Wikipedia:Kandidatsider/Liste over pattedyr i Norge

Liste over pattedyr i Norge rediger

I et anfall av overmot begynte jeg å jobbe med å utvikle denne. Heldigvis ble det til et lagarbeid hvor Soulkeeper, Tbjornstad og P. Bøckman har gjort det aller meste mht å fylle røde lenker og rutene i tabellene. Honnør til dem! Enkelte av artiklene kunne selvsagt vært enda bedre, og språket i kolonnene kunne vært enda mer konsekvent, men i det store og hele har dette nå blitt en oversikt vi kan være stolte av. MHaugen 21. jan 2009 kl. 09:25 (CET)

Utmerket liste rediger

For MHaugen 21. jan 2009 kl. 09:25 (CET)

~~# For Bjoertvedt 21. jan 2009 kl. 11:37 (CET)~~

For Finn Bjørklid 23. jan 2009 kl. 08:57 (CET)
For Mentalt litt malplassert med Primater, men mest korrekt. Støttet at de var tatt med. Prillen 23. jan 2009 kl. 11:22 (CET)
For Lillingen 24. jan 2009 kl. 16:32 (CET)
For Mvh Røed (d · en) 24. jan 2009 kl. 23:12 (CET) Byttet på noen bilder og la inn kreditering på bilder.
For Tbjornstad 25. jan 2009 kl. 12:26 (CET)
For mali 25. jan 2009 kl. 13:47 (CET)
For Jon Harald Søby 25. jan 2009 kl. 18:28 (CET)
For Neitakk 21. jan 2009 kl. 10:00 (CET)
For Aldebaran 26. jan 2009 kl. 09:50 (CET)
For Petter Bøckman 26. jan 2009 kl. 10:31 (CET)

Nøytral - Bjoertvedt 30. jan 2009 kl. 07:47 (CET)

Kommentarer rediger

Hadde vært flott om det kom en linje eller to om om husdyr, hester, hunder og katter er vanlige selv om det finnes få i vill tilstand (stort sett rømte). Mvh Røed (d · en) 21. jan 2009 kl. 09:39 (CET)

Det er et godt poeng, men lista er altså basert på en ekstern kilde: Norsk Zoologisk Forening, og deres utvalg av arter i sitt Pattedyratlas. Hvis vi tilføyer flere arter så blir det en slags mild variant av original forskning. Men det er nok ikke urimelig å tilføye en fotnote om slike rømte husdyr. Mvh MHaugen 21. jan 2009 kl. 11:53 (CET)

Er fristet til å sitere historien om kua {i følge en elev på barneskolen) «Oksen lager ikke melk og er derfor ikke et pattedyr.» Zoologisk rt mok tabellen rett, men samtidig blir vel ofte kua og andre husdyr benyttet som eksempel når man lærer opp den neste generasjon. En liten merknad om hvorfor de ikke er tatt med kan gjøre jobben. Mvh Røed (d · en) 22. jan 2009 kl. 07:50 (CET)

Skal homo sapiens klassifiseres som husdyr eller viltlevende? - 4ing 21. jan 2009 kl. 09:56 (CET)

Selv om jeg er tilhenger av vitenskap og utviklingslæren, og ikke har noe problem med å se at mennesket er en art i slektskap med andre arter, så blir punkt 4 om primater i Norge useriøst. Det ser mer ut som et humoristisk grep hvor et objekt plasseres i en utilpasset definisjonsliste. Selv om mennesket i praksis er dyr som alle andre dyr, er det ikke slik vi klassifiserer mennesket. Mennesket hører ikke til i en liste over pattedyr. Få det bort, og jeg kommer til å anbefale artikkelen. Neitakk 21. jan 2009 kl. 10:00 (CET)

Jeg regnet med at jeg ville få bråk med menneske i lista, ja. Jeg sjkal ikek på noen måte forlange at menneske skal står der, men jeg vil gjerne se et rasjonelt argument for å ta vår egen art ut av lista.Petter Bøckman 21. jan 2009 kl. 11:18 (CET)

