Diskusjon:Liste over pattedyr i Norge

Liste over pattedyr i Norge er en av Wikipedias Gode lister og portaler, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt verifisert som noe av det beste Wikipedia kan by på.

Liste over pattedyr i Norge har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 27, 2009.

Rødlistestatus?

Ville det vært en idé å ha med en kolonne med rødlistestatus, eller er det greiere å ha dette dekket opp i selve artiklen om hvert enkelt dyr? Lista mangler primater (én naturlig utbredt art i Norge). Petter Bøckman 22. des 2008 kl. 00:06 (CET)

Jeg tenkte at kolonnen «Bestand» kunne brukes til å anføre hvilke som er rødlistet; svartelistet osv., men det er mulig at jeg er på tynn is terminologisk sett?
Lista er tilsynelatende ment å bare omfatte viltlevende pattedyr (og burde kanskje av den grunn endre navn??), og inntil videre kan vi anta at de fleste av primatene (med noen skjeggete unntak) med rimelig margin kan betraktes som tamme og husdyr!? Mvh MHaugen 22. des 2008 kl. 13:46 (CET)

Bestand kan betyr flere ting, og rene bestandstall trenger ikke si så mye om vernestatus. Man kan eventuelt ha med både bestand og vernestatus, men da begynner vi å gjøre det vrient for oss selv.

Hva gjelder menneske som "tamdyr" så er jo det et tvilsspørsmål. Det ser ut til at det var folk i landet før det var for eksempel elg, rådyr og grevling, så vi må vel med rimelighet kunne betrakte menneske som "naturlig utbredt i Norge". I siste instans er vel dette et filosofisk spørsmål: Er mennesket en del av naturen, eller står vi utenfor?Petter Bøckman 23. des 2008 kl. 12:06 (CET)

Jeg har prøvd ut noen løsninger mht hva som kan/skal stå i kolonnen for bestand, i avsnittet om rovdyr. Hva tror du?
Mht mennesket som art i denne oversikten så er det nok, som du sier, et filosofisk spørsmål. For min del tenker jeg at hest og storfe og mennesker er en del av "kultur-feltet", mens elg og jerv er en del av "natur-feltet", men jeg har ikke tenkt grundig og dypt gjennom det. Jeg regner med at mange vil ha meninger om det når vi legger fram lista for kandidatvurdering, både reflektert og spontant. Mvh, og med ønske om god jul, MHaugen 23. des 2008 kl. 23:33 (CET)

Greit å huske på at vi hører hjemme i systematikken, syns jeg. Tror ikke vi har temmet oss selv helt enda. Forresten: Hvis en mer presis angivelse av bestanden til Homo sapiens i Norge er ønskelig, kan dette brukes:
{{Linfo|{{{oppslagsnavn|Norge}}}|befolkning|f=1}}{{Note num|Befolkningskilde|b}}, noe som gir 5 265 158 individer. ;) - Soulkeeper 9. jan 2009 kl. 22:07 (CET)

Et P.S.: Vernestatus slår jo inn i to kolonner: både i "bestand"; og i "jaktbart?". Kanskje det trengs et helt nytt grep? MHaugen 23. des 2008 kl. 23:36 (CET)

Jeg synes det er greit at vi holdet vernestatus og jaktbarhet i to separate kolonner. Da vil en del grotesk forvaltning tre fram i all sin prakt (utrydelsesjakt på vernede arter for eksempel). Spørsmålet er egentlig hva man skal kalle «bestand»-kolonnen, og hva den faktisk skal inneholde.Petter Bøckman 25. des 2008 kl. 16:54 (CET)

Angående at noen mener mennesket må være med

Noen dyr er plassert ut av mennesket, og dermed ikke regnet som naturlig habitat. Det blir hevdet i artikkelen. Men hvis mennesket er en del av naturen, og mennesket skal regnes som dyr, er det å sette ut dyr som ikke var her før vi kom også direkte en naturlig følge. Da må alt med. Selv husdyr. Hvis ikke, blir det svært selvmotisgende å i det ene øyeblikket si en ting, og i det andre si noe annet. Neitakk 28. jan 2009 kl. 08:58 (CET)

