Delfiner

Delfinfamilien
Tumler (Tursiops truncatus)
Vitenskapelig(e) navn:	Delphinidae Gray, 1821
Norsk(e) navn:	delfiner, havgående delfiner, delfinfamilien
Biologisk klassifikasjon:
Rike:	Dyreriket
Rekke:	Ryggstrengdyr
Klasse:	Pattedyr
Orden:	Hvaler
Underorden:	Tannhvaler
Antall arter:	34
Habitat:	marint
Utbredelse:	alle havområder
Delgrupper:	Cephalorhynchinae klassiske delfiner grindhvaler og melonhodedelfiner spekkhoggere

Delfiner kan også referere til undergruppen klassiske delfiner (Delphininae), eller dennes undergruppe vanlige delfiner (Delphinus).

Delfinfamilien eller delfiner (Delphinidae), også kalt havgående delfiner, er en stor familie av tannhvalene. Det finnes 33 eller 34 ulike arter med delfiner, fordelt på 17 slekter.

BeskrivelseRediger

Delfiner er den yngste og mest artsrike gruppen av tannhvaler, og ble trolig etablert for omkring fem millioner år siden.

Gruppen av delfiner består av små og middels store tannhvaler, som varierer i vekt fra 50 kg til nærmere 8 000 kg og i lengde fra 1,5 meter til nærmere 10 meter. Delfinene har en langstrakt, strømlinjeformet kropp som gir liten motstand i vann. De fleste artene har en tydelig sigdformet ryggfinne, som kan variere mye i høyde. Noen arter har slående fargemønstre, mens andre er mer unisont farget. De fleste artene har kjever formet som et nebb, men ikke alle. Delfinene regnes av mange blant de mest intelligente dyrene på kloden, i tillegg til at de regnes som det mest lekne sjøpattedyret.

TaksonomiRediger

Forskning på sjøpattedyr er komplisert, fordi dyrene tilbringer store deler av tiden i neddykket tilstand. Det hersker derfor en viss usikkerhet med hensyn til både arter og slekter. Utstrakt forskning på slike dyr har foregått siden 1970-tallet, men systematikken er fortsatt svært uklar på mange områder. Man må derfor påregne at det vil komme endringer, ikke minst med hensyn til antallet arter.

Kommunikasjon og atferdRediger

Delfinene bruker lyd både til kommunikasjon og til ekkolokalisering. Lydregisteret er stort, fra 0,25 kHz til 220 kHz. De kan læres opp til å utføre ganske kompliserte oppgaver, og hukommelsen er svært god. Delfinene har stor hjerne, men tettheten av nerveceller i hjernen er lav. Trolig brukes mye av hjernen til å bearbeide lydsignaler.[1]

UtbredelseRediger

Delfinene finnes i alle havområder, og forekommer som regel i større eller mindre flokker. Den sosiale tilknytningen til flokken er oftest nokså løs. Noen arter holder til i tropiske og subtropiske farvann, andre i tempererte og kaldere havområder, mens atter andre er kosmopolitter.[2]

Slekter og arterRediger

Slekter og arter kan inndeles på flere måter. Den følgende oversikten er inndelt i henhold til underfamilier. Flere av artene omtales til daglig som hvaler (eksempelvis grindhval), men er altså per definisjon delfiner.

Delphinidae (delfiner, delfinfamilien)
- Orcininae (spekkhoggere)
  - Orcinus
    - Orcinus orca (spekkhogger)
  - Pseudorca
    - Pseudorca crassidens (halvspekkhogger)
- Delphininae (klassiske delfiner)
  - Delphinus (vanlige delfiner)
    - Delphinus capensis (vanlig langsnutet delfin)
    - Delphinus delphis (gulflankedelfin, vanlig kortsnutet delfin, delfin)
    - Delphinus tropicalis (arabisk vanlig delfin, ikke fullt anerkjent som egen art)
  - Lagenorhynchus (hvitnebb og hvitsidedelfiner)
    - Lagenorhynchus albirostris (kvitnos)
    - Lagenorhynchus acutus (kvitskjeving)
    - Lagenorhynchus australis (Pealedelfin, svartkinnet delfin)
    - Lagenorhynchus cruciger (korsdelfin, timeglassdelfin)
    - Lagenorhynchus obliquidens (kortsnutedelfin, hvitsidet stillehavsdelfin)
    - Lagenorhynchus obscurus (mørkdelfin)
  - Steno
    - Steno bredanensis (nebbdelfin)
  - Lissodelphis (slettdelfiner)
    - Lissodelphis borealis (nordlig slettdelfin)
    - Lissodelphis personii (sørlig slettdelfin)
  - Lagenodelphis
    - Lagenodelphis hosei (Borneodelfin, Sarawakdelfin)
  - Stenella (flekk, stripe og skruedelfiner)
    - Stenella attenuata (hvitflekkdelfin)
    - Stenella clymene (Clymenedelfin)
    - Stenella coeruleoalba (stripedelfin)
    - Stenella frontalis (flekkdelfin)
    - Stenella longirostris (skruedelfin)
  - Tursiops (tumlere)
    - Tursiops aduncus (indisk tumler^[1]^[2]^[3])
    - Tursiops truncatus (tumler)
- Globicephalinae (grindhvaler og melonhodedelfiner)
  - Globicephala (grindhvaler)
    - Globicephala macrorhynchus (kortfinnegrindhval)
    - Globicephala melas / Globicephala melaena (grindhval)
  - Grampus
    - Grampus griseus (arrdelfin)
  - Peponocephala
    - Peponocephala electra (melonhodedelfin)
  - Feresa
    - Feresa attenuata (dvergspekkhogger)
  - Orcella
    - Orcaella brevirostris (Irrawadydelfin)
- Cephalorhynchinae (gruppe uten navn)
  - Cephalorhynchus (flekkdelfiner, svart-hvite delfiner)
    - Cephalorhynchus commersonii (Commersondelfin)
    - Cephalorhynchus eutropia (Chiledelfin)
    - Cephalorhynchus heavisidii (Heavisidedelfin, Bengueladelfin)
    - Cephalorhynchus hectori (Hektordelfin)
  - Sotalia (søramerikanske deltadelfiner)
    - Sotalia fluviatilis (Brasildeltadelfin)
    - Sotalia guianensis (Guyanadelfin, ctero)
  - Sousa (pukkelryggdelfiner)
    - Sousa chinensis (kinesisk hvitdelfin)
    - Sousa sahulensis (australsk pukkeldelfin)^[4]
    - Sousa teuszii (Kamerundelfin)

Se ogsåRediger

Liste over pattedyr i Norge

ReferanserRediger

^ Reeves, R.R., Smith, B.D., Crespo, E.A. and di Sciara, G.N. (compilers) 2003. Dolphins, Whales and Porpoises: 2002-2010 Conservation Action Plan for the World's Cetaceans. IUCN/SSC Cetacean Specialist Group. IUCN, Gland, Switzerland and Cambridge, UK.
^ Rice, Dale W. 1998. Marine Mammals of the World: Systematics and Distribution. Special Publications of the Society for Marine Mammals, no. 4. The Society for Marine Mammalogy. Lawrence, Kansas, USA. ix + 231. ISBN 1-891276-03-4
^ Tursiops aduncus (Indian Ocean Bottlenose Dolphin, Red Sea Bottlenose Dolphin). Zipcode Zoo
^ Sarah Zielinski. 2014-08-11. New dolphin species gets a name. Science News. Besøkt 2014-08-20