Jeg også ser fram til å se Neitakk argumentere for at mennesket ikk er et pattedyr. Bjoertvedt 21. jan 2009 kl. 11:37 (CET)

Mennesket er et pattedyr praktisk sett, men det er ikke vanlig å sette mennesket inn i dyreordenen. Neitakk 21. jan 2009 kl. 11:49 (CET)

Det som skiller oss fra de andre pattedyrene, er det høye selvbildet. Derfor hender av og til at vi ikke tas med blant pattedyrene. Kanskje de ikke vil ha oss som medborgere? Bjoertvedt 21. jan 2009 kl. 20:45 (CET)

Vi har snakket om at det ville bli innvendinger mot dette. Og såvidt jeg kan forstå gjelder ikke diskusjonen hvorvidt mennesker er pattedyr, men hvorvidt de er viltlevende eller domestiserte, altså om de tilhører naturen eller kulturen. I lys av mitt svar ovenfor på Røeds spørsmål om rømte hunder og katter er vel konklusjonen i og for seg grei, om enn litt formalistisk: Menneske finnes ikke i NZFs Pattedyratlas, og det er det vi har brukt som kilde for listas utvalg forøvrig. Mvh MHaugen 21. jan 2009 kl. 11:53 (CET)

En debatt som er umulig å føre til konklusjon. Selv lever jeg så mye som mulig i naturen. Fra spøk til alvor: Vi toner et flagg ved å ta menneskene ut, og sette dem utenfor pattedyrene. Et kreasjonistisk flagg, som er grunnleggende uvitenskaplig. Da må vi jo ta bort primatene som gruppe, siden vi er den eneste primaten i Norge. Men bor det ikke primater i Norge? Vi er naturlig forekommende, vi vandret inn i landet for 12.000 år siden sammen med grantrærne og reinsdyrene. Vi er en art som har spredd seg og levd 99,999% av vår historiske tid i naturen, og 0,001% av vår artstrid i kulturen. Velbekomme. Bjoertvedt 21. jan 2009 kl. 20:44 (CET)

Når jeg elser mitt eget innlegg, ser jeg at dette blir rene åndskampen. Den kan vi altså ikke sluttføre her. Så igjennom debatten du viser til, og der er det jo også to syn. Det vil det alltid være. Vitenskapen vil helt entydig inkludere mennesket blant pattedyrene. Ellers likte jeg best Soulkeepers kommentar i debatten i lenken din: "Tror ikke vi har klart å temme oss selv helt ennå". Så sant, så sant. Bjoertvedt 21. jan 2009 kl. 23:36 (CET)

Vi er den eneste arten med bevissthet om at vi for eksempel er dødelige, og er i stand til å ta selvmord. Dette gjør oss unike. Vi er også den eneste arten som kan sitte her og definere arter, og da ser jeg ingen grunn til at vi skal inkludere oss selv på den måten at det ser ut som obeservatør er noe annet enn et menneske som observerer menneskene og setter dem inn i en dyreorden. Dette er nok litt klumsete forklart, men jeg tror de fleste forstår det. Neitakk 22. jan 2009 kl. 12:01 (CET)

«Vi er den eneste arten med bevissthet om at vi for eksempel er dødelige» trenger referanse, «Vi er den eneste arten (...) i stand til å ta selvmord» trenger referanse. Jeg mener at å utelukke mennesket er en slags omvendt {{antroposentrisme}}. - Soulkeeper 22. jan 2009 kl. 12:16 (CET)

Jeg synes dette bør håndteres pragmatisk, og ikke åndskamp-aktig. Jeg har må tatt ut primaten, med bakgrunn i lista på http://www.zoologi.no/patlas/pat_kart.htm. Mvh MHaugen 22. jan 2009 kl. 14:14 (CET)

