Wilhelm Frick
| Wilhelm Frick | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. mars 1877[1][2][3][4] Alsenz[5] | ||
| Død | 16. oktober 1946[1][2][3][4] (69 år) Nürnberg[6] | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München, Universitetet i Heidelberg, Georg-August-Universität Göttingen |
||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, jurist |
||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei, Deutschvölkische Freiheitspartei, Nationalsozialistische Freiheitspartei |
||
| Nasjonalitet | Tyskland |
||
| Medlem av | Thuleselskapet |
||
| Signatur | |||
 | |||
Wilhelm Frick (født 12. mars 1877 i Alsenz i Tyskland, henrettet 16. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker i Tyskland før og under andre verdenskrig. Han ble henrettet etter krigen for krigsforbrytelser.
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Frick var et av fire barn av Wilhelm Frick den eldre og hans hustru Henriette. Han utdannet seg i Kaiserslautern og studerte rettsvitenskap ved Heidelberg og gikk ut i 1901.
Tidlig karriereRediger
Han ble med i den bayerske siviltjenesten i 1903 og jobbet som en advokat ved politihovedkvarteret i München. Han ble utnevnt til Bezirksamtassessor i 1907 og steg i gradene til Regierungsassessor innen 1917. Han var med i ølkjellerkuppet 23. november 1923, mens han hadde stilling som leder for München Kriminalpolizei. Han ble arrestert og satt i fengsel i 15 måneder og ble i tillegg dimittert fra politijobben han hadde.
Karriere i det nasjonalsosialistiske TysklandRediger
Frick ble medlem av NSDAP i 1925 mens han jobbet for et forsikringsselskap.
Da Hitler kom til makten i januar 1933, ble Frick utnevnt til innenriksminister (i Reichsministerium des Innern) og var ansvarlig for å få gjennom mange av lovene som kom under det nasjonalsosialistiske regimet. I motsetning til mange andre sentraleuropeiske land, kontrollerte ikke innenriksministeren i Tyskland politiet i landet, de var under politisk styring av innenriksministrene i de forskjellige tyske delstatene. Den største av disse var Preussen, hvor Hermann Göring var innenriksminister. Frick mistet ministerstillingen i 1943 til Heinrich Himmler. Etter dette ble han utnevnt til riksprotektor av Böhmen-Mähren.
Etter krigen ble han arrestert og stilt for retten i Nürnbergprosessen, hvor han var den eneste tiltalte som nektet å vitne i sin egen sak. Hans rolle som innenriksminister og leder over konsentrasjonsleirene, førte til en tiltale for å ha planlagt, innlede og føre forbrytelse mot freden, krigsforbrytelser og forbrytelse mot menneskeheten. Han ble dømt til døden ved henging 1. oktober 1946 og ble hengt to uker senere.
ReferanserRediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
- ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12344513g
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Wilhelm Frick, frick-wilhelm
- ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Wilhelm Frick, 00000018879
- ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
Eksterne lenkerRediger
- (en) Kategori:Wilhelm Frick – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons