Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Februar 2008

← Januar 2008 | Februar 2008 | Mars 2008 →

Februar 2008

Longyearbyen

Artikkelen inneholder god dekning av de sentrale temaene en geografiartikkel bør ha, som historie, politikk, samferdsel, biologi, utdanning, forskning mm. Artikkelen er skrevet av meg og synes den i all beskjedenhet at den holder til utmerket. mali 10. feb 2008 kl. 14:52 (CET)

Anbefalt

1. For mali 10. feb 2008 kl. 14:52 (CET)
2. For Bjoertvedt 10. feb 2008 kl. 18:58 (CET)
3. For --Finn Bjørklid 10. feb 2008 kl. 20:16 (CET)
4. For Ctande 11. feb 2008 kl. 14:32 (CET)
5. For --Harry Wad (HTM) 11. feb 2008 kl. 20:59 (CET)
6. For – Mvh Tpb 15. feb 2008 kl. 14:33 (CET)

Utmerket

1. For mali 10. feb 2008 kl. 14:52 (CET)
2. For Bjoertvedt 10. feb 2008 kl. 18:58 (CET). Jeg tillot meg å legge til ny fjerde setning, samt hele kapitlet om Post og telekommunikasjon.
3. For --Finn Bjørklid 10. feb 2008 kl. 20:16 (CET)
4. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 10. feb 2008 kl. 22:26 (CET)
5. For Ctande 11. feb 2008 kl. 14:32 (CET)
6. For --Harry Wad (HTM) 11. feb 2008 kl. 20:59 (CET)
7. For – Mvh Tpb 15. feb 2008 kl. 14:33 (CET)

Kommentarer

Jeg gir denne "Utmerket", men ser at rekkefølgen i kapitlene som oppgis i stilmanualen for byer er annerledes enn i denne artikkelen. mali påpekte det samme i min artikkel om Harpers Ferry og i den har jeg bragt rekkefølgen i overensstemmelse med det som står i stilmanualen. Nå må det sies at jeg synes rekke følgen under Longyearbyen er bedre, fordi den setter "Historie" sist, og ikke først slik det foreslås i stilmanualen. Jeg har hat disse diskusjonene mange steder - og står fast på at vi ikke har gode stilmanualen for artikler om land, provinser, kommuner og byer. Mvh Bjoertvedt 10. feb 2008 kl. 19:36 (CET)

Jeg tar som regel utgangspunkt i MHaugens uoffisielle stilmanual, som har historiedelen til sist (kunne kanskje nevnt den for deg under Harpers Ferry). Takk for at du tok avsnittet om post og telekommunikasjon, det ble avglemt fra min side. mali 10. feb 2008 kl. 19:56 (CET)

Denne setningen:

«Oppfaringen av Gruve 2 ble påstartet i 1913 og fremskyndet av Store Norske Spitsbergen Kulkompani i 1918 og etter den store gruveulykken»

-skulle det stått Oppføringen, eller er oppfaring et eget gruvebegrep? Ulf Larsen 10. feb 2008 kl. 21:26 (CET)

Ser fra videre tekst at oppfaring er gjennomgående, regner med at det er et begrep brukt innen gruvedrift og frafaller derfor. Ulf Larsen 10. feb 2008 kl. 21:34 (CET)

Ja, oppfaring er et gruvebegrep. Det er to typer aktivitet inne i fjellet: Oppfaring og strossedrift. Oppfaringen er å lage parralelle "tunneller" inne i kull-laget, samt å sikre disse. Med andre ord klargjøring før produksjonen kan starte. mali 10. feb 2008 kl. 21:38 (CET)

Denne setningen:

«I løpet av de ni årene Arctic Coal Company hadde virksomhet på Svalbard ble det utvinnet 200 000 tonn kull og investert nærmere 3,5 millioner norske kroner i anleggene.»

-3,5 millioner norske kroner høres ikke mye ut i dag, må ha vært minst ti ganger i den tidens kroneverdi, hadde vært interessant å vite hvor mye. Ulf Larsen 10. feb 2008 kl. 22:08 (CET)

Har selv vært inne på tanken med å legge inn en fotnote om dette, men har ikke funnet noen god nok kilde. Norges Bank har utgitt et dokument som kan gi en indikasjon. På side 27 er det en graf hvor det kan se ut som om indeksverdien for 1925 er rundt 60 og at den i år 2000 var 1000. 1000 * (3,5 millioner / 60) = 58,3 millioner. Jeg har ikke funnet tabellen for konsumprisindeksen så langt tilbake og grafen i dokumentet er for uklar til at jeg kan gå god for tallene. mali 10. feb 2008 kl. 22:38 (CET)

Hva med å relatere summen til noe tilsvarende på den tidens statsbudsjett? Eller større konstruksjoner, om byggingen av et skip eller en jernbanestrekning f.eks tilsvarer halve, så gir det en indikasjon....? Ulf Larsen 11. feb 2008 kl. 07:35 (CET)

Godt tips. Har lagt inn en setning hvor statens inntekter i 1920 var på 12,5 millioner. mali 11. feb 2008 kl. 21:29 (CET)

Norges banks priskalkulator er «beregnet» for dette formålet. Mvh Røed (d · en) 12. feb 2008 kl. 19:37 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Sveits

Mitt bidrag til Wikipedias artikkelkonkurranse. Skal dekke alle relevante felt en leksikonartikkel om et land bør nevne. Jeg synes selv den holder til utmerket. --Kjetil_r 7. feb 2008 kl. 18:18 (CET)

Anbefalt

1. For mali 10. feb 2008 kl. 15:00 (CET)
2. For Ctande 11. feb 2008 kl. 14:35 (CET)
3. For --Harry Wad (HTM) 11. feb 2008 kl. 20:57 (CET)
4. For – Mvh Tpb 15. feb 2008 kl. 14:46 (CET)

Utmerket

1. For Kph 10. feb 2008 kl. 10:30 (CET)
2. For mali 10. feb 2008 kl. 15:00 (CET)
3. For Bjoertvedt 14. feb 2008 kl. 22:18 (CET)
4. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 10. feb 2008 kl. 20:07 (CET)
5. For Ctande 11. feb 2008 kl. 14:35 (CET)
6. For --Harry Wad (HTM) 11. feb 2008 kl. 20:57 (CET)
7. For – Meget bra skrevet, enkel å korrekturlese. Flott artikkel! Mvh Tpb 15. feb 2008 kl. 14:46 (CET)
8. For --Mini Einstein 16. feb 2008 kl. 17:43 (CET)

Kommentarer

Det er en bra artikkel, med gode illustrasjoner. Innledningen er imidlertid for kort for å bli en utmerket artikkel. Desuten er det nesten ikke inline referanser. Avsnittet om politikk og avsnittet om militærvesen har ingen. Det er ikke bra med for få kilder til en artikkel som skal dekke så mange aspekter som en artikkel om et land gjør, så bare en kilde til et så viktig avsnitt som økonomi er for lite. Landets politikk angående nøytralitet burde nevnes under avsnittet om politikk (er så vidt nevnt under historie). Grrahnbahr 8. feb 2008 kl. 23:19 (CET)

Hva synes du bør med i innledningen? Har du kanskje et eksempel fra en annen artikkel slik at jeg ser hva du er ute etter?

Når det gjelder dette med inline-referanser er jeg skeptisk til å sette på mange bare for syns skyld, i alle fall i en såpass generell artikkel der mesteparten av opplysningene bør være ukontroversielle. Kan du ikke heller sette på {{trenger referanse}} der du mener at det trengs?

Mulig nøytralitetspolitikken bør nevnes under politikk, jeg skal se på dette avsnittet når jeg får tid. --Kjetil_r 9. feb 2008 kl. 16:52 (CET)

Det er ikke mulig å kreve referanser uten å spesifisere hva det er man betviler. Artikler om land bør ideelt sett ikke inneholde den type referanser, fordi artikler om land er oppsummeringsartikler som ideelt bare vil bestå av helt ukontroversielle opplysninger. Ideelt sett vil det finnes utdypende artikler for alle temaene hovedartikkelen dekker, og det vil evt. være i de mer spesialiserte artiklene at referansebruk vil være mest naturlig. Dette betyr ikke at ikke kan finnes tilfeller der bruk av en referanse eller to i en oppsummeringsartikkel kan forekomme, men det det ikke noen grunn til å sette inn referanser bare for referansenes skyld. Kph 10. feb 2008 kl. 10:02 (CET)

Jeg har vel en «mellomposisjon» mht referanser i denne typen artikler. Dels er jeg enig med Kph, men samtidig tror jeg at referanser kan gi nyttige spor videre for de som er klar for mer fordyping i stoffet. Som Kph sier så kan (og vel også bør) det komme fra utdypende artikler, men for endel vil det kanskje være en unødvendig omvei. Ulf Larsen 10. feb 2008 kl. 10:29 (CET)

Første kommentar, har sammenlignet denne artikkelen med Polen som er godkjent til utmerket. Det er endel forskjell i disponering av hovedkapittel. Det er ikke noe krav, men det er vel en fordel at vi samordner likeartede artikler, der det er mulig. Er ellers i ferd med å se på den og skriver kommentarer fortløpende etterhvert som jeg kommer over noe jeg ikke kan korrigere direkte. mvh - Ulf Larsen 9. feb 2008 kl. 22:07 (CET)

I infoboksen for Sveits står det at landet ble uavhengig fra Den evige alliansen. Men om en ser på artikkelen om Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, spesielt den på enwiki så virker det som Sveits som nasjon sprang ut fra denne...? Ulf Larsen 10. feb 2008 kl. 00:03 (CET)

Da har jeg kopiert strukturen til Polen.

Har også spesifisert mer nøyaktig i infoboksen om dette med uavhengighet. --Kjetil_r 10. feb 2008 kl. 18:41 (CET)

Denne setningen:

«I middelalderen vokste områdets betydning, blant annet åpnet flere pass gjennom Alpene som gjorde handel mellom nord og syd enklere.»

-hvordan ble flere pass åpnet? Var det isbreer som smeltet, veier som ble ryddet osv? Ulf Larsen 10. feb 2008 kl. 09:54 (CET)

Denne setningen:

«Under Tredveårskrigen var Sveits relativt fredelig og stabilt, mye på grunn av at de europeiske stormaktene var avhengige av sveitsiske leiesoldater.»

-er det korrekt å si at stormaktene var avhengig av sveitsiske leiesoldater? Landene rundt Sveits må jo ha hatt vesentlig større befolkningsgrunnlag, økonomi og dermed grunnlag for egne soldater. Er det mer riktig å skrive mye på grunn av at de europeiske stormaktene benyttet sveitsiske leiesoldater. Ulf Larsen 10. feb 2008 kl. 12:18 (CET)

Dette med passene er fra Britannica, som sier at «In the 13th century many hitherto unknown passes came into prominence, even some of the easy glacier passes» uten å spesifisere nærmere. Ut av sammenhengen vil jeg tippe at grunnen er at det rett og slett var veldig sent at mange pass ble alment kjente, uten at det lå noen spesiell ryddeinnsats bak. Når vi ikke er helt sikre foreslår jeg at vi heller er litt bevisst vage.

Alle stormakter under tredveårskrigen brukte store mengder leiesoldater (såkalte Landsknechte, selv om disse var på vei ut på denne tiden), og Sveits var faktisk dominerende på dette markedet. Jeg synes formuleringen slik den står er riktig. --Kjetil_r 10. feb 2008 kl. 18:49 (CET)

Denne setningen:

«Sveits' nøytrale utenrikspolitiske linje gjør at mange tror at landet har et svakt militært forsvar.»

