Spurveugle

fugleart

Spurveugle (Glaucidium passerinum) er en ugle i slekten Glaucidium som videre inngår som ei gruppe i uglefamilien (Strigidae). Arten er livskraftig[2] og består i kraft av to underarter, hvorav nominatformen hekker i Skandinavia. Spurveugla er fysisk minst blant uglene som hekker i Norge.

Spurveugle
Spurveugle
Vitenskapelig(e)
navn
:
Glaucidium passerinum
(Linnaeus, 1758)
Strix passerina
Norsk(e) navn: spurveugle[1]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Ugler
Familie: Uglefamilien
Slekt: Glaucidium
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig[2]

Norsk rødliste for arter:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[1]

Habitat: terrestrisk, skog
Utbredelse: Eurasia
Utbredelseskart for spurveugle

BiologiRediger

 
Glaucidium passerinum

Spurveugle blir cirka 15–19 cm lang og har et vingespenn på cirka 34–36 cm.[3] Hunnen blir noe større enn hannen og veier typisk 67–83 g, mens hannen gjerne veier 47–72 g.[3] Fjærdrakta er gråbrun på oversiden, med hvitaktige småflekker, på undersiden hvit med brune langsgående flekker eller streker. Stjerten er lengre enn vingene og har hvite tverrbånd. Tærne har tett med hårlignende fjær helt ut till klørne.[4]

Spurveugla er en stand- og streiffugl som hekker i fjellene i Mellom-Europa og i et bredt belte fra Norge og østover, gjennom barskogbeltet i sentrale strøk av Eurasia til Sakhalin i Russlands fjerne østen og Heilongjiang i Nord-Kina. Nominatformen hekker østover til elven Jenisej i det sentrale Sibir, mens orientale hekker videre østover.[3] Arten trives i åpen barskog og blandingsskog; finnes i taiga- og fjellskog, hovedsakelig med bartrær, noen ganger opp til tregrensen; vanlig i skog av sølvgran (Abies alba). Trenger tilgang til lysninger, myrer, enger eller skredområder.[3]

I Norge er den særlig å finne på Østlandet og i Trøndelag, mens den er fraværende i Sogn og Fjordane og tidligere Hordaland.[1] Hekking er imidlertid ellers kjent over hele landet.[1] Her til lands foretrekker arten eldre blandingsskog, der den gjerne lever av byttedyr som smågnagere og andre fugler.[1] Om vinteren trekker gjerne spurveugla inn til løvdominert skog i lavlandet.[1] Den forekommer ofte i skogkanten mot åpne områder. Populasjonsstørrelsen påvirkes ofte av såkalte smågnagersvingninger.[3]

Arten bygger typisk redet i hule trær og fuglekasser, gjerne forlatte hakkespetthull.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av spurveugle Glaucidium passerinum for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/6528
  2. ^ a b BirdLife International. 2016. Glaucidium passerinum. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22689194A86868363. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22689194A86868363.en. Accessed on 09 February 2022.
  3. ^ a b c d e Holt, D. W., R. Berkley, C. Deppe, P. L. Enríquez, J. L. Petersen, J. L. Rangel Salazar, K. P. Segars, K. L. Wood, and J. S. Marks (2020). Eurasian Pygmy-Owl (Glaucidium passerinum), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eupowl1.01
  4. ^ Kroglund, Rolf Terje: spurveugle i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. februar 2022 fra https://snl.no/spurveugle

Eksterne lenkerRediger

 Denne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.