Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Januar 2009

Desember 2008 | Januar 2009 | Februar 2009

Januar 2009Rediger

Dan QuayleRediger

Jeg har jobbet en stund på denne artikkelen om USAs mest geniale visepresident gjennom tidene, og har delvis oversatt, og delvis gravd frem gjennom nyhetssøk. Synes artikkelen fremstår som gjennomarbeidet og ferdig, og med en fyldig og god referanseliste. Har opprettet en god del beslektede artikler, og det er per i dag ingen røde lenker (eller lenker som mangler). – Erik, 22. des 2008 kl. 19:18 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   ForErik, 22. des 2008 kl. 19:18 (CET)
  2.   For MHaugen 6. jan 2009 kl. 21:37 (CET)
  1.   Nøytral Mvh Røed (d · en) 1. jan 2009 kl. 22:19 (CET)

KommentarerRediger

Jeg skal se mer gjennom artikkelen i romjula, men et par momenter.

  • Familieverdier (family values) er et etablert konsept i amerikansk poltikk, men ikke veldig kjent i Norge/norsk spåk. Dette går litt som en presisering av sosialkonservativ og bør enten fjernes eller forklares bedre.
  • Står at han har en del styreverv, antar de er innen investeringsbanker siden dette står listet som yrke, men hvilken bransje dominerer styrevervene?
  • To linjer om hvordan han var i (det føderale) senatet, og en om representantenes hus. Dette må utvides, hvilke komiteer osv.
  • Håper virkelig Quayle ble spurt om å bli VP før på landsmøtet...
    • Hvorfor ble Quayle valgt? Hvem var andre VP-kandidater?
    • Hvilke målgrupper hadde han, hva gjorde han under valgkampen?
  • At Dukakis kommenterte negtativt for Quayle var ingen overaskelse, han var den andre presidentkandidaten (D), men det vet man ikke ved å ha lest teksten til da.
  • Fast spalte i en nasjonal avis, da kan man sikkert nevne denne ved navn. (grei forklart her)
  • 2000, potensiell støtte, men hvem støttet han faktisk? Var det noen spesielle velgergrupper eller kjente personer som hadde støttet hans kandidatur? Mvh Røed (d · en) 23. des 2008 kl. 01:24 (CET)
Jeg har sett på en del av det, og utvidet litt (og lagt til noen bilder som jeg klarte å skaffe). Ber deg om å revurdere om den får passere eller om det fortsatt er noen mangler. Klarte ikke å finne navnet på denne avisen som han skriver i, men det er referert til at han skriver en slik spalte flere steder på nettet.  Erik, 27. des 2008 kl. 15:18 (CET)

Er kanskje litt over gjennomsnittlig interessert i presidentskapet, og derfor kanskje litt kravstor, men syns det er litt for mye sitater i teksten i forhold til vanlig tekst. (selv om bruken av sitatene sett isolert er grei, blir det litt for mange totalt sett i forhold til lengen på artikkelen)

  • Er svært usikker på den utstrakte bruken av engelske titler på komiteer o.l, håper flere kan gi innspill her.
  • Senatskarrieren har blitt bedre, men syns karrieren i representantenes hus kan belyses mer. I USA er det også stort fokus på hvilken lovgivning og saker som representantene/senatorne har startet (f.eks knyttes navn til enkelte saker, som McCain og en:McCain-Feingold Act). Har Quayle noe av dette?
  • De er også glade i statistikk og diverse organisasjoner lager ofte statistikk som plasserer dem på en skala fra f.eks 1-10 i saker som synet på abort, skatt osv.). Eksisterer noe av dette?
  • Det er ikke kjent hvorfor Bush valgte Quayle, men så listes det opp en rekke grunner hvorfor han ble valgt. (se også msn)
  • Det bør presiseres at striden om militærtjenesten var at han hadde brukt sine kontakter om å unngå bli sendt til Vietnam (ikke ulikt stridighetene om W. Bush militærtjeneste). Mange sa dette fordi han/foreldrene hadde kontakter, bør forklares litt bedre. Nå står det bare at det var noe med militærtjensten, ikke hva.
  • Savner fortsatt litt om hva han gjorde i valgkampen (både 88 og 92) utenom debatten og nominasjontalen
  • Usikker på hvordan det bør skrives, men nå står valgresultatet som siste punkt i VPkandidat og første punkt i VP, en plass holder.
  • Hadde likt litt mer innhold av typen i avsnittetcouncil of competitiveness om det er mulig.
  • Ang. valgkampen i 2000 finnes det litt info her.
  • i en nasjonal avis, innehar flere styreverv i investeringsbanker, og har ledet flere foretak. - mye nåtid, så plutselig fortid, er det en glipp? Bør i alle fall skrives lett om.

Blir kanskje litt for mye djevelens advokat, men er fortsatt momenter som bør belyses, håper litt flere kan se på artikkelen også. Mvh Røed (d · en) 27. des 2008 kl. 23:14 (CET)

  • Om populærkulturens «mangel på verdier».[20][21] Quayle mente serien symboliserte «mangel på verdier» - kan det omformuleres slik at mangel på verdier bare nevnes en gang?
  • Visepresidenten er president of the Senate og kan avgjøre avstemmninger om det er 50-50, skjedde dette under Quayle?
    • Dette sjedde ikke (jf. en), men kan nevne hvordan sammensetningen av Senatet var i de fire årene og derfor ikke ga han muligheten

Har gjort stemmen nøytral nå, men håper litt flere kan lese gjennom og gi kommentarer (spesielt i forhold til bruk av engelske navn på komiteeer og byråer osv.) Mvh Røed (d · en) 1. jan 2009 kl. 22:18 (CET)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 6. jan 2009 kl. 21:40 (CET)


Yasir ArafatRediger

første nominasjon

Allerede anbefalt, men ettersom dette både er blant våre lengste og mest veldokumenterte artikler er det naturlig å tenke seg en oppgradering til Utmerket. Det er gjort et omfattende arbeid med korrektur, flikking, utvidelser osv fra mange dyktige medarbeidere. Mvh, og med ønske om en god jul, MHaugen 24. des 2008 kl. 11:14 (CET)

Allerede anbefaltRediger

UtmerketRediger

  1.   For MHaugen 24. des 2008 kl. 11:14 (CET)
  2.   For Bjoertvedt 27. des 2008 kl. 01:31 (CET)
  3.   For Ranværing 30. des 2008 kl. 21:50 (CET)
  4.   For Eivind 6. jan 2009 kl. 00:51 (CET)
  5.   For Mr. Hill 7. jan 2009 kl. 00:14 (CET)

KommentarerRediger

I litteraturavsnittet: {{cite book}} bør skiftes til {{kilde bok}} (altså med norske parametre), og i tillegg kan det kanskje være greit å legge til bøker som er oversatt til norsk av de som står der, for eksempel Arafat : en politisk biografi? Gjerne som innrykk under den engelske eller noe slikt. Mewasul 24. des 2008 kl. 11:24 (CET)

Jeg synes man skal være svært varsom med bruk av nasjonalitetsbetegnelser i bestemt form. I ingressen står det at Arafat «kjempet utrettelig mot israelerne». Følger en lenka israelere, finner en at 18,5 % av disse er ikke-jødiske arabere. Jeg tviler på at Arafat kjempa utrettelig mot disse. For så vidt heller ikke mot alle de 77 prosent som er jøder. Julehilsen GAD 24. des 2008 kl. 15:41 (CET)
Mener du at det bør stå israelere fremfor israelerne? Mvh Tpb 25. des 2008 kl. 22:04 (CET)
Det riktige er vel at han kjempet mot staten, ikke mot folkeslaget? Mvh MHaugen 25. des 2008 kl. 23:59 (CET)
Jo, det er sant nok. Jeg er åpen for alternative formuleringer her. Mvh Tpb 26. des 2008 kl. 00:29 (CET)
OK nå. GAD 4. jan 2009 kl. 22:18 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 13. jan 2009 kl. 16:44 (CET)


StjernespillRediger

Skrevet av Bruker:Erik Henning Edvardsen, med bakgrunn i en bok han redigerte og skrev etterord til i 1993. Edvardsen er jo fagmann i dette stoffet, og her har han på kompetent vis fått fram sammenhengen mellom flere tradisjoner i ulike land; tradisjoner som tidligere har hatt løsrevne wp-artikler, uten at noen har hatt den faglige oversikten til å se sammenhengen. Flott artikkel, og helt åpenbart kandidat til Ukens artikkel når det stunder mot jul igjen. Takk også til Tpb og Ctande for hjelp med korrektur i innspurten. MHaugen 6. jan 2009 kl. 00:50 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 6. jan 2009 kl. 00:50 (CET)
  2.   For - Harry Wad 6. jan 2009 kl. 01:47 (CET)
  3.   For Ranværing 6. jan 2009 kl. 02:42 (CET)
  4.   For Aldebaran 6. jan 2009 kl. 03:40 (CET)
  5.   For Geanixx 6. jan 2009 kl. 20:51 (CET)
  6.   For Tpb 8. jan 2009 kl. 11:35 (CET)
  7.   For mali 11. jan 2009 kl. 13:58 (CET)

KommentarerRediger

Alt i alt synes jeg artikkelen fortjener anbefalt-status. Noe småplukk jeg synes burde rettes:

  • Ser at referanse nr. 12 på slutten av avsnittet «Svenske stjärngossar og Staffan stalledräng» er: Opplysning fra artikkelen om Stjärngosse på svensk Wikipedia. Bruk av Wikipedia som referanse er vel ikke akseptabelt?
  • I referanse nr. 26 står det: Meddelt muntlig av Nadine Baylis ved besøk på Norsk Folkemuseum 19. november 1993. Er en muntlig overlevering god nok som referanse?
  • I avsnittet «Stjerneguttenes historie i Norge» står det: «I Norden, som så mange andre steder i Nord-Europa, oppnådde katedralskoleelevene nærmest å få et privilegium på å gå med stjerna. Betegnende nok kom opp for da de bergenske skreddersvennene i 1609 hadde våget seg til å gi seg inn på katedralskoleelevenes enemerker ved å kle seg ut som stjernegutter og fremføre stjernespillet. Skreddersvennene ble belønnet med en klekkelig bot for dette.»
Litt haltende og dels uforståelig. Katedralskoleelevene opplevde det vel nærmest som et privilegium å få gå med stjerna, eller opnnådde de et privilegium ved å gå med stjerna? Den andre setningen Betegnende nok kom opp for da.... osv. forstår jeg ikke. Skreddersvennene ble vel straffet med bot, ikke belønnet?
  • Avsnitt «Pietisme og kalendariske viderverdigheter»:
Uttrykket kalendarisk høres fremmed ut. Finnes det et bedre ord?
Ordet dekret kunne med fordel vært lenket, siden ikke alle forstår betydningen.
Det heter vel grep sjansen, eller benyttet anledningen (ikke grep anledningen)?
Uttrykket «Like opp i manns minne» høres litt underlig ut for meg. Hva er det som menes?
  • Avsnittet «Forberedelsene»: Hva er legendariene? Finnes det et bedre ord?
  • Avsnittet «Det revitaliserte stjernespillets uttrykksformer i moderne tid»: Er ikke Tiår et bedre (og norsk) ord for decennium?