Det kommer anpå hva slags premiser man legger til grunn. Hvis man for eksempel bestemmer seg for å lage lista som en oversikt over pattedyrarter som har etablert ville bestander i Norge etter siste istid, så kan man ta med menneske og utelate husdyr. Per nå har lista pattedyr som har ville bestander i Norge (underforstått nå i dag), og bygger dessuten på Pattedyratlasset. Derved har menneske falt utenfor. Alt er et spørsmål om å finne de kriteriene som gir den lista man ønsker, og så eventuelt diskutere kriteriene. Petter Bøckman 28. jan 2009 kl. 09:58 (CET)

Inledningen

Jeg har redigert litt på inledningen, men er fortsatt ikke helt fornøyd. Jeg synes den er for lang. En del av opplysningene er dekket opp i tabellen (for eksempel det siste avsnittet av «innvandringshistorikken») og en god del av opplysningene om leveområder er også dobbeltopplysninger (selv om hovedbudskapet, at vi har pattedyr i alle habitater er viktig å få med). Siden dette skal være en liste, er det etter mitt skjønn uheldig at inledningen er så lang at man må scrolle for å komme til selve lista (og jeg har bred skjerm!).Petter Bøckman 26. jan 2009 kl. 11:05 (CET)

Den kan sikkert strammes opp noe, men det har utviklet seg en praksis med at listene skal ha en forholdsvis grundig innledning. Sjekk f.eks. Liste over norske nasjonalparker og Verdensarven i Afrika. Mvh MHaugen 26. jan 2009 kl. 12:47 (CET)

Utbredelse og habitat/biotop

Denne lista virker som det perfekte sted å legge informasjon om artenes utbredelse og biotoper i Norge. Å legge denne informasjonen i de respektive artiklene, blir et {{norgesfokus}}. Vil det bli ødeleggende for listeformatet, om vi utvider disse kolonnene med mer detaljert tekst? - Soulkeeper 9. jan 2009 kl. 22:07 (CET)

Jeg synes at teksten i denne liste bør være kortfattet og stikkordspreget. Det er verken urimelig eller unaturlig med et avsnitt om Utbredelse i Norge i artikler om de enkelte arter. Den som stempler Mal:Norgesfokus på slike avsnitt fortjener et gyngehesthode i senga, eller noe lignende nifst Mvh MHaugen 10. jan 2009 kl. 11:15 (CET)

Hvis vi begynner å fylle ut mer detaljert informasjon om utbredelse i kolonnene slutter dette veldig fort å være en liste og går over til å bli en artikkel med svært ulekkert format.Petter Bøckman 10. jan 2009 kl. 18:42 (CET)

En del av opplysningene om utbredelse er mangelfulle. For å nevne noe: Hjort finnes i Troms og ulv krysser stadig grensa fra Finland og Russland inn i Finnmark. For øvrig er det vel en tvilsom påstand at det bare er små grupper av bjørn i de områdene som er lista opp; Bare i Sør-Varanger kommune blei det i 2004-2005 registrert 49 forskjellige individer. I samme område er det dessuten lisensjakt på bjørn, ikke bare lisensjakt på slagbjørn slik oversikta hevder. Bisamrotte finnes også i Nordland, og påstanden om at den er "sjelden" kommer vel strengt tatt an på hvor man måler. I Pasvik i Sør-Varanger har det vært anslått opp til 9,2 bisamrotter pr kilometer strandlinje i løpet av de siste 15 årene. Tordenskrall 30. jun 2009 kl. 16:37 (CEST)

Som allerede sagt: opplysningene om biotop og utbredelse er stikkordspreget, og har ikke noen ambisjon om fullstendighet. Utdypende opplysninger om utbredelse passer best i artiklene om enkeltartene. Grove feil i oversikten må selvsagt rettes, men jeg vil anbefale at det oppgis anerkjente, helhetlige kilder ved store endringer. Mvh MHaugen 30. jun 2009 kl. 17:47 (CEST)

Hva gjenstår?

