Fossorial

Fossorial (av la. fossōrius ‎(utrustet/tilpasset for graving/hulegraving), via fodiō ‎(grav)) er et uttrykk som beskriver en arts adapsjon til sitt naturlige miljø (habitat), i dette tilfellet adapsjon/modifisering av (fram)lemmene for å kunne grave i jorden, for eksempel grave ganger og huler. Eksempler på fossoriale arter er mange typer insekter og virvelløse dyr, insektetere (Eulipotyphla), for eksempel muldvarper (Talpidae) og furespissmus (Solenodontidae), som begge er spesielt godt utrustet til å grave ganger og huler.^[1]

Dyr som er tilpasset en fossorial tilværelse kan i en fellesbetegnelse kalles fossorialer. Man kan også snakke om fossorialt utrustede dyr eller fossoriale egenskaper, samt semi-fossorial adapsjon med mer.

Se også rediger

Referanser rediger

^ H. W. Shimer (1903). Adaptations to Aquatic, Arboreal, Fossorial and Cursorial Habits in Mammals. III. Fossorial Adaptations. The American Naturalist. Vol. 37, No. 444 (Dec., 1903), pp. 819-825.

Eksterne lenker rediger

Wiktionary: fossorial – ordbokoppføring

Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata

[1] H. W. Shimer (1903). Adaptations to Aquatic, Arboreal, Fossorial and Cursorial Habits in Mammals. III. Fossorial Adaptations. The American Naturalist. Vol. 37, No. 444 (Dec., 1903), pp. 819-825.

[1]