Til Neitakk: Lemen begår da vitterlig selvmord hele tiden, i mye større antall enn oss? Men spørsmålet er: Hvis vi ikke er pattedyr, hva er vi da? Er vi pungdyr? Eller krypdyr? Og dessuten - kan vi ikke være pattedyr dersom vi er alene om å ha bevissthet om oss selv? Flaggermus er pattedyr, men de er de eneste pattedyrene som kan fly. Det gjør dem unike. Bør vi ta dem ut av listen fordi de er de eneste som har en spesiell egenskap? Til Orland: Dersom menneskene skal ut av lista, mener jeg vi må ha en forklaring i teksten om at vi vet at mennesket er et pattedyr, men at vi har utelatt dem likevel. Så får vi prøve å formulere en god begrunnelse for det... Mvh, Bjoertvedt 23. jan 2009 kl. 08:17 (CET)

Nå er du ikke seriøs, Bjoertvedt. Lemen begår ikke bevisst selvmord. Det er ikke vitenskaplig påvist at dyr er bevisste på at de kan dø. Dyr føler frykt på lik linje med oss mennesker, men de kan ikke bevisst gå inn for å avslutte sitt liv. Så kan jeg jo spørre deg hvor det fremgår at jeg sier at mennesket ikke er et pattedyr? For å ikke la denne diskusjonen skli helt ut nå: Hovedfokus er følgende: Klassifiseres mennesket i dyreordenen? Neitakk 23. jan 2009 kl. 09:59 (CET)

Det er enkelte dyr som vil begå selvmord ved å sulte seg til døde når de blir tatt til fange eller på annen måte havner i en situasjon de ikke kan komme ut av. Unasett, at en art har en eller annen spesiell egenskap (enten der er evnen til å fly eller å begå selvmord) er ikke noen godt grunnlag for å avgjøre en prinsippielt spørsmål. At menneske er et pattedyr og at de finnes i Norge er helt åpenbart. Likevel er det ikke alle pattedyrarter vi finner på Norsk jord som er med. Tigrene i Kristiansand dyrepark er for eksempel ikke regnet med, ei heller ku og hest. Skal denne diskusjonen i det hele tatt ha noen funksjon, må det være å finne hvilke prinsipper som gjør at vi ekskluderer ku, hest og tigrene i Kristiansand, mens vi tar med dåhjort og moskus, og så se om de samme kriteriene vil eksludere menneske eller ikke.Petter Bøckman 23. jan 2009 kl. 10:29 (CET)

Det du snakker om er naturlig habitat innen dyreordenen. Igjen koker det ned til om vi setter mennesket inn i dyreordenen. Per språklig definisjon gjør vi ikke det, da vi grovt sett skiller mellom planter, insekt, dyr og mennesker. Mennesket er et pattedyr ja, men ikke et dyr. Vi er ikke en del av dyreordenen. Egenskapen jeg snakker om har jeg ikke lagt til grunn for at vi ikke skal høre til gruppen. Derimot pratet jeg om egenskapene i den forstand at vi er observatør og forteller. Det måtte være enda mer høyttstående vesener som isåfall skulle observert og satt oss i bås og kalt oss dyr. Alle burde forstå dette? Har ingenting med religion å gjøre, jeg anerkjenner vitenskapen og er på ingen måte uenig i at mennesket er et pattedyr og primat. Neitakk 23. jan 2009 kl. 14:50 (CET)

Jeg er redd vi snakker forbi hverandre her. Begrepet «dyreorden» er ikke et utrykk jeg kjenner. Begrepet habitat betyr «type leveområde», og vedkommer ikke denne diskusjonen med mindre man spør om en dyrearts (for eksempel vårt) foretrukne habitat. Om spørsmålet er om vi mennesker tilhører en orden dyr, er i alle fall svaret ja (orden primater). Om du med dyreorden snakker om det språklige innholdet i ordet «dyr», er vi over i en annen diskusjon, filologi i stedet for zoologi. Filosofering omkring hvorvidt vi som observateører kan klassifisere oss som dyr (underforstått et studieobjekt) kan like gjerne stilles motsatt: Kan vi som observatører uten videre deffinere oss selv bort fra objektet vi studerer? Det er ingen fasitsvar på disse spørsmålene, det er derfor jeg insisterer på at vi ser etter objektive kriterier for å inkludere eller eksludere oss selv fra lista, og at disse kriteriene skal gjelde alle artene, ikke bare vår. Alternativet er å inføre en ad hock-regel for oss selv, noe som er svært uheldig.Petter Bøckman 23. jan 2009 kl. 16:52 (CET)

Denne debatten er ikke lett å konkludere. Neitakk er vitenskaplig sett på svært sviktende grunn, her har Bøckman et langt mer presist grep om realitetene. En mulighet er å utelate tamdyrene/husdyrene, herunder mennesket. Et forslag til kompromiss er at vi utelater alle tamdyr og kjeledyr, samt menensket, og presiserer dette tydelig ved innledningen til lista. Eventuelt kan man nederst sette inn en Se også:-overskrift med henvisning til husdyr, menneske, osv. Men å utelate mennesket uten å gjøre grundig rede for valget - og uten å anerkjenne at mennesket er et pattedyr - vil sette oss i et pinlig lys. Men jeg tror og håper mine forslag kan samle støtte. Bjoertvedt 24. jan 2009 kl. 20:56 (CET)

En utmerket liste skal ikke (etter min mening) ha malen «trenger referanse», noe denne har. Referanse bør fremskaffes, eventuelt at påstanden fjernes. mali 24. jan 2009 kl. 22:07 (CET)

Referanse for lemen er satt inn nå, nede i tabellen Mvh MHaugen 24. jan 2009 kl. 22:17 (CET)

Enkelte av pattedyrene er rødlistet eller svartelistet. Kan det være en idé å ha en kort avsnitt om hvilke dette er i innledningen? Det står nå i listen ved de aktuelle artene, men en oppsummering hadde vært fint. mali 25. jan 2009 kl. 13:47 (CET)

Jeg har lagt inn et avsnitt som forklarer konseptet, men ikke laget en full opplisting. MHaugen 25. jan 2009 kl. 14:17 (CET)

Ser bra ut. mali 25. jan 2009 kl. 20:56 (CET)

Det står at rein finnes i Sør-Norge. Hva med reinen på Svalbard og på Finnmarksvidda? mali 25. jan 2009 kl. 20:56 (CET)

Hmmm. Dette må da bli bra til slutt, så mange gode innspill vi får underveis. Jeg har lagt inn svalbardrein og tamrein blant opplysningene i utbredelsesruta i tabellen. Pussig at NZF overså svalbardreinen.
Så oppdaget jeg samtidig et nytt mysterium: den reinarten som lever i Norge heter Fjellrein, mens vi konsekvent har lenket til rein. Hvordan løses vi dette?? Petter!!! Hjelp!!! Mvh MHaugen 25. jan 2009 kl. 21:50 (CET)

Vill- tam- og svalbardreinrein er en og samme art, svalbardreinen er en egen underart. Å greie opp i forholdet mellom disse kan med hell gjøres annet sted, for eks på siden til oppslagene om rein og svalbardrein.Petter Bøckman 25. jan 2009 kl. 22:59 (CET)

Lista er basert på lista til zoologi.no, og denne er oppgitt som kilde. Villsvin og bredøreflaggermus er lagt til som unntak fra denne lista, men hvor er kilden som sier at villsvin har vandra inn igjen i Norge? Haakon K 26. jan 2009 kl. 08:19 (CET)

Overskriften «Kilder» er feil, dette avsnittet inneholder ikke bare kilder, men også flere fotnoter uten kildehenvisninger. Haakon K 26. jan 2009 kl. 08:22 (CET)

Overskriften "kilder" er nå endret til "fotnoter". Når det gjelder referanse til villsvinets nyetablering i Norge, så er det to fotnoter i artikkelen villsvin. Ellers er det både regel og presedens om at det ikke er nødvendig å kilde-belegge alminnelig kjente opplysninger. Selv jeg, som ikke har jobbet med norsk zoologi siden 1991, har fått med meg at villsvin innvandrer, og jaktes på. Hvis Haakon ønsker det, skal jeg selvsagt likevel finne referanser. Mvh MHaugen 26. jan 2009 kl. 09:36 (CET)

Innledningen er veldig lang, og det merkes spesielt når det er inndelt i bolker med overskrifter. Første skjermbildet gir for meg inntrykk av at 1) det er ikke helt standar wikipedia-oppsett, og 2) ingen innholdsfortegnelse synlig (før lenger nede) gir inntrykk av at det er en ganske kort artikkel, hvilket det jo langt fra er. Dessuten, når innholdsfortegnelsen er ute av bildet (for meg, altså), blir det vanskeligere å finne frem til selve lista med en gang. Kanskje en del heller kan skrives i et eget underavsnitt, gjerne som første? Mewasul 26. jan 2009 kl. 23:07 (CET)

Hvilke arter bør med, og hvorfor? rediger

Hva regnes som «i Norge»?

Grønlandssel eksisterer bare på Svalbard og Jan Mayen i norsk territorium, derfor anser jeg at biland er tatt med i lista. Hvordan blir det da med de dyrene som sokner til Bouvetøya, Dronning Maud Land og Peter I Øy som i alle fall vil føre til noen "nye" selarter Mvh Røed (d · en) 22. jan 2009 kl. 07:50 (CET)

Svalbard og Jan Mayen er strengt talt ikke ikke biland, men områder med særstatus (slik som Troms og Finnmark), se Norske biland og områder med særstatus. Kan hende burde lista starte med å deffinere hvilke landområder som er regnet med?Petter Bøckman 22. jan 2009 kl. 13:38 (CET)

Menneske, og kriterier for å være oppført på lista

Litt prinsippielt, men Dåhjort står opplistet, men strengt tatt er det vel ikke noe mer enn et rømt husdyr, selv om den ikke finnes i de tusen hjem?
NZF er jo definitvt en autoritet, men å si at Børsteflaggermus er i Norge blir vel litt drøyt når eneste observasjon ble gjort en gang i 1961?
Hadde gjerne sett at bestandsoversikten started med statusen fra nasjonal rødliste. Nå har man Rikelig, vanlig, tallrik og livskraftig. blir litt lettere å sammnelikne om man bruker samme ord i større grad. Sorteringen har nå lite for seg egentlig. Mvh Røed (d . en) 22. jan 2009 kl. 12:59 (CET)

Enig i at vi bør se på de prinsippielle sidene her. Hvilke kriterier gjelder for å stå på lista? NZFs kriterier er samtlige arter pattedyr som er påvist i vill tilstand i Norge (med Svalbard) i løpet av de siste 50 år, uten at de har tatt seg bryet med å definere hva «vill tilstand» betyr. Et tvilstilfelle er for eksempel sau, som vel har det vi må kunne betegne som «halv-ville» bestander på noen vestlandsøyer. Hva med andre rene humanparasitter, som husmus? Hva med rømte tamdyr som mink og moskus? Spørsmålet om menneskets plass på lista bør også sees i lys av de samme prinsippene.Petter Bøckman 22. jan 2009 kl. 13:38 (CET)

Jeg har nå fjernet primaten fra lista, ettersom den ikke står på http://www.zoologi.no/patlas/pat_kart.htm. Henvisningen til zoologi.no er IMO også et gyldig svar i forhold til den avgrensningen som Røed spør etter mht fastland / nære havområder / andre biland, og i forhold til vurderingene mellom dåhjort, mink og ville sauer.

