Wikipedia

Forbrytelser mot menneskeheten

folkerettsbrudd

Forbrytelser mot menneskeheten (på norsk også Forbrytelser mot menneskeligheten[1][2][3]) er i folkeretten betegnelsen på umenneskelige handlinger begått mot sivilbefolkningen, uansett om de er straffbare etter nasjonal rett i det land handlingene fant sted. Første gang noen ble tiltalt for slike handlinger og brakt for en domstol, var under de såkalte Nürnbergprosessene etter andre verdenskrig.

Den internasjonale straffedomstolen i Den Haag i Nederland, dømmer i straffesaker som gjelder forbrytelser mot menneskeheten.

Begrepet folkemord ble etablert juridisk etter Nürnbergprosessen og skiller seg fra forbrytelser mot menneskeheten særlig ved at påtalemyndigheten må bevise intensjon om å tilintetgjøre folkegruppen. Ifølge Philippe Sands er folkemord ofte vanskelig å bevise fordi de som står bak sjelden etterlater seg bevis (for eksempel dokumenter) som viser en slik intensjon,[4]

Historie

rediger

24. mai 1915 sendte de allierte nasjonene Storbritannia, Frankrike og Russland ut en felles uttalelse hvor man for første gang eksplisitt anklager en annen regjering, den osmanske, for å ha begått forbrytelser mot menneskeheten (engelsk: crimes against civilization and humanity) ved folkemordet på armenerne. Begrepet ble brukt i 1919 da rettsoppgjør mot de tyrkiske gjerningsmennene ble foreslått.[5]

Nürnbergprosessen

rediger

I Londoncharteret til Det internasjonale militærtribunalet i Nürnberg ble prinsippene for straffeforfølgelsen av tyske ledere etter andre verdenskrig fastlagt. Disse ble så supplert med Nürnbergprinsippene, hvor de forskjellige straffbare handlinger under internasjonale lover ble beskrevet.[trenger referanse] Begrepet ble tatt inn i London-charteret og i tiltalen mot ledende nazistiske forbrytere på initiativ av Robert H. Jackson. Jackson rådførte seg med jusprofessor Hersch Lauterpacht om saken uten å føre noe referat fra samtalen.[5] Lauterpacht var i USA 1940-1941 som gjesteprofessor og ble da kontaktet av Jackson på den tiden USAs justisminister. USA var fortsatt nøytrale i den pågående krigen i Europa og Jackson ønsket folkerettslige betraktninger om hvordan USA kunne hjelpe Storbritannia uten å delta i krigshandlinger. Jackson tok i 1941 også opp spørsmålet om rettsforfølgelse av krigsforbrytere med Lauterpacht.[6] Robert H. Jackson reiste i juli 1945 til London for å arbeide med charteret som lå til grunn for Nürnbergprosessen. Jackson reiste til Cambridge for å be Lauterpacht om råd og Lauterpacht foreslo begrepet crimes against humanity (på norsk oftest gjengitt som forbrytelse mot menneskeheten) for omfattende overgrep mot sivilbefolkningen. Betegnelsen skulle dekke mord, tortur og andre overgrep og var et nytt begrep i folkeretten. Begrepet ble tatt inn i London-charteret og i tiltalen mot ledende nazistiske forbrytere på initiativ av Jackson.[7][5][8]

Lauterpacht var motstander av Raphael Lemkins tilnærming, særlig begrepet folkemord (engelsk: genocide) som Lauterpacht mente var upraktisk og uten støtte i juridisk presedens. Han fryktet at fokus på grupper (folkegrupper) ville gå på bekostning av beskyttelse av individer.[7]

Tiltalen i Einsatzgruppe-prosessen omfattet forbrytelser mot menneskeheten i to punkter:

  1. Mellom mai 1941 og juli 1943 utførte de tiltalte forbrytelser mot menneskeheten i form av forfølgelse, mord, utryddelse og andre umenneskelige handlinger mot sivilbefolkningen.
  2. Handlingene nevnt i punkt 1 ble utført som ledd i et systematisk folkemordsprogram med sikte på å ødelegge etniske grupper ved morderisk utryddelse.[a]

Det andre punktet kobler sammen eller skaper et overlapp mellom forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. De ble dermed implisitt tiltalt for folkemord. Aktor Benjamin Ferencz redegjorde i åpningsinnlegget for at drap på forsvarsløse sivile i krig er en krigsforbrytelse og at disse drapene samtidig inngikk i en annen, større og mer alvorlig forbrytelse nemlig folkemord.[b] Aktor fremholdt at rettssaken ville «show that the deeds of the men in uniform were the methodical execution of long-range plans to destroy ethnic, national, political and religious groups which stood condemned in the Nazi mind. Genocide—the extermination of whole categories of human beings, was a foremost instrument of the Nazi doctrine». I rettsoppgjøret mot nazistene ble forbrytelser mot menneskeheten brukt i svært bred betydning for å fange opp et bredt spekter av overgrep, FNs senere definisjon var snevrere.[9]

Senere har det særlig vært FN som har definert hva som er å regne som forbrytelser mot menneskeheten. Generalforsamlingen vedtok for eksempel i 1976 at den systematiske forfølgelsen av svarte under de sørafrikanske apartheidlovene var å regne som en slik handling.[trenger referanse]

Et annet aspekt ved handlingene er forbrytelser mot menneskeligheten, jfr. tysk Verbrechen gegen die Menschlichkeit).[c][10]

Norsk rett

rediger

I forbindelse med at det i norsk strafferett ble innført et eget kapittel om folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse, oppsto det en diskusjon om begrepsbruken på norsk. Enkelte høringsinstanser ønsket å endre betegnelsen til «forbrytelse mot menneskeligheten/humaniteten», da på bakgrunn av den doble betydningen som ligger i engelsk «humanity» og fransk «humanité». Justisdepartementet støttet ikke dette og begrepet «forbrytelse mot menneskeheten» ble beholdt,[11] jf. § 102 i Lov om straff.[12] I norsk rett dekker begrepet «forbrytelse mot menneskeheten» begge betydningene, slik intensjonen også var i Nürnbergprosessen.[13]

Den internasjonale straffedomstolen

rediger

I 2002 ble Den internasjonale straffedomstolen opprettet i Haag. Den har sin jurisdiksjon i saker som omhandler forbrytelser mot menneskeheten gjennom Romastatuttene, hvor begrepet defineres slik:

«I forhold til disse statutter betyr ‘forbrytelse mot menneskeheten’ enhver av de følgende handlinger når den er utført som del av et omfattende og systematisk angrep rettet med vitende mot sivilbefolkning:

  1. Mord
  2. Utryddelse
  3. Slavehold
  4. Deportering eller tvangsforflytning
  5. Fengsling eller annet sterk inngrep i fysisk frihet i strid med fundamentale regler i folkeretten
  6. Tortur
  7. Voldtekt, seksuelt slaveri, tvunget prostitusjon, tvungen graviditet, tvungen sterilisering eller noen annen form for seksuell vold av sammenlignbar alvorsgrad
  8. Forfølgelse av en identifiserbar gruppe eller et kollektiv basert på politiske, rasemessige, nasjonale, etniske, kulturelle, religiøse eller kjønnsmessige årsaker...
  9. Forsvinning under tvang
  10. Apartheid
  11. Andre inhumane handlinger av lignende karakter som forårsaker stor lidelse eller alvorlig skade på kroppen eller på psykisk eller fysisk helse

Det har vært fremmet anklager om at begrepet er for vagt, og at det er maktpolitisk definert. Det er nevnt eksempler på at handlinger begått av en nasjon har blitt klassifisert som forbrytelser mot menneskeheten, mens tilsvarende handlinger begått av en annen nasjon ikke har det; dette gjelder for eksempel forfølgelse av folkegrupper i Det tredje riket (Tyskland 1933–1945) kontra Sovjetunionen.

Se også

rediger

Fotnoter

rediger
  1. ^ 1. Between May 1941 and July 1943 all of the defendants herein committed crimes against humanity. . . in that they were principals in, accessories to, ordered, abetted, took a consenting part in were connected with plans and enterprises involving, and were members of organizations or groups connected with, atrocities and offenses, including but not limited to, persecutions on political, racial, and religious grounds, murder, extermination, imprisonment, and other inhumane acts committed against civilian populations . . . . 2. The acts. . . charged in paragraph 1 of this count were carried out as part of a systematic program of genocide, aimed at the destruction of foreign nations and ethnic groups by murderous extermination.[9]
  2. ^ Benjamin Ferencz explained the difference between genocide and war crimes during his opening statement. He noted that while ‘assault . . . may be part of the graver offense of robbery’, it is still legally proper to charge a criminal with both crimes. The same is true, he argued, in the murder of ‘defenceless civilians during a war’; this ‘may be a war crime, but the same killings are [also] part of another crime, a graver one if you will, genocide’.
  3. ^ Det engelske uttrykket humanity kan oversettes både som menneskehet og menneskelighet. Sistnevnte versjon bygger forståelsen av at forbrytelsen(e) er av en så grov art at de(n) strider mot selve den menneskelige natur og samvttighet, slik den fremkommer i den franske originalteksten fra Nürnbergprosessene: [...] crime capital contre la conscience que l’homme se forme aujourd’hui de sa condition en tant que tel, Den første tolkning innebærer at noen forbrytelser er av en slik art at de er til skade for hele menneskeheten. Den støttes av blant annet Hannah Arendt i hennes bok om prosessen mot Adolf Eichmann Eichmann i Jerusalem, s. 399 (ty. utg.)</ref>