Mvh Aldebaran 6. jan 2009 kl. 03:40 (CET)

Jeg har innfridd noen av merknadene fra Aldebaran. Setningen fra sv:wp er nå skrevet om til ordinær tekst, og <ref> er fjernet.
Det er to tilfeller av «muntlig meddelelse» i fotnotene. Det er selvsagt en naturlig referanseform for en folklorist, men litt ugreit her. Jeg tror at vi kan fjerne fotnotene og likevel beholde realopplysningene med noen små endringer, men vil høre hva Erik HE synes før jeg gjør noe med det.
Setningene fra Bergen er litt uklare, ja. Jeg tror Erik HE får se på det.
«kalendariske viderverdigheter» kan muligens omskrives til «kalenderbytte» el.l.
Tidfestingen «Like opp i manns minne» og uttrykket «legendariene» er svjv presis folkloristisk fagterminologi. Det er mulig at det første kan skrives om, og at vi trenger en artikkel om det siste.
Formuleringen «grep anledningen» virker grei på meg, og ørlite mer presis enn alternativene. «Tiår» kan settes inn uten at det skjer noen meningsendring.
Mvh MHaugen 6. jan 2009 kl. 08:33 (CET)
Prøvde å google legendarier, men fikk bare 5 treff, hvorav 2 var til kandidatartikkelen her. De andre var noe Pokemon-greier og Ringenes Herre-relatert. Litt merkelig at det er så usynlig på internett hvis det er presis folklore-terminologi. Uansett: Legendarier er flertallsformen av legendarium, som betyr legendesamling. Er ikke betegnelsen legendesamlingene et mer begripelig ord? Uansett så skal vel Wikipedia formidle kunnskap på en forståelig måte, ikke tåkelegge budskapet ved å krydre artiklene med fremmedord de færreste forstår? Angående opp i manns minne: Denne formuleringen finner ikke vår venn Google andre steder enn her i diskusjonen og i artikkelen. «Manns minne» er uansett en svært upresis tidsangivelse, og formuleringen opp i manns minne skurrer i mine ører (får assosiasjoner til opp i mente). Som tidsangivelse finnes uttrykket like opp til (vår egen tid), og det virker som teksten her prøver å kombinere to uttrykk som ikke hører sammen. Manns minne er en tidsperiode bakover i tid, mens like opp til henviser til et bestemt punkt i tiden. Mvh Aldebaran 6. jan 2009 kl. 18:45 (CET)
Du har nok rett. Like opp i manns minne kan kanskje omformuleres til Helt fram til vår egen tid? Legendarium skulle det vært, men det tror jeg er et relevant faguttrykk. (jeg synes legendesamling høres ut som noe som finnes i ei bok, mens jeg antar at legendarium er summen av legender innenfor en motivkrets). Igjen: vi får høre hva EHE sier. MHaugen 6. jan 2009 kl. 21:33 (CET)
Formuleringen helt fram til vår egen tid klinger mye bedre i mine ører, ja. Jeg ville ha foreslått det. Legendarier/Legendarium kan forsåvidt brukes, men det bør i tilfelle følges av en forklaring i parentes (eventuelt i fotnotene). Jeg er forsåvidt enig i at legendesamling kanskje ikke er det beste alternativet. Kanskje artikkelforfatteren har et bedre og mer presist uttrykk/forklaring. For ordens skyld: Det er ikke for å kverulere, men jeg tror at hvis fag-terminologi/fag-uttrykk som ikke er alment kjent skal brukes, må de ha en forklaring. Det er for eksempel bedre å skrive «gastroøsofageal refluks (kronisk halsbrann)» enn bare «gastroøsofageal refluks», selv om sistnevnte er korrekt fag-terminologi (OK, et ekstremt eksempel, men du ser poenget mitt?). Jeg går ut i fra at du ikke er helt uenig i dette. Mvh Aldebaran 7. jan 2009 kl. 00:49 (CET)

Noen kommentarer:

  • «Den folkelige taksonomi førte til at en feiret både etter gammel og ny tidsregning». Den folkelige taksonomi? Kan ikke dette skrives på en enklere (mer forståelig) måte?
  • «Den polske studinen Zofia Gaban forsikret i 1962 danske Berlingske Tidende at stjerneguttene (kolędnicy) fremdeles levde i beste velgående i hjemlandet». Hvem er denne Zofia Gaban som i artikkelen nærmest blir gjort til sannhetsvitne for eksistensen til skikken?
  • «Vi har ikke sikre etterretninger om hvordan skikken har holdt seg i selve Russland». Vi-formen bør bort.
  • «I Italia hører vi om Befanafesten, som trolig skyldes forvridd latinisering av det greske epiphaneia». Vi-formen bør bort.
  • Er Staffansgosserna det samme som stjärngossar?

mali 6. jan 2009 kl. 22:48 (CET)

Jeg takker så mye for at så mange tilkjennegir levende interesse for artikkelen om stjernespill, og yter sin assistanse. Det er riktig at jeg har skrevet om dette i en bokutgivelse tidligere, og faktisk ikke bare i et etterord, men 1/3 av bokas innhold. Som verkets utgiver lot jeg imidlertid være å sette meg selv opp på omslaget, sammen med de andre to forfatterne, Wiers-Jenssen og Hougen. Selvfølgelig har artikkelen forbedringspotensialer: «No one is perfect», som det het i en reklame for korrekturlakk, som min søster i smug hadde klart å klistre opp på sengegjerdet mitt da vi begge var i tenårene. Nå har jeg nettopp gjennomgått hele artikkelen og har rettet opp de aller fleste innvendingene som blir tilkjennegitt ovenfor. Det er fremdeles noe smårusk som gjenstår rundt enkelte formuleringer, som jeg nesten må få se nærmere på, men som jeg dessverre må komme tilbake til senere.
Jeg er jo en begeistret tilhenger av de strenge kravene som stilles til referanser på wikipedia, ikke minst i en tid da forlagenes uvilje mot fotnoter gjør at selv anerkjente forskere sluntrer unna. Kravet til kvantitet og autoriserte kilder reiser i dette tilfellet et rent faglig problem i det folkloristikken i hovedsak opererer med kvalitative kilder, hvor enkeltindividets personlige opplevelser spiller en helt avgjørende rolle (innenfraperspektivet). Det er fagets komparative metode og tilstedeværelsen av et større nasjonalt og internasjonalt variantapparat som gjør at det er uproblematisk å referere til enkeltutsagn fra tradisjonsbærere. For ikke å skape forvirring mht. kravet til henvisninger har jeg likevel etterkommet innsigelsene, har fjernet informantnavnene, og kun beholdt sidereferansene til boka/bøkene, slik at den som vil gå videre og gjenfinne de mer subjektive og kvalitative dataene kan slå opp der og se det hele i sin rette sammenheng. Dessuten kunne jeg kanskje med tid og stunder gjøre eksplisitt rede for den spesielle folkloristiske metoden i forbindelse med oppslagsordet for fagområdet. Erik Henning Edvardsen 11. jan 2009 kl. 04:03 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 13. jan 2009 kl. 16:44 (CET)


ApollonRediger

FinnB har oversatt denne fra engelsk for et par uker siden. Den ser ut til å holde et godt faglig nivå. Jeg har flikket på setninger og disposisjon nå i helga. En åpenbar og otvivelaktig anbefalt etter min vurdering. MHaugen 4. jan 2009 kl. 19:00 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 4. jan 2009 kl. 19:00 (CET)
  2.   For Ranværing 5. jan 2009 kl. 15:41 (CET)
  3.   For Eivind 6. jan 2009 kl. 10:39 (CET)
  4.   For Mr. Hill 7. jan 2009 kl. 00:16 (CET)
  5.   For Bjoertvedt 11. jan 2009 kl. 21:20 (CET)

KommentarerRediger



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 13. jan 2009 kl. 16:45 (CET)


Thai-skriftRediger

Jeg har lagt ned en god del arbeid i denne artikkelen, og synes nå at den er såpass god at den fortjener anerkjennelse. Artikkelen dekker de fleste aspekter av thai-skriften, hovedsaklig hvordan skriften brukes for å skrive thai, men også et kort avsnitt om hvordan den kan modifiseres til å skrive sanskrit og pali. Jeg har også skrevet to avsnitt som ikke finnes i artikkelen på engelsk: Om tastaturet som brukes for å skrive thai, og om at thai-skriften ikke følger unicodes anbefaling om fonemisk koding. V85 30. des 2008 kl. 00:51 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 31. des 2008 kl. 00:18 (CET)
  2.   For Kamel93 1. jan 2009 kl. 17:32 (CET)
  3.   For Jon Harald Søby 3. jan 2009 kl. 19:54 (CET)
  4.   For Eivind 6. jan 2009 kl. 00:47 (CET)
  5.   For Harry Wad 7. jan 2009 kl. 00:02 (CET)
  6.   For Mr. Hill 7. jan 2009 kl. 00:11 (CET)
  7.   For Haakon K 7. jan 2009 kl. 23:22 (CET)
  8.   For Bjoertvedt 11. jan 2009 kl. 21:21 (CET)

UtmerketRediger

  1.   For V85 30. des 2008 kl. 00:51 (CET)
  2.   For Jon Harald Søby 3. jan 2009 kl. 19:54 (CET)
  3.   For Ranværing 5. jan 2009 kl. 15:39 (CET)

KommentarerRediger

Ser ut som en god artikkel og et godt stykke arbeid, men en rød lenke i første avsnitt passer ikke så godt inn i en anbefalt/utmerket artikkel ... er dette noe som kan fikses? --Eivind (d) 5. jan 2009 kl. 13:57 (CET)

Det kan alltid fikses med en liten stubb, men burmesisk skrift er noe som ideelt sett burde hatt en omtrent like grundig gjennomgang. Grunnen til at den artikkelen enda ikke er påbegynt, er at jeg ikke kan burmesisk, så det vil kreve en god del arbeide (sette seg inn i hvordan det virker, regler, untak etc.) for å få til noe tilsvarende artiklene om thai-skrift, khmer-skrift og laotisk skrift. V85 5. jan 2009 kl. 15:09 (CET)
Ja, jeg forstår ... Jeg ville i hvert fall ha fikset en liten stubb (: --Eivind (d) 5. jan 2009 kl. 17:23 (CET)

Jeg tror denne artikkelen holder til anbefalt, men jeg er fristet til å stemme imot utmerket. Artikkelen har jo ingen referanser listet opp. Jeg tviler vel egentlig ikke på sannhetsgehalten i det som skrives, men mener det er feil at en referanseløs artikkel skal hedres som utmerket. Synes også litteratur-lista er litt vel kort … er dette noe som kan fikses på? --Eivind (d) 5. jan 2009 kl. 17:23 (CET)

Kriteriene sier bare: «Den bør vise til noe litteratur (videre lesning) og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser.» Selvsagt er det viktig å ha med referanser/kilder/litteratur. I mitt syn er disse tre synonyme, og jeg valgte å oppføre alle kildene mine som «eksterne lenker» og «litteratur», og som generelle kilder, som verifiserte det som ble sagt i artikkelen. Nå har jeg flyttet et par over til å bli «referanser», med spesifikke fotnoter i teksten. Ellers er det jo slik at det meste av det som står i artikkelen er «generell kunnskap» (hvis man kan litt thai) og derfor ikke burde trenge noen referanse. Det er helst nye og generelt ukjente fakta som trenger referanser. Hvis det er noen spesifikke punkter du mener trenger en referanse, er det bare å oppgi det, så skal jeg se hva jeg klarer å finne. V85 6. jan 2009 kl. 00:17 (CET)
Stemmer som du skriver: Det meste i artikkelen trenger ingen referanser, og jeg er enig i at det kun er påkrevd ved ukjente opplysninger eller påstander som det ikke er lett for leser selv å sjekke. Flott med noen referanser, da jeg føler det er viktig at en slik ting ikke er fraværende i de artiklene vi selv viser stolt frem som utmerkede/anbefalte, samtidig som vi maser hull i hodet på andre skribenter om at de må ha referanser for sine påstander. Jeg stemmer i hvert fall for anbefalt, så skal jeg ta en ny vurdering for utmerket når jeg har fått lest gjennom hele artikkelen. --Eivind (d) 6. jan 2009 kl. 00:47 (CET)

