Wikipedia

Mein Kampf

Adolf Hitlers manifest og hovedverk

Mein Kampf, på norsk Min kamp, er Adolf Hitlers ideologiske manifest og hovedverk, der han innen rammen av sin selvbiografi legger fram grunntrekkene i sin verdensanskuelse og det politiske programmet for nasjonalsosialismen. Hitler forfattet sitt verk i 1924 og 1925/26. Første bind, Mein Kampf. Eine Abrechnung («et oppgjør»), kom ut i juli 1925 og andre bind, Mein Kampf. Die nationalsozialistische Bewegung («den nasjonalsosialistiske bevegelse»), kom i desember 1926 på nazistpartiets eget Eher forlag. Flere reviderte utgaver kom siden. Fra 1930 ble det laget en utgave med begge bind, og fra 1936 ble boka gitt som bryllupsgave til alle nygifte i Tyskland. Boka kom på 16 språk, solgte i alt ti millioner eksemplarer og gjorde Hitler rik.

Mein Kampf
Forfatter(e)Adolf Hitler
SpråkTysk
Tilblivelse1924
SjangerSelvbiografi, politisk filosofi, pamflett
Utgitt18. juli 1925[1]
ForlagEher Verlag
WikikildenQ14703963, Q43102899, Q126050903, Q126052782
Mein Kampf på Commons

En fullstendig utgave i norsk oversettelse ble utgitt i 1941 på J.M. Stenersens Forlag: Min kamp. Første bind: Et oppgjør[2] og Min kamp. Annet bind: Den nasjonalsosialistiske rørsle.[3] Forlaget Nexus trykket opp boken på nytt i 2002, men boken ble stoppet på grunn av brudd på opphavsrett.[4] Rettighetene til boken falt i det fri ved nyttår 2016, og en kommentert utgave ble utgitt i Tyskland i januar samme år.

En norsk oversettelse ble utgitt på J.M. Stenersens forlag i 1941.[2][3] Hitler forfattet sitt verk i 1924 og 1925/26. Bind 1 ble første gang utgitt i juli 1925 og bind 2 i desember 1926. Boka kom på 16 språk, solgte i alt ti millioner eksemplarer og gjorde Hitler rik.
Den norske fascistlederen Vidkun Quislings praktutgave av Hitlers Min kamp utstilt i Kulturhistorisk museum.
Foto: Lill-Ann Chepstow-Lusty, 2014

Tilblivelse

rediger

Første bind av Mein Kampf ble skrevet i 1924, mens Hitler sonet fengselsstraff i Landsberg fengsel for ølkjellerkuppet i 1923. Det dannet seg en myte om at Hitler skulle ha diktert boken, en myte basert på en liten erindringsbok utgitt av den ene vokteren i Landsberg.[5] I 2006 tok den østerrikske historikeren Othmar Plöckinger[6] et oppgjør med myten. Ian Kershaw er enig og reviderte sin biografi om Hitler fra 1998 overensstemmende med Plöckingers arbeid. Med Kershaws ord: «Hitler renskrev selv utkastene til første bindet på maskin (men en del av annet bind ble diktert til en sekretær)».[7] Men ellers ble ikke Mein Kampf diktert, verken til Rudolf Hess eller noen annen. Ulike deler hadde allerede stått på trykk i ulike avisartikler Hitler sendte til den tidlige nazi-pressen.[8]

Første bind fikk lunken mottakelse både fra publikum og kritikere. Den ene skrev at boken bar preg av å være skrevet av «en umoden gymnasiast», men Hitler ga seg ikke, og i 1926 utkom annen del av verket. I 1930 ble de to delene utgitt som en ettbinds «folkeutgave», med små endringer som er beholdt frem til i dag.[9]

Annen del ble til etter løslatelsen i desember 1924, da Hitler oppholdt seg i en villa i Obersalzberg. I juli 1925 ble første bind offentliggjort, og i desember 1926 det andre. Frem til 1930 utkom Mein Kampf i to bind av stort format, og kostet 12 Reichsmark pr. bind. I 1930 ble de to bindene sammenfattet i en ettbinds «folkeutgave» i format 12 × 18,9 cm – en bevisst tilpasning det vanlige formatet for Bibelen i tysk utgave.

Boken ble utgitt på 16 språk over hele verden. Etter krigen lå opphavsretten i 70 år hos Bayerns finansdepartement. I starten tenkte Hitler å kalle sin bok for Viereinhalb Jahre gegen Lüge, Dummheit und Feigheit («Fire og et halvt år [i kamp] mot løgn, dumhet og feighet»). Etter at han ble løslatt 20. desember 1924 ble teksten flere ganger omarbeidet, og delt i to. Vesentlige deler av annet bind ble skrevet så sent som i 1926.[10]

Originalteksten ble endret og utvidet en rekke ganger under den tyve år lange redaksjonshistorien fra 1925 til 1945. Språklig og logisk forvirrede passasjer ble åpenbart justert av anonyme hjelpere i Hitlers nærmeste krets.