Vi bør bruke zoologi.no som autoritet her, på samme måte som vi nokså konsekvent bruker andre eksterne autoriteter i andre slike faglige definisjons-, terminologi- og avgrensingsspørsmål. Det vil si: inntil vi velger en annen autoritetskilde. Har for eksempel Zoologisk museum laget noen slik liste? Kan vi bruke Arne Semb-Johanessons Norges dyr. Pattedyrene (1990) som autoritet?

Vi møter nemlig enda et problem i forhold til zoologi.no: Deres liste omfatter ikke bredøreflaggermus og villsvin, uvisst hvorfor. Det er mulig at det er ferdigstillelse i 2002 som er årsaken mht villsvin? Mvh MHaugen 22. jan 2009 kl. 14:14 (CET)

Pattedyraltlaset til Zoologisk forening har et litt annet fokus enn denne lista. Deres anliggende er å skaffe oversikt over utbredelsenav Norske pattedyr. Menneske er naturlig nok ikke på lista ettersom utbredelsen er kjent (endog i detalj ned til individnivå). Som du påpekte er den heller ikke helt oppdatert. Hvis formålet med vår liste er å gi en full oversikt over pattedyr «med naturlig forekomst» i Norge (merk nok et upresist uttrykk...), er pattedyratlaset ikke noen god autoritet på hva som skal og ikke skal med. Men: Pattedyratlaset er så langt den autoriteten vi har brukt, og da bør vi rette oss etter den til vi bestemmer oss for en annen autoritet, eller til vi selv vedtar kriteriene for å være oppført på lista Når/om vi vedtar egne kriterier, bør disse stå eksplisitt oppført. Petter Bøckman 22. jan 2009 kl. 20:41 (CET)

Om man klarer å få begrensningen forklart (både geografisk og husdyr/artsmessig) vil jeg stemme for. Jeg gjorde første delen av tabellen sorterbar, men på grunn av formatet blir den ikke helt ideel (og tabellen kan ikke utvides i bredden). Så håper flere kan gi innspill. En del av artene har også en biotop fra kyst til høyfjell mens Dvergspissmusa har fra kyst til fjell. antar det er høyfjell? Mvh Røed (d · en) 23. jan 2009 kl. 15:09 (CET)

Nix, dvergspissmusa går opp i fjellbjørkeskogen (kansje til vierbeltet), men ikke opp på høyfjellet. «Kyst til fjell» er derved korrekt.Petter Bøckman 24. jan 2009 kl. 10:39 (CET)

Premissene bak de begrensningene du etterspør er nå lagt inn i fotnote 1.
Det er mulig at det kunne ha vært gjort mer for å standardisere opplysningene i kolonnene for utbredelse og biotop - slik at det ble lettere å bruke sorterbar-funksjonen; men et sted på veien mellom dagens halvmuntlige stikkordstekst og en helt stramt begrepsapparat vil vi antagelig miste nyanser og presisjon. Å lykkes i den balansegangen ligger over mitt kunnskapsnivå. Mvh MHaugen 23. jan 2009 kl. 19:27 (CET)

Overskriften «Biotop» burde lenkes eller erstattes med et dekkende norsk ord. Jeg tenker på at f.eks. 11-12 åringer neppe har helt klart for seg hva biotop betyr (er faktisk litt usikker på den presise definisjonen selv). Ellers ser dette bra ut, og det faglige tar jeg for gitt at er korrekt, siden vi har vært så heldige å ha med en fagperson som bidragsyter. Mvh Aldebaran 26. jan 2009 kl. 09:50 (CET)