-er det tilfelle...? Har selv aldri tenkt på Sveits som et land med svakt forsvar, snarere tvert i mot. Ulf Larsen 10. feb 2008 kl. 19:32 (CET)

Jeg reagerte på det samme. Det er vel ikke leksikalt å spekulere i hva folk ("mange") tror om Sveits' forsvar. De har et moderne forsvar og har hatt det lenge. Faktisk hadde de en folkeavstemning på tidlig 90-tall om de skulle avskeffe hele Forsvaret, men det ble nedstemt og Forsvaret ble opprethholdt med ganske store styrketall. Det bør etter mitt syn bare konstateres at tross alliansefriheten, er Forsvaret relativt sterkt. Mvh Bjoertvedt 10. feb 2008 kl. 19:40 (CET)

Sant nok, blir spekulativt å synse om hva «mange» tror om det sveitsiske forsvaret. Jeg endret derfor innledningen til «Sveits' nøytrale utenrikspolitiske linje har gjort at landet alltid har vært nødt til å ha et sterkt militært forsvar». --Kjetil_r 11. feb 2008 kl. 15:03 (CET)

Avsluttende kommentar, litt mange «røde lenker», blant annet denne, Palais des Nations, bygningen har jo huset en ganske sentral internasjonal organisasjon. Når det gjaldt min kommentar om Polen så var hensikten der å samkjøre de viktigste punktene, dvs at nærngsliv, militærvesen osv kom noenlunde likt i disposisjon og hadde identiske navn, i den grad det er mulig. Land kan være ganske ulike, så noen helt spikret mal kan vi neppe få, men en viss struktur tror jeg vi bør etterstrebe, det vil gjøre det lettere for leserne. Ulf Larsen 10. feb 2008 kl. 20:12 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Parker i Oslo

Vinneren av artikkelkonkurransen er nødvendigvis en god artikkel allerede. Når vi kjører den også gjennom denne kandidatprosessen, så er det fordi det ligger i selve Wikipedias idé at selv gode artikler blir enda bedre når mange kloke hoder ser på stoffet sammen; stiller spørsmål og foreslår forbedringer. MHaugen 7. feb 2008 kl. 17:03 (CET)

Anbefalt

1. For MHaugen 7. feb 2008 kl. 17:03 (CET)
2. For mali 9. feb 2008 kl. 22:10 (CET)
3. For --Finn Bjørklid 10. feb 2008 kl. 20:13 (CET)
4. For – Mvh Tpb 15. feb 2008 kl. 14:48 (CET)

Utmerket

1. For MHaugen 7. feb 2008 kl. 17:03 (CET)
2. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 9. feb 2008 kl. 17:22 (CET)
3. For mali 9. feb 2008 kl. 22:10 (CET)
4. For – Har lest gjennom denne flere ganger, meget interessant og godt bearbeidet artikkel. Mvh Tpb 15. feb 2008 kl. 14:48 (CET)

Kommentarer

En liten egenerklæring fra artikkelforfatteren: På noen områder ville jeg gjerne hatt mer stoff:

• kart med plotting av parker hadde vært fint, men jeg har lett forgjeves etter kartverktøy som egner seg
• parkstil er spennende – det å se ideologi for og utforming av parker historisk, parallelt med utvikling i arkitektur og samfunnsutvikling generelt – men her er det fortsatt sparsomt med kilder, selv om Magne Bruuns siste bok, se litteraturlisten, innebærer et sprang i riktig retning – noen som har tips?
• de store parkene burde nok hatt noe større plass, selv om jeg mener det er omtalen av alle de små og halvstore som kanskje gir mest, i alle fall for Oslolesere – Frognerparken med Vigelandsanlegget, og noen andre, burde vært utvidet kraftig, skal nok delta her men ikke helt med det første
• parker i ytre by er vanskeligere å avgrense enn i indre – skal store plener beregnet mest på idrett og naturområder med litt tilrettelegging tas med? I listen over byparker i ytre by er det mange røde lenker og her er det kjærkomment om noen med god lokalkunnskap trår til

Noen vil nok reagere på at det blir omtale av noen parker flere steder med det kronologiske hovedgrepet jeg har valgt. Men siden de enkelte parkene er dekket såpass bra med egne artikler mener jeg det er riktig å ha det slik. Å ta en og en park som hovedgrep ville dublert enkeltartiklene. Helge Høifødt 7. feb 2008 kl. 17:17 (CET)

Jeg undres litt over valg av linking til gulesider mht kart for parkene. Det gir blant annet veldig lange URLer i underliggende tekst, kan være litt vanskelig å lese for nye brukere som eventuelt ønsker å bidra/korrigere. Hva med å bruke standard koordinatfunksjon vi benytter ellers? Ulf Larsen 8. feb 2008 kl. 19:28 (CET)

Artikkelen begynner med Oslo er en grønn by. - og det er den nok, men jeg kunne ønske meg referanse til noe statistikk i den forbindelse. En annen sak er at artikler jo skal begynne med oppslagsordet, dvs Parker i Oslo er en oversiktsartikkel over alle de parker som gjør Oslo til en grønn by - for eksempel (kan helt sikkert gjøres bedre enn det). Ulf Larsen 8. feb 2008 kl. 19:49 (CET)

Valget av gulesiders kart ble gjort av brukervennlighetshensyn. Direktelenke til et kart er langt lettere for de som ikke er trenede nettbrukere enn koordinatfunksjonen, som lenker til en side med mange valg, der to av tre norske Map-lenker og flere av de globale ikke virker, og man må skjønne hvor man skal klikke. Mange av de Map-lenkene som virker krever at man vet at man skal bruke til dels trege zoom-funksjoner for å komme til det kartet man er ute etter. Men hvis det er policy å bruke koordinatfunksjoner i den sammenhengen kartene står i denne artikkelen, endrer jeg det. Et argument for å endre er at den røde markeringen i gulesiderkartene ikke forblir der man har satt dem, men flytter seg til en gateadresse. Markeringene er derfor ikke riktige lenger. Det ble jeg først oppmerksom på i går. Grunnlaget for å kalle Oslo en grønn by finnes på artikkelens diskusjonsside. Jeg har nå satt inn en startsetning for å følge prinsippet om at artikler skal begynne med oppslagsordet. Helge Høifødt 9. feb 2008 kl. 11:08 (CET)

Når det gjelder bruk av kart så vil jeg understreke at jeg ikke er kategorisk mot det, jeg vil heller markere at det bør diskuteres. Jeg synes at hovedbidragsyter gir gode argumenter for å bruke den løsningen han har valgt. Ulf Larsen 9. feb 2008 kl. 16:33 (CET)

Bilder, artikkelen har allerede ganske mange bilder, men i og med at den handler om noe som er ganske visuelt, så er det kanskje rom for enda fler? Jeg synes hovedbidragsyter bør overveie det. Ulf Larsen 9. feb 2008 kl. 16:33 (CET)

Denne setningen:

«Gateplantingene øket fra 6 000 meter til cirka 20 000 meter mellom 1916 og 1947.»

-heter det ikke beplantningene? Ulf Larsen 9. feb 2008 kl. 16:43 (CET)

Denne setningen:

«Akerselva som turområde og park har vært et nokså sammenhengende arbeid fra 1915 av, først med Theodor Kittelsens og områdene rundt Nybrua og Ankerbrua som var ferdig rundt 1920.»

-virker ufullstendig, hva er koblingen til Theodor Kittelsen? Ulf Larsen 9. feb 2008 kl. 16:47 (CET)

Denne setningen:

«Kommunen ble fattigere gjennom 1970- og 80-årene, og i budsjettforslag til Bystyret for 1984 melder rådmannen at «Mangeårig etterslep i vedlikeholdet av en rekke anlegg har gitt kritiske tilstander».»

-at kommunen ble fattigere bør kildebelegges, det virker også noe spesielt at landets største by blir fattigere i en periode hvor landet som helhet blir mye rikere, pga oljeinntektene. Kan være at Oslo relativt falt etter pga kommunale overføringer, men uansett bør det kildebelegges. Ulf Larsen 9. feb 2008 kl. 17:09 (CET)

En siste sak, hovedbidragsyter bør vurdere å oversette hele eller deler av artikkelen til engelsk så den kan legges ut på engelskspråklig Wikipedia. mvh - Ulf Larsen 9. feb 2008 kl. 17:23 (CET)

Takk for mange gode innspill! 1. Jeg tar stadig bilder, men er ingen spesielt god fotograf, og vil bare legge ut bilder jeg er fornøyd med. Så antallet vil stige jevnt og trutt, selvfølgelig også med andres bilder som kommer til. 2. De to setningene var dårlige og jeg har endret dem. 3. Kommunal fattigdom er som du sier relativ, men utviklingen var klar: I 1950 lå antatt inntekt for personlige skatteytere i Oslo på 155 prosent av landsgjennomsnittet. I 1960 var tallet 134, i 1970 120 og i 1980 113 (Edgeir Benum: Oslo bys historie, bind 5. Oslo, Cappelen, 1994, side 285). «Fra siste halvdel av 60-årene gikk optimismen over i tvilens tid. På mange områder ble vekst avløst av stagnasjon eller nedgang. … Oslo, som tidligere hadde vært rik, kom i økonomiske vansker. … Grunnlaget for reformkommunen ble svekket.» (samme sted side 337, innledning til del III Tvilens tid). Sammen med budsjettsitatet i artikkelen er dette kildene som jeg mener gir hold for påstanden. 4. Oversettelse til engelsk ville være fint, men min engelsk egner seg ikke på trykk. Vet noen om det er noe spor, for eksempel ifm. portalen Norway på engelsk wiki, der man kan levere tilrettelagte manus (jeg lager gjerne en kortere versjon ment for engelsk) og få den oversatt av noen som er gode på dét? Helge Høifødt 10. feb 2008 kl. 12:07 (CET)

Om spørsmålet om kommunen ble fattigere, er fremdeles noe skeptisk. Dels oppfatter jeg utsagnet som at kommunen og ikke innbyggerne ble fattigere, og dels kan vel de data du legger frem også tolkes som at det skjer en utjevning - dvs at alle blir rikere, ikke at Oslo eller Oslos innbyggere blir fattigere. Uansett anser jeg ikke dette som noen «showstopper».

Når det gjelder bilder virker det som du har samme filosofi som jeg har. Jeg tar bilder til Wikipedia fordi det er bedre med noe jeg selv anser å være et dårlig bilde, enn intet bilde. Hvis det er slik så bør du kanskje legge en melding om det på artikkelens diskusjonsside, dvs oppfordre om å legge inn flere og gjerne forbedrede bilder.

Vedrørende oversettelse, jeg er ikke noen mester i engelsk, men om ingen andre melder seg kan jeg godt bidra til en første oversettelse. Jeg synes det er viktig at en såpass solid artikkel som dette når ut til et større publikum. mvh - Ulf Larsen 10. feb 2008 kl. 17:00 (CET)

Har nå såvidt begynt på en oversettelse, vil ta tid før jeg får tatt alt, men alt har en begynnelse... Ulf Larsen 11. feb 2008 kl. 23:42 (CET)

Så bra at du vil oversette! Si fra hvis du vil at jeg skal lage et manus med litt færre detaljer, og litt mer om de forholdene som på norsk dekkes av artikler som er lenket, men som ikke finnes på engelsk. Helge Høifødt 16. feb 2008 kl. 15:53 (CET)

Skal prøve å få tatt det hele, men vil ta noe tid. Er på jobb nå (jobber skift, to uker på og to av) og i skiftperioden er det begrenset hva jeg får gjort. mvh - Ulf Larsen 17. feb 2008 kl. 15:47 (CET)

I forbindelse med oversettelse til engelsk har jeg sett på strukturen i artikkelen og undres over om en bør bytte litt om. Nå er det først en innledning, så kommer flere tabeller om parker og så først etter det kommer det tekst om samme. Det slår meg at det hadde gitt artikkelen mer flyt om tabellene over parker hadde kommet sist, eller lenger ned. Jeg syns at hovedbidragsyter (og andre) bør tenke litt på dette. mvh - Ulf Larsen 18. feb 2008 kl. 13:11 (CET)

Bevilger meg gjerne litt tid til å tenke over en annen rekkefølge. Jeg er ikke uten videre enig, men skal komme tilbake med et standpunkt. Helge Høifødt 21. feb 2008 kl. 17:44 (CET)

Den er god, og jeg vil understreke at jeg ikke ønsker å gå inn og disponere om på artikkelen. Hvis du som hovedbidragsyter synes det virker fornuftig så overlater jeg det til deg, hvis ikke blir det som det er. mvh - Ulf Larsen 21. feb 2008 kl. 21:29 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Mary Wollstonecraft

Oversatt og forbedret av FinnB, samtidig med at UlfL oversatte Min nordiske reise. --MHaugen 26. jan 2008 kl. 22:05 (CET)

Anbefalt artikkel

1. For MHaugen 26. jan 2008 kl. 22:05 (CET) Med meget god margin!!
2. For Grrahnbahr 30. jan 2008 kl. 03:10 (CET)
3. For --Jarvin 30. jan 2008 kl. 21:48 (CET)
4. For --Finn Bjørklid 3. feb 2008 kl. 14:15 (CET) Litt ubehag med å stemme på artikkel jeg har hovedbidraget på, men i all beskjedenhet er den anbefalingsverdig (jfr. tilsvarende artikkel på andre wiki'er)
5. For Johannes Kaasa 3. feb 2008 kl. 15:19 (CET) Se kommentar under.
6. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 3. feb 2008 kl. 20:05 (CET)
7. For – Mvh Tpb 4. feb 2008 kl. 19:04 (CET)
8. For Dette er godt arbeid! — Erik (d · b · @) 5. feb 2008 kl. 18:46 (CET)

Utmerket artikkel

1. Nøytral MHaugen 26. jan 2008 kl. 22:05 (CET)
2. Nøytral – Føler at artikkelen med hell kunne ha blitt renskrevet, men likevel meget bra! Mvh Tpb 4. feb 2008 kl. 19:04 (CET)
3. For Grrahnbahr 30. jan 2008 kl. 03:09 (CET)

Kommentarer

Bra oversatt. Kunne ikke finne rene skrivefeil, men var ting med teksten jeg var litt usikker på med tanke på språket. Jeg har tatt ut noen eksemper:

• Ustyrlig far som slo sin hustru i fyllerier
• i forb. med sin søsters sykdom, er ikke sannsynligvis bedre enn antagelig (oversatt fra probably)?
• Det står at hennes ektemann tok henne til Europa. Når forlot de Europa?