Jeg stemmer for anbefalt, for utmerka må jeg lese grundigere gjennom artikkelen, noe jeg ikke har tid til akkurat i disse dager. Haakon K 7. jan 2009 kl. 23:22 (CET)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 15. jan 2009 kl. 11:05 (CET)


Etruskisk kunstRediger

FinnB opprettet denne i høst, dels som en oversettelse fra en:Etruscan art og dens underartikler, og dels som et selvstendig arbeid. Imponerende, igjen. Jeg synes denne er spesielt bra fordi den både forteller om de sosioøkonomiske forutsetningene for kunsten, sier noe generelt om hva som er typisk for etrusisk kunst, og noe om utvalgte enkeltverk. MHaugen 6. jan 2009 kl. 23:42 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 6. jan 2009 kl. 23:42 (CET)
  2.   For Ranværing 7. jan 2009 kl. 10:03 (CET)
  3.   For Bjoertvedt 11. jan 2009 kl. 21:22 (CET)
  4.   For Geanixx 14. jan 2009 kl. 15:04 (CET)

KommentarerRediger



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 15. jan 2009 kl. 11:06 (CET)


Liste over norske nasjonalparkerRediger

36 nasjonalparker er ei forholdsvis kort liste, vi har mange lister som er mye lenge enn det. Iall ubeskjedenhet synes jeg likevel at vi har gjort mye riktig her: Selve lista er utvidet og gir en god del informasjon i seg selv, og det finnes både ingress og historieavsnitt i listeartikkelen. Alle artiklene har fått infoboks, samme enhetlige disposisjon (noen få unntak) og et likt introavsnitt som er skrevet i en fast form. Arbeidet er gjort av Bjoertvedt og meg, mens FinnB har stått for de fire informative kartene. Det har vært gøy å jobbe med det, takk til EB og FB for samarbeidet. Vi håper dere andre liker det også. Mvh MHaugen 7. jan 2009 kl. 23:22 (CET)

Utmerket listeRediger

  1.   For MHaugen 7. jan 2009 kl. 23:22 (CET)
  2.   For Aldebaran 8. jan 2009 kl. 00:51 (CET)
  3.   For Laaknor 8. jan 2009 kl. 11:47 (CET)
  4.   For mali 8. jan 2009 kl. 20:42 (CET)
  5.   For Ranværing 8. jan 2009 kl. 22:07 (CET)
  6.   For 4ing 9. jan 2009 kl. 14:35 (CET)
  7.   For Bjoertvedt 11. jan 2009 kl. 21:18 (CET) Stor ære til MHaugen for initiativet og en god mal.
  8.   For Mvh Røed (d · en) 12. jan 2009 kl. 22:10 (CET)
  9.   For Geanixx 14. jan 2009 kl. 14:52 (CET)

#  Nøytral Mvh Røed (d · en) 11. jan 2009 kl. 23:08 (CET) nær imot, se under.

KommentarerRediger

Og en tilføyelse: Det kan selvsagt skrives mye mer enn dette om hver nasjonalpark. Det vi har gjort er å utvide artiklene (alle fantes fra før) fra 4-8 linjer, opp opp til det enhetlige omfanget de har i dag, ca. «halvannen skjermlengde» (i den grad dét er noe presist mål :-) ) Mvh MHaugen 7. jan 2009 kl. 23:27 (CET)

Veldig bra! Holder til utmerket-status med god margin. Et par småting jeg lurer på:
  1. Hadde det vært mulig å ha kartet over Norge sammen med listen over parkene i Norge, og kartet over Svalbard sammen med listen for Svalbard? Kanskje med et nummer i tabellen som refererer til kartet?
  2. Hadde det vært bedre å ha avsnittet «Nasjonalparkenes historie i Norge» umiddelbart etter ingressen? Synes det virker litt oppstykket slik det er nå.
  3. Kolonnene for årstall og areal blir forstyrret av referanse-nummeret, slik at tallene ikke kommer rett under hverandre. Ikke noen stor sak, men er det mulig å løse dette på noen måte? Er det f.eks. «tillatt» å legge referansen foran tallet?
  4. I de enkelte artiklene opplever jeg skjemmende skjønnhetsfeil (bruker Firefox): [rediger]-lenkene hoper seg opp og legger seg over teksten i artikler med bilder, antakelig på grunn av at bildene blir definert samlet i begynnelsen av kildeteksten. Jeg tror dette kan unngås hvis bildene blir definert hver for seg nedover i artikkelteksten.
Mvh Aldebaran 8. jan 2009 kl. 00:51 (CET)
Enig med Aldebaran om at tallene i Norgeskartet bør brukes et eller annet sted på artikkelen. Laaknor 8. jan 2009 kl. 11:47 (CET)
Hei, og takk for godord. Jeg er helt enig med Aldebaran i pkt 2, og har faktisk vurdert det selv. Pkt 1 er også helt greit, selv om det betyr at vi må finne et annet vignett-bilde. Pkt 3 er mest av kosmetisk art, og jeg tror ikke jeg vil gjøre noe med det. Mht pkt 4 synes jeg vanligvis at det er en fordel å samle bildekodene, fordi det gjør tekst/bilde-layout (= bildeflyt) uavhengig av den enkeltes skjermoppløsning. MHaugen 8. jan 2009 kl. 12:19 (CET)
Hvis praksisen med å samle bilde-definisjonene øverst er for at artikkelen skal se ryddigere ut, så virker det mot sin hensikt for de 20 prosentene som bruker Firefox. Alle [rediger]-lenkene legger seg på samme linjen og overskriver artikkelteksten, noe som ikke ser særlig bra ut. Mulig dette er et problem som burde rettes i wiki-programvaren. Aldebaran 9. jan 2009 kl. 17:59 (CET)

«I følge norsk lov skal en nasjonalpark hovedsakelig bestå av statsgrunn». Bør det istedet presiseres hvilken lov som sier dette? mali 8. jan 2009 kl. 20:42 (CET)

Absolutt! Er underveis nå. Mvh MHaugen 8. jan 2009 kl. 21:17 (CET)

«Liste over norske nasjonalparker omfatter 36 nasjonalparker, hvorav 29 på Norges fastland og 7 på Svalbard» kan kanskje endres til «Liste over norske nasjonalparker omfatter Norges 36 nasjonalparker, hvorav 29 ligger i fastlands-Norge og 7 på Svalbard» for å få frem at det ikke er en utvalgsliste? - 4ing 9. jan 2009 kl. 14:35 (CET)

Regjeringen har i dag vernet fire store områder som et ledd i nasjonalparkplanen. Kan det være en idé å ha med fremtidige planer? (dvs konkrete planer som er vedtatt og ikke ønsker fra en lokal/nasjonal politiker). mali 9. jan 2009 kl. 19:31 (CET)

Godt observert; men disse landskapsvernområdene hører ikke hjemme i en liste over nasjonalparkene. Disse fredningene fra regjeringen er riktignok et ledd i Nasjonalparkplanen, ettersom planen både omfatter nye nasjonalparker og LVOer, og utvidelser av eksisterende områder («forslag om 26 nye nasjonalparker, 14 landskapsvernområder og 3 større naturreservat», sitat fra kandidaten). I en egen, ønsket artikkel om Nasjonalparkplanen bør det gjøres nærmere rede for det totale innholdet i planen, gjerne med en kalenderaktig liste over hva som er innfridd og forventet framdrift for det som er underveis. I dag står det 9 linjer om det i denne lista, blant annet med en enkel liste over planlagte, ikke-vedtatte nasjonalparker. Jeg synes det er tilstrekkelig her. MHaugen 10. jan 2009 kl. 11:07 (CET)
Det må mer om interessekonfliktene mellom næring (ofte vannkraft) og (nasjonale) verneinteresser og hvordan det ofte er lokal motstand fra politisk hold. (jf. underprosjektet) Artikkelen inneholder god historikk om det juridiske utviklingen av nasjonalparken, men det virker fra artikkelteksten at utviklingen av nasjonalparkene har vært plankekjøring uten noe form for motstand fra noe hold. Siden antall artikler er relativt få kan være litt større krav til hovedartikkelen, hvor hvordan lovgivningen er i forhold til andre land (strengere/mildere osv.) Mvh Røed (d · en) 11. jan 2009 kl. 23:08 (CET)
Poenget som Røed etterlyser finnes forsåvidt allerede i artikkelen: I 1967 vedtok Stortinget å verne 12 av 16 foreslåtte områder, men avsto fra å verne de fire siste (siterer: «Fredning av Jotunheimen, Femundmarka og Saltfjellet ble utsatt av kraftutbyggingshensyn, mens Anarjokka ble utsatt av bergverkshensyn»). I nyere tid er det nok som Røed påpeker vanligere å se for seg konflikter langs en akse med nasjonale verneinteresser, kontra lokale næringsinteresser. Selv kjenner jeg døme på slike fra mitt nærområde: Forollhogna og Skarvan og Roltdalen. Det kan se ut som om det ofte ender med at konfliktområdene blir til LVO'er, som er en buffersone rundt parkene. Dette er (indirekte) beskrevet i artikkelen om Forollhogna. Hvis vi skal si noe generelt om dette, bør vi finne en generell og balansert kilde. (Susidiært kan vi finne sitat som gir belegg for to/flere ulike syn, men hvor representative og generelle slike ytringene er, kan vel være et kildeproblem. Ettersom lista er nasjonal vil det heller ikke være riktig å bare bruke eksempler fra to parker i Trøndelag og derfra konkludere pars pro toto.)
I dag er artiklene en beskrivelse av hva som ér, og det er en rimelig første fase. Vi er enige om at neste fase ville være å fortelle hvordan det ble, hva som var alternativene og hvor frontene gikk. Men er det en mangel ved lista at vi ikke er kommet til neste fase ennå? Til sammenligning: Vi forteller at Trondheim er én kommune, men sier ikke så mye om hvordan den ble det. Mvh MHaugen 12. jan 2009 kl. 00:51 (CET)
Litt leting her og der, og jeg fant både noen rimelig gode kilder til Røeds spørsmål om interessekonflikt, og en historieframstilling som balanserer DNTs tendens til å oppfatte seg selv som fyrtårn, los og motor. Sjekk denne diff'en. Mvh MHaugen 12. jan 2009 kl. 18:33 (CET)

Det burde komme frem av kartet at Moffen ikke inngår i nasjonalparken. Mvh Prillen 13. jan 2009 kl. 16:39 (CET)

Da vet Prillen noe som vi andre ikke vet. Ifølge artikkelen Moffen og pdf-kartet på dirnat.no inngår naturreservatet på Moffen i nasjonalparken. Mvh MHaugen 13. jan 2009 kl. 21:54 (CET)

Kunne det vært en ide å skifte navn til Norges nasjonalparker? Lillingen 13. jan 2009 kl. 20:20 (CET)

Jo, i og for seg. Mvh MHaugen 13. jan 2009 kl. 21:54 (CET)
Det var kanskje ikke helt presist, men Moffen er også naturreservat og det var det som burde gå frem av kartet. Mvh Prillen 13. jan 2009 kl. 22:15 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 15. jan 2009 kl. 11:07 (CET)


KristiansundRediger

Jeg synes denne artikkelen kvalifiseres som anbefalt. Den inneholder mye mer informasjon enn de øvrige artiklene for bykommuner i Norge, og foruten å være godt oppbygd og illustrert, er den også velskrevet etter min mening. Jeg har ikke lest korrektur, men skummet gjennom et par ganger, og kan ikke se noen innlysende feil. KS-U92 25. nov 2008 kl. 00:09 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For KS-U92 25. nov 2008 kl. 00:09 (CET)
  2.   For Kamel93 Kamel93 11. des 2008 kl. 12:12 (CET)
  3.   For MHaugen 16. des 2008 kl. 23:20 (CET) Denne er anbefalt med solid margin nå!! (Men se på det med kommunestyre-sumtallet)
  4.   For krg 3. jan 2009 kl. 10:33 (CET)
  5.   For Mvh Røed (d · en) 17. des 2008 kl. 04:21 (CET) (se bort i fra denne om jeg ikke har sagt noe før fredag, blir borte torsdag-søndag)
  6.   For Ranværing 12. jan 2009 kl. 17:07 (CET)
  7.   For Lillingen 13. jan 2009 kl. 22:14 (CET)

KommentarerRediger

Artikkelen ser fin ut og er tilstrekkelig bredt dekkende. Jeg vil imidlertid fraråde den ustrakte bruken av punktmerket liste, blant annet ved skolene og idrettslagene. Det er langt bedre å omforme de viktigste momentene til redegjørende brødtekst, hvor det også gis rom til å fortelle hvilken skoler som er størst, eldst, hvilke som sogner til hvilke ungdomsskoler, osv. Sammenlign mine to små redigeringer, som kan indikere en mulig retning. Det er også en jobb å gjøre mht bildeflyt. Mvh MHaugen 25. nov 2008 kl. 00:37 (CET)

Et par kjappe kommentarer (jeg har ikke lest artikkelen ennå):

  1. Det hadde vært greit med et kart over byen (i alle fall sentrum). Er kartet på openstreetmap (eller et utsnitt av det) greit nok, eller mangler det vesentlige ting?
  2. Jeg foreslår også at det settes parameteren «upright» på bilder som står på høykant (bare Bilde:Klippfisk.jpg, så vidt jeg kan se).

Kjetil_r 26. nov 2008 kl. 00:59 (CET)

Det er en «rød lenke» i introduksjonen Skipsleia som bør skrives, ellers er det litt mange eksterne lenker. En bør kun ha med de mest vesentlige for artikkelen. Ulf Larsen 26. nov 2008 kl. 13:57 (CET)

Kjetil r: Jeg la ut det kartet du linket til, flott utsnitt du tok :). Ellers så er jeg ening med MHaugen angående bildene. Det er kanskje litt i overkant mange som bare er der, uten å egentlig illustrere noe relevant for artikkelen. Jeg foreslår også å uke størrelsen på "thumbnail"-bildene til 200 pikslers bredde, da jeg synes de blir litt i overkant komprimerte slik de er nå. Vad tycks? KS-U92 26. nov 2008 kl. 14:40 (CET)

Hei. Med «bildeflyt» mener jeg at bildene må plasseres slik at det ikke skapes unødvendige hopp/tomrom/luker i teksten. Hvor mange bilder som er nødvendig er en annen sak. Vi synes ikke du skal endre billedstørrelsen. MHaugen 26. nov 2008 kl. 15:11 (CET)
Til kartet: Man må føre på riktig lisens når man laster opp ting hit, det er viktig for alle bilder fra eksterne kilder. (jeg rettet det her). Jeg er forresten sterkt imot å sette faste bildestørrelser, dette fører for eksempel til at bildene blir mindre for min del (jeg har satt bilder til 225 px i innstillingene mine). Mitt generelle råd er å kun kjøre «thumb» på bilder, og «thumb»+«upright» for de på høykant. (kart, panoramaer, byvåpen og et par andre ting er unntak fra denne regelen). —Kjetil_r 26. nov 2008 kl. 20:00 (CET)

Det påstås at «de fire hovedøyene som utgjør Kristiansund by er blant de mest tettbygde i Norge», med referanse til denne siden. Jeg kan ikke si at den påståtte kilden støtter utsagnet (den sier bare at Kristiansund er «tettbygd»). —Kjetil_r 26. nov 2008 kl. 20:08 (CET)

Denne kilden bekrefter at tettstedet K.sund er blant de mest tettbygde i Norge. Såvidt jeg ser er det kun storbyene som har tall som kan sammenliknes, i antall mennesker pr. kvadratkilometer. krg 17. des 2008 kl. 12:44 (CET) SSB tettsteder 1.1.2008

Det er mange mindre steder som kan sammenlignes med Kristiansund når et gjelder folketetthet: Neskollen, Ski, Lundermoen, Grønvoll, Tranby, Kleppe/Verdalen, Time, Hommersåk, Lyefjell, Hålandsmarka, Løpsmarka, Malvik og Trones; i tillegg kommer byer som Horten, Hammerfest, Bodø, Narvik, Tromsø, Drammen, Haugesund, Oslo (tettstedet, da inkludert store deler av Akershus), (tettstedet) Stavanger, Bergen og Trondheim. Det blir derfor å trekke det langt å skrive «blant de mest tettbygde». Hvis vi heller skriver noe slik som «De fire hovedøyene som utgjør Kristiansund by er relativt tettbygde med 2 155 innbyggere pr. km².<ref>SSB</ref>» blir vi kvitte hele problemet. —Kjetil_r 18. des 2008 kl. 01:52 (CET)

Det oppgis knapt nok kilder i artikkelen. Det gjør meg skeptisk. Hvordan skal da leserne kunne etterprøve det som står i f.eks. «historie»-delen? For jeg regner vel med at den/de som har skrevet artikkelen har basert den på bøker/nettsider/artikler osv? —Kjetil_r 26. nov 2008 kl. 20:14 (CET)

Referanse 2 og 3 går ikke til noen artikkel. Lenken i referanse 5 er død. Her bør man finne nye referanser, og bruke WebCite til kildehenvisningene. —Kjetil_r 26. nov 2008 kl. 20:18 (CET)

Det er en summeringsfeil i tabellen med kommunestyremedlemmene. Mvh MHaugen 4. des 2008 kl. 22:17 (CET)

Diagrammet over innbyggertall er tom, den bør fungere så den viser befolkningsutviklingen i byen. Ulf Larsen 6. des 2008 kl. 10:17 (CET)

Underliggende artikkel om Operafestukene i Kristiansund bør skrives før artikkelen går til anbefalt, opera er vel såpass sentralt i byens kulturliv at den ikke kan stå udekket. Er det ellers en passende/korrekt tittel på nevnte artikkel? Virker litt i retning av «kulturuke»... mvh - Ulf Larsen 6. des 2008 kl. 10:25 (CET)

Kartet i infoboksen som viser Kr.Sunds plassering er feil, og viser kommunen før sammenslåingen med Frei i 2008. Jeg fant det rette kartet, men jeg får ikke til å endre det. Jeg skrev en stubb-artikkel om Operafestukene i Kristiansund slik Ulf Larsen ba om, og det er nå flere referanser i historieseksjonen av artikkelen. KS-U92 10. des 2008 kl. 02:35 (CET)

  • Jeg har nå gått over artikkelen og lagt inn et par referanser der det var naturlig. Det var imidlertid en del steder jeg ikke fant ref (når jeg ikke finner noe på Google etter fem-ti minutter gir jeg opp – og når jeg ikke finner det, er det god grunn til å tro at leserne heller ikke finner det, referanser er dermed helt på sin plass i slike tilfeller). Jeg kunne sikkert ført på en 20-30 {{trenger referanse}} til, innholdet i denne artikkelen er i liten grad verifiserbar for leserne. Det er for tynt når det er snakk om anbefalt, på engelsk Wikipedia hadde denne ikke vært i nærheten engang.
  • En eldre versjon av artikkelen er påfallende lik denne. Jeg vil tippe det er sistnevnte som har rappet stoff fra oss uten å oppgi kilde. Man bør derfor være obs på dette når man (forhåpentligvis) finner referanser til vår artikkel.
  • Jeg lurer på om de to Kristin Eriksen-referansene er helt gode. Dette ser ut til å være et studentarbeid gjort av en lærerstudent i Volda, og må dermed regnes som selvpublisert / privat nettside.
  • «I 2006 var det konserter med blant annet …» – hvorfor trekker man frem 2006 her? Var det noe spesielt med dette året?
  • Jeg tok også en runde og gjorde om 200px- bilder til upright=1.11-bilder osv. Faste bildestørrelser er en uting.
  • Jeg kommer ikke til å stemme mot denne, men mener altså som sagt at denne artikkelen er for dårlig pga. manglende referanser. —Kjetil_r 17. des 2008 kl. 03:26 (CET)



  • Skjedde vel litt mer en kommunesamenslåinger etter byen ble bombet i 1940? Gjerne sett litt mer om krigen og framover.
  • Vgs: trenger ikke liste alle linjer med mindre det er noen utradisjonelle, yrkesfag og allmenfag holder.
  • Kommunikasjonsavsnittet (heter for øvrig Samferdsel i de fleste andre Norgeasrtiklene) virker som er omgjort fra en liste (korte setninger med dårlig flyt). Det virker nå som avløst av en undersjøisk tunnel og Atlanterhavstunnelen (veitunnel) er to ulike og uavhengige prosjekter, men når du går inn i artikkelen er dette ikke tilfelle. Bør fikses
  • Enkelte deler av artikkelen bærer også preg av lokalpatriotisme (første nordmann, udsedvanlig god havn osv.)
  • Politisk står det at Kristiansund har vært Høyrestyrt, men at dette endret seg ved sammenslåingen. Har Frei vært det motsatte? (om ordførerliste hadde latt seg oppdrive for Frei ville det også vært flott). Vurder også {{Infoboks valg}}.
  • Antall bind i et lokalhistorisk verk har ingenting i artikkeltekst å gjøre..
  • Sport/idrett krever mer en enn opplisting av idrettslag, er det noen elitelag eller enkeltutøvere?
  • Finnes det noe bedre bilde til å illustrere Kristiansundere, bildet er ikke det beste (personen i forgrunnen)
  • Ser at temperaturstatistikken går under null og over teksten, grafen bør tilpasses slik at dette ikke skjer. Filen har heller ikke oppgitt kilde (yr.no, met.no?)
  • Siden er overlenket, det er lenket til Norsk klippfiskmuseum i festivaler, museer, serverdigheter og kulturminner. Holder å lenke den i en og nevne den i to.

Mvh Røed (d · en) 17. des 2008 kl. 04:21 (CET)

Jeg har etterlyst en oppsummering av innvendinger/kommentarer/oppfølging fra nominator, og vil avvente denne før det trekkes en konklusjon. Mht Røeds marginale poeng om antall bind i byhistorien er det såvidt jeg forstår relevant her fordi det er ulike forfattere over tid. Mvh MHaugen 29. des 2008 kl. 12:47 (CET)
Jeg har nå gjort litt endringer i teksten og streket ut de jeg mener er ok nå (samt jeg er enig i Orland om verket). Når jeg fortsatt lar imotstemmen stå, er det primært av to årsaker. Sportsavsnittet er bare en opplisting av klubber og arenaer, både Solskjær og Leonardsen er fra kommunen, bør være mulig å få et mer tekstbasert avsnitt. Det andre punktet er at det nå er seks trenger referanse (noen riktig nok satt inn nå), men de bør enten fikses eller forklares her før den oppgraderes. Overlenkingen er fortsatt der, men kan leves med, selv om den må bort før en utmerket artikkel. Håper noen lokale kan fikse litt av disse tingene, jeg har prøvd så langt jeg kom som en utenfra. Mvh Røed (d · en) 29. des 2008 kl. 23:55 (CET)
Har nå gitt referanse på tre av punktene merket "[trenger referanse]". Setningen, hvor det står at Kr.Sund var den eneste norske by som ikke hadde fastlandsforbindelse frem til 1992 klarte jeg ikke finne en referanse til som ikke var direkte avskrift fra denne artikkelen, så jeg skrev om setningen, selv om dette dog er noe som er aldeles korrekt. Jeg har også skrevet litt på Idrettsseksjonen bare som en start. Jeg vet ikke om det holder, eller om det er ønskelig at det skrives mer utfyllende? KS-U92 10. jan 2009 kl. 17:21 (CET)
Skilte ut Sport i et eget avsnitt da jeg synes den ble litt listepreget med alle klubbene og hallene i hovedartikkelen. Håper de nevnte bryterne kan få egne artikler. Kan gjerne også være litt lenger avsnitt i hovedartikkelen. Mvh Røed (d · en) 10. jan 2009 kl. 19:30 (CET)

Nå som de fleste [trenger referanse]-punktene utstyrt med referanser, og sport-seksjonen har blitt ryddet opp i med tekst. Er artikelen nå god nok for anbefalt, eller er det mer som mangler? KS-U92 11. jan 2009 kl. 00:21 (CET)

Nå er etter min vurdering nesten alle merknader innfridd, og anbefalt-status er rett rundt hjørnet. Jeg finner nå bare denne ene: Teksten opplyser at kommunestyret har 45 medlemmer, mens tallene i tabellen summerer til 46 - såvidt jeg kan se. Dette må rettes opp! Mvh MHaugen 11. jan 2009 kl. 20:11 (CET)
Referanse 2, 3, 6, 8 og 13 mangler opplysninger om utgiver, dato og eventuelt forfatter. Det må rettes opp (gjerne med {{kilde www}}). —Kjetil_r 11. jan 2009 kl. 21:04 (CET)

Nå er kommunestyre-tabellen rettet opp i, og korresponderer med kilden. - KS-U92 15. jan 2009 kl. 21:58 (CET)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 16. jan 2009 kl. 08:06 (CET)


Liste over kommuner i DitmarskenRediger

Denne listen jobbet jeg mye på tidligere, men ble bare stående inntil nå, egentlig. Det er oppføringer for samtlige kommuner, og disse artiklene gjennomgår en opprydding i disse dager (med nye infobokser og oppdaterte nøkkeltall). Jeg har gitt selve listen bilder og grundigere forklaringer. Artikkelen som jeg skrev om selve Ditmarsken har anbefaltstatus. Det eneste jeg gjerne ville hatt noen til se på er sorteringen av kommuner (nå sorteres de automatisk etter siste felt, tidligere amt), men jeg ville helst hatt dem sortert etter kommunenavn, som er første felt. – Erik, 20. des 2008 kl. 17:13 (CET)

Utmerket listeRediger

  1.   ForErik, 20. des 2008 kl. 17:13 (CET)
  2.   For, ser ille bra ut. Jon Harald Søby 20. des 2008 kl. 17:26 (CET)
  3.   For MHaugen 22. des 2008 kl. 13:19 (CET)
  4.   For Bjoertvedt 27. des 2008 kl. 01:22 (CET) Stemmer for tross mali's kommentarer. Mener listen har nok informasjon og at mye av det mail ønsker passer inn i en liste over Tysklands kommuner.
  5.   For Mr. Hill 7. jan 2009 kl. 00:21 (CET)
  6.   For Tpb 21. jan 2009 kl. 09:41 (CET)
  7.   Imot mali 25. des 2008 kl. 23:32 (CET)

KommentarerRediger

Tror disse listene i utgangspunktet sorteres i den rekkefølgen de er lagt inn i kildekoden. Du må altså endre rekkefølgen i kildekoden for å få en bestemt rekkefølge ved 1. visning. Aldebaran 20. des 2008 kl. 19:20 (CET)

Hvis ingen har noe imot det, så tror jeg da jeg bare lar det være.  Erik, 20. des 2008 kl. 19:24 (CET)

Innbyggertallene bør formateres i henhold til stilmanualen og det bør fremkomme når disse dataene er fra. - 4ing 21. des 2008 kl. 00:02 (CET)

Det skal la seg ordne, men grunnen til at det er som det er bunner i at det blir rot i sorteringen om man har med mellomrom (som jeg dog er enig i at bør være der). Har ingen tidligere erfaring med Mal:formatnum, men hvis den gjør susen, så skal jeg se til at den legges inn for alle tall. – Erik, 21. des 2008 kl. 11:36 (CET)
Jeg la inn {{sorterbar}} i stedet, det fungerer bedre mht. sortering. I tillegg til kilde for tall bør årstallet for disse tallene også tas med. Mewasul 21. des 2008 kl. 12:10 (CET)

Syns areal bør være med i en slik liste, burde kanskje vært lagt inn i de danske kommunene også, men den har mer fokus på reformen og blir dermed mer akseptabelt enn denne hvor det er relativt liten saktekst. Mvh Røed (d · en) 21. des 2008 kl. 23:12 (CET)

Det skal vel la seg gjøre. – Erik, 22. des 2008 kl. 12:32 (CET)

Enkeltartiklene er litt korte, men lista og det strukturelle arbeidet er bra!! Kanskje det hadde vært mulig å lenke begrepet "amtsfri by" til en artikkel hvor dette forklares? Mvh MHaugen 22. des 2008 kl. 13:19 (CET)

Jeg har opprettet amtsfri by, og tror den skal holde. – Erik, 22. des 2008 kl. 20:13 (CET)

Kan kart og flagg/våpen tilsvarende USAs delstater være noe å ha med? Hva er poenget med avsnittet om amter i en liste over kommuner, spesielt når det kun viser kart? mali 22. des 2008 kl. 21:26 (CET)

Det kan gå an, men de fleste kommunene er såpass små at de vil være vanskelig å oppdage på et kart over Ditmarsken i så liten skala, og svært mange (jeg vil kanskje tippe flertallet) av kommunene mangler et våpenskjold. Vitsen med amtene er for å vise hvor de ligger, og samtidig lenke til dem, for mer utfyldende informasjon. – Erik, 25. des 2008 kl. 22:29 (CET)
Må si meg enig her, hadde tenkt til å påpeke det samme, men det er nær umulig å se hvor Marnerdeich ligger, selv i infobokesn, kommunen er for liten. Mvh Røed (d · en) 29. des 2008 kl. 02:03 (CET)

Stemmer imot utmerket status, da denne listen gir svært liten informasjon utover å liste opp kommunene med innbyggertall og nåværende/tidligere amt. Enkeltartiklene er hovedsaklig korte stubber med infobokser. Dette kan kompenseres ved mer informasjon i hovedartikkelen. Innledningen på listen er for kort, kun tre linjer. Noen tips til forbedringer:

  • Bør beskrive noe om hvorfor det er amtsfrie byer
  • hvorfor noen byer har mistet status som amtsfri by
  • hva annet ble gjort ifm omorganiseringen av kommunene i 2008?
  • Har det vært endringer i antall kommuner. Hvilke har kommet til når og hvilke er innlemmet i andre kommuner?
  • Har det vært flere kommunereformer enn den i 2008?
  • Se feks den utmerkede listen Bregner (kanskje litt i overkant lang innledning til å være en liste - nesten en artikkel)
  • Se feks den utmerkede listen Norges kommuner - Beskriver når kommunene ble innført, hva basisoppgavene er, utvikling i antall kommuner, politisk styring (fra departement, kommunestyre, fylke etc) og språkformer. Liste over kommuner i Ditmarsken mangler det meste av dette.
  • Se feks den utmerkede listen Danmarks kommuner - Beskriver basisoppgaver, når hvordan kommunene utgangspunkt for annen type offentlig organisering (politi, prostier...), utvikling i skatteinngang, lokaldemokrati. Liste over kommuner i Ditmarsken mangler det meste av dette.
  • Se feks den utmerkede listen Sveriges kommuner - Beskriver basisoppgaver, myndighetsområde og ansvarfordeling til lavere nivåer, reformer og reguleringer. Liste over kommuner i Ditmarsken mangler det meste av dette.

Listen er god, men ikke utmerket. mali 25. des 2008 kl. 23:32 (CET)


Uenig med mali av hovedsakelig to grunner:

  1. De tingene som nevnes fra listene over Norges, Danmarks og Sveriges kommuner, er bare delvis og i varierende grad faktisk inkludert i disse artiklene. Særlig Sveriges kommuner har lite «ekstraomtale» - men er likevel absolutt verdig som utmerket liste.
  2. De tingene som savnes hører ikke inn under listen over kommuner i Ditmarsken, men under Tysklands kommuner. Der er det naturlig å omtale kommunalreformer, basisfunksjoner osv, fordi slikt er felles for alle kommuner i Tyskland og ikke bare de som ligger i Ditmarsken.

Mvh Bjoertvedt 27. des 2008 kl. 01:25 (CET)

Tror du muligens har misforstått min mot-stemme. Jeg mener (som jeg skrev over) at denne listen gir svært liten informasjon utover å liste opp kommunene med innbyggertall og nåværende/tidligere amt. Innledningen på listen er for kort, derfor listet jeg opp noen tips (ikke krav eller savn) til å få listen mer utfyllende - det er ufint å stemme i mot uten å komme med forbedringsforslag. mali 28. des 2008 kl. 15:40 (CET)

Savner et par ting, hva er en typisk eller gjennomsnittskommunen. Savner også litt totalstatistikk (gjerne denne måten) i tillegg til artikkeltekst. Hvor mange kommuner er det f.eks i kretsen? Mvh Røed (d · en) 28. des 2008 kl. 18:57 (CET)

Har nå lagt inn areal og var i den sammenheng innom alle artiklene.
  • Er litt utenfor selve listen, og sånn sett ikke et krav, men Sankt Michaelisdonn, Sarzbüttel og Tellingstedt bruker alle forskjellige infobokser (noen grunnet at de mangler kommunevåpen, men den første boksen bør bort)
  • Som det blir sagt over er dette om kommuner i Ditmarsken og ikke i hele Tyskland, men det er likevel et par elementer som kan tas med i teksten.
    • Hvordan skiller kommunene seg ut i forhold til de andre kretsene i SH og resten av Tyskland (er de mindre/større osv.)?
    • Som mali sier, hvordan har utviklingen vært, har de blitt færre? og hva var i såfall motivasjonen?
    • En linje eller to om oppgaver skader ikke selv om dette ikke er på nasjonalt nivå.
    • Er det noen særegenheter i kommuneforvaltningen i Ditmarsken
    • Er det politisk press for å yttligere redusere?
    • Kan også være greit å få vite hvem kommunene forholder seg til, er det noe alla et kommunaldep. på nasjonalt, delstat eller annet nivå?
  • Et kart som viser hvor Ditmarsken ligger i Tyskland/SH haddet gjort seg i starten (ikke bare på slutten)
  • Spørsmål til dere andre, bør areal spsesifisere at det er km², eller er det en selvfølge? Mvh

Røed (d · en) 29. des 2008 kl. 02:03 (CET)

Først vil jeg bare takke alle sammen for det dere har bidratt med på listen siden den ble nominert.   Infoboksen på artikkelen om Sankt Michaelisdonn er den jeg brukte da jeg opprettet de aller fleste av artiklene, fordi jeg, på den tiden, hadde mangelfull kunnskap om bruk av maler. Jeg kan forsøke å legge inn litt om kommunene i forhold til andre i landet osv. – Erik, 29. des 2008 kl. 12:13 (CET)

Er Amtsfri by det korrekte beskrivelsen? Det har nesten ingen treff på google? Bør undersøkes litt, mulig er bystatus eller bykommune mer rett(?)