Otto Strasser, hvis bror Gregor Strasser hadde vært fengslet sammen med Hitler i Landsberg-fengselet, skrev i sin bok Hitler und ich (Hitler og jeg) etter at førsteutgaven av Mein Kampf kom ut, at det hele var et konglomerat av «dårlig fordøyd politisk lektyre», nemlig et sammensurium av tanker fra Karl Lueger, Georg von Schönerer, Houston Stewart Chamberlain, Paul de Lagarde og Alfred Rosenberg, og «antisemittiske raseriutbrudd fra Streicher».

Dedikasjoner

rediger

Begge bind er dedisert til en rekke personer som Hitler stod nær politisk og/eller personlig. Den første del er viet særlig til «de 16 martyrene» fra det mislykkede «ølkjellerkuppet», og blant dem særlig Max Erwin von Scheubner-Richter. Andre del er dedisert til Hitlers «faderlige venn» Dietrich Eckart.

Tittelen

rediger

Fra starten ble tittelen latterliggjort; avisen Das Bayerische Vaterland («det bayerske fedreland») forvansket Mein Kampf til Sein Krampf («Hans krampe»).[11] Den norske forfatteren Karl Ove Knausgård har lånt samme tittelen, Min kamp, til memoarene sine, utgitt som romansyklus. Bind 6 gjør også plass til Knausgårds analyse av Hitlers bakgrunn og oppvekst.[12]

Korte glimt fra innholdet

rediger
  • Østerrike (kalt Deutschösterreich, «tyske Østerrike») må forenes med Det tyske rike;
  • Ved siden av en utførlig eksposisjon av den nasjonalsosialistiske antisemittisme blir også marxismen brennmerket som jødisk, noe som forsterker viktigheten av å knuse denne ideologien;
  • mot marxismen settes en «nasjonal sosialisme» (med slagordet «rasekamp i stedet for klassekamp»);
  • det legges vekt på at «bolsjevismen» (dvs. den sovjetiske kommunisme) må utryddes, og at det må skje ved en erobringskrig (kalt «rasekrig»);
  • ved denne krigen skaffer Tyskland seg «Lebensraum («livsrom») i øst»;
  • for å unngå en tofrontskrig gjelder det å strebe etter en allianse med England;
  • parlamentarismen kritiseres, og i stedet anbefales «den germanske folkestat»;
  • det ovennevnte sammenfattes i et program for NSDAP i annen del av verket.
  • Boken har også utførlige avsnitt av selvbiografisk art og om NSDAPs historie (begge frem til 1924).

Innhold

rediger

Kapitlene er inndelt slikt:

  • Bind 1: Et Oppgjør
    • Kapittel 1: I barndomshjemmet
    • Kapittel 2: Lære og lidelseår I Wien
    • Kapittel 3: Alminnelig betraktninger fra min winertid
    • Kapittel 4: München
    • Kapittel 5: Verdenskrigen
    • Kapittel 6: Krigspropaganda
    • Kapittel 7: Revolusjonen
    • Kapittel 8: Min første tid som politiker
    • Kapittel 9: «Det tyske Arbeiderparti»
    • Kapittel 10: Årsak til sammenbruddet
    • Kapittel 11: Folk og rase
    • Kapittel 12: Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti i sin første utviklingstid
  • Bind 2: Den nasjonalsosialistiske rørsle
    • Kapittel 1: Livssyn og parti
    • Kapittel 2: Staten
    • Kapittel 3: Undersåtter og statsborgere
    • Kapittel 4: Personlighet og den folkeegne statstanken
    • Kapittel 5: Livssyn og organisasjon
    • Kapittel 6: Kampen i den første tiden. Det muntlige ordets vekt
    • Kapittel 7: Kampen mot den røde front
    • Kapittel 8: Den sterke er sterkest når han står alene
    • Kapittel 9: Grunntanker om S.A's mål og organisasjon
    • Kapittel 10: Føderalisme som maske
    • Kapittel 11: Propaganda og organisasjon
    • Kapittel 12: Fagforeningsspørsmålet
    • Kapittel 13: Tysk alliansepolitikk etter krigen
    • Kapittel 14: Orientering mot øst eller østpolitikk
    • Kapittel 15: Retten til nødverge
  • Etterord

Utbredelse

rediger

Av ettbindsutgaven ble det solgt 287 000 eksemplarer frem til januar 1933, til 12 tyske mark pr. eksemplar. Hitler fikk ti prosent av dette.

Deretter skjøt opplaget kraftig oppover. Fra februar til desember 1933 ble det spredt 1,7 mill. eksemplarer. I 1939 var det i alt kommet ut 5,45 millioner, til 1943 hele 10,24 millioner. Det offentlige stod for utbredelsen; for eksempel fikk alle som giftet seg borgerlig Mein Kampf i gave. Det måtte da være sertifisert nye eksemplarer, dette for å forhindre at lokale vigselsmyndigheter sparte utgifter ved å anskaffe usprettede utgaver som var videresolgt privat.

Siden Adolf Hitler som forfatter var uten livsarvinger, overtok den bayerske delstaten opphavsretten til verket etter at Hitler døde. Som innehaver av opphavsretten har Bayern ikke gitt tillatelse til nye opplag av boken, men den har kommet i piratutgaver i land som ikke er underlagt tysk opphavsrettslovgivning. Det foreligger også en kommentert tysk vitenskapelig utgave, som opprinnelig ble utgitt i 1974, og pr. 2012 var kommet i 21 opplag med tilsammen ca. 50 000 solgte eksemplarer. Delstaten Bayern har ikke grepet inn mot denne utgivelsen.[13]

Nyutgivelse

rediger

Etter at kopirettighetene for boken ble frigitt 1. januar 2016, utgir Institut für Zeitgeschichte i München boken på nytt med kommentarer av faghistorikere for å avdekke «løgnene, halvsannhetene og de ondskapsfulle tiradene.»[14][13][15] En ny ettbinds norsk oversettelse av Dag Biseth og med forord og noter av historiker Anders G. Kjøstvedt ble utgitt på Juritzens forlag i 2019.[16]

Referanser

rediger
  1. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  2. ^ a b Hitler, Adolf (1889–1945) (1941). Min kamp. Oslo: Stenersen. 
  3. ^ a b Hitler, Adolf (1889–1945) (1941). Min kamp. Oslo: Stenersen. 
  4. ^ NyTid – Stoppet utgivelse Arkivert 21. juni 2011 hos Wayback Machine.
  5. ^ Otto Lurker: Hitler bak fengselsmurer
  6. ^ «Othmar Plöckinger», biografi
  7. ^ Peter Ross Range: «Hitler wasn't always a dictator», Washington Post 1. april 2016
  8. ^ Neil Gregor: Eine Kritische Edition review – taking the sting out of Hitler’s hateful book; the Guardian 4. februar 2016]
  9. ^ Arnt Stephansen: «Tåler tyskerne Mein Kampf?» 27. april 2013
  10. ^ «Mein Kampf», historisches-lexikon-bayerns.de
  11. ^ Hitlers Buch: Sein Kramp – so sahen Rezensenten Mein Kampf; die Welt
  12. ^ Sjette bind av Min kamp
  13. ^ a b Kellerhoff, Sven Felix (6. mars 2012). «Verstoßen Bayerns Winkelzüge gegen Grundgesetz?» (på tysk). Die Welt. Besøkt 6. august 2012. 
  14. ^ «Hitler's 'Mein Kampf' to be republished in Germany». CNN. 1. januar 2016. Besøkt 2. januar 2016. 
  15. ^ Rainer Blasius (8. januar 2016). «Fußnoten zu Hitler» (på tysk). FAZ. Besøkt 8. januar 2016. 
  16. ^ Norsk nyutgave fra 2019

Se også

rediger

Litteratur

rediger
  • Florian Beierl, Othmar Plöckinger: Neue Dokumente zu Hitlers Buch Mein Kampf. i: Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte. 57 (2009), s. 261–318.
  • Kenneth Burke: Die Rhetorik in Hitlers „Mein Kampf“ und andere Essays zur Strategie der Überredung. Suhrkamp, Frankfurt a. M. 1967.
  • Werner Maser: Adolf Hitlers „Mein Kampf“. Geschichte, Auszüge, Kommentare. 8. Auflage. Bechtle, Esslingen 1995, ISBN 3-7628-0409-5.
  • Othmar Plöckinger: Geschichte eines Buches: Adolf Hitlers „Mein Kampf“ 1922–1945.2., aktualisierte Auflage R. Oldenbourg, München 2011, ISBN 978-3-486-70533-1.
  • Barbara Zehnpfennig: Adolf Hitler: „Mein Kampf“. Weltanschauung und Programm – Studienkommentar. W. Fink, München 2011, ISBN 978-3-8252-3469-0.
  • Barbara Zehnpfennig: Hitlers „Mein Kampf“ – Eine Interpretation. 3. Auflage. W. Fink, München 2006, ISBN 3-7705-3533-2.
  • Christian Zentner: Adolf Hitlers Mein Kampf. Eine kommentierte Auswahl. 20. Auflage. List, München 2009, ISBN 978-3-471-66553-4.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mein_Kampf&oldid=25076598»