Wikipedia

Tidslinje for holocaust

Utdypende artikkel: Holocaust

Tidslinje for holocaust i forbindelse med andre verdenskrig er en kronologisk oversikt over hendelser, inkludert bakgrunn og etterspill, i og utenfor Tyskland.

Bakgrunn rediger

Tid Hendelse
24. februar 1920 Det tyske nazistpartiet NSDAP stiftet
1925–1927 NSDAPs leder Adolf Hitlers Mein Kampf kom ut
30. januar 1933 Adolf Hitler utnevnt til rikskansler i Tyskland[1]
17. februar Trakassering av jøder begynte; jødiske leger og advokater ble etterhver hindret fra å arbeide.[1]
27-28. februar Riksdagsbrannen som ble utnyttet av nazistene til unntakstilstand[1]
5. mars Riksdagsvalg med 44 % av stemmene til NSDAP[2]
9. mars 1933 Dachau konsentrasjonsleir tatt i bruk.
23. mars Fullmaktsloven vedtatt av riksdagen opprettet diktaturet.[3]
1. april 1933 Jødiske butikker, leger, advokater, studenter og lærere ble boikottet eller oppsagt.[4]
april 1933 De første antijødiske lover innført i Tyskland.[5] Forfølgelse av Jehovas vitner begynte.[4]
26. april 1933 Göring opprettet Gestapo.[5][6]
10. mai Bokbål mot «utysk ånd», rammet jøder, sosialister og pasifister (Einstein, Brecht, Freud, Heinrich Heine mfl).[7]
22. juni Det sosialdemokratiske parti ble forbudt.[8]
juli 1933 Lov om smittsomme sykdommer åpnet for tvangssterilisering.[8]
Sosialdemokrater kastet ut av alle organer, borgerlig partier oppløste seg selv, ettpartistat.[8]
sommer-høst 1933 Nye konsentrasjonsleirer fylt av sosialdemokrater, pasifister, leder for moderate partier, journalister og jøder.[8] Jøder utelukket fra arbeid i pressen (4. okt).[9]
28. februar 1934 Jøder utestengt fra tjeneste i Wehrmacht.[10]
5. mars 1934 Jødiske skuespillere utestengt fra «tyske» teatre.[10]
31. august 1934 Jøder utestengt fra veterinærutdanning.[11]
8. des 1934 Jøder utestengt fra farmasistudiet.[11]
5. februar 1935 Jøder utestengt fra lege- og tannlegestudier.[12]
april 1935 Jehovas vitner oppsagt fra statlige stilliner.[12]
sommer 1935 Skilt «Jøder ikke ønsket» vanlig ved tettbebyggelse, butikker og restauranter.[12]
17. august Jøder i hele Tyskland registrert i kartotek.[12]
10. sept Lov om at jødiske barn ikke skal gå i skoleklasse med «ariske».[12]
15. september 1935 Nürnberglovene innført i Tyskland. Rammet jøder og sigøynere.[12]
14. november 1935 Jødene ble fratatt stemmeretten samt verv og embeter. Jødiske navn fjernet fra minnesmerker.[5][13]
26. nov 1935 Forbud mot giftermål mellom «ariske» og signøyere, negere og bastarder.[13]
14. februar 1936 Forbud mot at professor II av jødisk bakgrunn får undervise.[14]
juli 1936 Sachsenhausen konsentrasjonsleir anlagt.[14]
juli 1936 I forbindelse med sommer-OL ble alle sigøynere i Berlin internert på en søppelfylling; leiren ble permanent.[15]
august 1936 I forbindelse med sommer-OL ble antijødiske skilt midlertidig fjernet.[15]
4. okt 1936 Innenriksdepartementet bestemte at jødenes status ikke endres ved konvertering.[15]
22. febr 1937 Forbud mot kamuflering av jødiske bedrifter.[16]
15. april 1937 Jøder utestengt fra doktorgradseksamener ved universiteter og høyskoler.[17]
12. juni 1937 Himmler bestemte at «raseskjendere» skulle sone straff i konsentrasjonsleir.[17]
16. juli 1937 Buchenwald konsetrasjonsleir tatt i bruk.[18]
8. sept 1937 Jøder mistet retten til å praktisere som leger.[19]
14. des 1937 Bestemmelser om «preventiv bekjempelse av forbrytelser» retter seg særlig mot sigøynere.[19]
13. mars 1938 Anschluss, tysk annektering av Østerrike, tysk politikk overfor jødene utvidet til Østerrike. Trakassering og undertrykkelse av jødiske østerrikere.[20]
26. april Registrering av jødenes formue med sikte på utestengelse fra næringslivet.[20]
16. mai Mauthausen tvangsarbeidsleir opprettet.[20]
29. mai 1938 Ungarn innførte anti-jødiske lover etter mønster av Nürnberglovene
8. juni 1938 Synagogen i München ødelagt.[21]
14. juni 1938 Krav om registrering og merking av jødiske bedrifter. Jødiske butikker tilgriset.[21]
6.–15. juli 1938 Éviankonferansen om flyktninger fra Tyskland. Endte med at ingen ville ta i mot jøder.[22]
30. september 1938 Münchenavtalen – Tyskland overtok Sudetenland
28. oktober 1938 Passløse jøder deportert fra Tyskland til Polen
9. november 1938 Krystallnatten – opptrapping av jødeforfølgelsene i Tyskland blant annet internering av flere titusen jødiske menn[5]
15. mars 1939 Tyskland okkuperte resten av Böhmen-Mähren, Slovakia ble vasallstat
Mai 1939 Der Stürmer krevde utryddelse av jødene i Sovjetunionen[5]
1. september 1939 Tyskland invaderte Polen – andre verdenskrig begynte
12. oktober 1939 Den første deportasjonen av jøder fra Østerrike og Mähren til Polen[5]
oktober 1939 Hitler godkjente avliving av personer uegnet til å leve (Aktion T4)[23]
juni 1940 Auschwitz etablert som leir for politiske fanger.[24]
20. mai 1941 Brev fra Heydrich sier at utvandring av tyske jøder prioriteres foran belgiske og fransk.[25]

Forløp rediger

Tid Hendelse
22. juni 1941 Operasjon Barbarossa – Tyskland invaderte Sovjetunionen.
24. juni 1941 Holocausts første massakrer i Gargždai, Litauen, da en Einsatzkommando drepte 201 jøder.[26]
25. juni 1941 Litauiske grupper begynte massakrer på jøder i Kaunas etter oppfordring fra tyske offiserer.[27]
18. juli 1941 Britisk etterretning får første melding om massedrap på jøder i øst etter invasjonen av Sovjetunionen[28][29][30]
juli 1941 Holocaust i Bessarabia, Nord-Bukovina og Transnistria begynte under rumensk styre.[31][32]
27. august 23 600 jøder massakrert ved Kamenets-Podolsk, den første massakren med over 10 000 ofre.[33]
august–sept. 1941 Britisk etterretning fikk sikker informasjon om folkemord på jødene bak østfronten.[34][28]
24. august 1941 Churchill på BBC: «crime without a name»[28]
29.–30. september 1941 33771 ukrainske jøder drept i Babij Jar.[35]
oktober 1941 J. A. Topf & Söhne fikk i oppdrag å utvide krematoriekapasiteten i Auschwitz[25]
22.–24. oktober 1941 Tyske og rumenske styrker massakrerte minst 25 000 jøder i Odessa.[36]
23. oktober 1941 Heinrich Müller forbyr utvandring av jøder, men "evakuering" kan gå som før.[25]
1. november 1941 Konsentrasjonsleiren Belzec opprettet som den første tilintetgjørelsesleir i Aksjon Reinhardt.[37]
november 1941 Theresienstadt etablert som getto/transittleir.[38]
8. desember 1941 27 000 av Rigas jøder drept på 2–3 dager i en skog utenfor byen[39]
7. desember 1941 Kulmhof (polsk: Chełmno) satt i drift for å drepe polske jøder i Warthegau og brukte som den første gass i avlivingen[40]
22. desember 1941 I Vilnius (Vilna) ble 32 000 drept.[41]
30. desember I Simferopol (Krim) ble 10 000 drept.[42]
januar 1942 Deportasjon fra Lodz til Kulmhof begynte.[40]
20. januar 1942 Wannsee-konferansen drøftet «die Endlösung».[43]
31. januar 1942 Einsatzgruppe A, rapporterte at de hadde avlivet 229 052 jøder i de baltiske landene.[44]
Februar 1942 Tsjekkiske jøder internert i Theresienstadt;[45] massetransport av jøder fra Vest-Europa til Auschwitz begynte.[46]
4. februar 1942 Himmler beordrer Oswald Pohl om å støtte rustningsindustrien med arbeidskraft fra konsentrasjonsleirene.[47]
ca. 20. mars 1942 Gasskamre tatt i bruk i Auschwitz-Birkenau, bunker 1, drap på jøder fra Schlesien i liten skala[40]
midten av mars 1942 Deportasjon og drap på alle jøder fra Lublin-distriktet og Galicia i Belzec.[40]
mars 1942 Franz Walter Stahlecker drept i kamp med partisaner.[31]
25. mars 1942 Regjeringen i landet begynte deportasjoner fra Slovakia.[48]
27. mars 1942 Deportasjon av jøder fra Frankrike begynte, først de statsløse.[49]
30. mars 1942 Det første toget med jøder fra Frankrike til Auschwitz.[50]
2. april 1942 «Endlösung» første gang omtalt i The Times etter massakre på jøder i Mauthausen.[51]
tidlig mai 1942 Drap i stor skala i gasskammeret i Auschwitz-Birkenau, bunker 1, begynte.[40]
tidlig mai 1942 Sobibor tatt i bruk til drap i stor skala.[40]
16. mai 1942 Jerzy Bielecki rømte fra Auschwitz og den polske motstandsbevegelsen detaljerte opplysninger[52]
1. juni 1942 Jødestjernen innført i Nederland og Frankrike[53]
2. juni 1942 BBC meldt at 700 000 jøder var massakrert i Øst-Europa[54]
4. juni 1942 Reinhard Heydrich døde etter attentat.[55]
23. juni 1942 I Auschwitz gjennomførte legen for første gang en sortering mellom de som skulle rett i gasskammer og de som skulle settes i arbeid.[56]
27. juni 1942 Overføringen fra Warszawagettoen til utryddelse i Treblinka begynte.[57]
juli 1942–oktober 1942 Begynnelsen av Aksjon Reinhardt var den mest dødelige med opptil 15 000 drept daglig.[58]
august 1942 Første deportasjoner fra Zagreb til Auschwitz.[59]
13. oktober 1942 Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning om «utrydningskrigen» mot jødene.[54]
oktober 1942 Regjeringen stanset deportasjoner fra Slovakia.[48]
26. november 1942 Deportasjon av 530 jøder fra Norge med DS «Donau».[60]
november 1942 Jan Karski kom til London og rapporterte om Belzec.[61]
1. desember 1942 Norges eksilregjering i London ble varslet om deportasjonen fra Norge.[62]
17. desember Sveriges ambassadør i Berlin tilbyr statssekretær Ernst von Weizsäcker å ta i mot deporterte norsk jøder.[63]
13. mars 1943 Deportasjon fra Trakia og Thessaloniki.[64]
15. april Utenriksdepartementet i Tyskland gir beskjed om at «halv- og kvartjøder» med utenlandsk statsborgerskap ikke skal deporteres fra Norge.[65]
19. april 1943 Oppstand i Warszawagettoen, slått ned.[46]
April 1943 Ungarske myndigheter ga tillatelse til at ungarske jøder kunne deporteres.[66]
2. august 1943 Delvis vellykket opprør i Treblinka, gasskamrene stengt.[46]
Oktober 1943 De fleste jødene i Danmark unnslipper deportasjon ved en stor redningsaksjon.
3.–4. november 1943 42 000 drept under Aktion Erntefest i Lublin-distriktet, den største massakren under Holocaust.[67][68][69]
14. april 1944 Deportasjon fra Athen til Auschwitz begynte.[70]
15. mai Deportasjon av jøder fra Ungarn til Auschwitz begynte.[71][46]
8. juli Deportasjon fra Ungarn stanset.[71]
24. juli 1944 Sovjetisk styrker inntok Majdanek.[46]
23. september Massakre i Kluga-leiren, Estland[72]
september 1944 Tyskland okkuperte Slovakia og gjenopptok deportasjonene.[73]
18. november Fra Budapest transportertes 38 000 jøder til blant annet Buchenwald og Ravensbrück.[74]
26. november Himmler beordret ødeleggelse av krematoriene i Auschwitz[75]
17. januar 80 000 jøder i Budapest befridd.[76]
17. januar Auschwitz evakuert, 60 000 overlevende sendt på dødsmarsj vestover.[77]
27. januar 1945 Auschwitz befridd av sovjetiske styrker[46] (holocaustdagen)
11. april 1945 Buchenwald befridd[46]
15. april Bergen-Belsen befridd
22. april 1945 Sachsenhausen befridd av sovjetiske styrker
30. april 1945 Hitler selvmord i Berlin.[46]
7. og 9. mai 1945 Tysk kapitulasjon i vest (7. mai) og øst (9. mai).[78]

Etterspill rediger

Tid Hendelse
23. mai 1945 Heinrich Himmler selvmord i Lüneburg.[79]
31. mai 1945 Odilo Globocnik selvmord i Kärnten.[80]
24. oktober 1945 Vidkun Quisling henrettet i Oslo.[81]
21. november 1945 Nürnbergprosessen (mot Hermann Göring mfl) begynte.
3. februar 1946 Friedrich Jeckeln hengt offentlig i Riga.[82][83]
29. mars 1946 László Endre og László Baky hengt i Budapest.
16. mai 1946 Karl Eberhard Schöngarth henrettet[84]
1. mai 1946 Ion Antonescu henrettet i Romania.
22. mai 1946 Karl Hermann Frank hengt offentlig i Praha.
21. juli 1946 Arthur Greiser hengt offentlig i Poznań
20. august 1946 Vojtech Tuka hengt i Bratislava.[85]
15. oktober 1946 Hermann Göring selvmord
16. oktober 1946 Kaltenbrunner, Frick, Rosenberg og Hans Frank hengt i Nürnberg.[68]
23. oktober 1946 Kurt Daluege hengt i Praha.[31][68]
16. april 1947 Rudolf Höß hengt i Auschwitz.[86]
15. sept 1947 Einsatzgruppen-prosessen begynte
24. nov.–22. des. 1947 Auschwitzprosessen i Krakow.
24. januar 1948 Arthur Liebehenschel hengt i Krakow.
28. januar 1948 Erich Muhsfeldt hengt i Krakow.
16. februar 1948 Irmfried Eberl selvmord.
4. mai 1948 Dieter Wisliceny henrettet i Bratislava.
21. august 1948 Josef Bühler henrettet i Krakow.[87]
1948 Knut Rød frifunnet og fortsatte som politimann.[88]
7. juni 1951 Otto Ohlendorf, Erich Naumann, Paul Blobel, Karl Braune og Oswald Pohl hengt i Landsberg fengsel..[89][90][91]
10. mars 1952 Richard Hildebrandt henrettet i Gdansk
10. september 1952 Luxembourg-avtalen mellom Vest-Tyskland og Israel
6. desember 1952 Jakob Sporrenberg hengt offentlig i Warszawa.[92]
1953 Yad Vashem etablert ved Jerusalem
august 1958 Bernhard Fischer-Schweder dømt til 10 års fengsel for medvirkning til massemord i Ulm-Einsatzgruppe-prosessen.[93]
desember 1958 Zentrale Stelle der Landesjustizverwaltungen zur Aufklärung nationalsozialistischer Verbrechen opprettet.[94]
mars 1959 Erich Koch dømt til døden for 400 000 mord, omgjort til livstid.[95][96]
1. juni 1962 Adolf Eichmann hengt i Israel.[97]
17. juni 1963 Richard Baer døde i varetekt.
1963–1965 Frankfurt-Auschwitz-prosessene mot 22 vakter i Auschwitz.[98][99]
29. juli 1969 Josef Blösche henrettet i DDR.[100]
1970 Franz Stangl dømt til livstid for mord på minst 400 000 personer etter utlevering fra Brasil til Tyskland.[101]
7. desember 1970 Willy Brandt gikk ned på kne i Warszawaghettoen.[102]
1979 Viktors Arājs dømt til livsvarig fengsel.[103]
1986 Erich Koch døde i polsk fengsel, 90 år gammel.[104]
1987 Klaus Barbie dømt til livstid etter utlevering fra Bolivia
23. august 2006 Holocaustsenteret åpnet
2005 Minnesmerket over Europas myrdete jøder åpnet[105]
juli 2015 Oskar Gröning (94 år) dømt til 4 års fengsel for medvirkning til drap på 300 000 personer.[106]
2020 Den tidligere SS-mannen Bruno Dey (93 år gammel) dømt to års betinget fengsel for medvirkning til 5232 mord.[107][108]

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c Lorenz 2003, s. 10.
  2. ^ Lorenz 2003, s. 11.
  3. ^ Lorenz 2003, s. 15.
  4. ^ a b Lorenz 2003, s. 16.
  5. ^ a b c d e f Skjønsberg, Harald: Norsk politikk overfor jødiske flyktninger 1933–1940. Arbeiderhistorie, årbok utgitt av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Oslo, 1987.
  6. ^ Lorenz 2003, s. 17.
  7. ^ Lorenz 2003, s. 18.
  8. ^ a b c d Lorenz 2003, s. 19.
  9. ^ Lorenz 2003, s. 21.
  10. ^ a b Lorenz 2003, s. 22.
  11. ^ a b Lorenz 2003, s. 24.
  12. ^ a b c d e f Lorenz 2003, s. 25.
  13. ^ a b Lorenz 2003, s. 26.
  14. ^ a b Lorenz 2003, s. 28.
  15. ^ a b c Lorenz 2003, s. 30.
  16. ^ Lorenz 2003, s. 31.
  17. ^ a b Lorenz 2003, s. 32.
  18. ^ Lorenz 2003, s. 33.
  19. ^ a b Lorenz 2003, s. 34.
  20. ^ a b c Lorenz 2003, s. 37.
  21. ^ a b Lorenz 2003, s. 38.
  22. ^ Lorenz 2003, s. 39.
  23. ^ «T4 Program | Definition and History». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 14. august 2020. 
  24. ^ Storeide, Anette Homlong (24. februar 2020). «Auschwitz». Store norske leksikon. Besøkt 14. august 2020. 
  25. ^ a b c Davis, Hadassah (1999). «WHAT WAS THE ROLE OF THE WANNSEE CONFERENCE IN THE FINAL SOLUTION?». European Judaism: A Journal for the New Europe. 2. 32: 26–36. ISSN 0014-3006. Besøkt 20. september 2022. 
  26. ^ Kwiet, K. (1998). Rehearsing for murder: The beginning of the Final Solution in Lithuania in June 1941. Holocaust and Genocide Studies, 12(1), 3-26.
  27. ^ Porat, Dina (2002). «The Holocaust in Lithuania: Some Unique Aspects». I David Cesarani. The Final Solution: Origins and Implementation. Routledge. s. 159–166. ISBN 0-415-15232-1. 
  28. ^ a b c Smith, M. (2004). Bletchley Park and the Holocaust. Intelligence & National Security, 19(2), 262–274.
  29. ^ «Jews massacred in Holocaust test-run». The Independent (engelsk). 20. mai 1997. Besøkt 1. august 2020. 
  30. ^ «Jews massacred in Holocaust test-run». The Independent. 20. mai 1997. «Transcripts raise doubts over how much Churchill knew of Nazi atrocities in the early years of the war.» 
  31. ^ a b c Rozett, R., & Spector, S. (2013). Encyclopedia of the Holocaust. Routledge.
  32. ^ Solonari, Vladimir (september 2002). «From Silence to Justification?: Moldovan Historians on the Holocaust of Bessarabian and Transnistrian Jews». Nationalities Papers. 3 (engelsk). 30: 435–457. ISSN 0090-5992. doi:10.1080/0090599022000011705. Besøkt 15. august 2020. 
  33. ^ Eisen, G., & Stark, T. (2013). The 1941 Galician Deportation and the Kamenets-Podolsk Massacre: A Prologue to the Hungarian Holocaust. Holocaust and Genocide Studies, 27(2), 207-241.
  34. ^ Feingold, H. L. (2000). Official Secrets: What the Nazis Planned, What the British and Americans Knew. American Jewish History, 88(1), 133-135.
  35. ^ Dawidowicz, Lucy S. (27. september 1981). «Babi Yar's Legacy». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 27. mai 2020. 
  36. ^ «The Odessa massacre: Remembering the 'Holocaust by bullets' | DW». DW.COM (engelsk). 22.10.2018. Besøkt 15. august 2020. 
  37. ^ O'Neil, R. (1999). Bełżec: a reassessment of the number of victims. East European Jewish Affairs, 29(1-2), 85-118.
  38. ^ «Theresienstadt». encyclopedia.ushmm.org (engelsk). Besøkt 14. august 2020. «The Theresienstadt "camp-ghetto" existed for three and a half years, between November 24, 1941 and May 9, 1945. During its existence, Theresienstadt served three purposes: Theresienstadt served as a transit camp for Czech Jews whom the Germans deported to killing centers, concentration camps, and forced-labor camps in German-occupied Poland, Belorussia, and the Baltic States.» 
  39. ^ Schoenberner 1979, s. 217
  40. ^ a b c d e f Browning, C. R. (1996). A final Hitler decision for the “Final Solution”? The Riegner telegram reconsidered. Holocaust and Genocide Studies, 10(1), 3-10.
  41. ^ Schoenberner 1979, s. 217
  42. ^ Schoenberner 1979, s. 217
  43. ^ Piekalkiewicz, Janusz (1987). Den annen verdenskrig. Oslo: P. Asschenfeldts bokklubb. ISBN 8240105432. 
  44. ^ Piekalkiewicz (1987) s. 113
  45. ^ Piekalkiewicz (1987) s. 113
  46. ^ a b c d e f g h Grant, R.G. (1999). Holocaust. Oslo: Libretto forl. ISBN 8278880521 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  47. ^ Piekalkiewicz (1987) s. 113
  48. ^ a b Kirschbaum, S. J. (2019). Sister Margit Slachta of Hungary and the deportation of Slovak Jews. Canadian Slavonic Papers, 1–18.
  49. ^ Vogt (1966) s. 44.
  50. ^ Piekalkiewicz (1987) s. 117
  51. ^ Harper (2015) s.111.
  52. ^ Piekalkiewicz (1987) s. 118
  53. ^ Piekalkiewicz (1987) s. 118
  54. ^ a b Hetland, Øystein (2012). Kva visste Nasjonal Samling om Holocaust?. Oslo: HL-senteret. ISBN 978-82-92988-42-8. 
  55. ^ Hauner, M. (2007). Terrorism and Heroism: The Assassination of Reinhard Heydrich. World Policy Journal, 24(2), 85-89. Retrieved August 14, 2020, from www.jstor.org/stable/40210095
  56. ^ Piekalkiewicz (1987) s. 119
  57. ^ Vogt (1966) s. 47.
  58. ^ Stone, L. (2019). Quantifying the Holocaust: Hyperintense kill rates during the Nazi genocide. Science advances, 5(1), eaau7292. DOI: 10.1126/sciadv.aau7292
  59. ^ Piekalkiewicz, Janusz (1987). Den annen verdenskrig. Oslo: P. Asschenfeldts bokklubb. ISBN 8240105432. 
  60. ^ Harper, Christopher: Hva var kjent om jødeutryddelsene før Donau-deportasjonen? Samtiden nr 1, 2015, s.106-121.
  61. ^ Laqueur, Walter (1991). Det ufattelige var sant: historien om hvordan Vesten fikk kjennskap til Endlösung. Oslo: Document. ISBN 8275190010. 
  62. ^ «Jødar i tyske avlivingsleirar – Arkivverket». www.arkivverket.no. Besøkt 6. desember 2015. 
  63. ^ Bruland (2008) s. 48
  64. ^ Schoenberner 1979, s. 217
  65. ^ Bruland (2008) s. 50
  66. ^ Bruland (2008) s. 50
  67. ^ «Aktion "Erntefest" (Operation "Harvest Festival")». encyclopedia.ushmm.org (engelsk). Besøkt 14. august 2020. 
  68. ^ a b c Edelheit, A. (2018). History of the Holocaust: a handbook and dictionary. Routledge.
  69. ^ Niewyk, D. L., & Nicosia, F. R. (2003). The Columbia guide to the Holocaust. Columbia University Press.
  70. ^ Schoenberner 1979, s. 217
  71. ^ a b Levy, R. H. (1996). The Bombing of Auschwitz Revisited: A Critical Analysis. Holocaust and Genocide Studies, 10(3), 267-298.
  72. ^ Schoenberner 1979, s. 217
  73. ^ Longerich, P. (2010). Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews. Oxford University Press, Oxford.
  74. ^ Schoenberner 1979, s. 217
  75. ^ Schoenberner 1979, s. 217
  76. ^ Schoenberner 1979, s. 218
  77. ^ «Death March from Auschwitz — United States Holocaust Memorial Museum». www.ushmm.org. Besøkt 15. august 2020. 
  78. ^ «Why Germany surrendered twice in World War II». History (engelsk). 6. mai 2020. Besøkt 14. august 2020. 
  79. ^ «Heinrich Himmler». Store norske leksikon. 11. januar 2019. Besøkt 15. august 2020. 
  80. ^ Wistrich, R. S. (2013). Who's who in Nazi Germany. Routledge.
  81. ^ Skodvin, Magne (16. april 2020). «Vidkun Quisling». Store norske leksikon. Besøkt 14. august 2020. 
  82. ^ Bennett, G. H. (2011). Exploring the World of the Second and Third Tier Men in the Holocaust: The Interrogation of Friedrich Jeckeln: Engineer and Executioner. Liverpool Law Review, 32(1), 1.
  83. ^ Patin, Nicolas (3. april 2018). «Atoning for the Murder of Millions? The Execution of High-Ranking Nazis after the Second World War». Journal of Genocide Research. 2. 20: 247–260. ISSN 1462-3528. doi:10.1080/14623528.2018.1459163. Besøkt 14. mars 2020. 
  84. ^ Löschke, Olaf (2017). Jasch, Hans-Christian; Christoph, Kreuttzmüller, red. «Eberhard Schöngarth. Reich Main Security Office – A Practitioner of Mass Murder». The Participants: The Men of the Wannsee Conference (1 utg.). Berghahn Books: 133–151. ISBN 978-1-78533-671-3. doi:10.2307/j.ctvw0498r.13. 
  85. ^ Gyldendals nye konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1948. s. 4353. 
  86. ^ Peteranderl, Sonja. «Nazi-Jäger Hanns Alexander auf der Spur von Rudolf Höß – DER SPIEGEL – Geschichte». Der Spiegel (tysk). Besøkt 10. april 2020. 
  87. ^ Loose, Ingo (2017). Jasch, Hans-Christian; Christoph, Kreuttzmüller, red. «Erich Neumann». The Participants: The Men of the Wannsee Conference (1 utg.). Berghahn Books: 152–170. ISBN 978-1-78533-671-3. doi:10.2307/j.ctvw0498r.14. 
  88. ^ Asbjørn Svarstad (5. april 2012). «Brevet fra Knut Rød». Dagbladet. Besøkt 06.04.2012. 
  89. ^ Buscher, Frank M. (1. januar 1990). «KURT SCHUMACHER, GERMAN SOCIAL DEMOCRACY AND THE PUNISHMENT OF NAZI CRIMES». Holocaust and Genocide Studies. 3 (engelsk). 5: 261–273. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/5.3.261. Besøkt 15. august 2020. 
  90. ^ «GERMANY: Case Closed». Time (engelsk). 18. juni 1951. ISSN 0040-781X. Besøkt 15. august 2020. 
  91. ^ Pressac, Jean-Claude (1994). Krematoriene i Auschwitz: massedrapets maskineri. Oslo: Aventura. s. 151. ISBN 8258810189. 
  92. ^ Patin, Nicolas (3. april 2018). «Atoning for the Murder of Millions? The Execution of High-Ranking Nazis after the Second World War». Journal of Genocide Research. 2. 20: 247–260. ISSN 1462-3528. doi:10.1080/14623528.2018.1459163. Besøkt 14. mars 2020. 
  93. ^ (www.dw.com), Deutsche Welle. «Landmark Trial Pushed Germany to Tackle Nazi Past | DW | 20.05.2008». DW.COM (engelsk). Besøkt 14. oktober 2018. 
  94. ^ Kinstler, Linda (31. august 2017). «The last Nazi hunters». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 14. oktober 2018. 
  95. ^ «Erich Koch». Spartacus Educational. Besøkt 14. august 2020. 
  96. ^ Reitlinger, G. (1959). Last of the War Criminals. Commentary, 28, 30.
  97. ^ https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/eichmann-trial
  98. ^ Goda, N. J. (2006). Law, Memory, and History in the Trials of Nazis. The International History Review, 28(4), 798–806.
  99. ^ Berghahn, Klaus L. (2008). «Review of The Frankfurt Auschwitz Trial, 1963–1965. Genocide, History, and the Limits of the Law». German Politics & Society. 1 (86). 26: 128–134. ISSN 1045-0300. Besøkt 26. februar 2020. 
  100. ^ Hagtvet, Bernt (29. januar 2015). «SS-mannen og den jødiske gutten». Dagbladet (norsk). Besøkt 15. august 2020. «Han var Josef Bösche, kelner fra Sudetland, født 1912, henrettet i Leipzig 29. juli 1969 av Ministeriet for Statssikkerhet i DDR.» 
  101. ^ «KRIEGSVERBRECHEN / STANGL : An dritter Stelle – DER SPIEGEL 20/1970». www.spiegel.de. 11. mai 1970. Besøkt 15. august 2020. 
  102. ^ Fastenberg, Dan (17. juni 2010). «Top 10 National Apologies». Time (engelsk). ISSN 0040-781X. Besøkt 12. august 2018. 
  103. ^ Eglitis, D. S. (2018). Nazi collaborators on trial during the cold war: Viktors Arājs and the Latvian auxiliary security police. Journal of Baltic Studies, 49:2, 271-273, DOI: 10.1080/01629778.2018.1469838
  104. ^ «Erich Koch». Spartacus Educational. Besøkt 14. august 2020. 
  105. ^ «Sinti und Roma bangen um Denkmal | DW». DW.COM (tysk). 01.08.2020. Besøkt 15. august 2020. 
  106. ^ «Fängelse för 94-årig Auschwitzanställd .». Svenska Dagbladet. 15. juli 2015. 
  107. ^ «Vil gå til sak mot tidligere SS-vakt på vegne av norske naziofre». VG (norsk). 25. oktober 2019. Besøkt 26. oktober 2019. 
  108. ^ Hinrichs, Per (7. august 2019). «Einer der letzten NS-Prozesse: Schreie aus der Gaskammer». Die Welt. Besøkt 26. oktober 2019. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tidslinje_for_holocaust&oldid=24224217»