Hektordelfin

pattedyrart

Hektordelfin (Cephalorhynchus hectori) er den minste av havdelfinene og tilhører slekten av flekkdelfiner, som sammen med resten av delfinene tilhører tannhvalene. Hektordelfinen er den minste av alle hvalartene.

Hektordelfin

Foto James Shook
Hektordelfin (Cephalorhynchus hectori)
Nomenklatur
Cephalorhynchus hectori
, 1881
Populærnavn
hektordelfin
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenHvaler
FamilieDelfiner
SlektFlekkdelfiner
Økologi
Habitat: marint
Utbredelse:
holder til langs kysten av New Zealand
Inndelt i

Beskrivelse rediger

Hektordelfinen ble først oppdaget i 1869. Den blir vanligvis omkring 1,2–1,5 meter lang, og vekten ligger normalt på ca. 35–60 kg (i snitt ca. 48 kg). Den er meget sjelden og endemisk for kysten av New Zealand, der den eksisterer i tre genetisk distinkte populasjoner. En langs vestkysten av Nordøya, en langs veskysten og en langs østkysten av Sørøya. På New Zealand regnes den som et nasjonalsymbol, sammen med kiwifuglen.

Newzealenderne kaller den «Mikke Mus-delfin». Den er en liten småtykk svømmer som gjerne ligger rett under havoverflaten, og er derfor også kjent under navnene «Puffing Pig» («den tøffende grisen») og «Dumpling dolphin» («truntedelfinen»). Årsaken til tilnavnet Mikke Mus-delfin er den runde og helt sort ryggfinnen, som ligner på Mikke Mus' ører. Finnen er også stort sett det eneste man får et glimt av når denne delfinen kommer farende like under havoverflaten.

Også halefinnen, kinnene og sveivene er sorte. Over nakken, like ved blåsehullet, har den også en smal sort stripe. I buken er den hvit, og den hvite fargen fortsetter i en stripe opp langs delfinens sider. Resten av kroppen er blågrå, nesten i samme farge som havet når det er overskyet.

Hektordelfinen skiller seg også fra de fleste adre delfiner gjennom å ha en relativt liten snute, kort kropp, og en kort tykk hale, nesten som nisene. Det er vanskelig å se forskjell på hunner og hanner.

Atferd rediger

Hektordelfinen er et flokkdyr som gjerne danner små grupper bestående av 2–12 individer. Gruppene er ikke egentlige familiegrupper som hos spekkhoggerne, men heller løst sammensatte grupper der dyra ofte skifter til en ny gruppe.

Hektordelfinen kan trolig bli omkring 20 år gammel. Hunnen blir kjønnsmoden når hun er mellom 7 og 9 år og kan kun få avkom hvert 2. eller 3. år. Som regel føder hunnene kun 4–6 unger i løpet av livet, noe som er årsaken til at det finnes så få slike delfiner.

Hunnen føder som regel sent på vårparten eller tidlig på sommeren (når det er høst og vinter i Norge). Ungen blir født med halen først, så den ikke skal drukne under fødselen. Moren hjelper ungen opp til overflaten, der den raskt må lære seg pusteteknikken for å overleve. Kalven er ca. 76 cm lang når den blir født.

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger