Pygméspissmus
Pygméspissmus (Suncus etruscus) er en art i spissmusfamilien (Soricidae) som tilhører gruppen av hvittannspissmus (Crocidurinae), der den sorterer som én av 18 arter i slekten Suncus. Pygméspissmusa regnes som verdens minste pattedyr, hva masse angår, og veier kun 1,8 g i snitt.[1]
| Pygméspissmus | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Suncus etruscus Savi, 1822 | |||
| Populærnavn | |||
| pygméspissmus, etruskisk pygméspissmus | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Insektetere | ||
| Familie | Spissmusfamilien | ||
| Slekt | Suncus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk og fossorial | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Beskrivelse rediger
Pygméspissmusa har en rødlig gråbrun pelsfarge på oversiden og er blekgrå på undersiden. Hodet er relativt stort (pygméspissmusa har større skalle enn den minste flaggermusa - tryneflaggermus (Craseonycteris thonglongyai), som er nesten like liten) og har prominente utstående ører, mens snuten er lang og fleksibel og rikelig utrustet med følsomme værhår. Om vinteren blir pelsen tettere, og om kroppstemperaturen faller under 12 °C er det kjent at arten midlertidig kan hibernere.
Arten måler normalt 30–52 mm uten hale, som i seg selv gjerne måler 24–32 mm. Vekten utgjør cirka 1,3–2,5 g (i snitt 1,8 g). Til sammenligning veier Norges minste pattedyr, knøttspissmusa (Sorex minutissimus), 1,2–4 g.
Arten har fantastisk høyt stoffskifte og må ete det dobbelte av sin egen vekt hvert døgn. Det lille hjertet slår med fantastiske 25 slag i sekundet (1 511 slag i minuttet).[1] Når man i tillegg vet, at arten bare eter levende føde, så kan man lett tenke seg hvor travelt denne lille spissmusa må ha det. I praksis må den fange og ete 20–30 insekter eller lignende daglig.
Som andre spissmus lever arten stort sett solitært, men i paringstiden kan hunnen og hannen leve sammen gjennom drektighetstiden på cirka 27–28 dager og mens ungene er avhengige (i cirka 3–4 uker). Størrelsen på kullet teller normalt 2–6 unger. I fangenskap kan pygméspissmus leve i opp mot 2 år, men vilt sørger gjerne ugler for at eldre dyr ikke får dø en naturlig død. Pygméspissmusa er dessuten på grunn av den minimale størrelsen utsatt for predasjon fra katter, øgler, slanger, fugler og en rekke andre predatorer.
Utbredelse rediger
Arten opptrer stort sett mellom 10° og 40°N på tvers av Eurasia. Dette inkluderer det sørlige Europa (fra det sørlige Portugal, Spania og Frankrike) og det nordlige Afrika, Lilleasia og Midtøsten og videre østover gjennom deler av det sørlige Asia, sør for Himalaya (inkludert Malaysia). Det finnes dessuten noen kolonier av pygméspissmus i Nigeria, men ingen ser ut til å vite hvordan den har klart å etablere seg der.
Inndeling rediger
Inndelingen følger Menon (2014).[2]
- Soricidae, spissmusfamilien
- Crocidurinae, hvittannspissmus
- Suncus
- S. etruscus, pygméspissmus
- S. e. micronyx
- S. e. nitidofulva
- S. e. nudipes
- S. e. perrotteti
- S. e. pygmaeoides
- S. etruscus, pygméspissmus
- Suncus
- Crocidurinae, hvittannspissmus
Referanser rediger
- ^ a b Jürgens, K. D. (2002). Etruscan shrew muscle: the consequences of being small. Journal of Experimental Biology, 205(15), 2161-2166.
- ^ Menon, Vivek (2014) Indian Mammals: A Field Guide. Hachette UK, 20. jun. 2014 - 528 sider. ISBN 978-9350097618
Eksterne lenker rediger
- (en) Pygméspissmus i Encyclopedia of Life
- (en) Pygméspissmus i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Pygméspissmus hos Fauna Europaea
- (en) Pygméspissmus hos ITIS
- (en) Pygméspissmus hos NCBI
- (en) Kategori:Suncus etruscus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Suncus etruscus – detaljert informasjon på Wikispecies