Det ser ut som om det vi trenger nå er en muse- og flaggermus-kyndig person. Det er der vi har de røde artikkellenkene også. Bortsett fra det har vi vært flinke! Mvh MHaugen 4. jan 2009 kl. 20:16 (CET)

Jeg skal se hva jeg får gjort med insekteterne, men flaggermus er godt og grundig utenfor mitt kompetanseområde. Petter Bøckman 5. jan 2009 kl. 10:05 (CET)

Soulkeeper har sagt at han skal se på flaggermusene. Mvh MHaugen 5. jan 2009 kl. 21:27 (CET)

Jeg rårushet gjennom en del av dem i gård. Hvis han går gjennom flaggermusene skal jeg se hva jeg får gjort med gnagerne. Det store hullet nå er sjøpattedyrene. Jeg har tatt noe, men kan ikke garantere kvaliteten, og en god del gjenstår, særlig på hvalene.Petter Bøckman 6. jan 2009 kl. 09:15 (CET)

Jeg har lagt til manglende arter blant hvalene, men det er rom for forbedringer. Tbjornstad 7. jan 2009 kl. 13:57 (CET)

Partåede hovdyr

Partåede hovdyr (Artiodactyla) er en kunstig gruppe så det blir kanskje ikke helt optimalt å ha den i lista. Lurte på å legge inn overskriften hvaler og klovdyr, men det blir litt keitete mht disposisjon. - Soulkeeper 11. jan 2009 kl. 03:12 (CET)

Nå er vel ekspertiden "på gangen" i denne saken foreløpig. Foreløpig tror jeg vi kan sette hvaler og klovdyr som enheter, eventuelt kan vi senere sette opp hvaler og klovdyr som en overgruppe senere. Stamtreet som står oppført på hvaler og klovdyr står uten kilder, finnes ikke i den engelske Wikien. Å sette hvaler inn som en grein som går av et stykke opp i klovdyrtreet er uansett et minoritetsstandpunkt.Petter Bøckman 11. jan 2009 kl. 11:16 (CET)

Kategori?

Hva med en Kategori:Pattedyr i Norge, med denne lista som hovedartikkel? Jeg vil tro det gir en mer naturlig tilbakelenking til emnet, enn man får ved å lenke til lista fra hver artikkel. - Soulkeeper 12. jan 2009 kl. 22:22 (CET)

God idé, og slett ikke urimelig. en:wp har mange slike kategorier. Mvh MHaugen 12. jan 2009 kl. 23:29 (CET)

Da var den opprettet. Ser for meg at vi lager en Kategori:Norges fauna etterhvert, som denne da kan flyttes inn under. - Soulkeeper 13. jan 2009 kl. 11:01 (CET)

Bildegallerier

Jeg har lagt inn bildegalleri i to avsnitt. Vi kan kanskje gjøre det i nesten alle avsnitt? Max fire bilder, av ulike arter. MHaugen 19. jan 2009 kl. 08:42 (CET)

Jeg synes det ser bra ut!Petter Bøckman 19. jan 2009 kl. 09:54 (CET)

Siste innspurt

Nå tror jeg denne er så og si ferdig, jeg skal ta med meg "Norges dyr. Pattedyrene" og fylle inn leveområder for hvalene.

