Mein Kampf
Mein Kampf, på norsk Min kamp, er Adolf Hitlers ideologiske manifest og hovedverk, der han innen rammen av sin selvbiografi legger fram grunntrekkene i sin verdensanskuelse og det politiske programmet for nasjonalsosialismen. Hitler forfattet sitt verk i 1924 og 1925/26. Første bind, Mein Kampf. Eine Abrechnung, kom ut i juli 1925 og andre bind, Mein Kampf. Die nationalsozialistische Bewegung, kom i desember 1926 på nazistpartiets eget Eher Verlag. Flere reviderte utgaver kom siden. Fra 1930 ble det laget en utgave med begge bind, og fra 1936 ble boka gitt som bryllupsgave til alle nygifte i Tyskland. Boka kom på 16 språk, solgte i alt ti millioner eksemplarer og gjorde Hitler rik.
| Mein Kampf | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Forfatter(e) | Adolf Hitler | ||||
| Språk | Tysk | ||||
| Tilblivelse | 1924 | ||||
| Sjanger | Selvbiografi, kampanjejournalistikk, memoar, politisk filosofi, pamflett | ||||
| Utgitt | 18. juli 1925[1] | ||||
En fullstendig utgave i norsk oversettelse ble utgitt i 1941 på J.M. Stenersens Forlag: Min kamp. Første bind: Et oppgjør[2] og Min kamp. Annet bind: Den nasjonalsosialistiske rørsle.[3] Forlaget Nexus trykket opp boken på nytt i 2002, men boken ble stoppet på grunn av manglende rettigheter.[4] Rettighetene til boken falt i det fri ved nyttår 2016, og en kommentert utgave ble utgitt i Tyskland i januar samme år.
TilblivelseRediger
.jpg)
Det første bindet av Mein Kampf («Min kamp») ble skrevet i 1924, mens Hitler sonet fengselsstraff i Landsberg fengsel for ølkjellerkuppet i 1923. Dette bindet ble diktert til Rudolf Hess, som Hitler sonet sammen med, men som imidlertid ikke oppgis som medforfatter. Det var Hitlers mål å gi en fremstilling av hvordan nasjonalsosialismen utviklet seg, og hva dens mål var. Hitler legger til grunn at de fiktive Sions vises protokoller er autentiske. Av disse forfalskede «protokollene» fremgår eksistensen av en jødisk verdenssammensvergelse.
På et tidlig tidspunkt vurderte Hitler å kalle sin bok for Viereinhalb Jahre gegen Lüge, Dummheit und Feigheit (Fire og et halvt år [i kamp] mot løgn, dumhet og feighet).
Første del av boken ble diktert av Hitler under fangenskapet. Annen del ble til etter løslatelsen i desember 1924, da Hitler oppholdt seg på en villa i Obersalzberg. I juli 1925 ble første bind offentliggjort, og i desember 1926 det andre. Frem til 1930 utkom Mein Kampf i to bind av stort format, og kostet 12 Mark pr. bind. I 1930 ble de to bindene sammenfattet i en ettbinds folkeutgave i format 12 × 18,9 cm – en bevisst tilpasning det vanlige formatet for Bibelen i tysk utgave.
Originalteksten ble endret og utvidet en rekke ganger under den tyve år lange redaksjonshistorien fra 1925 til 1945. Språklig og logisk forvirrede passasjer ble åpenbart justert av anonyme hjelpere i Hitlers nære omkrets.
Otto Strasser, hvis bror Gregor Strasser hadde vært fengslet sammen med Hitler i Landsberg, skrev i sin bok Hitler und ich (Hitler og jeg) etter at førsteutgaven av Mein Kampf kom ut, at det hele var et konglomerat av «dårlig fordøyd politisk lektyre», nemlig et sammensurium av tanker fra Karl Lueger, Georg von Schönerer, Houston Stewart Chamberlain, Paul de Lagarde og Alfred Rosenberg, og «antisemittiske raseriutbrudd fra Streicher».
DedikasjonerRediger
Begge bind er dedisert til en rekke personer som Hitler stod nær politisk og/eller personlig. Den første del er viet særlig til de 16 martyrene fra det mislykkede Ølkjellerkuppet, og blant dem særlig Max Erwin von Scheubner-Richter. Annen del er dedisert til Hitlers «faderlige venn» Dietrich Eckart.
Korte glimt fra innholdetRediger
- Østerrike (kalt Deutschösterreich, Tysk-Østerrike) må forenes med Det tyske rike;
- Ved siden av en utførlig eksposisjon av den nasjonalsosialistiske antisemittisme blir også marxismen brennmerket som jødisk, noe som forsterker viktigheten av å knuse denne ideologien;
- mot marxismen settes en nasjonal sosialisme (med slagordet rasekamp i stedet for klassekamp);
- det legges vekt på at «bolsjevismen» (dvs. den sovjetiske kommunisme) må utryddes, og at det må skje ved en erobringskrig (kalt «rasekrig»);
- ved denne krigen skaffer Tyskland seg «Lebensraum i Øst»;
- for å unngå en tofrontskrig gjelder det å strebe etter en allianse med England;
- parlamentarismen kritiseres, og i stedet anbefales den germanske folkestat;
- det ovennevnte sammenfattes i et program for NSDAP i annen del av verket.