Referanser

rediger
  1. ^ Dag Einar Thorsen (2014). Folkemordenes svarte bok. no: Universitetsforl. s. 13-17. ISBN 9788215020884. 
  2. ^ Hubert, Claire A. (18. januar 2006). «Internasjonal menneskerettighetsrettspraksis». Nordic Journal of Human Rights. 03. 23: 350–373. ISSN 1891-814X. doi:10.18261/ISSN1891-814X-2005-03-10. Besøkt 17. januar 2024. 
  3. ^ Fretheim, Kjetil (26. juni 2007). «Hvorfor måtte Eichmann dø? – Dødsstraff og menneskesyn hos Hannah Arendt». Tidsskrift for Teologi og Kirke (på norsk). 78 (2): 98–115. ISSN 0040-7194. doi:10.18261/ISSN1504-2952-2007-02-03. Besøkt 17. januar 2024. «Med andre ord er det her henvisninger både til folkemord, «crimes against humanity» – oftest som her oversatt med «forbrytelse mot menneskeheten» selv om «forbrytelser mot menneskeligheten» ville vært mer presist» 
  4. ^ Sands, Philip (2018): Tilbake til Lemberg. Forlaget Press. ISBN 9788232802012 (Originaltittel: East West Street: On the Origins of Genocide and Crimes Against Humanity, Weidenfeld & Nicolson, 2016 ISBN 9780385350716)
  5. ^ a b c Luban, D. (2004). A theory of crimes against humanity. Yale Journal of International Law, 29, 85.
  6. ^ Koskenniemi, Martti (1. september 2004). «Hersch Lauterpacht and the Development of International Criminal Law». Journal of International Criminal Justice. 3 (på engelsk). 2: 810–825. ISSN 1478-1387. doi:10.1093/jicj/2.3.810. Besøkt 20. februar 2021. 
  7. ^ a b Philippe Sands (2017): East West Street: Personal Stories about Life and Law, Washington University Global Studies Law Review, vol 16, nr 3, s. 439ff, https://openscholarship.wustl.edu/law_globalstudies/vol16/iss3/6
  8. ^ Koskenniemi, M. (1. september 2004). «Hersch Lauterpacht and the Development of International Criminal Law». Journal of International Criminal Justice. 3. 2: 810–825. ISSN 1478-1387. doi:10.1093/jicj/2.3.810. Besøkt 19. februar 2021. 
  9. ^ a b Earl, Hilary (1. september 2013). «Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949». Journal of Genocide Research. 3. 15: 317–337. ISSN 1462-3528. doi:10.1080/14623528.2013.821225. Besøkt 9. april 2022. 
  10. ^ Rainer Huhle (12. juni 2002). «Menschenrechtsverbrechen vor Gericht» (på tysk). Nürnberger Menschenrechtszentrum. Arkivert fra originalen 19. september 2020. 
  11. ^ Ot.prp. nr. 8 (2007-2008). Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet), s. 81, sitat: Departementet kan ikke slutte seg til forslaget om å endre betegnelsen «forbrytelse mot menneskeheten» til «forbrytelse mot menneskeligheten/humaniteten». Det er riktig som anført av høringsinstansene at mens «menneskeheten» betyr alle mennesker, menneskene som art eller gruppe, referer det engelske begrepet «humanity» og det franske «humanité» i tillegg til dette også til kvaliteten eller verdien «menneskelighet». De franske og engelske uttrykkene har dermed en dobbel betydning som det norske begrepet «menneskeheten» savner. Departementet er derimot ikke enig i at det kun er denne andre betydningen forbrytelseskategorien er ment å beskytte. Det er tale om forbrytelser av en kvalifisert alvorlig art, og de omfatter ikke overgrep mot en enkeltperson uten at det skjer som ledd i et «utbredt eller systematisk angrep mot en sivilbefolkning». Dette kommer ikke frem med betegnelsen «forbrytelser mot menneskeligheten». Enhver form for tortur eller pinsler mot en enkeltperson er umenneskelig. De handlinger som er straffbare som forbrytelser mot menneskeheten, er derimot av en så alvorlig art at de krenker den menneskelige sivilisasjon som sådan. Og videre: Departementet støtter ikke høringsinstansenes syn om at de tunge og noe kunstige formuleringene «forbrytelse mot humaniteten» eller forbrytelse mot menneskeligheten» gir en klarere idé om de beskyttede interesser. Departementet går derfor inn for å beholde betegnelsen «forbrytelse mot menneskeheten».
  12. ^ Lov om straff, Lovdata. Lest 20. september 2020.
  13. ^ Forbrytelser mot menneskeheten Arkivert 29. oktober 2020 hos Wayback Machine., PACEM. En ressursside for Forsvarets tros- og livssynskorps, 2016, sitat: Det bør først nevnes at det i Norge har vært en debatt om hvilke typer forbrytelser straffebudet skal fange opp. Årsaken er at mens «humanity» på engelsk og fransk dekker både enkeltmenneskets iboende egenskap og mennesker som gruppe, dekker uttrykket menneskeheten på norsk kun det siste. Enkelte har derfor tatt til orde for å benytte begrepet «forbrytelser mot menneskeligheten» på norsk. Det har også vært en internasjonal debatt omkring dette der de fleste kommentatorer har valgt å tolke det dithen at man i Nürnbergprosessen ønsket at bestemmelsen skulle dekke begge betydningene. Det gjenspeiles også i forbrytelseskategoriens anatomi som inneholder både kontekstuelle og enkeltstående elementer som vil bli beskrevet nærmere i det følgende.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Forbrytelser_mot_menneskeheten&oldid=24207446»