Kan du Petter skrive en ingress på 10-12 linjer, som en slags ettbindsleksikons kortversjon av dyrelivet i Norge. Jeg kjenner ikke sjangeren fullt ut, men kan se for meg meg at det kan være aktuelt med en slags panorama over typiske norske biotoper/landskapstyper og deres karakterarter. Eller hur? Mvh MHaugen 19. jan 2009 kl. 15:06 (CET)

Noe slikt? Petter Bøckman 20. jan 2009 kl. 20:52 (CET)

Absolutt et relevant perspektiv. Jeg prøvde meg på et biotop-panorama selv, men jeg er muligens helt ute på feil jorde? - det merkes at det er 17 år siden jeg holdt siste omvisning på Skogmuseet. Mvh MHaugen 20. jan 2009 kl. 22:15 (CET)

Ikke dumt! Hva med å brekke dette opp i to kapitler, en om innvandringshistorie (min) og et om utbredelse (din?)? Det kan foreten være verdt å nevne at to av artene, husmus og brunrotte helt er knyttet til bebyggelse.Petter Bøckman 20. jan 2009 kl. 23:09 (CET)

Jeg tror vi kan la det stå sånn, dette er en rimelig ingresslengde. Men vi trenger kanskje artikler om de tre røde lenkene vi ha laget: villreinjakt, sirkumpolar og mellomistid!? Ellers nominerer jeg den nå. Mvh MHaugen 21. jan 2009 kl. 09:19 (CET)

Kilder/referanser

Veldig bra og flott artikkel dere har snekret sammen her! Liker særlig godt at dere bruker Jeblads fine bilde av helleristninger i innledningen. (derimot kan jeg styre min begeistring for <gallery> da bildene blir så små ifht. plassen brukt. Men det er jo ikke artiklen sin feil...) Stusser bare på at dere kaller det «Kilder» og ikke «Referanser». Det vanlige (så vidt jeg vet) er jo å kalle det «Referanser» når det henvises direkte til en passasje i artikkelteksten og «Kilder» når det viser til bøker, artikler, nettsider osv. generelt. Må jo si at jeg synes det ikke er helt klart hva som er og hva som bør være praksis. Men en liste som er UL bør jo være korrekt, også mht. oppsett av siden. Mvh Prillen 23. jan 2009 kl. 11:20 (CET)

Hei, og takk for merknader. Fint at du også liker bergkunstbildet.

Når det gjelder bildene så er det anbefalt at alle utmerkede lister skal være illustrert med relevante bilder. Vanligvis legges slike bilder i høyrekanten, slik som f.eks. ved Liste over norske monarker og Verdensarven i Afrika. Men når vi bruker en tabell i full bredde som her, så er det <gallery> som er den beste løsningen. Og selv om jeg er enig i at bildene ble små, så synes jeg at sidedesignet ble rimelig greit, eller hva?

Terminologibruken varierer nok litt mht ref/kilde, og jeg er usikker på i hvor stor grad vår praksis der er hugget i fjell. I mitt øre er referanser og kilder synonyme begrep, og det er en smakssak hva som klinger best. «Kilder» er et vanlig norsk ord og vanskelig å misforstå i en slik kontekst. Men hvis du ønsker å bytte ord skal jeg ikke motsette meg det. (Egentlig synes jeg at den løsningen jeg brukte ved f.eks. Forollhogna nasjonalpark er den peneste på mellomlange artikler, men det er en annen sak) Mvh MHaugen 23. jan 2009 kl. 12:08 (CET)

Ang. bilder så synes jeg løsningen er veldig bra (bra bilder og bra plassering da man slipper problematikken med variabel skjermbredde). Det som jeg synes er kjedelig er at selve bildet er så lite ifht plassen som brukes, mao. burde rammen gjøres vesentlig smalere spør du meg. Men som sakt er det jo ikke artiklen sin feil...
Ang. Kilder/ref kunne jeg ikke være mer enig. Både når det gjeller om at normen ikke er «hugget i fjell» og at Forollhogna nasjonalpark har et veldig fint oppsett. Skulle i grunnen gjerne sett at det ble normativt (og hugget i granitt). Det eneste med artiklen her er at jeg tolker det slik at kildene i artiklen er fotnoter jf. Forollhogna nasjonalpark-oppsettet, mens det ikke finns hverken litteratur eller eksterne lenker (selvom begge deler finnes implisitt i listen under «Kilder»). Skulle gjerne sett Forollhogna nasjonalpark-oppsettet brukt, men da er det greit at en som kjenner stoffet lager den, da det sikkert er en del som bare vil stå igjen som fotnoter. Mvh Prillen 23. jan 2009 kl. 12:28 (CET)