- Boken har også utførlige avsnitt av selvbiografisk art og om NSDAPs historie (begge frem til 1924).
UtbredelseRediger
Av ettbindsutgaven ble det solgt 287 000 eksemplarer frem til januar 1933, til 12 tyske mark pr. eksemplar. Hitler fikk ti prosent av dette.
Deretter skjøt opplaget kraftig oppover. Fra februar til desember 1933 ble det spredt 1,7 mill. eksemplarer. I 1939 var det i alt kommet ut 5,45 millioner, til 1943 hele 10,24 millioner. Det offentlige stod for utbredelsen; for eksempel fikk alle som giftet seg borgerlig Mein Kampf i gave. Det måtte da være sertifisert nye eksemplarer, dette for å forhindre at lokale vigselsmyndigheter sparte utgifter ved å anskaffe usprettede utgaver som var videresolgt privat.
Siden Adolf Hitler som forfatter var uten livsarvinger, overtok den bayerske delstaten opphavsretten til verket etter at Hitler døde. Som innehaver av opphavsretten har Bayern ikke gitt tillatelse til nye opplag av boken, men den har kommet i piratutgaver i land som ikke er underlagt tysk opphavsrettslovgivning. Det foreligger også en kommentert tysk vitenskapelig utgave, som opprinnelig ble utgitt i 1974, og pr. 2012 var kommet i 21 opplag med tilsammen ca. 50 000 solgte eksemplarer. Delstaten Bayern har ikke grepet inn mot denne utgivelsen.[5]
NyutgivelseRediger
Etter at kopirettighetene for boken ble frigitt 1. januar 2016, utgir Institut für Zeitgeschichte i München boken på nytt med kommentarer av faghistorikere for å avdekke «løgnene, halvsannhetene og de ondskapsfulle tiradene.»[6][5][7] En ny ettbinds norsk oversettelse av Dag Biseth og med forord og noter av historiker Anders G. Kjøstvedt ble utgitt på Juritzens forlag i 2019.[8]
Se ogsåRediger
LitteraturRediger
- Florian Beierl, Othmar Plöckinger: Neue Dokumente zu Hitlers Buch Mein Kampf. i: Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte. 57 (2009), s. 261–318.
- Kenneth Burke: Die Rhetorik in Hitlers „Mein Kampf“ und andere Essays zur Strategie der Überredung. Suhrkamp, Frankfurt a. M. 1967.
- Werner Maser: Adolf Hitlers „Mein Kampf“. Geschichte, Auszüge, Kommentare. 8. Auflage. Bechtle, Esslingen 1995, ISBN 3-7628-0409-5.
- Othmar Plöckinger: Geschichte eines Buches: Adolf Hitlers „Mein Kampf“ 1922–1945.2., aktualisierte Auflage R. Oldenbourg, München 2011, ISBN 978-3-486-70533-1.
- Barbara Zehnpfennig: Adolf Hitler: „Mein Kampf“. Weltanschauung und Programm – Studienkommentar. W. Fink, München 2011, ISBN 978-3-8252-3469-0.
- Barbara Zehnpfennig: Hitlers „Mein Kampf“ – Eine Interpretation. 3. Auflage. W. Fink, München 2006, ISBN 3-7705-3533-2.
- Christian Zentner: Adolf Hitlers Mein Kampf. Eine kommentierte Auswahl. 20. Auflage. List, München 2009, ISBN 978-3-471-66553-4.
ReferanserRediger
- ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de, en), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
- ^ a b Hitler, Adolf (1889-1945) (1941). Min kamp. Oslo: Stenersen.
- ^ a b Hitler, Adolf (1889-1945) (1941). Min kamp. Oslo: Stenersen.
- ^ NyTid – Stoppet utgivelse Arkivert 21. juni 2011 hos Wayback Machine.
- ^ a b Sven Felix Kellerhoff (6. mars 2012). «Verstoßen Bayerns Winkelzüge gegen Grundgesetz?» (tysk). Die Welt. Besøkt 6. august 2012.
- ^ «Hitler's 'Mein Kampf' to be republished in Germany». CNN. 1. januar 2016. Besøkt 2. januar 2016.
- ^ Rainer Blasius (8. januar 2016). «Fußnoten zu Hitler» (tysk). FAZ. Besøkt 8. januar 2016.
- ^ NTB. «Utgir «Mein Kampf» på norsk for første gang på 77 år». Aftenposten. Besøkt 7. april 2019.