Under «Den første av en ny slekt»:

• Et forsvar for menns/menneskers rettigheter (boktittel), vet at men kan bety begge deler, går det an å finne ut hva det skal stå der?

Under Frankrike og Gilbert Imlay:

• i midten av en revolusjon? midt under er kanskje bedre.

Under Bibliografi, mangler det en klamme eller to der?

Diktet som er gjengitt i forbindelse med hennes død kunne med fordel ha vært oversatt. Totalinntrykket av artikkelen er bra, godt jobbet :) Grrahnbahr 30. jan 2008 kl. 03:09 (CET)

Har byttet om på rekkefølgen på vedlegg så den blir ihht Hvordan skrive bedre artikler, og har også lagt inn noe litteratur om henne, dvs biografier. Det bør sannsynligvis redigeres noe, og mulig noe annet av listen fra enwiki også bør med. mvh - Ulf Larsen 2. feb 2008 kl. 21:12 (CET)

Det er brukt faste billedstørrelser, hovedbidragsyter bør vurdere om det er nødvendig, som en hovedregel skal vi unngå det. mvh - Ulf Larsen 2. feb 2008 kl. 23:08 (CET)

Heisan, mine venner, ser dere arbeider. Noen raske kommentarer: Fyllerier, jeg grublet på folkelige «i fylla», formelle «under alkoholpåvirkning» etc, men endte altså opp med «fyllerier» som jeg synes ga et hint om alvoret i situasjonen. Det er valg selvsagt. Når det gjelder mindre valg som sannsynligvis/antagelig etc er det bare å rette til det man finner best. Jepp, under er bedre. Et forsvar for menns/menneskers rettigheter (boktittel) - her fulgte jeg Ulfs oversettelse da han tok denne først. Tvinger du meg til å velge vil jeg ha gått for menneskers. Oversettelser av dikt er jeg forsiktig med å gjøre hvis de er i bundet form. Jeg kan faktisk støtte meg på Beda den ærverdiges advarsel mot diktoversettelser her. :-) Cappelens Verdenslitteraturhistorie velger konsekvent en tilgjengelig nordisk oversettelse hvor diktsitat finnes, altså svensk eller dansk hvis norsk ikke er tilgjengelig. Engelsk er selvsagt ikke så bra som nordiske språk i og med at noen lesere blir satt ut, men fullstendig utilgjengelig er det ikke. Bytte på vedlegg: helt greit. Litterturliste: det er helt i orden å redigere og vaske denne, kanskje Ulf eller Morten? Faste billedstørrelse: dette gjelder kun et breddebilde, og jeg mener det er på sin plass med fast billedstørrelse her om bildet skal ha en mening.

Ellers mange takk for gode innspill. --Finn Bjørklid 3. feb 2008 kl. 14:08 (CET)

Forresten, et eget innspill. Den opprinnelige forfatteren er ganske pedantisk i bruk av referanser. Ettersom artikkelen var ganske solid valgte jeg å følge henne i dette, selv om jeg personlig synes den er dokumentert i overkant. Referanselisten blir svært lang. Er det mulig å stable den i to spalter? Eller er dette nettleseravhengig (jeg bruker Opera)? --Finn Bjørklid 3. feb 2008 kl. 14:13 (CET)

Det var mange sprogfeil her, jeg har lest korrektur så godt jeg har kunnet (sammen med andre) - det er kanskje den viktigste effekten av disse avstemningene. Mange anglisismer, som «forfølge et forhold», «trengende bebreidelser», «en pionerende feministisk tenker» og «hun opprettholder også». Det sagt er dette en bra artikkel om en viktig kvinne, som fortsatt har mye å si til oss moderne mennesker.Johannes Kaasa 3. feb 2008 kl. 15:23 (CET)

Denne setningen:

«Hun ble, 31 år gammel, sammenlignet med ledende intellektuelle som Joseph Priestley og Paine, sistnevntes Rights of Man (Menneskets rettigheter, 1791) skulle bli det mest populære tilsvaret til Burke.»

Greit nok at Paines tilsvar til Burke ble det mest populære, men har det særlig interesse i en artikkel om Wollstonecraft? mvh - Ulf Larsen 3. feb 2008 kl. 16:42 (CET)

Ja, siden hun var en opponent til Burke.Johannes Kaasa 3. feb 2008 kl. 19:27 (CET)

I sitater er det brukt kursiv i tillegg til anførselstegn, er litt skeptisk til det, ikke minst fordi det her skaper problemer, i flere sitater er det henvist til bøker, som skal angis i kursiv. Foreslår at hovedbidragsyter fjerner kursiv for sitater. mvh - Ulf Larsen 3. feb 2008 kl. 19:16 (CET)

Det er en viss blanding av frem og fram, hovedbidragsyter bør være konsekvent på det. mvh - Ulf Larsen 3. feb 2008 kl. 19:33 (CET)

Denne setningen:

«Mens Rousseau til sist avviser samfunnet, bejubler Wollstonecraft landlige utsikter og den industrielle framgang»

-tror jeg er noe misvisende oversatt, på enwiki står det som følger:

«While Rousseau ultimately rejects society, however, Wollstonecraft celebrates domestic scenes and industrial progress in her text.»

Det skal vel ikke være landlig, men huslig/hjemlig, eller noe slikt...? mvh - Ulf Larsen 3. feb 2008 kl. 20:01 (CET)

Solid jobb av Finn og har ikke noe problemer med å stemme for anbefalt på denne. Hva med å legge inn noen flere illustrasjoner? Kan f.eks være malerier knyttet til perioden, ikke nødvendigvis direkte koblet til teksten, mer indirekte, for å sprite opp artikkelen...? mvh - Ulf Larsen 3. feb 2008 kl. 20:07 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Rosens navn

Jeg er interessert i å få tilbakemeldinger på artikkelen, og åpner derfor ballet.Johannes Kaasa 22. jan 2008 kl. 15:20 (CET)

Anbefalt artikkel

1. For --MHaugen 22. jan 2008 kl. 16:58 (CET)
2. For — Erik (d · b · @) 23. jan 2008 kl. 13:40 (CET)
3. For Ctande 23. jan 2008 kl. 16:07 (CET)
4. For --Nina 23. jan 2008 kl. 16:44 (CET)
5. For --Kjetil_r 23. jan 2008 kl. 16:57 (CET)
6. For --Finn Bjørklid 23. jan 2008 kl. 21:52 (CET)
7. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 23. jan 2008 kl. 22:12 (CET)
8. For – Tpb 28. jan 2008 kl. 22:09 (CET)
9. For - --Harry Wad (HTM) 7. feb 2008 kl. 16:34 (CET)

1. Nøytral Johannes Kaasa 22. jan 2008 kl. 15:20 (CET)
2. Nøytral Btd 25. jan 2008 kl. 16:45 (CET)

1. Imot Nøytral Mener fortsatt artikkelen ikke inneholder tilstrekkelig med referanser til gitte tolkninger og påstander, men artikkelen forøvrig er bra skrevet. Grrahnbahr 25. jan 2008 kl. 15:38 (CET)
   • Begrunnelse? Kph 25. jan 2008 kl. 15:39 (CET)

Delvis basert på egne fortolkninger av emnet. Se kommentar. Grrahnbahr 25. jan 2008 kl. 19:12 (CET)

Utmerket artikkel

1. For --Kjetil_r 23. jan 2008 kl. 16:57 (CET)
2. For Kph 23. jan 2008 kl. 17:08 (CET)
3. For --Nina 23. jan 2008 kl. 20:49 (CET)
4. For --Finn Bjørklid 23. jan 2008 kl. 21:52 (CET)
5. For Ctande 24. jan 2008 kl. 18:11 (CET)
6. For – Tpb 28. jan 2008 kl. 22:09 (CET)
7. For - --Harry Wad (HTM) 7. feb 2008 kl. 16:34 (CET)

1. Nøytral Johannes Kaasa 22. jan 2008 kl. 15:20 (CET)
2. Nøytral --MHaugen 22. jan 2008 kl. 16:58 (CET)
3. Nøytral — Erik (d · b · @) 23. jan 2008 kl. 13:40 (CET)

1. Imot, basert på upublisert/eget arbeid. Btd 25. jan 2008 kl. 16:45 (CET)
2. Imot Se kommentar. Grrahnbahr 25. jan 2008 kl. 19:12 (CET)

Kommentarer

• Det du kaller «allusjoner» er i min terminologi «intertekstualitet», og regnes vel for å være et hovedtrekk ved boka. Det er mulig at innledningen til avsnittet om allusjoner bør omarbeides noe i lys av vår definisjon av intertekstualitet.
  Det føles naturlig å gjøre rede for «scenen» før man gjengir handlingen. Derfor ville jeg ha flyttet avsnittet Klosterets plassering sammen med avsnittet Kolossen lenger opp, foran handlingsreferatet. Hvis jeg husker riktig så skriver Eco noe i randbemerkningene om hvorfor han måtte velge akkurat 1327 som tidspunkt for handlingen. Det kunne kanskje siteres noe fra dette i avsnittet om «tid»? Hvis dette kommenteres/innfris har jeg ingen problemer med å stemme for utmerket. --MHaugen 22. jan 2008 kl. 16:58 (CET)

Takk for kloke kommentarer, jeg skal få innarbeidet dem så snart som mulig. I randbemerkningene forklarer Eco både hvorfor det må være 1327 (Michele av Cesena kommer til Avignon i desember samme år), og hvorfor det må være i november (skal stemme med Apokalypsen og med når på året man slakter griser).Johannes Kaasa 22. jan 2008 kl. 20:39 (CET)

Dette går i riktig retning. Jeg flyttet avsnittet om forordene opp til avsnittet opp Litterær teknikk, det hører mer hjemme der enn sammen med handlingen. På Diskusjon:Rosens navn har jeg lagt inn henvisninger til norske litteraturforskeres arbeider om Eco og romanen. Vil det være mulig å innarbeide noe av dette i artikkelen? Mmvh --MHaugen 23. jan 2008 kl. 19:33 (CET)

Jeg skal prøve å få tak i artiklene på Deichman.Johannes Kaasa 23. jan 2008 kl. 20:01 (CET)

• Tolkninger og observasjoner, er det basert på publiserte kilder eller er det eget arbeid? Btd 22. jan 2008 kl. 17:28 (CET)

Jeg vet du liker å strø om deg med {{trenger referanse}}, jeg kommer ikke til å begi meg inn på den galleien.Johannes Kaasa 22. jan 2008 kl. 20:34 (CET)

Beklager hvis jeg hørtes uhøflig ut (dumt av meg), men jeg mener at mine tolkninger og observasjoner er opplagte ut fra teksten, for den som er vant med å lese litteratur.Johannes Kaasa 22. jan 2008 kl. 20:50 (CET)

• Jeg synes artikkelen er velskrevet og god, så jeg går god for at den iallefall skal bli AA. — Erik (d · b · @) 23. jan 2008 kl. 13:40 (CET)

Jeg savner en lengre innledning. Hva er spesielt med boken, hvilken betydning har den hatt osv. Ideelt sett skal jo innledningen fungere som en oversikt over det viktigste i artikkelen, det synes jeg ikke helt den klarer her. Eller for å si det slik, ved å lese en innledning til en artikkel så skal jeg ha den mest essensielle informasjon om emnet, det gir meg da mulighet for å vurdere om jeg bør lese mer eller om det holder. mvh - Ulf Larsen 23. jan 2008 kl. 20:17 (CET)

Bilder, er det mulig å finne flere passende bilder? Og billedstørrelse, det er brukt endel faste størrelser på bildene, det bør unngåes. Hovedbidragsyter bør se om det er mulig å fjerne slike faste størrelser. mvh - Ulf Larsen 23. jan 2008 kl. 20:28 (CET)

Denne setningen:

«Noen ganger snakker Eco (via Adso) direkte til leseren, f.eks. fjerde dag, sext: «Men nå fortapte jeg meg i minner, tålmodige kjære leser, dette har liten interesse, det er andre begivenheter som uroer oss», og gir dermed inntrykk av at boken nærmest er en metaroman.»

-har tidsreferansen fjerde dag, sext, som kanskje ikke er forståelig for leseren, før han leser tredje avsnitt etter hvor det forklares. En meget liten detalj, men jeg er vel av den oppfatning at man bør forklare begreper først for så å benytte de... Ulf Larsen 23. jan 2008 kl. 20:36 (CET)

Kanskje ikke så populært, men jeg har innvendinger mot at denne artikkelen skal bli utmerket. Artikkelen er, for all del svært godt skrevet. Språket er bra, men ... Ulempen med ikke å ha referanser i teksten er at det ikke går an å sjekke påstander i teksten. Wikipedia er ikke stedet å publisere egenanalyse av tekster. Slik jeg tolket svaret BTD fikk angående tolkninger og observasjoner, var dette basert på eget arbeid. Dette er original forskning, med mindre tolkninger og analyser belegges med referanser fra publiserte kilder. For å sette det på spissen, det er som om jeg skulle ha lagt ut en peronlig tolkning av Johannes Åpenbaring (eller annen kjent vanskelig tekst), og sagt at dette var opplagt ut fra teksten! Håper dere tar poenget. Hvis tolkningene belegges med referanser, blir det selvsagt en annen sak. Ser jeg er alene om å ha innvendinger, vil vurdere mot-stemmen dersom det står seg slik. Grrahnbahr 25. jan 2008 kl. 15:51 (CET)

Når det gjelder teksttolkninger, kan de aldri bli like objektivt «sanne» som f.eks. et matematisk bevis, og det er begrenset hvor «mer sanne» de blir med referanser. Jeg har skjelet endel til universitetsseminaret som står angitt blant de eksterne lenkene, men det som står skrevet der er også farget av deltagernes subjektive oppfatninger. Det som har vært min ledetråd er derfor hva jeg mener er «opplagt» ut fra teksten og som det virker «overveiende sannsynlig» at Eco har skrevet bevisst inn, og som jeg tror de fleste med en viss litteraturerfaring vil oppfatte på samme måten.Johannes Kaasa 25. jan 2008 kl. 16:25 (CET)

Vi har mange subjektive vurderinger/uttalelser i våre artikler, men de må krediteres betydningsfulle sekundærkilder, ikke være forfatterens egne. Jeg mener ikke en artikkel basert på "OR" bør bli merket utmerket. Btd 25. jan 2008 kl. 16:45 (CET)

Grrahnbahrs resonnement om referanser er forsåvidt riktig nok. Men han bør samtidig huske på at vi de facto har to ulike skrivestiler, som begge har presedens for å bli aksepterte her på wp. Den ene bruker en lang rekke presise fotnoter (eksempel: Matematikkens historie, Tsjad eller Austråttborgen), mens den andre har en utfyllende litteraturliste, men begrenset med konkret underbygging av påstander (eksempel: Nidarosdomen, eller Theodor Kittelsen. I den siste flyter det av «tolkninger», «påstander» og «observasjoner» som enten er orginalforskning, eller mangler henvisning til hvor opplysningen er hentet: «utpreget litterær billedkunstner», «oppnådde aldri økonomisk sikkerhet» og «Slike arbeider som forener satiren med zoologisk interesse, var svært populært i 1880-årene.». Det kunne vært mulig å firedoble, ja endog femdoble, antall fotnoter i artikkelen om Kittelsen, men min oppriktige mening er at det ville skape en hakkete tekst, gjøre det vanskeligere å skrive flytende prosa, og for min egen del ville det gjøre det mindre interessant å legge arbeid i å forme en god tekst.) Med andre ord: Wikipedia har så lang presedens for at anbefalte og utmerkede artikler kan dokumenteres gjennom litteraturliste og ikke nødvendigvis fotnoter, at det ikke er riktig å blokkere en enkeltavstemming på grunn av divergerende syn på (manglende) bruk av fotnoter. Det kan sees som et spørsmål om å lese mellom linjene i litteraturhenvisningene, og akseptere at den anførte litteraturen dekker det faglige innholdet i teksten.
Når nå dét er sagt, så bør det være mulig i artikkelvurderingsprosessen å kreve referanser til artikler eller til påstander i artikler. Men de må være knyttet til konkrete spørsmål til påstander som man er i tvil om, ikke generelt til stilen. Det er f.eks. fullstendig unødvendig å si {{trenger referanse}} til handlingsreferatet, til koblingen mellom William og Sherlock Holmes, eller til en observasjon som at «Et viktig bi-tema er konflikten mellom sensur og vitebegjær».
Btds påstand at artikkelen er «basert på upublisert/eget arbeid» er grov og helt åpenbart uriktig, ettersom alle som leser artikkelen kan finne sitater fra publiserte tekster, som bl.a. Ecos egne randbemerkninger. At teksten bygger på «eget arbeid» skulle dessuten være et åpenbart kritierium for å unngå at det er copyvio. Dersom Btd mener at dette er «eget arbeid» på en annen måte enn artiklene om f.eks. Jærbanen eller Brannvesenet Sør-Rogaland, så hadde det være interessant å få vite hvordan han tenker. --MHaugen 25. jan 2008 kl. 17:47 (CET)

Hensikten med «eget arbeid» er å unngå kontroversielle eller uriktige påstander som Holocostbenektelser og lignende. Referanser er hendige i kontrollbarhet hvor det er tvil, men de har ikke verdi i seg selv. Jeg husker det for et år siden var en som satte «mangler referanse» inn bak setningen om at Edinburgh var hovedstaden i Skottland. Jon Harald rykket inn og fjernet denne under begrunnelsen at det er ikke enhver setning som trenger å dokumenteres. En artikkel om eksempelvis et maleri av Munch trenger ikke nødvendigvis en referanse for å fortelle at det er en kvinne som ligger på en seng hvis det er en setning leseren logisk sett kan trekke selv. Hvis en artikkel er balansert, rimelig, ikke kontroversiell og heller ikke betvilt av noen er ikke et X antall referanser nødvendigvis det riktige, annet enn å fortelle at forfatteren har lest en bok. Bare for å unngå en debatt om pro et contra referanser, jeg er absolutt ikke imot referanser, men peker på at de bør være rimelige. --Finn Bjørklid 25. jan 2008 kl. 18:03 (CET)

Wikipedia-artikler bør om mulig inneholde generelle litteraturhenvisninger (under overskiften «litteratur») over evt. anvendt litteratur og/eller videre lesning (fortrinnsvis de mest sentrale verkene), og kan gjerne også inneholde lenker til relevante internettsider (under overskriften «eksterne lenker»).

I tillegg til dette kan artikler inneholde fotnoter (under overskriften «referanser»). Å oppgi verifiserbare referanser for konkrete opplysninger kan være hensiktsmessig og nødvendig i visse typer artikler, særlig artikler om kontroversielle emner og når forfattere av litteratur har forskjellig oppfatning. Det bør også brukes ved direkte sitat med sidetall og verk eller nettside. Alle påstander som det vil være vanskelig for andre å verifisere, og som ikke er av triviell natur, bør ha en slik referanse.

Wikipedia:Bruk av kilder

Artikkelen oppfyller disse kravene. --Nina 25. jan 2008 kl. 18:15 (CET)

Et krav om fotnoter må alltid knyttes til en begrunnet og rimelig tvil om en eller flere konkrete påstander. Kph 25. jan 2008 kl. 18:19 (CET)

«Alle påstander som det vil være vanskelig for andre å verifisere, og som ikke er av triviell natur, bør ha en slik referanse.» Denne gjør at det er påkrevet med referanser på deler av teksten i denne artikkelen. Det skal ikke være nødvendig å pløye gjennom flere bøker for å kunne verifisere om fortolkninger har støtte i etablert vitenskap (støtte i akademiske miljøer er kanskje mer passende her). Lands hovedsteder, og at 1+1=2, trenger ikke referanser fordi det ikke er omstridt, og trygt kan plasseres innenfor hva som er anerkjent og i stor grad alment kjent i befolkningen. Grrahnbahr 25. jan 2008 kl. 18:42 (CET)

Forfatteren sier selv at det er egne tolkninger og observasjoner i teksten. Det skal i utgangspunktet ikke forekomme i WP, og jeg synes så absolutt ikke vi skal anbefale det. Btd 25. jan 2008 kl. 18:48 (CET)

Hva som er vanskelig å verifisere, vil nødvendigvis henge sammen med leserens egen faglige bakgrunn. Det er mye som vil framstå som "løse-påstander-ut-av-luften" for meg, men som f.eks. for en kjemiker vil være innlysende logisk og fullstendig unødvendig å forklare. --MHaugen 25. jan 2008 kl. 18:55 (CET)

Det er forskjell på kjemi og dette. Kjemi er på de aller fleste områdene en eksakt vitenskap. Selv da vil det være naturlig med referanser til anerkjente kilder dersom artikkelen skal til nominering, selv om man ikke refererer på opplagte ting (jern er et metall). Dette er ikke en eksakt vitenskap, og egne fortolkninger er ikke bra da. Selv ikke fagpersoner kan publisere egne oppfatninger og egen forskning her, uten at det er publisert og helst referert til andre steder. Det kan godt hende at tolkningene som er gjort her, er helt korrekte, men det har ikke noe å si dersom de ikke kan verifiseres. Og verifiserte påstander kan godt være feil, slik er det bare. Hvis vi anbefaler en artikkel som inneholder påstander som ikke kan verifiseres, kan det gi uønskede ringvirkninger, da slike ofte ligger til grunn for oversettelser. Enwiki ville forresten aldri ha godtatt en så lang artikkel uten inline referanser (selv om vi gjør egne vurderinger). Grrahnbahr 25. jan 2008 kl. 19:09 (CET)

Nå er dette ikke engelsk Wikipedia, og vi har en helt annen praksis enn dem. Kph 25. jan 2008 kl. 19:14 (CET)

Jeg kan fremdeles ikke se at det er stilt spørsmålstegn ved en eneste påstand i artikkelen. Kph 25. jan 2008 kl. 19:16 (CET)

Eksempel: «William og Adso hentyder til Sherlock Holmes og Dr. Watson.» «Handlingen er opplagt ment å være en kopi i miniatyr av bibelens apokalypse. Dette antydes allerede ved at handlingen utspiller seg i november, altså enden på kirkeåret og dermed enden på en jordisk tidsperiode.» «Den detaljerte beskrivelsen av broder Dolcinos opprørsbevegelse leder naturlig tankene til studentopprøret på slutten av 1960-tallet og opprettelsen av De røde brigadene.»

Det er mange slike påstander og fortolkninger. Det er ihvertfall ikke noen logikk for meg at en opprørsbevegelse har noe med en roman med handling fra 1300-tallet. Påstander om koblinger er spekulative, og ville ha vært høyst aktuelle for Ringenes Herre (2. Verdenskrig) og Matrix (Paralleller til Bibelen), men siden slike koblinger er spekulative, må de underbygges med referanser dersom de tas med (førstnavnte er ikke tatt med i enwikis FA om emnet).

Kunne ha tatt med flere eksempler fra Rosens Navn, men tror det er overflødig. Grrahnbahr 25. jan 2008 kl. 19:31 (CET)

De 2 første «påstandene» omtaler Eco selv i Randbemerkninger, den siste er ikke en påstand, men en konstatering av at tanken (hos folk som er kjent med historien) naturlig ledes i den retning. Randbemerkninger står i litteraturlisten, den enkeltes historieforståelse kan ikke jeg gjøre noe med.Johannes Kaasa 25. jan 2008 kl. 19:45 (CET)

Hvem mener det er naturlig? Det er ikke en konstatering, det er helt avhengig av kulturell bakgrunn og kunnskap. Btd 25. jan 2008 kl. 19:50 (CET)

Selvfølgelig, Eco er også den første til å understreke at man leser en tekst basert på den bakgrunn og kunnskap man har.Johannes Kaasa 25. jan 2008 kl. 20:02 (CET)

Altså er det ikke naturlig, likevel står det det i artikkelen. Så hvem mener det er naturlig? Du? Det kommer ikke frem, og siden mesteparten av artikkelen som ikke beskriver innhold er tolkning/observasjon, virker det som du skriver fra eget ståsted. Slik informasjon skal baseres på sekundærkilder. At du ikke har «referansesyke» er irrelevant, Wikipedia har retningslinjer om verifiserbarhet, objektivtet og originalt/upublisert innhold. Jeg har ikke etterspurt fotnoter slik det hevdes, men uten fotnoter er det jo umulig å vite hvilket innhold som er kildebelagt og hvilket som eventuelt ikke er. Dette er hovedgrunnen til at jeg stemmer mot, men jeg synes også det er for lite stoff om boken i forhold til stoff fra boken. Førstnevnte er viktigst, underrepresentert og ikke kildebelagt. Btd 25. jan 2008 kl. 20:31 (CET)

Hvis du har sidetall, er det bare å føye disse inn som inline referanser. Verre er det ikke. Grrahnbahr 25. jan 2008 kl. 19:53 (CET)

Jeg kommer ikke til å gjøre det, da jeg prinsipielt er motstander av «referansesyke». Jeg har skrevet en god del vitenskapelige artikler i mitt liv (splinematematikk), og mener å vite når det er hensiktsmessig med referanser.Johannes Kaasa 25. jan 2008 kl. 20:02 (CET)

Enig, referansen står i litteraturlisten. Det er helt unødvendig med ekstra henvisninger til samme verk. Kph 25. jan 2008 kl. 20:14 (CET)

Sitat fra lengre opp, av artikkelforfatteren (uth. av meg): «jeg mener at mine tolkninger og observasjoner er opplagte ut fra teksten, for den som er vant med å lese litteratur». Jeg kan ikke endre stemmen min med tanke på artikkelforfatterens innrømmelser. Det er umulig for leserne å sortere ut hva som er original forskning fra det som ikke er det, uten at det henvises til kildene. Det er en litt låst situasjon, men dette er hovedgrunnen til at jeg stemmer imot. Grrahnbahr 25. jan 2008 kl. 22:07 (CET)

Jeg foreslår at hver og en stemmer som de føler for, så kan vi ta denne interessante debatten senere på et mer generelt grunnlag.Johannes Kaasa 25. jan 2008 kl. 23:35 (CET)

Jeg har nå gjort noen endringer i teksten, for å komme tilbakemeldingene fra Granbar og Btd i møte.Johannes Kaasa 26. jan 2008 kl. 17:11 (CET)

"Ecos omfattende beskrivelse av striden om apostolisk fattigdom kan muligens skyldes interessen for frigjøringsteologi," - hvem mener dette? Btd 26. jan 2008 kl. 17:16 (CET)

Jeg har ikke sagt at noen mener det, jeg har bare påpekt en sannsynlig sammenheng. Jeg håper vi kan holde denne avstemningen på et noenlunde seriøst nivå, og ikke gjenta tullet med Kaninhold.Johannes Kaasa 26. jan 2008 kl. 17:25 (CET)

«The views of those radical Franciscans sound much like the liberation theology that has caused such a stir in our own times.» Professor John J. Burke Jr, University of Alabama. Referanse er lagt inn i artikkelen. --MHaugen 28. jan 2008 kl. 01:52 (CET)

Det er lagt på noen flere referanser nå.Johannes Kaasa 28. jan 2008 kl. 16:57 (CET)

Med fare for å virke ufin, må jeg si at endel av tilbakemeldingene har skutt svært over mål. F.eks. sies det i den akademiske gjennomgangen på [1] om forholdet mellom William/Adso og Holmes/Watson: «It may be possible to write a review or an article about The Name of the Rose without mentioning Sherlock Holmes, but we have yet to see one; no one overlooks the hint of the Baskerville». OK, det har vist seg at dette ikke var så opplagt for alle, derfor har jeg (pluss noen gode hjelpere) lagt inn endel referanser. Håper det nå holder.Johannes Kaasa 28. jan 2008 kl. 18:37 (CET)

Glimrende artikkel. Mvh Tpb 28. jan 2008 kl. 22:09 (CET)

Takk for det, og takk for korrekturlesing!Johannes Kaasa 29. jan 2008 kl. 09:06 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Sveriges utenriks- og sikkerhetspolitikk under den kalde krigen

Egennominasjon. Basert på en oversettelse av den svenske artikkelen om tilsvarende emne. Grrahnbahr 19. jan 2008 kl. 17:24 (CET)

Anbefalt

1. For --MHaugen 22. jan 2008 kl. 22:22 (CET) Glad for at Norge finnes i teksten, men tror en slik artikkel bør nyskrives fra norsk for å kunne bli utm, jfr G 5-diskusjonen
2. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 4. feb 2008 kl. 21:14 (CET)

Kommentarer

Hadde vært bra å fått inn flere relevante bilder, også endel underartikler som gjerne kan skrives, som Kungliga Tekniska högskolan og Stig Bergling. mvh - Ulf Larsen 20. jan 2008 kl. 21:06 (CET)

Burde være mulig å få til noen portretter av aktuelle politikere, eller helst noe som var mere spennende... Skal se på det. Grrahnbahr 20. jan 2008 kl. 23:28 (CET)

Kartet som ligger der har fast størrelse, hovedbidragsyter bør vurdere om det er nødvendig da vi kun skal bruke det hvis det er påkrevet. mvh - Ulf Larsen 21. jan 2008 kl. 06:50 (CET)

Har lagt inn endel bilder, alle er sikkert ikke like passende, men det er da et forsøk på å finne motiver som kan passe til teksten eller knyttes til den med kommentarer under bildene. Skriv gjerne alternative undertekster, eller legg inn andre bilder. Har også fjernet faste billedstørrelser, om hovedbidragsyter ønsker det tilbake for en eller flere bilder så vil jeg ikke motsette meg det. mvh - Ulf Larsen 21. jan 2008 kl. 13:23 (CET)

Har sett på innledningen, foreslår at den utvides noe. Den bør gi en oversikt over hele artikkelen, og gjerne ta opp slikt som Sveriges motstand mot USAs krigføring i Vietnam. mvh - Ulf Larsen 21. jan 2008 kl. 13:33 (CET)

Jag har några anmärkningar på Diskusjon:Sveriges utenriks- og sikkerhetspolitikk under den kalde krigen. Thuresson 21. jan 2008 kl. 15:35 (CET)

Översättning Det finns några skillnader mellan den här texten och sv:Svensk utrikes- och säkerhetspolitik under kalla kriget som jag antar beror på misstag vid översättningen:

• Svenska: "Från sovjetisk sida var förväntningarna låga på att Sverige..."
• Norsk: "Fra sovjetisk side var det store forventninger angående Sveriges..."

• Svenska: "Den 15 juni beslutade samlingsregeringen att tillmötesgå denna begäran men också att utlämna tysk militär som kommit till Sverige strax före krigsslutet."
• Norsk: "Den 15. juni besluttet samlingsregjeringen å imøtegå kravet, og da også utlevere de som hadde vært i tysk tjeneste like før krigens slutt."

• Svenska: "...offentliggjort riktlinjedokument som färdigställdes inom det amerikanska utrikesdepartementet 1962..."
• Norsk: "...offentliggjort dokument med retningslinjer som ble utformet av det amerikanske handelsdepartementet i 1962..."

• Svenska: "Däremot minskade kritiken av PLO och palestinierna."
• Norsk: "På den side var det ikke mye kritikk til PLO og palestinerne."

Thuresson 21. jan 2008 kl. 05:17 (CET)

Har kopiert inn Thuressons kommentarer over, da det jo hører hjemme her så lenge artikkelen diskuteres til anbefalt. Ulf Larsen 21. jan 2008 kl. 15:44 (CET)

• Endret overskriftsnivå fra to til fem, da den rotet til ToCen på WP:KUA. — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 21. jan 2008 kl. 15:58 (CET)

Har rettet opp oversettingsfeilene som ble poengtert av den svenske artikkelforfatteren. Innledningen er god i den forstand at den oppsummerer hele artikkelen med svært få setninger. Ulf har et poeng, den er kortere enn de fleste andre anbefalte med tilsvarende lengde. Skal forsøke å forbedre den (får ikke gjort noe før i morgen). Grrahnbahr 23. jan 2008 kl. 17:47 (CET)

Innledningen er nå forlenget noe. Grrahnbahr 25. jan 2008 kl. 00:54 (CET)

En stor svakhet med denne artikkelen er at det er ingen lenker til denne fra andre artikler. Burde skrive noe i Sveriges historie slik at den blir «enklere å finne» Banangraut 27. jan 2008 kl. 17:40 (CET)

Du har sikkert rett i at det burde lenkes til denne fra andre artikler, men jeg ser ikke på det som en svakhet med denne artikkelen. Grrahnbahr 27. jan 2008 kl. 19:21 (CET)

Jo, jeg må nok gi Bananen rett i at det er en svakhet. Fordi det gjør at artikkelen står mer alene, som et essay (slik det også ble anført i den svenske kandidatvurderingen), enn som (og det burde være den ideale tilstanden) en integrert del av wikipedias framstilling av Sverige, svensk historie og svensk politikk. --MHaugen 27. jan 2008 kl. 22:13 (CET)

Har lagt inn artikkelen i Se også under Sveriges historie (den artikkelen er forøvrig så tynn/dårlig at den er en svært dårlig historie, men det er en annen sak...). Har også pusset litt mer på innledningen, og har begynt på Catalinaaffæren. Skal prøve å få skrevet et par sentrale underartikler innen jeg gir meg, men velger å stemme for. At den er utmerket på svenskspråklig Wikipedia er vanskelig å forstå... Ulf Larsen 4. feb 2008 kl. 21:17 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Harpers Ferry

Må anbefalte artikler være lange? Egennominasjon av småbyen Harpers Ferry i USA. Bjoertvedt 26. jan 2008 kl. 02:05 (CET)

Anbefalt

1. For Bjoertvedt 10. feb 2008 kl. 19:43 (CET). I all beskjedenhet - se nederste kommentar.
2. Nøytral se kommentar Grrahnbahr 3. feb 2008 kl. 16:10 (CET)

1. For --MHaugen 28. jan 2008 kl. 21:34 (CET) [endrer fra #{mot} --MHaugen 26. jan 2008 kl. 09:21 (CET) ]
2. For – Tpb 3. feb 2008 kl. 20:21 (CET)
3. For Bjoertvedt har imøtekommet alle mine innvendinger. mali 10. feb 2008 kl. 19:53 (CET)

Kommentarer

Jeg synes den er for kort (11 000 tegn), den bruker 3 x 10 linjer på de viktige episodene i stedets historie, og det forklares ikke hvorfor disse tingene skjedde akkurat der. Men samtidig er jeg åpen for argumenter her, og kan la meg overbevise til å skifte mening.

Tja. Jeg har nå gjort den en god del lengre - 15.000 tegn. Men artikkelen vekker fortsatt et metodisk spørsmål. Hvordan omtale et bittelite sted som egentlig bare er kjent for en eller en håndfull viktige episoder. De episodene er jo artikler i seg selv - f.eks Slaget ved Harpers Ferry er et slagsted fra borgerkrigen og fortjener lengre omtale som sådan i en egen artikkel. Tilsvarende med John Browns opprør - det er verdt en fyldig omtale både under John Brown og kanskje som John Browns opprør. Hovedpopenget til MHaugen er at det bør forklareshvorfor så mange dramatiske ting skjedde akkurat i Harpers Ferry og der er jeg enig - det kan jeg gjøre ved å vise til hvorfor våpenfabrikken og garnisonen ble lagt akkurat her. Men når det så kommer til den fyldige omtalen av opprøret, slaget og borgerrettsbevegelsen - blir det ikke da mer riktig at disse får en kortere omtale og så omtales mer fyldig i egne artikler? Mvh Bjoertvedt 27. jan 2008 kl. 16:32 (CET)

Endrer mening til For etter at artikkelen er utvidet. Den har rimelig lengde og god disposisjon og proporsjonering av stoffet. Og jeg er enig i at dette berører et metodisk problem: Vi er enige om at kravene for å gjøre Trondheim til en god artikkel er høyere enn for Ørland, men hvordan dette skal anvendes i praksis på våre stil- og formatidealer, det er et godt spørsmål. --MHaugen 28. jan 2008 kl. 21:34 (CET)

Jeg synes bildet/kartet som skulle vise beliggenheten var grusomt. Ellers en bra artikkel. Artikkelen bør være omfattede nok med tanke på stedets størrelse. Grrahnbahr 3. feb 2008 kl. 16:10 (CET)

ja kartet ble ikke bra - jeg lagret det utvilsomt i feil format. Det må i bildeformat - jeg skal se om jeg kan rette det opp med et bedre kart, skjønt WV-kartet øverst til høyre er kanskje nok? Mvh Bjoertvedt 3. feb 2008 kl. 20:32 (CET)

Denne setningen:

«Harpers Ferry, by i USA, Jefferson County i delstaten West Virginia, der elvene Potomac og Shenandoah renner sammen på grensen mot Virginia og Maryland.»