PS: Det eneste med Forollhogna nasjonalpark-oppsettet er at jeg synes det hadde vært bedre om fotnote-skriftstørrelsen hadde vært brukt også på litteratur og eksternelenker-listene. 23. jan 2009 kl. 12:30 (CET)

Første innvandrere, sjøfugl eller hvaler?

Ved en del redigeringer har sjøfugl blitt ført opp som første innvandrere til landet. Jeg stusser litt på dette da sjøfugl 1) ikke er et pattedyr og 2) hvaler må ha befunnet seg i norsk territorialfarevann lenge før det fantes tørt land for sjøfugl å sette seg på. Selene må uansett vært hakk i hel. Jeg er helt med på at geirfugl var en tidlig og viktig innvandrer (og kansje en viktig grunn til at mennesker begynte å ta seg til Norge), men denne nyansen forsvinner i den generelle termen «sjøfugl». Personlig finner jeg sjøfuglene distraherende og lite relevante i innledningen. Er de viktige å ha med?Petter Bøckman 26. jan 2009 kl. 21:20 (CET)

Vånd

Finnes videre enn "nord til midt-troms", den finnes rundt om kring i Finnmark (fant ei lenke i farta: [1] (Dyreliv)) og det er ingen grunn til at den ikke skulle finnes også i lignende naturområder i nord-troms, reisadalen for eksempel. Endrer Nord til Midt-Troms, mangler tilsynelatende på deler av Vestlandet til Hele landet bortsett fra finnmarkskysten og tilsynelatende deler av vestlandetTordenskrall 1. des 2009 kl. 05:01 (CET)

Artsnavnebasen

Artsdatabanken har nå ansvaret for artsnavn på dyr i Norge (bokmål og nynorsk), og har opprettet navnekomiteer som har gitt resultatet Artsnavnebasen. Jeg er endel engasjert i Artsdatabanken bl a fordi jeg sitter i styret for Norsk Zoologisk Forening og er også representant fra SABIMA i arbeidet med Artsdatabankens Artsprosjekt. Jeg har som en forlengelse av det begynt på fritiden å oppdatere Wikipedias artikler med de godkjente norske artsnavn med synonymer. Jeg har i den forbindelse også oppdatert navnene i «Liste over pattedyr i Norge» uten å tenke over at den er basert på Pattedyratlaset jeg også arbeider med. Har jeg begynt i feil ende og burde ha fullført navneendringen i NZF's nettsider først? Gyldig navneliste finnes på http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Sok.aspx og en Excel-fil med alle navn finnes på http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=222&amid=5777 - fila for pattedyr er også der. Magne Flåten 30. des 2009 kl. 14:12 (CET)

Fint at du bidrar på Wikipedia. Så lenge navnene som legges inn i Wikipedia kan bekreftes i en kilde utenfor Wikipedia, er det greit. Hvilken seriøs kilde du bruker som ekstern referanse for ukontroversielle påstander er likegyldig, da Wikipedia ikke følger enkeltautoriteter (som f.eks. Språkrådet, Artsdatabanken, NZF eller Statens kartverk) slavisk. - Soulkeeper 30. des 2009 kl. 14:50 (CET)

