Kurt Daluege

tysk politiker

Kurt Max Franz Daluege (født 15. september 1897 i Kreuzburg i Oberschlesien i Tyskland, død 23. oktober 1946 i Praha-Pankrác i Tsjekkoslovakia) var en tysk SS-general som var sjef for det tyske Ordnungspolizei (Orpo) fra 1936. Under andre verdenskrig var han Riksprotektor for Böhmen og Mähren fra 1942.

Kurt Daluege
Bundesarchiv Bild 183-2007-1010-502, Kurt Daluege.jpg
FødtKurt Max Franz Daluege
15. sep. 1897[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kreuzberg[4]Rediger på Wikidata
Død24. okt. 1946[5]Rediger på Wikidata (49 år)
Praha[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Offiser, politiker, politibetjentRediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Riksdagen (1933-1945)
  • delegat i Prøyssens parlament Rediger på Wikidata
Utdannet ved Technische Universität BerlinRediger på Wikidata
Søsken Erich DaluegeRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1922–)[4]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Medlem av
7 oppføringer
Sturmabteilung, Schutzstaffel, Wandervogel, Teuto-Rugia, Sturmabteilung Roßbach, Spezialpolizei des Oberschlesischen Selbstschutz, FrontbannRediger på Wikidata
Utmerkelser

Daluege ble etter andre verdenskrig dømt til døden og hengt offentlig for krigsforbrytelser.

Liv og virkeRediger

Daluege deltok i infanteriet under første verdenskrig og fikk Jernkorset klasse 2. Etter krigen ble han medlem av det beryktede Rossbach Freikorps. I 1926 gikk han inn i Sturmabteilung (SA), gikk over til Schutzstaffel (SS) i 1928, og var blant annet aktiv under de lange knivers natt, likvideringen av ledere i SA i 1934.[7][8]

Den 100 000 mann store Orpo-styrken deltok i internering og massedrap på jøder særlig bak østfronten etter invasjonen av Sovjetunionen sommeren 1941 i regi av Einsatzgruppen. Orpo internerte og deporterte jødiske nederlendere til utryddelsesleirene i øst.[9] Daluege var selv ved fronten sammen med Heydrich i juni 1941 da massakrene begynte i Litauen og Hviterussland.[10][11][12] Han hadde i 1942 graden SS-Oberstgruppenführer und Generaloberst der Polizei. Etter likvideringen av Reinhard Heydrich det året ble han fungerende riksprotektor i Böhmen og Mähren.[7] Han gikk av som protektor i 1943 på grunn av sykdom.[13] Dette var et område hvor det var mye motstand mot den tyske okkupasjonen, og i likhet med Heydrich hadde Daluege en brutal fremferd mot både partisaner og sivile.

 
Kurt Daluege deler ut en orden til medlemmer i politibataljonen «Cholm» i 1942
 
Daluege på besøk hos Josef Terboven (til høyre), Skeikampen, 1942

Daluege ble i 1946 dømt til døden for krigsforbrytelser begått i Tsjekkoslovakia, blant annet massakren i Lidice som Daluege beordret som hevn etter attentatet mot Heydrich. Han ble hengt 23. oktober 1946 foran en ansamling tilskuere.[14][15][16][7][17] Før henrettelsen hadde han forsøkt å ta sitt eget liv ved å kutte over blodårer og etter at noen hadde forsøkt å smugle inn gift.[18] Han siste ord på galgen var «Jeg dør som en helt i likhet med tusenvis av andre tyskere.» Domstolen fulgte Nürnberg-prosessens prinsipp om at medlemskap i det tyske kabinettet ikke var en forbrytelse, derimot var medlemskap i SS kriminelt. Han ble også dømt for deportasjon av tsjekkoslovaker til leirer i det okkuperte Polen.[19] Massakren i Lidice ble utført av Dalueges Orpo-styrker.[20]

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119510324, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000193, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Army of Evil: A History of the SS, «Born in Kreuzberg in 1897, Daluege had joined the NSDAP in 1922 and had swiftly gained a reputation as a vicious and effective operator in Berlin street politics (where his limited intelligence earned him the nickname “DummiDummi”).»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ TracesOfWar, TracesOfWar person ID 34642[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c Rozett, R., & Spector, S. (2013). Encyclopedia of the Holocaust. Routledge.
  8. ^ Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie». www.dhm.de. Besøkt 21. mai 2016. 
  9. ^ Fischel, Jack. The Holocaust. Greenwood Publishing Group, 1998.
  10. ^ Matthäus, J. (1996). What about the “ordinary men”?: The German Order Police and the Holocaust in the occupied Soviet Union. Holocaust and Genocide Studies, 10(2), 134-150.
  11. ^ Kwiet, K. (1998). Rehearsing for murder: The beginning of the Final Solution in Lithuania in June 1941. Holocaust and Genocide Studies, 12(1), 3-26.
  12. ^ Fischel, J. (1998). The Holocaust. Greenwood Publishing Group.
  13. ^ Drápal, J. (2018). Defending Nazis in Postwar Czechoslovakia. Charles University in Prague, Karolinum Press.
  14. ^ Rothkirchen, L. (2006). The Jews of Bohemia and Moravia: Facing the Holocaust. University of Nebraska Press.
  15. ^ MacDonald, C. (2011). The Assassination of Reinhard Heydrich. Birlinn.
  16. ^ «British Pathe releases archive footage of executions». Mail Online. 27. desember 2013. Besøkt 15. november 2018. 
  17. ^ Česálková, L. (2015). Film documentation of the destruction of Lidice: political and ethical dimensions of the use of war footage. Moving Image: The Journal of the Association of Moving Image Archivists, 15(2), 28-49.
  18. ^ «Daluege, Who Wiped Out Lidice, Hanged; Execution Follows Two Attempts at Suicide». New York Times (engelsk). 24. oktober 1946. Besøkt 15. november 2018. 
  19. ^ Sydney Morning Herald, 24. oktober 1946, s. 3.
  20. ^ Kellerhoff, Sven Felix (8. juni 2012). «NS-Massaker: Nicht die SS, Polizisten mordeten in Lidice». DIE WELT. Besøkt 15. november 2018.