- er ikke helt flytende, på tross av to elver... :-) En annen sak er betegnelsen by på et sted med 307 innbyggere. På enwiki står følgende:

«Harpers Ferry is a historic town in Jefferson County, West Virginia.»

Hovedbidragsyter bør se på det og eventuelt endre til historisk by eller noe tilsvarende. Ulf Larsen 6. feb 2008 kl. 09:01 (CET)

Om kartet i infoboksen, dette er mer generelt mht slike artikler, for mange vil det nok være nyttig å få plassert West Virginia i en større sammenheng, altså USA. Hadde vært bra med et standard oppsett hvor man både viste plassering innen delstaten og delstatens plassering innen USA, se f.eks på artikkel om Andorra, der får man både plassert det på landnivå, kontinent og verden. Ulf Larsen 6. feb 2008 kl. 09:06 (CET)

Viktige underartikler som Amtrak, Appalachian Trail og Chesapeake and Ohio Canal bør skrives. Ulf Larsen 6. feb 2008 kl. 09:15 (CET)

Samsvar med stilmanualen, det må ryddes en del før den er i samsvar, det er blant annet brukt mye kursiv på navn osv. En liten sak, datoer skriver vi med mellomrom, altså 17. mai - ikke 17.mai Ulf Larsen 6. feb 2008 kl. 09:19 (CET)

Artikkelen dekker historie godt, men forhold som demografi, samferdsel, geografi, massemedia, politikk er fraværende. Kan med fordel se litt i forslagene i Wikipedia:Stilmanual/Kommuner eller i artiklene om Tallinn og London. Nå er dette tettstedet svært lite, så det kan være at det er begrenset hva som kan skrives. Uansett så har feks engelsk Wikipedia mer informasjon om mine etterlyste temaer. Og det er også mulig å skrive mye om et lite sted, ref Longyearbyen. mali 9. feb 2008 kl. 22:19 (CET)

Da har jeg tatt inn en god del av det du savner. Ikke minst mer geografiske data og data om jernbaneforbindelsene. Siden stedet har bare 300 innbyggere, ber jeg om forståelse for at det er begrenset hvor mye informasjon som faktisk finnes. Den norske artikkelen har nå etter mitt syn mer informasjon enn den engelske (amerikanske), og det er vel ikke verst for en norsk wiki-artikkel. Det vi nå har i den norske artikkelen som ikke finnes i den engelske, er bl.a mer beskrivelse av bystyret og av næringslivet, f.eks oversikt over bedrifter, restauranter, osv. Jeg har derimot med vilje tatt med bare det viktigste av de demografiske fakta - jeg mener det har begrenset leksikalsk interesse i Norge å ta med detaljerte demografiske data på aldersgruppe-nivå i et amerikansk sted som ikek har mer enn 300 menenekser. Med så få mennesker er jo også de demografiske fakta ganske ustabile (!). Mvh Bjoertvedt 10. feb 2008 kl. 13:02 (CET)

Da har jeg fulgt opp alle innvendingene hittil. Følger stilmanualen for byer på rekkefølgen av kapitler. Enda mere på geografi, demografi, samferdsel osv - mer enn i den amerikanske artikkelen. Droppet det meste av kursiv skrift. To kart som viser plassering. Avstand mellom tall og bokstav i datoer. Takk for gode innspill! Mvh Bjoertvedt 10. feb 2008 kl. 18:47 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Johan Bernhard Hjort

Interessant historie, godt dokumentert og helhetlig framstilt. Flott arbeid. Dumt med bildemangel. --MHaugen 19. jan 2008 kl. 11:11 (CET)

Anbefalt

1. For MHaugen 19. jan 2008 kl. 11:11 (CET)
2. For Johannes Kaasa 20. jan 2008 kl. 17:10 (CET) Jeg pleier å være kresen med sproget selv, men finner ikke noe spesielt å utsette her. Stort pluss for å være en originalartikkel og ikke bare oversatt (forøvrig vil jeg anbefale alle å lese Figueiredos' biografi om Hjort, en av de beste norske biografiene i moderne tid (mener nå jeg)).
3. For PaulVIF 1. feb 2008 kl. 10:37 (CET). Støtter Johannes' kommentarer, også om Figueiredos biografi. Skal lese gjennom artikkelen igjen med tanke på det språklige, men vil sette pris på om andre ser med kritisk blikk på hva jeg gjør.
4. For --Finn Bjørklid 8. feb 2008 kl. 16:34 (CET). Når jeg ser på en del av kommentarene tror jeg man glemmer at det er snakk om kandidat til Anbefalt, og ikke Utmerket. Det blir bomskudd hvis kriteriene for Anbefalt blir så skyehøye at de ikke kan skilles fra Utmerket, eller på annet vis blir uoppnåelige. Det er opplagt og innlysende at denne artikkelen kan anbefales og vel så det.
5. For Bjoertvedt 10. feb 2008 kl. 18:10 (CET) Dette har blitt en meget god artikkel, og beveger seg farlig nær "Utmerket".

Kommentarer

Har gått over artikkelen, skrevet om innledningen og ellers språkvasket resten. Tror ikke jeg kan bidra med mer når det gjelder språket, skal sjekke/legge inn noen flere referanser i morgen og da får jeg gi meg med denne artikkelen. Kan ellers slutte meg til Johannes' kommentar, jeg skrev artikkelen etter å ha lest boken. Ulf Larsen 20. jan 2008 kl. 17:30 (CET)

Jeg synes fortsatt språket er omtrentlig og ujevnt en del steder. Det bør rettes opp - kanskje av en annen - for å bli anbefalt. Mvh Bjoertvedt 23. jan 2008 kl. 00:20 (CET)

Jeg stusset ikke på språket, men skal forsøke å få tid til å se nøyere gjennom det med det første. Fint hvis du antyder hva du reagerer på. Mvh --MHaugen 26. jan 2008 kl. 20:47 (CET)

Noen eksempler fra den første halvdelen av artikkelen:

ble han med sin familie sivilinternert på - Hva vil det si å bli "sivilinternert"?

Hjorts økonomiske utredningsarbeide var mye rettet mot statens dårlige finanser og politikernes manglende evne til å saldere underskuddet, og bidro til å svekke Hjorts tiltro til de etablerte borgerlige politikerne. - "Utredningsarbeide hører fortiden til det heter nå arbeid. Siste bisetning starter med ""og bidro", men bør vel starte med "som bidro". Den substansielle meningsfroskjellen mellom de to ordvalgene er jo stor. Sli kdet står nå så er det seg selv (sitt økonomiske utredningsarbeide) han fikk svekket tiltro til....

Den verdensøkonomiske krisen, depresjonen, - Hva er en "verdensøkonomisk" krise?

Krystallnatten den 9. november 1938 ga Hjort sjokk; «Tysklands venner leter efter et redelig forsvar og et fornuftig motiv for alt dette. De nekter å tro at det er slutt på den tyske orden og disciplin og at den tyske stat må gi folket denslags cirkusforestillinger for husfredens skyld.» Samtidig hadde... - Her er det sitat i anførselstegn, men ingen referanse så vi vet ikke hvor sitatet kommer fra. Vi vet ikke engang hvems sitat det er, men vi må vel anta at det er Hjort som sier dette. Men hvor? Og når? Det ermange slike løse sitater i artikkelen.

Mvh Bjoertvedt 27. jan 2008 kl. 21:16 (CET)

Sitatene er fra boken om Hjort av de Figueiredo. Betydningen av sivilinternert antok jeg fremgikk av sammenhengen. Jeg kan grave frem sidetall og sette referanser der, men det tar et par uker da jeg drar til Estland nå og der har jeg ikke tilgang til boken. Vedrørende den verdensøkonomiske krisen så er det en intern lenke til artikkelen om depresjonen. Ulf Larsen 27. jan 2008 kl. 21:48 (CET)

Jeg ser Bjoertvedts poenger, og jeg har gått gjennom teksten nå (sjekk diff'en her), vasket litt og omdisponert avsnitt et sted. Ordet «sivilinternert» har jeg ikke så store problemer med, jeg oppfatter det som en finere formuleringer for «åpen soning» eller «husarrest», og ser at det brukes f.eks. i Aftenposten og i Norsk Krigsleksikon.
Jeg har lagt inn 5 nye fotnoter der sidetallet for sitat må tilføyes. Dessuten har jeg stilt spørsmål ved hvem som siteres ett sted, og skrevet {{trenger referanse}} to steder: et sted hvor det gjengis usitert fra Hjorts tanker og et sted hvor hans firma "rangeres". Dertil er det uavklart hvem som er «godseier Løvenskiold» i 1932.
Alt dette er imidlertid innvendinger som raskt lar seg løse, og i tillit til at UlfL ordner opp, opprettholder jeg min {for}-stemme, og anbefaler artikkelen for andre. --MHaugen 28. jan 2008 kl. 00:19 (CET)

Jeg blir i Estland på min friperiode (14 dager) og har ikke tilgang til boken der borte. Så det ryddigste er at artikkelen fjernes fra kandidatsiden. Ulf Larsen 28. jan 2008 kl. 11:03 (CET)

Dette kan vi jobbe videre med flere av oss. Jeg har også språkvasket litt. PaulVIF 1. feb 2008 kl. 13:30 (CET)

Har tatt et par småting og fjernet trenger referanse med henvisning til Fri mann, skal legge inn sidetall når jeg er tilbake i Norge. Hvis det er noen infoboks biogragi kunne man kanskje få lagt det inn. Skal se om jeg finner et par generelle bilder som kan illustrere artikkelen bedre, har kontakt med familien pr. e-post og det er mulig vi får et bilde av han derfra. Det eneste jeg for egen del kan se er svakt nå er avslutningen, burde vært noe annet enn referansen til et familiemotto. Om noen du kan få inn noe bedre Paul så er det fritt frem. mvh - Ulf Larsen 2. feb 2008 kl. 18:05 (CET)

Denne artrikkelen er spekkfull av skrivefeil. jeg har nå tatt 4-5 setninger men gir opp. Samme ord flere ganger i hver setning. "på" i stedet for "i", ordet "ett" en rekke~steder (det heter "et", bare når man skal presisere at det menes 1 i stedet for 2 skriver man "ett"), og et utall andre gramatiske feil. Jeg beklager, men en artikkel med gramatiske feil i annenhver setning får ikke status anbefalt fra meg. Mvh Bjoertvedt 8. feb 2008 kl. 01:14 (CET)

Gir du opp Wikipedia? Det er slik vi jobber, blant annet leser korrektur for hverandre. Det er som kjent ikke så lett å lese korrektur på egen tekst. Interessant at du synes denne artikkelen er så dårlig. Det var for øvrig fem skrivefeil i din overstående tekst, så vi må vel hjelpe hverandre?--PaulVIF 8. feb 2008 kl. 06:28 (CET)

Til bruker Bjoertvedt, det er veldig bra at du påpeker feil, og det er ditt valg at du samtidig «gir opp» artikkelen. Men reglene for anbefalt/utmerket sier: «De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, så artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjon.»

Slik jeg leser det over så må du enten fortsette å rette det du mener er feil i artikkelen, eventuelt ta opp forhold du er usikker på, eller stryke din motstemme. Å stemme mot en artikkel betyr at den blokkeres fra å bli anbefalt/utmerket, regelen ble laget slik så en slik blokkering slulle fungere konstruktivt. Ulf Larsen 8. feb 2008 kl. 10:48 (CET)

Kjære Ulf L; kjære Bjoertvedt
Dere er begge to dyktige bidragsytere, og samvittighetsfulle korrekturlesere og artikkelforbedrere. Men denne gangen synes jeg dere er for pirkete begge to!! Både når det gjelder overbruken av «på» i denne artikkelen; og også når det gjelder fin-formatering av kursiv og avsnittrekkefølge artikkelen Harpers Ferry. Kan dere ikke begge to slakke ørlite på kravene!? Dere har begge to jobbet med artikler som ligger godt over gjennomsnittet her på wp. Ingen artikler er perfekte, men deres to er begge meget gode. Gi litt slakk, og gi positiv oppbacking til hverandre i stedet for å file på detaljene.
Formelt sett har Bjoertvedt rett til å påpeke faktiske feil/mangler ved artikkelen, uten å ha noen plikt til å «fortsette å rette». Men det er ikke viktig her: Viktigere er det at dere, og vi alle, og dette prosjektet, trenger en vennlighet og raushet. Med vennlig, men litt sliten, hilsen --MHaugen 8. feb 2008 kl. 14:40 (CET)

Når det gjelder denne artikkelen så er det vel slik at jeg har brukt såpass mye tid på den at jeg har «blitt blind» på de feil som er der. Jeg kommer til å se innom med ujevne mellomrom (som jeg gjør med mange av de artiklene jeg har bidratt til) men det er helt sikkert feil der som Bjoertvedt og andre lettere kan se og rette.

Når det gjelder artikkelen om Harpers Ferry så har jeg etter beste evne forsøkt å gå gjennom den, slik det er forutsatt etter reglene her. Jeg har påpekt endel forhold, men for ordens skyld vil jeg si at ingen av de stopper artikkelen fra å bli anbefalt og jeg har heller ikke stemt negativt - noe jeg svært sjelden gjør. Og for ordens skyld; jeg har ikke behandlet denne artikkelen på noen annen måte enn det jeg gjør med andre artikler.

Når det gjelder artikkelen om Johan Bernhard Hjort så har alle anledning til å påpeke feil. Hvis man blokkerer godkjenning av artikkelen med en negativ stemme så har (slik jeg leser reglene) en plikt på seg til å bidra til at artikkelen forbedre, dvs man må dels bidra selv og dels være konkret på hva en anser er feil.

Dersom jeg har vært unødig pirkete så beklager jeg det. Jeg er enig med Orland i at en bør være så positiv som mulig. Samtidig har min linje og hensikt vært at jeg retter det jeg ser er feil selv, og det jeg er usikker på påpeker jeg, uten at jeg blokkerer godkjenning av artikler pga manglende oppfølging av det. Min maksimale «sanksjon» slik sett er å la vær å stemme for en artikkel til anbefalt/utmerket. Jeg tror det vi gjør med anbefalt og utmerket er viktig for bokmål/riksmålswikipedia, viktigere enn antallet artikler tilsier. Derfor har jeg brukt mye tid på dette arbeidet og jeg har tenkt å fortsette å prioritere det. Helt konkret så velger jeg f.eks ofte heller å lese korrektur og språkvaske en artikkel enn å skrive egne artikler, selv om det siste som regel er mest givende for egen del. Ulf Larsen 8. feb 2008 kl. 15:08 (CET)

All ære til deg at du tar deg bryet med å vaske andres artikler. Selv er jeg mindre flink med å gå i dybden i andres artikler enn jeg er i egne. Jeg tror det er et eget talent å løfte andres artikler kvalitativt opp. Det sies at Cappelens berømte forlagsdirektør Henrik Groth alltid tok første side av et hvilket som helst manuskript, rev det av og kastet det usett utifra begrunnelsen at første side alltid er dårligere enn resten. Gjorde Groth selv noe feil? Han innrømmet at han hadde avvist Anne Franks dagbok utifra begrunnelsen at «orker ikke å lese mer av dens slags...». Boken ble siden en forlagssuksess av dimensjoner. Poenget her er at den som vasker tekster, kritiserer, og forbedrer vil stundom både gjøre feil og tråkke på noen tær, men verden blir faktisk bedre av noen ømme tær. God helg! --Finn Bjørklid 8. feb 2008 kl. 16:41 (CET)

Da har jeg gått gjennom hele artikkelen og rettet opp det jeg fant av skrivefeil. Generelt et råd fra meg - bruk kortere setninger og færre innskutte bisetninger. Nå gjenstår bare en ting før jeg endrer min stemme til anbefalt, nemlig at artikkelforfatter reformulerer følgende setning slik at leserne kan forstå den substansielle meningen den skal gi: "I tillegg var det kontrastene mellom Hjorts praktiske evner som organisator, hans retoriske evner – og Quislings mangel på samme svært problematisk." Mvh Bjoertvedt 9. feb 2008 kl. 21:14 (CET)

Det er ingen grunn til å endre den setningen. Den er logisk, godt formulert, og forståelig. Det er ingen grunn til at Wikipedia skal gå ut fra lavest mulig lesenivå i enhver artikkel. Som jeg også nevnte overfor: denne artikkelen er oppe til Anbefalt, og ikke Utmerket. Personlig synes jeg det holder kriteriene for Utmerket, men den er faktisk oppe til kun Anbefalt. Jeg synes du stiller urimelig krav til hva som kan anbefales, og det diskuteres hvor konstruktivt det er. --Finn Bjørklid 9. feb 2008 kl. 23:35 (CET)

Selv om en artikkel "bare" skal være anbefalt, er det jo en fordel at den har setninger som gir mening. Hvis du leser den nevnte setningen en eller to ganger til, vil du se at den syntaktisk ikke gir mening:
"I tillegg var det kontrastene mellom Hjorts praktiske evner som organisator, hans retoriske evner – og Quislings mangel på samme svært problematisk."
Det mest sannsynlige her er at fjerde ordet ("det") skal strykes. Men det er også mulig at dette ordet skal stå, og at de fire siste ordene skal omformuleres til "på samme som var svært problematiske". "Kontrastene" står i flertall og da er det naturlig eat "problemstisk" også står i flertall ("problematiske"). Men mitt substansielle spørsmål gjenstår: Var det kontrastene mellom de to herrenes evner som var problematisk, eller var det Quislings manglende evner som var problematisk? Når jeg har unnlatt å endre på denne setningen, er det nettopp fordi jeg er usikker på hvilken av de alternative meningene forfatteren vil uttrykke. Mvh Bjoertvedt 10. feb 2008 kl. 12:30 (CET)

Makan til flisespikkeri! Selv minimal kjennskap til historien, vet en at Quisling var en sosial trestokk, og det ble da problematisk at andre var dyktige der hvor han var helt håpløs. «Det store føreren» fungerte ikke som det. Men det er vel slik at kan noe misforstås, så gjøres det av dem som vil det. Det var faktisk begge deler som var problematisk, slik leste jeg det og det kan stemme med hva vi for øvrig vet. Men jeg skjønner at du ikke var klar over dette, siden du ikke rettet de språklige finurlighetene fram til tilstrekkelig klarhet. Dette er ikke noen elevoppgave i norsk grammatikk hvor en påpeker andres feil slik at de skal lære av dem! Fortsetter denne poleringen, blir enten artikkelen gnidd i stykker eller er klart for nominering til «utmerket». Jeg har ingen prestisje knyttet til denne artikkelen, det er Ulf Larsen som har lagt ned en kjempejobb her, men jeg skjønner at det frister ikke å legge fram arbeider til nomineringer. Selv gidder jeg knapt. --PaulVIF 10. feb 2008 kl. 14:51 (CET)

Et godt språklig valg! Takk til Ulf Larsen for en meget god artikkel om en gruppe mennesker som har blitt gjemt bort av Arbeiderpartistaten, men som flere historikere nå trekker fram igjen fra glemselen. Mvh Bjoertvedt 10. feb 2008 kl. 18:10 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Ditmarsken

Artikkelen er godt gjennomarbeidet, og det er artikler for alle underliggende administrative enheter; kommuner såvel som amter, og det er også opprettet en egen for akkurat inndelingen av distriktet: Liste over kommuner i Ditmarsken. Bare for å ta det med: Jeg har skrevet om amtssammenslåingene den 25. mai 2008 i fortid pga. praktiske årsaker, ettersom akkurat dette går igjen i alle kommune- og amtsartiklene. — Erik (d · b · @) 5. feb 2008 kl. 16:40 (CET)

Anbefalt

1. For — Erik (d · b · @) 5. feb 2008 kl. 16:40 (CET)
2. For --MHaugen 7. feb 2008 kl. 23:13 (CET)
3. For mali 15. feb 2008 kl. 09:11 (CET) Artikkelen er forbedret siden jeg kom med mine innvendinger.
4. For --Eivind 15. feb 2008 kl. 14:11 (CET)
5. For – Mvh Tpb 15. feb 2008 kl. 14:16 (CET)
6. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 16. feb 2008 kl. 00:13 (CET)
7. For Men historie kan det alltid skrives mer om - i mange artikkler Ooo86 16. feb 2008 kl. 00:34 (CET)
8. For Litt i grenseland, men jeg går for. Det var forresten svært interessant å lese om denne biten av Tyskland. --Kjetil_r 16. feb 2008 kl. 02:05 (CET)

1. Imot Generelt har norsk wikipedia vært gode på historie i geografiartikler, denne er nesten blottet for historie og er dermed ett soleklart nei for meg. Endrer til Nøytral Banangraut 17. feb 2008 kl. 12:12 (CET)
2. Imot Sett i lys av at Ditmarsken har vært selvstendig stat, er 10-15 linjer for lite på "Historie". Bjoertvedt 15. feb 2008 kl. 22:53 (CET)

Kommentarer

Jeg har nå lagt til mer stoff om historie, så jeg håper det faller i smak, og at Banangraut vil endre sitt synspunkt . — Erik (d · b · @) 5. feb 2008 kl. 23:31 (CET)

Hadde vært fint om flere kunne stemme snart, slik at vi får avgjort dette... — Erik (d · b · @) 7. feb 2008 kl. 10:33 (CET)

Jeg stemmer {for}, men det er mer som må gjøres her:

• Disposisjonen er litt springende: «Natur» må slås sammen med «Geografi». I avsnittet om geografi forventer vi å få vite mer om høyder over havet, landskapstyper og annen grunnleggende naturgeografi
• «Elver» er et eget kapittel med to punktmerker, men de må heller innarbeides som løpende tekst i geografi-avsnittet.
• Samarbeidet med Restormel er neppe nedfelt i en «ed», men muligens i en «traktat», «pakt» eller et annet mer egnet ord
• Begge de to kartene trenger billedtekst i samme format
• Innbyggertall er vel ikke det samme som «demografi»? Innbyggertallene kan stå under "Historie". Demografi må evt si noe om sammensetningen av befolkningen?

Mvh --MHaugen 7. feb 2008 kl. 23:13 (CET)

Jeg har prøvd å følge opp MHaugens forslag til artikkelen, og håper at flere vil stemme {for}. Til Mali kan jeg bare si at så si alt i artikkelen er oversatt fra engelsk, og at jeg ikke fant mer historiestoff. Dessuten er mye av historien skilt ut i separate artikler som Nord-Ditmarsken, Sør-Ditmarsken, Slaget ved Hemmingstedt og artiklene for de enkelte kommunene. — Erik (d · b · @) 8. feb 2008 kl. 18:00 (CET)

Kan du ikke samle sammen noe fra underartiklene? Det skal ikke så mye til før du er i havn. mali 10. feb 2008 kl. 15:10 (CET)

Jeg vil vurdere artikkelen når de to negative stemmene er trukket, dvs at de forhold de tar opp er løst tilfredstillende. Regner med at hovedbidragsyter gjør sitt og da er det opp til herrene å følge opp de han gjør. mvh - Ulf Larsen 9. feb 2008 kl. 21:59 (CET)

Jeg foreslår en ny avstemning om et par dagers tid, nå som artikkelen har fått vesentlige utvidelser, og derfor trekkes denne avstemningen. — Erik (d · b · @) 14. feb 2008 kl. 23:06 (CET)

Det er ingen grunn til å trekke artikkelvurderingen. Vi har mange eksempler på vurderinger hvor stemningen har svingt i løpet av prosessen, så dette skal du ikke være bekymret for, Erik. Siden 5.2. er artikkelen utvidet slik, og jeg tror at alle nå kan stemme for denne. Mvh --MHaugen 15. feb 2008 kl. 08:36 (CET)

Ok, men det hadde vært fint om flere kunne ha brydd seg om avstemningen. Nå har bare fem personer (unntatt meg) vært aktive her, og én av dem ser ikke ut til å ha revurdert sin stemme. — Erik (d · b · @) 15. feb 2008 kl. 09:52 (CET)

Jeg har hatt denne artikkelen på min liste siden den kom her, men det har ingen hensikt for meg å starte en vurdering før en blokkerende stemme er avklart. Med det mener jeg at enten må artikkelen forbedres så den som stemmer negativt trekker den, eller en må argumentere og få gjennomslag for at den blokkerende stemmen ikke er relevant. Inntil dette avklares så avventer jeg.

