Wikipedia

Amerikamanat

pattedyrart

Amerikamanat (Trichechus manatus) er én av tre anerkjente arter med manater (Trichechus) og inngår i manatfamilien (Trichechidae). I 1934 ble det gjort framlegg om at amerikamanaten besto som to underarter. At det faktisk er to underarter, ble slått fast av Domning og Hayek i 1986,[2] på grunnlag av forskjeller i skjelettene, særlig skallene.

Amerikamanat
Nomenklatur
Trichechus manatus
Linnaeus, 1758
Populærnavn
amerikamanat,
karibiamanat,
floridamanat,
antillmanat
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenSjøkyr
FamilieManatfamilien
SlektManater
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar[1]

Økologi
Habitat: marin og limnisk
Utbredelse: det sentrale Amerika og Karibia

Floridamanat (T. m. latirostris) finnes i Florida i USA, i tillegg sporadisk fra Texas til Virginia. Karibiamanat (T. m. manatus) lever fra nord på atlanterhavskysten i Mexico til Bahia i Brasil, samt langs kysten i Karibia. Floridastrømmen mellom Florida og Cuba skiller de to underartene.

Biologi rediger

 
Amerikamanat.

Raske fakta rediger

Voksne amerikamanater måler i snitt cirka 323 cm og veier i snitt cirka 576 kg.[3] Det gjør arten til den fysisk største blant nålevende sjøkyr. Arten består som to underarter: Nominatformen kalles karibiamanat (T. m. manatus) og floridamanat (T. m. latirostris). Amerikamanaten har som art status som sårbar på IUCNs rødliste,[1] men status for arten har ikke blitt vurdert siden 30. juni 2008.[1] Amazonasmanat og amerikamanat er trolig søsterarter.[3]

Manater er bare delvis sosiale. Mor og kalv utgjør en enhet, men ut over dette danner ikke manatene grupper. Rundt eggløsningen kan allikevel kuene være omsvermet av flere hanner. Om vinteren kan også manatene samle seg i løse grupper rundt varmekilder, men individene er ikke spesielt sosiale.

Floridamanat rediger

Floridamanat (T. m. latirostris) har som underart status som sterkt truet[4] og er den manaten vitenskapen vet mest om. Status ble sist vurdert i 2008. Til forskjell fra amazonasmanaten har den tre eller fire negler på sveivene.

Underarten opptrer både i ferskvann, brakkvann og saltvann. Dyr blir ofte observert når de flokker seg rundt ferskvannskilder for å drikke, men det er uvisst om de må ha tilgang på ferskvann eller om de kan klare seg med bare saltvann.

Floridamanat lever i yttergrensen for manatens naturlige miljø og den migrerer når temperaturen i vannet synker til under 20 °C. På helårsbasis lever den i Florida, opp til Georgia, men den streifer opp til Virginia på varme somre. Vestover finnes dyret i Everglades nasjonalpark nasjonalpark, sporadisk helt til Louisiana. Om vinteren samler manatene seg ofte nær kraftverk og naturlige varmekilder som holder vannet varmt. Flere kraftverk er i ferd med å bli stengt, og den amerikanske staten ved U.S. Fish and Wildlife Service prøver nå å finne andre måter å varme vannet på for manatene. Når floridamanaten er truet er det særlig fordi naturlige leveområder forsvinner, og fordi de blir skadd i kontakt med båter og lignende.

Tallet på dyr er (2001) over 3 200, dette var det høyeste tallet som ble telt.[5] Hvor mye over er usikkert. Funn av døde manater øker, og i perioden 1976 til 1990 økte det med 5,3% i året, fra noe over 50 til 216.

Karibiamanat rediger

Karibiamanat (T. m. manatus) har som underart status som sterkt truet, [6] men den ble sist vurdert i 2008. Den kalles også antillmanat og likner floridamanat. Populasjonen er ujevnt utbredt, noe som kan skyldes begrensninger i tilgangen på riktig habitat. Den er utbredt ved øya Bonaire i Bonaire, Saint Eustatius og Saba, Curaçao og Jomfruøyene, men men utryddet ved Sint Eustatius og Saba, samt ved Saint-Barthélemy og Saint Martin (fransk)/Sint Maarten (nederlandsk).[6] IUCN regner med at underarten har negativ utvikling, men populasjonen er ikke alvorlig fragmentert.

Karibiamanaten opptrer både i ferskvann, brakkvann og saltvann. Habitatet består av våtmarkssystemer med ferskvann, marine tidevanns- og gruntvannsområder med blant annet laguner med brakkvann, og grunne havområder langs kystene.[6]

Inndeling rediger

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b c Deutsch, C.J., Self-Sullivan, C. & Mignucci-Giannoni, A. 2008. Trichechus manatus. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T22103A9356917. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T22103A9356917.en. Accessed on 29 August 2022.
  2. ^ Domning, DP og LC Hayek. Interspecific and intraspecific morphological variation in manatees (Sirenia:Trichecus). Marine Mammal Science 2(2):87-144.
  3. ^ a b Heritage, Steven & Seiffert, Erik. (2022). Total evidence time-scaled phylogenetic and biogeographic models for the evolution of sea cows (Sirenia, Afrotheria). PeerJ. 10(6). http://dx.doi.org/10.7717/peerj.13886
  4. ^ Deutsch, C.J. 2008. Trichechus manatus ssp. latirostris. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T22106A9359881. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T22106A9359881.en. Accessed on 04 September 2022.
  5. ^ FAQ Fish and Wildlife Research Institute Arkivert 6. oktober 2008 hos Wayback Machine.
  6. ^ a b c Self-Sullivan, C. & Mignucci-Giannoni, A. 2008. Trichechus manatus ssp. manatus. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T22105A9359161. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T22105A9359161.en. Accessed on 04 September 2022.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Amerikamanat&oldid=22933931»