  • Siste setning i introduksjonen Fra Heide (..) bør forklare at Heide på xx km² osv.
  • Kartene i bunnen kan byttes ut med fil:Overview2008-HEI-no.PNG og bruke {{Legend}} til å beskrive hvilket amt som er hvilken farge (jeg kan gjøre dette punktet i løpet av de neste dagene om jeg får tid) Mvh Røed (d · en) 1. jan 2009 kl. 23:47 (CET)
Amtsfri by/kommune er nok den mest passende tittelen, ja. Kommunene kan ha bystatus selv om de hører under et amt. Den tyske tittelen brukes på tysk Wp. – Erik, 5. jan 2009 kl. 13:49 (CET)

Har ikke dette stått lenge nok? – Erik, 11. jan 2009 kl. 12:33 (CET)

Kunne det vært en idé å skiftet navn til Ditmarskens kommuner? Lillingen 13. jan 2009 kl. 20:23 (CET)

Er det noen relevante eksterne lenker som kan settes inn? Mvh Røed (d · en) 15. jan 2009 kl. 16:31 (CET)

Kan bytte navn om det er konsensus for det, men foreløpig følger jo artikkelen (listen) bare mønsteret ang. navn. Jeg har ikke funnet noen relevante lenker utover det som allerede er der, men hvis noen har noe, så ville det vært fint og fått inn. – Erik, 16. jan 2009 kl. 15:56 (CET)
Støtter forslaget til Lillingen om å skifte navn. Mvh Prillen 19. jan 2009 kl. 12:54 (CET)
Lillingen har flere steder foreslått slike navneskifter. Isolert sett er det ikke noe problem å følge Lillingens enkeltforslag om å skifte navn på én etter én av artiklene våre som begynner med Liste over.... Det er bare det at «Lister» er utviklet til å bli en leksikalsk sjanger, som vi etterhvert har gode erfaringer med. Alle listene heter riktignok ikke Liste over xyz, men de som gjør det tydeliggjør at de inngår i en sjanger, og jeg ser ikke grunn til å usynliggjøre den sjangeren. Mvh MHaugen 19. jan 2009 kl. 13:27 (CET)
Spørsmål til Morten Haugen. Jeg har ikke oversikten over hvordan «Listen over...» danner en leksikalsk sjanger (ut over å ha en kategori og «Utmerkede lister») og ville høre om du kunne forklare litt her? Mvh Prillen 20. jan 2009 kl. 11:15 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 21. jan 2009 kl. 19:24 (CET)


Liste over pattedyr i NorgeRediger

I et anfall av overmot begynte jeg å jobbe med å utvikle denne. Heldigvis ble det til et lagarbeid hvor Soulkeeper, Tbjornstad og P. Bøckman har gjort det aller meste mht å fylle røde lenker og rutene i tabellene. Honnør til dem! Enkelte av artiklene kunne selvsagt vært enda bedre, og språket i kolonnene kunne vært enda mer konsekvent, men i det store og hele har dette nå blitt en oversikt vi kan være stolte av. MHaugen 21. jan 2009 kl. 09:25 (CET)

Utmerket listeRediger

  1.   For MHaugen 21. jan 2009 kl. 09:25 (CET)

#  For Bjoertvedt 21. jan 2009 kl. 11:37 (CET)

  1.   For Finn Bjørklid 23. jan 2009 kl. 08:57 (CET)
  2.   For Mentalt litt malplassert med Primater, men mest korrekt. Støttet at de var tatt med. Prillen 23. jan 2009 kl. 11:22 (CET)
  3.   For Lillingen 24. jan 2009 kl. 16:32 (CET)
  4.   For Mvh Røed (d · en) 24. jan 2009 kl. 23:12 (CET) Byttet på noen bilder og la inn kreditering på bilder.
  5.   For Tbjornstad 25. jan 2009 kl. 12:26 (CET)
  6.   For mali 25. jan 2009 kl. 13:47 (CET)
  7.   For Jon Harald Søby 25. jan 2009 kl. 18:28 (CET)
  8.   For Neitakk 21. jan 2009 kl. 10:00 (CET)
  9.   For Aldebaran 26. jan 2009 kl. 09:50 (CET)
  10.   For Petter Bøckman 26. jan 2009 kl. 10:31 (CET)
  1.   Nøytral - Bjoertvedt 30. jan 2009 kl. 07:47 (CET)

KommentarerRediger

Hadde vært flott om det kom en linje eller to om om husdyr, hester, hunder og katter er vanlige selv om det finnes få i vill tilstand (stort sett rømte). Mvh Røed (d · en) 21. jan 2009 kl. 09:39 (CET)

Det er et godt poeng, men lista er altså basert på en ekstern kilde: Norsk Zoologisk Forening, og deres utvalg av arter i sitt Pattedyratlas. Hvis vi tilføyer flere arter så blir det en slags mild variant av original forskning. Men det er nok ikke urimelig å tilføye en fotnote om slike rømte husdyr. Mvh MHaugen 21. jan 2009 kl. 11:53 (CET)
Er fristet til å sitere historien om kua {i følge en elev på barneskolen) «Oksen lager ikke melk og er derfor ikke et pattedyr.» Zoologisk rt mok tabellen rett, men samtidig blir vel ofte kua og andre husdyr benyttet som eksempel når man lærer opp den neste generasjon. En liten merknad om hvorfor de ikke er tatt med kan gjøre jobben. Mvh Røed (d · en) 22. jan 2009 kl. 07:50 (CET)

Skal homo sapiens klassifiseres som husdyr eller viltlevende? - 4ing 21. jan 2009 kl. 09:56 (CET)

Selv om jeg er tilhenger av vitenskap og utviklingslæren, og ikke har noe problem med å se at mennesket er en art i slektskap med andre arter, så blir punkt 4 om primater i Norge useriøst. Det ser mer ut som et humoristisk grep hvor et objekt plasseres i en utilpasset definisjonsliste. Selv om mennesket i praksis er dyr som alle andre dyr, er det ikke slik vi klassifiserer mennesket. Mennesket hører ikke til i en liste over pattedyr. Få det bort, og jeg kommer til å anbefale artikkelen. Neitakk 21. jan 2009 kl. 10:00 (CET)

Jeg regnet med at jeg ville få bråk med menneske i lista, ja. Jeg sjkal ikek på noen måte forlange at menneske skal står der, men jeg vil gjerne se et rasjonelt argument for å ta vår egen art ut av lista.Petter Bøckman 21. jan 2009 kl. 11:18 (CET)
Jeg også ser fram til å se Neitakk argumentere for at mennesket ikk er et pattedyr. Bjoertvedt 21. jan 2009 kl. 11:37 (CET)
Mennesket er et pattedyr praktisk sett, men det er ikke vanlig å sette mennesket inn i dyreordenen. Neitakk 21. jan 2009 kl. 11:49 (CET)
Det som skiller oss fra de andre pattedyrene, er det høye selvbildet. Derfor hender av og til at vi ikke tas med blant pattedyrene. Kanskje de ikke vil ha oss som medborgere? Bjoertvedt 21. jan 2009 kl. 20:45 (CET)
Vi har snakket om at det ville bli innvendinger mot dette. Og såvidt jeg kan forstå gjelder ikke diskusjonen hvorvidt mennesker er pattedyr, men hvorvidt de er viltlevende eller domestiserte, altså om de tilhører naturen eller kulturen. I lys av mitt svar ovenfor på Røeds spørsmål om rømte hunder og katter er vel konklusjonen i og for seg grei, om enn litt formalistisk: Menneske finnes ikke i NZFs Pattedyratlas, og det er det vi har brukt som kilde for listas utvalg forøvrig. Mvh MHaugen 21. jan 2009 kl. 11:53 (CET)
En debatt som er umulig å føre til konklusjon. Selv lever jeg så mye som mulig i naturen. Fra spøk til alvor: Vi toner et flagg ved å ta menneskene ut, og sette dem utenfor pattedyrene. Et kreasjonistisk flagg, som er grunnleggende uvitenskaplig. Da må vi jo ta bort primatene som gruppe, siden vi er den eneste primaten i Norge. Men bor det ikke primater i Norge? Vi er naturlig forekommende, vi vandret inn i landet for 12.000 år siden sammen med grantrærne og reinsdyrene. Vi er en art som har spredd seg og levd 99,999% av vår historiske tid i naturen, og 0,001% av vår artstrid i kulturen. Velbekomme. Bjoertvedt 21. jan 2009 kl. 20:44 (CET)
Når jeg elser mitt eget innlegg, ser jeg at dette blir rene åndskampen. Den kan vi altså ikke sluttføre her. Så igjennom debatten du viser til, og der er det jo også to syn. Det vil det alltid være. Vitenskapen vil helt entydig inkludere mennesket blant pattedyrene. Ellers likte jeg best Soulkeepers kommentar i debatten i lenken din: "Tror ikke vi har klart å temme oss selv helt ennå". Så sant, så sant. Bjoertvedt 21. jan 2009 kl. 23:36 (CET)
Vi er den eneste arten med bevissthet om at vi for eksempel er dødelige, og er i stand til å ta selvmord. Dette gjør oss unike. Vi er også den eneste arten som kan sitte her og definere arter, og da ser jeg ingen grunn til at vi skal inkludere oss selv på den måten at det ser ut som obeservatør er noe annet enn et menneske som observerer menneskene og setter dem inn i en dyreorden. Dette er nok litt klumsete forklart, men jeg tror de fleste forstår det. Neitakk 22. jan 2009 kl. 12:01 (CET)
«Vi er den eneste arten med bevissthet om at vi for eksempel er dødelige» trenger referanse, «Vi er den eneste arten (...) i stand til å ta selvmord» trenger referanse. Jeg mener at å utelukke mennesket er en slags omvendt {{antroposentrisme}}. - Soulkeeper 22. jan 2009 kl. 12:16 (CET)
Jeg synes dette bør håndteres pragmatisk, og ikke åndskamp-aktig. Jeg har må tatt ut primaten, med bakgrunn i lista på http://www.zoologi.no/patlas/pat_kart.htm. Mvh MHaugen 22. jan 2009 kl. 14:14 (CET)
Til Neitakk: Lemen begår da vitterlig selvmord hele tiden, i mye større antall enn oss? Men spørsmålet er: Hvis vi ikke er pattedyr, hva er vi da? Er vi pungdyr? Eller krypdyr? Og dessuten - kan vi ikke være pattedyr dersom vi er alene om å ha bevissthet om oss selv? Flaggermus er pattedyr, men de er de eneste pattedyrene som kan fly. Det gjør dem unike. Bør vi ta dem ut av listen fordi de er de eneste som har en spesiell egenskap? Til Orland: Dersom menneskene skal ut av lista, mener jeg vi må ha en forklaring i teksten om at vi vet at mennesket er et pattedyr, men at vi har utelatt dem likevel. Så får vi prøve å formulere en god begrunnelse for det... Mvh, Bjoertvedt 23. jan 2009 kl. 08:17 (CET)
Nå er du ikke seriøs, Bjoertvedt. Lemen begår ikke bevisst selvmord. Det er ikke vitenskaplig påvist at dyr er bevisste på at de kan dø. Dyr føler frykt på lik linje med oss mennesker, men de kan ikke bevisst gå inn for å avslutte sitt liv. Så kan jeg jo spørre deg hvor det fremgår at jeg sier at mennesket ikke er et pattedyr? For å ikke la denne diskusjonen skli helt ut nå: Hovedfokus er følgende: Klassifiseres mennesket i dyreordenen? Neitakk 23. jan 2009 kl. 09:59 (CET)
Det er enkelte dyr som vil begå selvmord ved å sulte seg til døde når de blir tatt til fange eller på annen måte havner i en situasjon de ikke kan komme ut av. Unasett, at en art har en eller annen spesiell egenskap (enten der er evnen til å fly eller å begå selvmord) er ikke noen godt grunnlag for å avgjøre en prinsippielt spørsmål. At menneske er et pattedyr og at de finnes i Norge er helt åpenbart. Likevel er det ikke alle pattedyrarter vi finner på Norsk jord som er med. Tigrene i Kristiansand dyrepark er for eksempel ikke regnet med, ei heller ku og hest. Skal denne diskusjonen i det hele tatt ha noen funksjon, må det være å finne hvilke prinsipper som gjør at vi ekskluderer ku, hest og tigrene i Kristiansand, mens vi tar med dåhjort og moskus, og så se om de samme kriteriene vil eksludere menneske eller ikke.Petter Bøckman 23. jan 2009 kl. 10:29 (CET)
Det du snakker om er naturlig habitat innen dyreordenen. Igjen koker det ned til om vi setter mennesket inn i dyreordenen. Per språklig definisjon gjør vi ikke det, da vi grovt sett skiller mellom planter, insekt, dyr og mennesker. Mennesket er et pattedyr ja, men ikke et dyr. Vi er ikke en del av dyreordenen. Egenskapen jeg snakker om har jeg ikke lagt til grunn for at vi ikke skal høre til gruppen. Derimot pratet jeg om egenskapene i den forstand at vi er observatør og forteller. Det måtte være enda mer høyttstående vesener som isåfall skulle observert og satt oss i bås og kalt oss dyr. Alle burde forstå dette? Har ingenting med religion å gjøre, jeg anerkjenner vitenskapen og er på ingen måte uenig i at mennesket er et pattedyr og primat. Neitakk 23. jan 2009 kl. 14:50 (CET)
Jeg er redd vi snakker forbi hverandre her. Begrepet «dyreorden» er ikke et utrykk jeg kjenner. Begrepet habitat betyr «type leveområde», og vedkommer ikke denne diskusjonen med mindre man spør om en dyrearts (for eksempel vårt) foretrukne habitat. Om spørsmålet er om vi mennesker tilhører en orden dyr, er i alle fall svaret ja (orden primater). Om du med dyreorden snakker om det språklige innholdet i ordet «dyr», er vi over i en annen diskusjon, filologi i stedet for zoologi. Filosofering omkring hvorvidt vi som observateører kan klassifisere oss som dyr (underforstått et studieobjekt) kan like gjerne stilles motsatt: Kan vi som observatører uten videre deffinere oss selv bort fra objektet vi studerer? Det er ingen fasitsvar på disse spørsmålene, det er derfor jeg insisterer på at vi ser etter objektive kriterier for å inkludere eller eksludere oss selv fra lista, og at disse kriteriene skal gjelde alle artene, ikke bare vår. Alternativet er å inføre en ad hock-regel for oss selv, noe som er svært uheldig.Petter Bøckman 23. jan 2009 kl. 16:52 (CET)
Denne debatten er ikke lett å konkludere. Neitakk er vitenskaplig sett på svært sviktende grunn, her har Bøckman et langt mer presist grep om realitetene. En mulighet er å utelate tamdyrene/husdyrene, herunder mennesket. Et forslag til kompromiss er at vi utelater alle tamdyr og kjeledyr, samt menensket, og presiserer dette tydelig ved innledningen til lista. Eventuelt kan man nederst sette inn en Se også:-overskrift med henvisning til husdyr, menneske, osv. Men å utelate mennesket uten å gjøre grundig rede for valget - og uten å anerkjenne at mennesket er et pattedyr - vil sette oss i et pinlig lys. Men jeg tror og håper mine forslag kan samle støtte. Bjoertvedt 24. jan 2009 kl. 20:56 (CET)

En utmerket liste skal ikke (etter min mening) ha malen «trenger referanse», noe denne har. Referanse bør fremskaffes, eventuelt at påstanden fjernes. mali 24. jan 2009 kl. 22:07 (CET)

Referanse for lemen er satt inn nå, nede i tabellen Mvh MHaugen 24. jan 2009 kl. 22:17 (CET)

Enkelte av pattedyrene er rødlistet eller svartelistet. Kan det være en idé å ha en kort avsnitt om hvilke dette er i innledningen? Det står nå i listen ved de aktuelle artene, men en oppsummering hadde vært fint. mali 25. jan 2009 kl. 13:47 (CET)

Jeg har lagt inn et avsnitt som forklarer konseptet, men ikke laget en full opplisting. MHaugen 25. jan 2009 kl. 14:17 (CET)
Ser bra ut. mali 25. jan 2009 kl. 20:56 (CET)

Det står at rein finnes i Sør-Norge. Hva med reinen på Svalbard og på Finnmarksvidda? mali 25. jan 2009 kl. 20:56 (CET)

Hmmm. Dette må da bli bra til slutt, så mange gode innspill vi får underveis. Jeg har lagt inn svalbardrein og tamrein blant opplysningene i utbredelsesruta i tabellen. Pussig at NZF overså svalbardreinen.
Så oppdaget jeg samtidig et nytt mysterium: den reinarten som lever i Norge heter Fjellrein, mens vi konsekvent har lenket til rein. Hvordan løses vi dette?? Petter!!! Hjelp!!! Mvh MHaugen 25. jan 2009 kl. 21:50 (CET)
Vill- tam- og svalbardreinrein er en og samme art, svalbardreinen er en egen underart. Å greie opp i forholdet mellom disse kan med hell gjøres annet sted, for eks på siden til oppslagene om rein og svalbardrein.Petter Bøckman 25. jan 2009 kl. 22:59 (CET)

Lista er basert på lista til zoologi.no, og denne er oppgitt som kilde. Villsvin og bredøreflaggermus er lagt til som unntak fra denne lista, men hvor er kilden som sier at villsvin har vandra inn igjen i Norge? Haakon K 26. jan 2009 kl. 08:19 (CET)

Overskriften «Kilder» er feil, dette avsnittet inneholder ikke bare kilder, men også flere fotnoter uten kildehenvisninger. Haakon K 26. jan 2009 kl. 08:22 (CET)

Overskriften "kilder" er nå endret til "fotnoter". Når det gjelder referanse til villsvinets nyetablering i Norge, så er det to fotnoter i artikkelen villsvin. Ellers er det både regel og presedens om at det ikke er nødvendig å kilde-belegge alminnelig kjente opplysninger. Selv jeg, som ikke har jobbet med norsk zoologi siden 1991, har fått med meg at villsvin innvandrer, og jaktes på. Hvis Haakon ønsker det, skal jeg selvsagt likevel finne referanser. Mvh MHaugen 26. jan 2009 kl. 09:36 (CET)

Innledningen er veldig lang, og det merkes spesielt når det er inndelt i bolker med overskrifter. Første skjermbildet gir for meg inntrykk av at 1) det er ikke helt standar wikipedia-oppsett, og 2) ingen innholdsfortegnelse synlig (før lenger nede) gir inntrykk av at det er en ganske kort artikkel, hvilket det jo langt fra er. Dessuten, når innholdsfortegnelsen er ute av bildet (for meg, altså), blir det vanskeligere å finne frem til selve lista med en gang. Kanskje en del heller kan skrives i et eget underavsnitt, gjerne som første? Mewasul 26. jan 2009 kl. 23:07 (CET)

Hvilke arter bør med, og hvorfor?Rediger

Hva regnes som «i Norge»?

Grønlandssel eksisterer bare på Svalbard og Jan Mayen i norsk territorium, derfor anser jeg at biland er tatt med i lista. Hvordan blir det da med de dyrene som sokner til Bouvetøya, Dronning Maud Land og Peter I Øy som i alle fall vil føre til noen "nye" selarter Mvh Røed (d · en) 22. jan 2009 kl. 07:50 (CET)

Svalbard og Jan Mayen er strengt talt ikke ikke biland, men områder med særstatus (slik som Troms og Finnmark), se Norske biland og områder med særstatus. Kan hende burde lista starte med å deffinere hvilke landområder som er regnet med?Petter Bøckman 22. jan 2009 kl. 13:38 (CET)

Menneske, og kriterier for å være oppført på lista

  • Litt prinsippielt, men Dåhjort står opplistet, men strengt tatt er det vel ikke noe mer enn et rømt husdyr, selv om den ikke finnes i de tusen hjem?
  • NZF er jo definitvt en autoritet, men å si at Børsteflaggermus er i Norge blir vel litt drøyt når eneste observasjon ble gjort en gang i 1961?
  • Hadde gjerne sett at bestandsoversikten started med statusen fra nasjonal rødliste. Nå har man Rikelig, vanlig, tallrik og livskraftig. blir litt lettere å sammnelikne om man bruker samme ord i større grad. Sorteringen har nå lite for seg egentlig. Mvh Røed (d . en) 22. jan 2009 kl. 12:59 (CET)
Enig i at vi bør se på de prinsippielle sidene her. Hvilke kriterier gjelder for å stå på lista? NZFs kriterier er samtlige arter pattedyr som er påvist i vill tilstand i Norge (med Svalbard) i løpet av de siste 50 år, uten at de har tatt seg bryet med å definere hva «vill tilstand» betyr. Et tvilstilfelle er for eksempel sau, som vel har det vi må kunne betegne som «halv-ville» bestander på noen vestlandsøyer. Hva med andre rene humanparasitter, som husmus? Hva med rømte tamdyr som mink og moskus? Spørsmålet om menneskets plass på lista bør også sees i lys av de samme prinsippene.Petter Bøckman 22. jan 2009 kl. 13:38 (CET)
Jeg har nå fjernet primaten fra lista, ettersom den ikke står på http://www.zoologi.no/patlas/pat_kart.htm. Henvisningen til zoologi.no er IMO også et gyldig svar i forhold til den avgrensningen som Røed spør etter mht fastland / nære havområder / andre biland, og i forhold til vurderingene mellom dåhjort, mink og ville sauer.
Vi bør bruke zoologi.no som autoritet her, på samme måte som vi nokså konsekvent bruker andre eksterne autoriteter i andre slike faglige definisjons-, terminologi- og avgrensingsspørsmål. Det vil si: inntil vi velger en annen autoritetskilde. Har for eksempel Zoologisk museum laget noen slik liste? Kan vi bruke Arne Semb-Johanessons Norges dyr. Pattedyrene (1990) som autoritet?
Vi møter nemlig enda et problem i forhold til zoologi.no: Deres liste omfatter ikke bredøreflaggermus og villsvin, uvisst hvorfor. Det er mulig at det er ferdigstillelse i 2002 som er årsaken mht villsvin? Mvh MHaugen 22. jan 2009 kl. 14:14 (CET)
Pattedyraltlaset til Zoologisk forening har et litt annet fokus enn denne lista. Deres anliggende er å skaffe oversikt over utbredelsenav Norske pattedyr. Menneske er naturlig nok ikke på lista ettersom utbredelsen er kjent (endog i detalj ned til individnivå). Som du påpekte er den heller ikke helt oppdatert. Hvis formålet med vår liste er å gi en full oversikt over pattedyr «med naturlig forekomst» i Norge (merk nok et upresist uttrykk...), er pattedyratlaset ikke noen god autoritet på hva som skal og ikke skal med. Men: Pattedyratlaset er så langt den autoriteten vi har brukt, og da bør vi rette oss etter den til vi bestemmer oss for en annen autoritet, eller til vi selv vedtar kriteriene for å være oppført på lista Når/om vi vedtar egne kriterier, bør disse stå eksplisitt oppført. Petter Bøckman 22. jan 2009 kl. 20:41 (CET)

