Knøttspissmus

art av spissmus

Knøttspissmus eller liten dvergspissmus (Sorex minutissimus) er den nest minste arten i gruppen Sorex, og det minste pattedyret som lever i Norden. Bare pygméspissmusa (Suncus etruscus) er mindre.

Knøttspissmus
Nomenklatur
Sorex minutissimus
Zimmermann, 1780
Synonymi
S. howkeri,
S. howkeri howkeri,
S. minutissimus howkeri
Populærnavn
knøttspissmus[1]
(liten dvergspissmus)[2]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenInsektetere
FamilieSpissmusfamilien
SlektSorex
Miljøvern
IUCNs rødliste:[4]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[3]

Økologi
Habitat: skog, myrkanter, m.m.
Utbredelse:

Beskrivelse rediger

Knøttspissmus veier cirka 1,5–6 g og måler (snute–halerot) cirka 33–53 mm, mens halen i tillegg utgjør cirka 23–29 mm. Norsk pattedyrhåndbok oppgir knøttspissmus som nest minst av alle verdens kjente pattedyrarter, bare pygméspissmusa Suncus etruscus skal være mindre,[5] men avhengig av hvordan størrelse defineres konkurrerer flaggermusarten Craseonycteris thonglongyai om tittelen som verdens minste.[6] På grunn av knøttspissmusas beskjedne størrelse kan voksne eksemplarer bare forveksles med dvergspissmus. Artene kan skjelnes fra hverandre ved at knøttspissmusa har en forholdsvis kortere snute, halen er kortere, tynnere, ikke innsnevret ved roten og mindre behåret. Fargen på ryggen varierer etter årstidene, fra sjokoladebrun om sommeren til lysebrun om vinteren. Buken er lysegrå med skarp grense mot ryggens farge. Undersiden og føttene er lysegrå.

Utbredelse rediger

Norge er lengst vest i knøttspissmusas store utbredelsesområde. Den finnes i Norge, Sverige, Finland, det meste av Russland med Sibir, Kina og Hokkaido. Arten ble funnet i Norge allerede i 1926, og fem år senere også i Finland, men i begge tilfelle uten at funnene ble registrert som knøttspissmus. I 1967 ble arten registrert for første gang i Sverige. I alt er det nå gjort ca. 15–20 funn i Sør-Norge og Troms og noen færre i det nordlige Sverige. I Finland er knøttspissmus funnet spredt over det meste av landet innenfor mer enn 50 registreringskvadrater på l0 x l0 km.[5] Antagelig vil det vise seg at arten har en større utbredelse i Skandinavia enn man før har trodd. Det antas at arten er utbredt i egnede miljøer over store deler av landet og at den reproduserende bestanden derfor overskrider 2 000 individer.[7] Antatt andel av global bestand: < 1 %[7]

Habitat rediger

Knøttspissmus er funnet i et vidt spekter av habitattyper, både i bar- og blandingsskog og i mer åpent terreng, og er tatt innendørs. Selv om den finnes over store områder registreres den bare ved tilfeldigheter, og dette har flere årsaker. Knøttspissmus er allsidig i valg av levested, og det er derfor ikke mulig å si i hvilke naturtyper man bør lete etter den. Dessuten er bestanden etter alt å dømme liten, og endelig er knøttspissmus vrien å fange. Takket være sin beskjedne vekt utløser den bare sjelden de fellene som brukes til fangst av smådyr i forbindelse med undersøkelser. Men arten er flere ganger funnet i fallgroper til fangst av insekter og andre virvelløse dyr som ferdes på bakken (barberfeller). I Norge ble det fanget fire dyr på 68 000 felledøgn (antall feller x antall døgn) og to på 20 000 felledøgn.[5]

Atferd rediger

Knøttspissmus er aktive hele året, og har ingen strategi for å spare eller lagre næring. Fordi de er så små må de ha en meget høyt stoffskifte for å holde varmen, så de lever et meget hektisk liv for å klare å holde liv i seg: Etter noen minutters frenetisk jakt etter mat må den sove noen minutter, så våkner den skrubbsulten og det hele gjentar seg. Knøttspissmus svømmer gjerne og klatrer bra. De har dårlig syn, men meget god hørsel.

Forplantning rediger

Antagelig to kull mai–august, hvert med 4–7 unger i hvert kull.[4] Levealder i det fri er ukjent, antagelig mindre enn de 2,5 år som er oppnådd i fangenskap.

Føde rediger

I fangenskap tar arten forskjellige mindre insekter, billelarver, maurpupper og edderkopper, men ikke meitemarker. Fødeemnene er som regel ikke over 1,5 mm.[5] Knøttspissmus spiser daglig helst mer enn sin egen vekt. Spissmus har evne til en viss grad til å benytte seg av ekkolokalisering ved hjelp av skarpe skrik, men knøttspissmusas frekvens ligger vanligvis over det vi mennesker kan høre. Den spiser og i fangenskap 120 måltider pr døgn. og 2–5 ganger sin egen vekt daglig.[4] Dette er vanskelig om vinteren, så da krymper den – også rygghvirvlene og kraniet – antagelig på grunn av sult. Om våren vokser den igjen.

Forholdet til rovdyr rediger

Undersøkelser fra Finland har påvist rester av knøttspissmus i gulpeboller etter slagugle, spurveugle og varsler,[5], så de samme rovdyrene som spiser andre spissmusarter har ganske sikkert også knøttspissmus på menyen.

Se også rediger

Spissmus

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  2. ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Arten byttet navn fra «liten dvergspissmus» september 2009
  3. ^ Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24. november 2021). «Pattedyr. Vurdering av knøttspissmus Sorex minutissimus som LC for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 31. mars 2023. 
  4. ^ a b c Mech, L.D. & Boitani, L. 2004. Sorex minutissimus. In: IUCN 2009.2. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. Data pr. 3. november 2009
  5. ^ a b c d e Frislid, Ragnar; Jensen, Birger (1994). Norsk pattedyrhåndbok. H.Aschehoug & Co. (W.Nygaard), Oslo. s. 322. ISBN 82-03-16641-5. 
  6. ^ «Mammal record breakers: The smallest!». The Mammal Society. Arkivert fra originalen 13. juli 2007. Besøkt 10. april 2008.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 13. juli 2007. Besøkt 3. november 2014. 
  7. ^ a b Artsdatabanken: Rødlistebasen. Sorex minutissimus. Arkivert 23. juli 2010 hos Wayback Machine. Data per 1. januar 2010

Litteratur rediger

  • Værnesbranden, P. I. & Larsen, B. (2004). «Funn av liten dvergspissmus i Nord-Trøndelag.». Fauna (57(4) utg.). Oslo. s. 160–161. 
  • Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der & Rinden, H. (red.) (1998). «Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste.». Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. Oslo.  [182 s.]

Eksterne lenker rediger