Tamdyr/husdyr versus villdyr

Jeg har selv tatt til orde for å utelate husdyr/tamdyr, fordi de ikke er «ville». Men også husdyr har en opprinnelse. Da blir det et spørsmål om vi skal avgrense lista til bare arter, eller om også raser skal regnes med. Storfeet har ikke sin opprinnelse i Norge, ei heller hesten. De er innført av mennesker til landet. Men vi har vel «egne» raser av disse dyrene. Fjordingen og dølahesten er to. Så har vi Lyngdalsfeet og Telemarksfeet, som er noen av rasene som inngår i Norsk Rødt Fe. Skal vi ta med slike «raser», er de «norske» - og er det presise nok? Andre har sikkert bedre svar å gi her, så jeg lar det stå åpent til de som føler seg kallet. Bjoertvedt 26. jan 2009 kl. 20:02 (CET)

Jeg er enig i at husdyr/tamdyr bør utelates, mens dyr som har dannet en viltlevende stamme bør være med, selv om de opprinnelig ble innført av mennesker (f.eks. mink). Dølahest, telemarksfe og fjording lever såvidt jeg vet ikke vilt, og bør etter mitt syn utelates. Mvh Aldebaran 27. jan 2009 kl. 08:56 (CET)

Det er dette synet som ligger bak pattedyratlaset og derved denne lista. Dette står spesifisert i første linje.Petter Bøckman 27. jan 2009 kl. 22:41 (CET)

Men Liste over norske husdyr kunne ha vært en ny spennende utfordring, en gang i framtida: Der kunne vi ha gjort en god jobb med å skildre spælsau, sidet trønderfe, sølvrev og mye annet. (Og så må vi vel presisere at lista skal omfatte husdyr som holdes av økonomiske årsaker, i landbruket, eller hvordan det nå skal formuleres..) Mvh MHaugen 27. jan 2009 kl. 23:12 (CET)

Pattedyratlaset som kilde rediger

Jeg kontaktet folkene bak pattedyratlaset for å få deres kommentarer til de spørsmålene vi har stilt oss, for eksempel manglen på villsvin, bredøreflaggermus og menneske. Mange av manglene skydes at lista ikke har vært oppdatert på noen år (folk flytter, finner seg andre jobber etc). Bredøreflaggermus har ikke vært med fordi Flaggermusgruppa ønsket å beskytte bestanden som ble regisrert i 2008. Jeg har lagt de nye opplysningene til i lista. Vi kan forøvrig vente oss en zoologisk nyhet utover våren og sommeren!

Menneske har vært holdt utenfor da pattedyratlaset først og fremst er et atlas, der fokus ligger på nåværende utbredlese og bevaring. I en slik sammenheng hører ikke menneske hjemme. Lista her har en litt annen vinkel, men jeg mener det er greit at menneske ikke er ført opp i tabellen, så lenge vi er nevnt i inledningsteksten. Forøvrig kan det nevnes at både menneske og svartrotte er med i Naturhistorisk museums utstilling over pattedyr i Norge, hvis noen ønsker å se en alternativ autoritet.Petter Bøckman 26. jan 2009 kl. 10:40 (CET)

Systematikk rediger

Jeg endrer min stemme til nøytral, siden det bruker hele tre forskjellige måter å uttrykke familiene i lista. Ett sted heter det «Piggsvin (Erinaceidae)», et annet sted «Haredyr (Lagomorpha)», et tredje sted «Ekornfamilien (Sciuridae)». Det brukes altså både flertallsnavn (piggsvin), navn med -dyr (haredyr), og navn med familie (ekornfamilien) i ei og samme liste. Dette virker forvirrende og man bør bestrebe seg på å finne en gjengs form. Mvh, Bjoertvedt 30. jan 2009 kl. 07:47 (CET)

Det er, som Bjoertvedt her peker på, noen terminologiproblem å rydde opp i. Men det er startet en prosess, og den går i riktig retning, jeg tillater meg derfor å avrunde kandidatvurderingen med {{KAavsluttet|ul|~~~~}} MHaugen 30. jan 2009 kl. 22:05 (CET)

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 30. jan 2009 kl. 22:05 (CET)