Om man klarer å få begrensningen forklart (både geografisk og husdyr/artsmessig) vil jeg stemme for. Jeg gjorde første delen av tabellen sorterbar, men på grunn av formatet blir den ikke helt ideel (og tabellen kan ikke utvides i bredden). Så håper flere kan gi innspill. En del av artene har også en biotop fra kyst til høyfjell mens Dvergspissmusa har fra kyst til fjell. antar det er høyfjell? Mvh Røed (d · en) 23. jan 2009 kl. 15:09 (CET)

Nix, dvergspissmusa går opp i fjellbjørkeskogen (kansje til vierbeltet), men ikke opp på høyfjellet. «Kyst til fjell» er derved korrekt.Petter Bøckman 24. jan 2009 kl. 10:39 (CET)
Premissene bak de begrensningene du etterspør er nå lagt inn i fotnote 1.
Det er mulig at det kunne ha vært gjort mer for å standardisere opplysningene i kolonnene for utbredelse og biotop - slik at det ble lettere å bruke sorterbar-funksjonen; men et sted på veien mellom dagens halvmuntlige stikkordstekst og en helt stramt begrepsapparat vil vi antagelig miste nyanser og presisjon. Å lykkes i den balansegangen ligger over mitt kunnskapsnivå. Mvh MHaugen 23. jan 2009 kl. 19:27 (CET)

Overskriften «Biotop» burde lenkes eller erstattes med et dekkende norsk ord. Jeg tenker på at f.eks. 11-12 åringer neppe har helt klart for seg hva biotop betyr (er faktisk litt usikker på den presise definisjonen selv). Ellers ser dette bra ut, og det faglige tar jeg for gitt at er korrekt, siden vi har vært så heldige å ha med en fagperson som bidragsyter. Mvh Aldebaran 26. jan 2009 kl. 09:50 (CET)


Tamdyr/husdyr versus villdyr

Jeg har selv tatt til orde for å utelate husdyr/tamdyr, fordi de ikke er «ville». Men også husdyr har en opprinnelse. Da blir det et spørsmål om vi skal avgrense lista til bare arter, eller om også raser skal regnes med. Storfeet har ikke sin opprinnelse i Norge, ei heller hesten. De er innført av mennesker til landet. Men vi har vel «egne» raser av disse dyrene. Fjordingen og dølahesten er to. Så har vi Lyngdalsfeet og Telemarksfeet, som er noen av rasene som inngår i Norsk Rødt Fe. Skal vi ta med slike «raser», er de «norske» - og er det presise nok? Andre har sikkert bedre svar å gi her, så jeg lar det stå åpent til de som føler seg kallet. Bjoertvedt 26. jan 2009 kl. 20:02 (CET)
Jeg er enig i at husdyr/tamdyr bør utelates, mens dyr som har dannet en viltlevende stamme bør være med, selv om de opprinnelig ble innført av mennesker (f.eks. mink). Dølahest, telemarksfe og fjording lever såvidt jeg vet ikke vilt, og bør etter mitt syn utelates. Mvh Aldebaran 27. jan 2009 kl. 08:56 (CET)
Det er dette synet som ligger bak pattedyratlaset og derved denne lista. Dette står spesifisert i første linje.Petter Bøckman 27. jan 2009 kl. 22:41 (CET)
Men Liste over norske husdyr kunne ha vært en ny spennende utfordring, en gang i framtida: Der kunne vi ha gjort en god jobb med å skildre spælsau, sidet trønderfe, sølvrev og mye annet. (Og så må vi vel presisere at lista skal omfatte husdyr som holdes av økonomiske årsaker, i landbruket, eller hvordan det nå skal formuleres..) Mvh MHaugen 27. jan 2009 kl. 23:12 (CET)

Pattedyratlaset som kildeRediger

Jeg kontaktet folkene bak pattedyratlaset for å få deres kommentarer til de spørsmålene vi har stilt oss, for eksempel manglen på villsvin, bredøreflaggermus og menneske. Mange av manglene skydes at lista ikke har vært oppdatert på noen år (folk flytter, finner seg andre jobber etc). Bredøreflaggermus har ikke vært med fordi Flaggermusgruppa ønsket å beskytte bestanden som ble regisrert i 2008. Jeg har lagt de nye opplysningene til i lista. Vi kan forøvrig vente oss en zoologisk nyhet utover våren og sommeren!

Menneske har vært holdt utenfor da pattedyratlaset først og fremst er et atlas, der fokus ligger på nåværende utbredlese og bevaring. I en slik sammenheng hører ikke menneske hjemme. Lista her har en litt annen vinkel, men jeg mener det er greit at menneske ikke er ført opp i tabellen, så lenge vi er nevnt i inledningsteksten. Forøvrig kan det nevnes at både menneske og svartrotte er med i Naturhistorisk museums utstilling over pattedyr i Norge, hvis noen ønsker å se en alternativ autoritet.Petter Bøckman 26. jan 2009 kl. 10:40 (CET)

SystematikkRediger

Jeg endrer min stemme til nøytral, siden det bruker hele tre forskjellige måter å uttrykke familiene i lista. Ett sted heter det «Piggsvin (Erinaceidae)», et annet sted «Haredyr (Lagomorpha)», et tredje sted «Ekornfamilien (Sciuridae)». Det brukes altså både flertallsnavn (piggsvin), navn med -dyr (haredyr), og navn med familie (ekornfamilien) i ei og samme liste. Dette virker forvirrende og man bør bestrebe seg på å finne en gjengs form. Mvh, Bjoertvedt 30. jan 2009 kl. 07:47 (CET)

Det er, som Bjoertvedt her peker på, noen terminologiproblem å rydde opp i. Men det er startet en prosess, og den går i riktig retning, jeg tillater meg derfor å avrunde kandidatvurderingen med {{KAavsluttet|ul|~~~~}} MHaugen 30. jan 2009 kl. 22:05 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 30. jan 2009 kl. 22:05 (CET)


USAs finansministerRediger

Velger å nominere denne ut ifra listen over USAs visepresident som nå ligger på forsiden. Har arbeidet i lengre tid med størsteparten av biografiene på denne listen slik at den nå bør fremstå som komplett, oversiktlig og ryddig. Er dog usikker på om den mangler noe vesentlig jmf. andre utmerkede lister, men det kan kanskje tas underveis i prosessen. Kritikk som kan forbedre listen tas imot med åpne armer. Mvh Beagle84 19. jan 2009 kl. 12:37 (CET)

Utmerket listeRediger

  1.   Nøytral Mvh Beagle84 19. jan 2009 kl. 12:37 (CET)
  1.   For PaulVIF 20. jan 2009 kl. 19:13 (CET)
  2.   For MHaugen 20. jan 2009 kl. 19:22 (CET) Men det er nødvendig med seriøs språkvask og sjekking av etatsnavn-oversettelser i flere av artiklene
  3.   For Bjoertvedt 21. jan 2009 kl. 11:38 (CET)
  4.   For Ranværing 21. jan 2009 kl. 23:58 (CET)
  5.   For Finn Bjørklid 26. jan 2009 kl. 12:49 (CET)

KommentarerRediger

  • I «gamle dager» var finansministerposten (eller var det utenriksministeren, må sjekkes) den naturlige stillingen før man forsøkte seg på nominasjon som president (nå er dette oftere visepresidenten).
  • Er nå en blanding av se også og malen i bunnen (USAs regjering), med unntak av USAs president er alle de andre omdirigeringer til lister. Se også kan dermed fjernes.
  • Hvilken bakgrunn har finansministrene tradisjonelt hatt?
  • Bør noen linjer om plassen i «arvefølgen» til presidenten. Mvh Røed (d · en) 19. jan 2009 kl. 17:35 (CET)

Jeg har ikke sett på enkeltartiklene ennå, men har ryddet litt i lista og malen, blant annet fjernet de "Se også" som Røed nevnte. Mine merknader: Ingressen bør være lenger, 10-12 linjer er et rimelig minimum. Den høyre kolonnen kan gjerne få et annet navn (noe a la "Utnevnt av..") og det kan med fordel være <br /> i høyrekolonnen der den inneholder flere navn. Mvh MHaugen 19. jan 2009 kl. 23:56 (CET)

Syns i utgangspunktet at malen Mal:USAs regjering har litt for mange rødlenker enn den burde, i hvertfall for meg er det den malen som er naturlig å følge videre når jeg leser denne artikkelen. Laaknor 20. jan 2009 kl. 11:41 (CET)

Har nå utvidet ingressen med informasjon om embetet, inkludert litt om arvefølgen og bakgrunn iht Røeds punkt 3-4. Angående rødlenker i malen gjelder dette også for andre lister som allerede er utnevnt. Mvh Beagle84 20. jan 2009 kl. 12:11 (CET)
Anbefaller MHaugen å merke de artiklene det gjelder med {{Språkvask}}, eller på et annet vis fremheve hvilke artikler det gjelder, slik at man hvertfall kan få gjort noe med det. Mvh Beagle84 20. jan 2009 kl. 19:37 (CET)

Hvorfor nevne finansministerens møteaktivitet i ABRD og EBRD, i stedet for den Interamerikanske banken? Møter USAs finansminister virkelig i EBRD? Bjoertvedt 21. jan 2009 kl. 11:39 (CET)

Den ble bare ikke nevnt, de stod ikke der istedenfor ABRD og EBRD. Og ja iflg US Treasury. Mvh Beagle84 26. jan 2009 kl. 10:45 (CET)

Det må jo være unødvendig at artiklene har både vervboks og navigasjonsmal i bunnen? Jeg foreslår at førstnevnte fjernes. —Kjetil_r 25. jan 2009 kl. 18:58 (CET)

Ikke enig, enwiki har begge deler i tillegg til det samme i infoboksen. Fordelen er at man enkelt ser årene de tjenestegjorde. Mvh Beagle84 26. jan 2009 kl. 10:45 (CET)
Mulig de gjør det slik på en.wiki, men praksisen på no.wiki er at én av delene holder. Årstall kan man heller se i Mal:Infoboks politiker, som artiklene forresten burde ha brukt. —Kjetil_r 26. jan 2009 kl. 13:02 (CET)
Det er fritt frem å legge inn infobokser. Jeg for min del syntes nettopp det var veldig tidkrevende under skriveprosessen, samtidig som jeg mener det er vanskelig å fylle inn informasjon, f.eks for personer med mange verv. Dessuten er praksisen så som så her også.. Mvh Beagle84 26. jan 2009 kl. 20:19 (CET)

«Listen viser finansministrenes regjeringstid, parti og tilhørende presidenter» - den viser jo faktisk ikke parti? —Kjetil_r 25. jan 2009 kl. 19:02 (CET)

Planen var opprinnelig å farge de ulike kolonnene etter partitilhørighet, men jeg fant aldri noen standard på det iht partier. Så derfor ble den igjen i setningen. Rettet opp. Mvh Beagle84 26. jan 2009 kl. 10:45 (CET)
Partitilhørighet sees på som en viktig egenskap i politikken (mer i retorikken enn i praksis), så det bør inn i tabellen. For fargevalg kan man se på president og visepresidents lister. Mvh Røed (d) 26. jan 2009 kl. 21:45 (CET)

Hvor kommer det fra at G. William Miller var fra Rhode Island? Han var født i Oklahoma, vokste opp i Texas, studerte i California og arbeidet i New York, Massachusetts og Washington D.C. (så vidt jeg kan se) —Kjetil_r 25. jan 2009 kl. 19:09 (CET)

Det er nok en feil ja. Rettet opp. Mvh Beagle84 26. jan 2009 kl. 10:45 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 30. jan 2009 kl. 22:05 (CET)