og veier vanligvis 35–60 kg (i snitt ca. 48 kg).
15
Brunbjørn (Ursus arctos) er den mest utbredte bjørnearten i verden. Den finnes i Nord-Amerika, Europa, Afrika, og Nord-Asia, hvorav de mest stabile populasjonene er å finne i Alaska, Canada og Russland. Det er trolig ca. 150 000–200 000 brunbjørner i verden, hvorav ca. 90 000–120 000 i Russland. I 2009 ble det påvist 164 bjørner i Norge. Arten er en av fire representanter i slekten Ursus.
Det genetiske mangfoldet er størst blant brunbjørner i Eurasia, så forskerne mener at arten opprinnelig må ha utvandret til Nord-Amerika fra Asia. Den største brunbjørnen er kodiakbjørn (Ursus arctos middendorffi), en underart som kan bli like stor eller til og med større enn isbjørn. Denne finnes kun på noen få øyer utenfor Alaska.
16
.jpg)
En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, et interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått komponent forsøksvis kalt mørk materie. Eksempler på galakser går fra dverger med så få som ti millioner (107) stjerner til gigantgalakser med hundre billioner (1014) stjerner, som alle går i bane rundt galaksenes egne massesentrum. Galakser inneholder varierende mengder stjernesystemer, stjernehoper og typer av interstellare skyer. I mellom disse objektene er et spredt interstellar materie av gass, støv og kosmisk stråling. Mørk materie ser ut til å utgjøre ca. 90 % av massen i de fleste av galaksene. Observasjonsdata antyder at supermassive sorte hull kan eksistere i sentrum av mange, om ikke alle, galakser. De antas å være den primære drivkraften til aktive galaksekjerner funnet i kjernen av noen galakser. Melkeveien synes å inneha minst ett slikt objekt.