Åpne hovedmenyen

Planetsystem

en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne
En kunstners oppfatning av et planetsystem.

Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.[1][2] Solen, sammen med dens planetsystem som inkluderer jorden, er kjent som solsystemet.[3][4]

I de senere årene har man i jordens nærhet oppdaget et hundretall stjerner som utfører bevegelser som enklest kan forklares med at stjernen har en eller flere større planeter i sin nærhet. Frem til den 9. februar 2010 har 429 planeter utenfor solsystemet, såkalte eksoplaneter, blitt identifisert.

Det antas at de aller fleste stjernene i Melkeveien og i øvrige galakser omgis av planeter. Imidlertid har man hittil antatt at det er vanskeligere for jordlike planeter å dannes i stjernesystem som består av mer enn én stjerne. Man tror også at eventuelle planeter i slike system trolig har så uregelmessige baner at klimaet blir for ustabilt for avanserte livsformer.

Opprinnelse og utviklingRediger

 
En kunstners oppfatning av en protoplanetarisk skive.

Planetsystemer er generelt antatt å dannes som en del av den samme prosessen som resulterer i stjernedannelser. Noen tidlige teorier involverte en annen stjerne som passerte nær Solen og trakk materiale ut fra den, for så å koalesere og danne planeter. Imidlertid er sannsynligheten for en slik nær kollisjon nå kjent å være alt for lav til å gjøre dette til en levedyktig modell. Aksepterte teorier i dag hevder at en protoplanetarisk skive dannes av gravitasjonell kollaps av en molekylsky, og deretter utvikler seg til et planetsystem ved hjelp av kollisjoner og gravitasjon.[5]

Enkelte planetsystemer kan imidlertid dannes på andre måter. Planeter som går i bane rundt pulsarerstjerner som avgir periodiske skurer med elektromagnetisk stråling – har blitt oppdaget av de små variasjonene de forårsaker i disse skurene. Pulsarer dannes i voldsomme supernova-eksplosjoner, og et normalt solsystem kunne umulig ha overlevd en slik eksplosjon – planetene ville enten fordampe, bli skjøvet ut av sine baner på grunn av massene med gass fra eksplosjonen, eller tap av det meste av massen i den sentrale stjernen vil føre til at den mister sin gravitasjonelle påvirkning på planetene. En teori er at eksisterende stjernefølgesvenn var nesten fullstendig fordampet på grunn av supernova-eksplosjonen, og etterlot seg legemer i planetstørrelser. Alternativt kan planeter på en eller annen måte dannes i akkresjonsskiven som omgir pulsarer.[6]

SolsystemetRediger

Utdypende artikkel: Solsystemet

Solsystemet består av de jordlike planetene Merkur, Venus, jorden og Mars samt gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, sammen med utallige andre mindre objekter; først og fremst i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, i Kuiperbeltet utenfor Neptun og i Oorts sky ved grensen mot det interstellare rommet. Pluto, det første oppdagede objektet i Kuiper-beltet, har tidligere også blitt regnet som en planet, men etter oppdagelsen av flere Kuiper-legemer i omtrent samme størrelse, ble det i 2006 bestemt at Pluto skulle klassifiseres som en dvergplanet.

Liste over planetsystemerRediger

 
En kunstners oppfattelse av et fjernt planetsystem.
 
Solsystemet sammenlignet med planetsystemet 55 Cancri.
Planetsystem Merknad
Solsystemet Solen og dens planetsystem, det første av slike system oppdaget
PSR B1257+12 det første ekstrasolare planetsystemet oppdaget, det første pulsarplanet-systemet oppdaget, det første multi ekstrasolare planetsystemet oppdaget
Upsilon Andromedae det første multi ekstrasolare planetsystemet oppdaget rundt en stjerne i hovedserien, funnet å være så i april 1999
PSR B1620-26 det første planetsystemet med flere stjerner oppdaget
55 Cancri det største ekstrasolare planetsystemet oppdaget (5 kjente planeter per 6. november 2007, sammen med en fjern stjernefølgesvenn[7]
Gliese 876 det første systemet rundt en rød dvergstjerne og det første oppdaget å være i en baneresonans
HD 69830 funnet å ha planeter med tre Neptun-masser og et asteroidebelte, alt innenfor 1 AU[8][9]
2M1207 det første avbildede systemet og det første brun dverg-systemet med en planet oppdaget[10]
Gliese 581 det første ekstrasolare systemet oppdaget med superjord-planet lokalisert innenfor beboelig sone (Gliese 581 d)[11]
My Arae Systemets innerste planet var den første «hot Neptun» som ble oppdaget
HD 188753 Det første trippelstjerne-systemet oppdaget
HD 37124
HD 12661
HD 73526
47 Ursae Majoris
Epsilon Eridani
14 Herculis
UX Tau A
HD 10180 system med fem bekreftede og to foreløpig ubekreftede planeter, til nå det største kjente ekstra solare systemet[12]
Kepler-9 det første paret med ekstra solare planeter funnet å være i en gjennomsnittlig bevegelseresonans

ReferanserRediger

  1. ^ p. 394, The Universal Book of Astronomy, from the Andromeda Galaxy to the Zone of Avoidance, David J. Dsrling, Hoboken, New Jersey: Wiley, 2004. ISBN 0471265691.
  2. ^ p. 314, Collins Dictionary of Astronomy, Valerie Illingworth, London: Collins, 2000. ISBN 0-00-710297-6.
  3. ^ p. 382, Collins Dictionary of Astronomy.
  4. ^ p. 420, A Dictionary of Astronomy, Ian Ridpath, Oxford, New York: Oxford University Press, 2003. ISBN 0-19-860513-7.
  5. ^ planetary systems, formation of, David Darling, entry in The Internet Encyclopedia of Science, accessed on line September 23, 2007.
  6. ^ Planet formation scenarios, Philipp Podsiadlowski, pp. 149–165, in Planets around pulsars; Proceedings of the Conference, California Inst. of Technology, Pasadena, Apr. 30-May 1, 1992, edited by J. A. Phillips, J. E. Thorsest, and S. R. Kulkarni, ASP Conference Series, 36, 1993.
  7. ^ Wired News (13. juni 2002). «Found: Solar System Like Our Own». Arkivert fra originalen 21. august 2008. 
  8. ^ Whitney Clavin (20. april 2005). «NASA's Spitzer Telescope Sees Signs of Alien Asteroid Belt». Arkivert fra originalen 11. mai 2008. 
  9. ^ Christophe Lovis (18. mai 2006). «Trio of Neptunes and their Belt». 
  10. ^ Robert Roy Britt (10. september 2004). «Likely First Photo of Planet Beyond the Solar System». 
  11. ^ «Lightest exoplanet yet discovered». eso.org. 21. april 2009. Besøkt 27. april 2009. 
  12. ^ «Star: HD10180» (engelsk). Besøkt 3. september 2010. 

Eksterne lenkerRediger