En annen sak er at jeg ikke forstår hensikten med utstrakt bruk av negative stemmer, jeg mener negative stemmer kun bør benyttes der artiklene er dårlige, uten forbedringsmulighet, eller hvor hovedbidragsyter eller andre ikke bidrar til å heve nivået. Dersom en ikke synes en artikkel er spesielt god, så er det jo også en mild sanksjon å la vær å se på den, en negativ, blokkerende stemme er etter min mening siste utvei og bør ikke benyttes i utide. Med vennlig hilsen, Ulf Larsen 15. feb 2008 kl. 14:04 (CET)

Har stemt for anbefalt. Jeg går ut fra at bruker Banangraut vil stemme for når han har fått lest gjennom artikkelen, eller i det minste ikke vil blokkere nominasjon til anbefalt, ellers mht stemmegivning viser jeg til det jeg har skrevet i avsnittet over. Ulf Larsen 16. feb 2008 kl. 00:20 (CET)

Jeg er forundret over at Banangraut og Bjoertvedt stemmer nei her. Det er mange hensyn som skal og kan tas når en artikkel vurderes. Men for min del har jeg aldri tenkt at akkurat emnet historie er det ene, unike emnet som alle geografiartikler skal stå eller falle på. Vi stemte nylig gjennom en artikkel om et land (Og når jeg bruker denne som eksempel er det selvsagt bare fordi den er fersk, og derfor egnet som retorisk case, ikke som kritikk av artikkelen, den fortjener utmerketstatus), som er god på historie, men som er meget kort på emner som flora, fauna, massemedia, bankvesen, forsvar; og litt mindre kort på samferdsel og utdanning. Alt sammen viktige emner. Hvorfor er akkurat historie den ene uomgjengelige testfaktoren? Husk at dette er en artikkel som vurderes for anbefalt; ikke utmerket? Hvis Erik skal fortsette å utvide denne i tråd med alles ønsker, så er den snart på utmerket-nivå. Mvh --MHaugen 17. feb 2008 kl. 09:04 (CET)

I mitt forsvar så må jeg si, a) jeg har ikke fulgt med så nøye på utviklingen av denne artikkelen. b) da jeg stemte så artikkelen slik ut: [2] Banangraut 17. feb 2008 kl. 12:15 (CET)

Det er en stor mangel ved denne artikkelen, og det er at infoboksen er satt som en tabell, slik vi gjorde det i gamle dager. Det må oppdateres før artikkelen kan bli godkjent til utmerket. mvh - Ulf Larsen 17. feb 2008 kl. 16:20 (CET)

Artikkelen er nominert til anbefalt. mali 17. feb 2008 kl. 16:30 (CET)

Beklager, min feil, mente anbefalt, men jeg mener infoboksen bør oppdateres. En malsnekker gjør vel det på noen minutter så det bør uansett ikke hindre godkjenningen av artikkelen, bare det blir gjort. Om det blir stående slik det er så risikerer vi at andre tilsvarende artikler kopierer over dette og det har vi jo ingen interesse av. mvh - Ulf Larsen 17. feb 2008 kl. 16:47 (CET)

Takk for alle tilbakemeldingene! Jeg har vært på årsmøte i Nord-Trøndelag Høyre i Verdal hele helgen, så jeg har ikke vært innom her på to–tre dager. Jeg har ærlig talt ikke funnet noe mye mer om historie (det finnes mye stoff på tysk, men jeg kan ikke tysk), så jeg håper artikkelen allikevel faller i smak – og det har den visst gjort . — Erik (d · b · @) 17. feb 2008 kl. 19:49 (CET)

Hei, om du får noen til å lage en mal på den infoboksen er det veldig bra. Vi bør kvitte oss med de gamle malene der jo før jo heller. Regner med at om du spør et par av de som snekrer maler her så er det sikkert en av de som kan. mvh - Ulf Larsen 17. feb 2008 kl. 20:48 (CET)

Ok, jeg skal få fikset det, Ulf. Tusen takk, alle sammen! — Erik (d · b · @) 19. feb 2008 kl. 01:55 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Portugisisk

Denne artikkelen, skrevet av Alexanderkg, vant ungdomskategorien i artikkelkonkurransen, og det er således allerede stadfesta at det er en solid og god artikkel. Jeg mener den er såpass god at den kan bli utmerka med en gang – men det er selvsagt avhengig av hva andre mener. Jon Harald Søby 4. feb 2008 kl. 18:38 (CET)

Anbefalt

1. For Jon Harald Søby 4. feb 2008 kl. 18:38 (CET)
2. For Helge Høifødt 4. feb 2008 kl. 19:54 (CET)
3. For Stigmj 5. feb 2008 kl. 11:37 (CET)
4. For Har lest igjennom og finner få svakheter. Eivind 5. feb 2008 kl. 11:43 (CET)
5. For Imponerende! Johannes Kaasa 5. feb 2008 kl. 15:17 (CET)
6. For — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 5. feb 2008 kl. 18:30 (CET)
7. For – Mvh Tpb 6. feb 2008 kl. 10:07 (CET)
8. For — Snoddy 7. feb 2008 kl. 16:35 (CET)
9. For - --Harry Wad (HTM) 7. feb 2008 kl. 16:36 (CET)
10. For Ctande 9. feb 2008 kl. 10:52 (CET)
11. For lærerikt! mali 9. feb 2008 kl. 22:51 (CET)
12. For --Finn Bjørklid 10. feb 2008 kl. 20:14 (CET)

Utmerka

1. For Jon Harald Søby 4. feb 2008 kl. 18:38 (CET)
2. For Helge Høifødt 4. feb 2008 kl. 19:55 (CET)
3. For Stigmj 5. feb 2008 kl. 11:37 (CET)
4. For Har lest igjennom og finner få svakheter. Eivind 5. feb 2008 kl. 11:43 (CET)
5. For Imponerende! Johannes Kaasa 5. feb 2008 kl. 15:17 (CET)
6. For — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 5. feb 2008 kl. 18:30 (CET)
7. For – Godt språk og veldig få skrivefeil. Dekker alle områdene en slik artikkel bør ha. Mvh Tpb 6. feb 2008 kl. 10:07 (CET)
8. For Alexanderkg 6. feb 2008 kl. 21:47 (CET)
9. For — Snoddy 7. feb 2008 kl. 16:35 (CET)
10. For - --Harry Wad (HTM) 7. feb 2008 kl. 16:36 (CET)
11. For. Fantastisk arbeide! Jannizz (d) 8. feb 2008 kl. 08:24 (CET).
12. For Ctande 9. feb 2008 kl. 10:52 (CET)
13. For lærerikt! mali 9. feb 2008 kl. 22:51 (CET)
14. For --Finn Bjørklid 10. feb 2008 kl. 20:14 (CET)

Kommentarer

Artikkelen er velredigert, lett å lese (noe fagspråk faller jeg av, men det må nok være slik), og har hele bredden av interessant informasjon jeg venter å finne. Jeg kan ikke vurdere det språkfaglige, men som allmenninteressert leser er jeg ikke i tvil om at dette er utmerket. Helge Høifødt 4. feb 2008 kl. 20:04 (CET)

Tok meg frihet til kun å skumme igjennom denne artikkelen, i og med at den har vunnet ungdomskategorien. Dermed er det vel ikke mye negativt å si på denne artikkelen! — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 5. feb 2008 kl. 18:30 (CET)

Flyttet litteratur ett nivå opp, ihht hvordan skrive bedre artikler skal litteratur stå på nivå 2, la også et referanseverk under litteratur. mvh - Ulf Larsen 6. feb 2008 kl. 09:58 (CET)

Denne artikkelen bør sammenholdes med Akkadisk og Svensk, dvs de to andre artikler om språk som er utmerket. Selv om språk er svært forskjellige (noen har flere hundre millioner brukere, andre bare noen tusen, noen er høyst levende mens andre er utdødd osv), så bør vi kunne ha en grunnmal som vi går ut fra. På samme måte som vi i hvordan skrive bedre artikler har definert rekkefølgen på vedlegg bør vi kunne ha en mal for hvordan utmerkede språkartikler er struktureret. Ser vi på artikkelen om svensk så har den Klassifikasjon og slektskap som første punkt, mens her er det tredje punkt og et noe annen betegnelse, Klassifisering og beslektede språk. Det er slikt som har lett for å bli anarkistisk når vi hver for oss sitter og skriver, og vi vil vinne i å presentere oss mer konsistent overfor leserne om vi klarer å ha visse linjer på hvordan dette gjøres. mvh - Ulf Larsen 6. feb 2008 kl. 10:09 (CET)

Det er en illustrasjon med CPLPs flagg, den er borte, bør enten finne en ny eller fjerne den helt. mvh - Ulf Larsen 6. feb 2008 kl. 11:25 (CET)

Denne setningen:

«Med macaopatois dreier det seg om et språk som bygger på portugisisk, men innlånte mange ord og enkelte grammatiske særegenheter fra andre språk som malayisk, singalesisk og senere kantonesisk.»

-innlånte klinger ikke så bra for meg, bør omformuleres. Ulf Larsen 6. feb 2008 kl. 12:55 (CET)

Endret. Ctande 9. feb 2008 kl. 10:52 (CET)

Denne setningen:

«Xanana Gusmão, Øst-Timors president, har uttalt at han tror portugisisk vil være mye mer utbredt i landet i fremtida.»

-fremtida er vel ikke helt god, enten er det vel framtida, eller fremtiden, eller...? Ikke helt konsekvent mht frem/fram, fant en fram i teksten. Hovedbidragsyter bør se på dette. Det er opp til han om han vil bruke fram eller frem, men det må være konsekvent. mvh - Ulf Larsen 6. feb 2008 kl. 13:00 (CET)

Prøvde å klikke på en av lenkene hvor det var angitt at man kunne høre språkprøver, gikk så der for en bruker av Firefox, siste versjon (2.0.0.11), fikk en boks hvor jeg kunne laste ned Microsoft Media player - men den har jeg allerede i siste utgave... Hvis det er tillegg som er avhengig av spesiell programvare så bør det muligens angis i teksten - slik man gjør med lenker som krever Adobe Acrobat reader. mvh - Ulf Larsen 6. feb 2008 kl. 13:06 (CET)

Under liste over ulike dialekter er det ikke konsistent bruk av kursiv, f.eks er Ceará-dialekt angitt med kursiv, mens lenger ned er tilsvarende uten kursiv. Ulf Larsen 6. feb 2008 kl. 13:47 (CET)

Denne setningen:

«Portugisisk hører til den vestiberiske gruppa av den romanske språkfamilien. Medlemmene av denne gruppa er det portugisiske språkets nærmeste slektninger:»

-stussser jeg på i og med at det virker som hovedbidragsyter stort sett bruker tilnærmet riksmål, i såfall bør han vel bruke skrive gruppen og ikke gruppa. Ulf Larsen 6. feb 2008 kl. 13:49 (CET)

Noen kommentarer:

1. Det lenkes flere ganger til den portugisiske skrivemåten og ikke den norske.
   1. Det lenkes til Olivença i Spania, men lenken fører meg til en brasiliansk kommune. På engelsk wiki er byen omtalt som Olivenza (en:Olivenza) - Olivença er vistnok det porugisiske navnet på den spanske byen Olivenza.
   2. Cristão fører meg til kristang
   3. Crioulo fører meg til kriol (men et sted i artikkelen brukes det kriol og ikke crioulo)
2. Noen steder er det ikke lenket til stedsnavn, som As Ellas, Sa Martín de Trebellu og Vale do Xalima
3. Flagget til Samveldet av portugisiskspråklige land er slettet, men ikke fjernet fra artikkelen. Finnes det noe erstatningsbilde?
4. Under avsnittet "Galisisk og fala" står referansen i både teksten og som note. (R. A. Hall, Jr., 1989)

Når det er sagt: En meget bra artikkel! mali 9. feb 2008 kl. 22:51 (CET)

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside