Forbrytelse mot freden

Forbrytelse mot freden er i internasjonal lovgivning en betegnelse på det å starte eller føre en krig mot en annen stats territorielle integritet, politiske uavhengighet eller suverenitet, eller krigføring i strid med internasjonale traktater, avtaler eller juridisk bindende forsikringer.

Kinesiske sivile begraves levende under Nanjingmassakren (1937–1938)

Definisjonen ble først slått fast i Briand-Kellogg-pakten i 1928, deretter bekreftet i Nürnbergprinsippene, og senere innarbeidet i FNs charter.

Av eksempler på forbrytelser mot freden er den andre italiensk-abessinske krig (1935–1936) hvor Italia angrep dagens Etiopia, den andre kinesisk-japanske krig (1937–1945) hvor Japan angrep Kina, Tysklands angrep på Polen, Danmark, Norge, Luxembourg, Nederland, Belgia, Jugoslavia, Hellas og Sovjetunionen under andre verdenskrig, Koreakrigen hvor Nord-Korea angrep Sør-Korea (1950–1953) og [iInvasjonen av Kuwait]] (1990–1991) hvor Irak invaderte Kuwait.

KilderRediger