Takk for klargjøring, da har jeg skrevet endel på knøttspissmus i dag. Men når det gjelder å redigere for eksempel referanse 1 i denne artikkelen, nøler jeg også. Den bør redigeres siden det nå er Artsdatabanken og ikke NZF som er autoriteten. Artsdatabanken har heller (dessverre) ikke med mennesket i sin artsoversikt foreløpig, så da kommer ikke den diskusjonen opp igjen. Men jeg føler at her har mange tenkt grundig gjennom mye jeg ikke alene bør forandre uten å lufte det i dette forum for bidragsytere jeg har stor respekt for. Magne Flåten 1. jan 2010 kl. 21:52 (CET)

Du har fine og kompetente bidrag, Magne. Keep up the good work. Når det gjelder fotnote 1 her så vil jeg imidlertid oppfordre deg til å være litt tilbakeholden. Fotnote nr 1 er, slik den står, en redegjørelse for rammene og premissene som lå til grunn da denne lista ble opprettet og gjennomarbeidet, og bør derfor kanskje forbli slik, som en prosessdokumentasjon. Høres det rimelig ut? Artsdatabankens rolle og mandat kan presenteres andre steder, eventuelt i et tilføyelse til eksisterende fotnoter. Mvh MHaugen 1. jan 2010 kl. 22:27 (CET)

Takk for gode ord, jeg lar denne hvile litt - kanskje andre også vil si noe om hva som bør være synlig i fotnote og hva som kan ligge i historikken.
Jeg har også satt gjeldende norsk navn i taksoboksen som fet skrift når det er flere navn, men mener å huske at kanskje bare vitenskapelig navn burde utheves - hva med det?

Vitenskapelig navn får automatisk fet skrift i taksobokser. Utenom dette skal ingenting utheves i taksoboksen (annet enn at slektsnavn og epiteter skal stå i kursiv). Skjønt det alltid vil finnes grensetilfeller, f.eks. monotypiske grupper hvor stilmanualen ikke definerer hvordan taksoboksene skal settes opp med hensyn til f.eks. å oppgi slektsnavnet til en art uten å lenke til det, og hvor det vil kunne være logisk å skrive dette også i fet skrift, enten i feltet overgrupper eller i feltet vitenskapsnavn (eller kanskje til og med i feltet synonymer). - Soulkeeper 1. jan 2010 kl. 23:58 (CET)

Takk for info, jeg har rettet det opp. Fant også retningslinjene og vil følge dem etter beste evne. Magne Flåten 12. jan 2010 kl. 13:32 (CET)

Systematikk

Jeg vil gjerne ha synspunkter på systematikk, plassering i grupper etter Artsnavnebasen (Artsdatabanken). Jeg har oversatt denne artikkelen til nynorsk og inndelt etter Artsdatabankens system, se Pattedyr i Noreg, spesielt hvordan dyra er inndelt. Er det greit å følge dette systemet her også? Jeg mener det bør gjøres, men vil gjerne høre flere før jeg foretar meg noe. Magne Flåten 31. jan 2010 kl. 16:09 (CET)

