Sjøkyr
| Sjøkyr | |
|---|---|
 Dugong (Dugong dugon) | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Sirenia Illiger, 1811 |
| Norsk(e) navn: | sjøkyr[1] (sjøkuer, sirener) |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Dyr |
| Rekke: | Ryggstrengdyr |
| Klasse: | Pattedyr |
| Overorden: | Afrotheria |
| Antall arter: | 4 (5) |
| Habitat: | marin og limnisk |
| Utbredelse: | ekvatoriale og subekvatoriale havområder, samt ferskvannssystemene i Amazonas-bekkenet |
| Delgrupper: | |
Sjøkyr eller sirener (Sirenia) er en monofyletisk gruppe i gruppen afrodyr (Afrotheria) og består av planteetende sjøpattedyr som lever i varme, kystnære havstrøk rundt Atlanterhavet, Det indiske hav og Stillehavet, samt elvesystemet i Amazonas-bekkenet i Sør-Amerika. Gruppa består av fire eller fem nålevende arter, fordelt i to familier – dugonger (Dugongidae) og manater (Trichechidae). Fossile funn støtter imidlertid en helt annen og mye mer kompleks familie- og slektsstruktur.
BeskrivelseRediger
Sjøkyr har sylindriske, store og avlange kropper som smalner i begge ender. Bakbeina har blitt omdannet til en horisontal halefinne som kan skape framdrift i vann, som hos hvalene, og frambeina er omdannet til sveiver som kan brukes som padle- og styreredskap når dyra svømmer.
Dyra har tykk hud og mye kroppsfett, og ei brystvorte under hver av sveivene (som hos elefantene). De er farget i grånyanser og kan minne om store steiner når de ligger på havbunnen. Skallen er sterkt modifisert for å kunne puste i vannflaten, og tennene reduserte.
Sjøkyr avviker fra hovedregelen om at pattedyr har syv nakkevirvler, ved kun å ha seks (det eneste andre unntaket er dovendyr, med fem til syv virvler hos tofingrede dovendyr og åtte til ni virvler hos trefingrede dovendyr[2]).
Både dugonger og manater kan blir over 4 meter lange og veie opp mot 1,5 tonn, men nå utdødde arter kunne bli betydelig større. For eksempel kunne Stellers sjøku (Hydrodamalis gigas), som ble jaktet til utryddelse utenfor Aleutene omkring år 1768, bli opp mot 8 meter lang.[3]
AtferdRediger
Sjøkyr finnes i både salt- og ferskvann og beiter på gress og alger langs bunnen. Man tror at manatene må ha tilgang på ferskvann for å skille ut salt, men at dugongene kan skille ut saltet i nyrene.
Dyra er neddykket det meste av tida, men må opp til overflata for puste omtrent hvert femtende minutt. De flyter da rett opp, trekker inn luft, og synker ned igjen. Tung benbygning uten beinmarg gjør at disse dyra kan holda seg nær bunnen uten plagsom oppdrift.
EtymologiRediger
Sirenia (av gr.) betyr sirene og er et begrep som stammer fra gresk mytologi. I våre dager har begrepet også blitt et synonym for uttrykket havfrue. Sirener ble først omtalt i Odysseen, som vesener som prøvde å lokke til seg sjøfolk med sang. I gresk kunst ble de først avbildet som fugler med menneskehode, senere som fugler med kvinnelig torso og hode. Mot slutten av oldtiden endrer de imidlertid skikkelse og blir til kvinner med en fiskelignede underkropp, og det er nok disse skapningene som har dannet opphavet til det vitenskapelige navnet på gruppen med sjøpattedyr.
Både Columbus og den franske presten Père Labat skildret havfruer, riktignok ikke like vakre som legendene hevder, som levde i sjøen og hadde menneskelege trekk, som armer og bryst. Det disse oppdagerne så kan ha vært manater og dugonger, men det mangler bevis for denne teorien.
EvolusjonRediger
Man tror at sjøkyr utviklet seg fra en større gruppe med hovdyrlignende pattedyr (Tethytheria) for om lag 65–54 millioner år siden, og at manater og dugonger skilte lag for omkring 40 millioner år siden. Gruppens nærmeste nålevende slektninger er klippegrevlinger og elefanter. Selv om morfologiske bevis fortsatt støtter at Paenungulata er relatert til den polyfyletiske gruppen Ungulata (hovdyr), så peker molekylære beviser sterkt mot at denne gruppen er en del av Afrotheria (afrodyr).
SystematikkRediger
| Afrotheria |
| |||||||||||||||||||||||||||
ArterRediger
Man deler sjøkyr inn i to familier, manater og dugonger. Den største forskjellen mellom de to familiene er skalleformen, som er mer avrundet hos manatene, og halen, som deler seg i to hos dugongene, men ikke hos manatene. Manatene er også noe mer strømlinjeformet enn de runde dugongene. Til gruppen sjøkyr regnes også de to utdødde familiene Protosirenidae og Prorastomidae.
- Sjøkyr (Sirenia)
- Dugonger (Dugongidae)
- Dugong
- Dugong (Dugong dugon)
- Hydrodamalis
- Stellers sjøku (Hydrodamalis gigas) (†)
- Dugong
- Manater (Trichechidae)
- Trichechus
- Amazonmanat (Trichechus inunguis)
- Amerikamanat (Trichechus manatus)
- Dvergmanat (Trichechus "pygmaeus") (uavklart art)
- Senegalmanat (Trichechus senegalensis)
- Trichechus
- Dugonger (Dugongidae)
ReferanserRediger
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. august 2020. Besøkt 2. august 2020.
- ^ Sticking their necks out for evolution: Why sloths and manatees have unusually long (or short) necks. ScienceDaily. Besøkt 24. oktober 2020.
- ^ Eldredge, Neal (2002). Life on Earth: An Encyclopedia of Biodiversity, Ecology and Evolution. ABC-CLIO. p. 532. ISBN 1-57607-286-X.
Eksterne lenkerRediger
- (en) sjøkyr – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) sjøkyr i Encyclopedia of Life
- (en) sjøkyr i Global Biodiversity Information Facility
- (en) sjøkyr hos Fossilworks
- (en) sjøkyr hos ITIS
- (en) sjøkyr hos NCBI
- (en) Kategori:Sirenia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Sirenia – detaljert informasjon på Wikispecies
- Evolution of the Sirenia (fossile sirener i kronologisk rekkefølge)
