Svalbardrein

underart av pattedyr

Svalbardrein (Rangifer tarandus platyrhynchus) er en underart av arten rein som bare finnes i området ved Svalbard. Sammen med fjellrein er det den eneste reinsdyrarten som finnes naturlig i Norge. Svalbardrein, som er verdens nordligst levende planteetende pattedyr og en av kun fire såkalte høyarktiske reinarter, særpreger seg med at den på vinterstid blir nærmest hvit i pelsen. Bestanden utgjorde omkring 11 000 dyr i 2000.

Svalbardrein

Svalbardrein ved Tempelfjorden i april
Vitenskapelig(e)
navn
:
Rangifer tarandus platyrhynchus
Alt. navn: svalbardrein,[1]
spitsbergenrein
Artstilhørighet: rein,
hjortedyr,
drøvtyggere
Habitat: tundra
Utbredelse: Svalbard

Svalbardreinen er i dag isolert fra all annen rein. Den var fredet fra 1925 til 1997. Fra 1983 ble det åpnet for at fastboende kunne delta på vitenskapelig felling i utvalgte områder.[2] Bestanden har sin hovedutbredelse på Nordenskiöld Land, Sentral-Spitsbergen. I tillegg finnes den blant annet på Edgeøya, Barentsøya og deler av Nordaustlandet. Nyere forskning (Gravlund m.fl, 1998[3]) fastslår at den er nærmest beslektet med fjellrein, selv om en studie på 1980-tallet konkluderte med at dens nærmeste slektning var peary karibu (Rangifer tarandus pearyi). Denne teorien er imidlertid nå forlatt.

Ung Svalbardrein.
Beitende svalbardrein

Svalbardreinen skiller seg fra andre underarter på flere måter, blant annet gjennom å være fysisk ganske liten og gjennom å ha et forholdsvis kort og rundt hode. Sommerpelsen er brun over ryggen, langs sidene og på bakparten. Buksiden er lys. Svalbardreinen har også gjerne en hvit stripe under midjen som strekker seg til midt på nakken. I løpet av vinteren blekner pelsen, som da blir svært tykk og isolerende, til lysegrå, nesten gulhvit. Skifte til sommerpels skjer i juni-juli. Svalbardreinen lever også i små familiegrupper snarere enn større flokker.

Bukkene (hannene) blir omkring 160 cm i kroppslengde og veier normalt ca. 60–90 kg (vinter/sommer). Simlene (hunnene) blir om lag 150 cm i kroppslengde og veier vanligvis ca. 40–70 kg (vinter/sommer).

Referanser rediger

  1. ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Underartens norske navn fastsatt til «svalbardrein» september 2009
  2. ^ Sysselmannen på Svalbard (april 2009). «Plan for forvaltning av svalbardrein» (PDF). Sysselmannen på Svalbard. Arkivert fra originalen (PDF) 22. november 2018. Besøkt 21. november 2018. «8. JAKT PÅ SVALBARDREIN» 
  3. ^ Gravlund, P., Meldgaard, M., Pääbo, S. & Arctander, P. 1998: Polyphyletic origin of the smallbodied, high-Arctic subspecies of tundra reindeer (Rangifer tarandus). Mol. Phyllogenet. Evol. 10: 151-159

Eksterne lenker rediger