Det er naturligvis greit å splitte opp insekteterne i flere ordner, men jeg tror ikke lista vinner noe på det som sådan. Det blir mer rotetet og flere små uoversiktlige ordner på den måten. I siste instans avhenger valget av det ene framfor det andre av om systematikken er der for å vise fylogeni eller for å holde oversikt. Selv holder jeg en knapp på det siste. Petter Bøckman 31. jan 2010 kl. 18:47 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 10 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Liste over pattedyr i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20081207054243/http://www.artsdatabanken.no/frontpage.aspx?m=2 til http://www.artsdatabanken.no/frontpage.aspx?m=2
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20081207054243/http://www.artsdatabanken.no/frontpage.aspx?m=2 til http://www.artsdatabanken.no/frontpage.aspx?m=2
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20081224071754/http://www.zoologi.no/flmus/flm_vann.htm til http://www.zoologi.no/flmus/flm_vann.htm
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20060818113507/http://www.zoologi.no/flmus/flmus_i_skog_nzf-brosjyre.pdf til http://www.zoologi.no/flmus/flmus_i_skog_nzf-brosjyre.pdf
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20081224071926/http://www.zoologi.no/flmus/flm_bors.htm til http://www.zoologi.no/flmus/flm_bors.htm
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20081224071938/http://www.zoologi.no/flmus/flm_skje.htm til http://www.zoologi.no/flmus/flm_skje.htm
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20090419223510/http://www.zoologi.no/fakta/skjeggfl.htm til http://www.zoologi.no/fakta/skjeggfl.htm
• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.norden.org/sv/publikationer/publikationer/1995-520
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20090421002043/http://www.zoologi.no/flmus/flm_bredore_gjenfunnet.htm til http://www.zoologi.no/flmus/flm_bredore_gjenfunnet.htm
• La til {{død lenke}}-tagg til http://www2.artsdatabanken.no/rodlistesok/Artsinformasjon.aspx?artsID=9635
• La til {{død lenke}}-tagg til http://www2.artsdatabanken.no/rodlistesok/Artsinformasjon.aspx?artsID=9640
• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.njff.no/portal/pls/portal/docs/1/3836997.PDF
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20090421005025/http://www.zoologi.no/fakta/bjorkemu.htm til http://www.zoologi.no/fakta/bjorkemu.htm
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20090104120811/http://www.zoologi.no/fakta/lemen.htm til http://www.zoologi.no/fakta/lemen.htm

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. aug. 2017 kl. 11:43 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Liste over pattedyr i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20180205000736/https://www.fylkesmannen.no/Sor-Trondelag/Miljo-og-klima/Naturmangfold/Moskus/ til https://www.fylkesmannen.no/Sor-Trondelag/Miljo-og-klima/Naturmangfold/Moskus/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 10. mar. 2018 kl. 14:59 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Liste over pattedyr i Norge. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20140422030707/http://zoologi.no/artsfakta/pattedyr til http://www.zoologi.no/artsfakta/pattedyr/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 28. feb. 2023 kl. 20:25 (CET)

Vise frem kilder

Hei @Orland: Pinger deg i og med at du var litt med på dette i sin tid, og at du er med på pågående diskusjon om lister. Jg over denne, og i utgangspunktet virket den «tilfeldig» satt sammen. Jeg fant etterhvert ut av kildematerialet, så det er jo egentlig her - men kanskje det kan løftes litt bedre frem? Konkret foreslår jeg å ta kildematerialet ut fra referanse og inn i enten innledningen eller i en egen overskrift Kildegrunnlag eller lignende. Hva tror du? Mewasul (diskusjon) 1. mar. 2023 kl. 01:21 (CET)

Hei Mewasul. Jeg synes jo i og for seg at kildesituasjonen for denne lista er ganske tydelig og kurant, i og med at det er en relevant referanse etter den første setningen. For ekstra tydelighet kunne man jo eventuelt endre den første setningen til

… på norsk territorium, inkludert Svalbard og Jan Mayen, slik dette er beskrevet i Norsk Zoologisk Forenings ' Liste over ville pattedyr i Norge' (2013).

Men det er en annen ting ved den første fotnoten som bekymrer meg mer: det er lagt inn to private/subjektive vurderinger eller forbehold der som ikke har støtte i noen kilder, bare i noens lyst til å ha nevnt det: mennesker og ville katter/sauer. Det burde vært tatt bort. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. mar. 2023 kl. 08:08 (CET)

Det er ingen sterk mening, men ja, jeg tenker at det er bedre å løfte frem datagrunnlaget til ingressen, fremfor å sette forklaringen i en fotnote; da kommer forklaringen tidligere og er dermed tydeligere. Det er ikke feil som det står heller, og det er definitivt en klar avgrensning, men det er lett å overse referansen (fotnoten) om man ikke aktivt tenker på det. Men som sagt, ingen sterk mening - mer et forslag. Ellers er jeg enig med deg i at man bare kan ta bort vurderingen av mennesker og rømte dyr. Mewasul (diskusjon) 1. mar. 2023 kl. 17:30 (CET)