Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Mars 2008

Februar 2008 | Mars 2008 | April 2008

Mars 2008 rediger

Renessansens litteratur rediger

FinnB har nyskrevet en bred og grundig oversiktsartikkel, og fylt ut en rekke røde lenker . MHaugen 18. feb 2008 kl. 23:17 (CET)

Anbefalt rediger

  1.   For MHaugen 18. feb 2008 kl. 23:17 (CET)
  2.   For Johannes Kaasa 21. feb 2008 kl. 08:53 (CET)
  3.   For --Finn Bjørklid 23. feb 2008 kl. 19:03 (CET) (liker ikke å stemme på egne bidrag, men det er klart at jeg vil anbefale andre å lese artikkelen, og den er greit innenfor disse kriteriene)
  4.   For – Mvh Tpb 28. feb 2008 kl. 20:58 (CET)

Utmerket rediger

  1.   For MHaugen 18. feb 2008 kl. 23:17 (CET)
  2.   For Johannes Kaasa 21. feb 2008 kl. 08:53 (CET)
  3.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 23. feb 2008 kl. 22:42 (CET)
  4.   For – Mvh Tpb 28. feb 2008 kl. 20:58 (CET)

Kommentarer rediger

Introduksjonen bør være noe lenger. mvh - Ulf Larsen 19. feb 2008 kl. 10:31 (CET)

Etter intro starter artikkelen med fremstående renessanseforfattere, hva med å flytte der lenger ned i artikkelen? For meg virker det litt kunstig å ha det øverst. mvh - Ulf Larsen 20. feb 2008 kl. 19:51 (CET)

Enig. Gjort det! --MHaugen 20. feb 2008 kl. 19:56 (CET)
Jeg er enig at introduksjonen bør ha en lengre innledning. Egentlig var det faktisk det, men den ble så lang med så mange argumenter at den fikk egen overskrift. Jeg har nå skrevet en ny. Se gjerne på den om jeg på kortere plass har fanget inn kjernen av epoken. --Finn Bjørklid 20. feb 2008 kl. 22:12 (CET)

Jeg har foreløpig bare fått tid til å lese gjennom én gang, skal ta en korrekturrunde en av de nærmeste dagene.Johannes Kaasa 21. feb 2008 kl. 08:55 (CET)

Frem og fram, litt blanding her, samme hva det er bare det er konsekvent. Samme med ord som fremvekst, bruker en fram så bør vel det være framvekst, eller? mvh - Ulf Larsen 21. feb 2008 kl. 20:34 (CET)

Det er brukt faste billedstørrelser, hvis mulig bør det unngåes da det overstyrer brukerens innstillinger. Jeg overlater (som vanlig) til hovedbidragsyter å vurdere om det er nødvendig. Noe annet småplukk; noen steder var det brukt image i stedet for bilde, har endret det - begge deler virker men vi bør vel få det så norsk som mulig, de fleste steder manglet det luft rundt kode for bilder, la inn tomme linjer før/etter, tanken er at det gjør underliggende tekst lettere å lese og derved endre for andre.

Til sist, billedtekster. Jeg utvidet noe om Martin Luther, og tror med fordel andre billedtekster kan utvides. Mulig det bare er min greie, men jeg synes bare bilder eller bilder med et ord eller to blir stusselig, tilsvarende synes jeg gode billedtekster bidrar til å løfte en artikkel. mvh - Ulf Larsen 21. feb 2008 kl. 20:54 (CET)

Denne setningen fra introduksjonen:

«Tidens store geografisk og vitenskapelige oppdagelser.»

- er ufullstendig. mvh - Ulf Larsen 21. feb 2008 kl. 21:47 (CET)

Enig, setningen ble ufullstendig. Jeg skrev nå isteden «Tiden opplevde store geografisk og vitenskapelige oppdagelser». Hva dette er kommer lengre ned. Jeg brukte «opplevde» ettersom «preget av» var benyttet tidligere. Alle bilder er satt uten fast billedstørrelse, unntatt en del bilder i bredformat, spesielt ett ble meningsløst og ulesbart uten å øke størrelsen. Det er altså noen få bilder med fast billedstørrelse. Det er nok møte mellom to brukeres «greie» her. :-)
Jon Harald har lært meg å sette luft etter kode for bilde, jeg skal bli flinkere her. Om det står «bilde» eller «image» i koden, jeg undrer på om det har noen egentlig betydning? Jeg har uansett ikke brydd meg om det da begge deler virker og er ellers usynlig for leseren. Jeg ser poenget med utvidete billedtekster, innenfor rimelighetens grenser selvsagt. Ellers har jeg dekket røde lenker til jeg selv er blitt noe rød. --Finn Bjørklid 22. feb 2008 kl. 20:11 (CET)
Når det gjelder bildestørrelsen så pleier jeg å nevne det, er sjelden (les tilnærmet aldri) at jeg endrer det i det jeg antar at hovedbidragsyter har en eller annen god begrunnelse for det. Jeg tar det altså opp for å sikre at vi er bevisst mht de begrensninger faste billedstørrelser legger. Når det gjelder image kontra bilde så er det minipirk fra min side... Må ellers si at det er en gåte hvordan du klarer å ha to fulle jobber (NIVA og Wikipedia), men imponerende er det! mvh - Ulf Larsen 23. feb 2008 kl. 09:34 (CET)
Jeg tok en dag vinterferie i går, det betydde et par artikler til...:-) --Finn Bjørklid 23. feb 2008 kl. 19:01 (CET)

Denne setningen:

«De var overbevist om at de frie kunster, som kunst, musikk, grammatikk, retorikk, historie, poesi, foruten studiet av klassiske tekster, burde bli praktisert i all sin rikdom.»

-er ikke det litt smør på flesk? dvs frie kunster, som kunst, hva med frie kunstformer, eller noe annet...? mvh - Ulf Larsen 23. feb 2008 kl. 21:37 (CET)

Ikke bare smør på flesk men faktisk ikke helt korrekt. De frie kunstner er klart definert, se svensk Wiki. Rettet etter dette.

Denne setningen:

«Denne verdien er funnet i den humanistiske tro på at alt i livet hadde en bestemt natur, men at menneskets rett var å kunne velge sin egen natur.»

-ikke helt god, hva med er fundert i stedet for er funnet? mvh - Ulf Larsen 23. feb 2008 kl. 21:41 (CET)

Mulig, begge går vel.

Denne setningen:

«Hans storslåtte episke dikt Orlando furioso (Den rasende Orlando).»

-er ikke helt fullstendig, kan ikke helt se hva tanken er med den. mvh - Ulf Larsen 23. feb 2008 kl. 21:49 (CET)

Denne er synes løst av en annen.

Denne setningen:

«De to viktigste engelske renessanseforfattere var dog uten sidestykke Christopher Marlowe (1564-1593), som døde ung under uklare omstendigheter, og William Shakespeare (1564-1616), som til tross for hans store produksjon og status som verdens mest kjente dramatiker, er livet hans i stor grad ukjent.»

-avslutningen er ikke helt god. mvh - Ulf Larsen 23. feb 2008 kl. 22:39 (CET)

Det er en noe lang setning, men synes logisk, skjønt jeg fjernet et komma. --Finn Bjørklid 26. feb 2008 kl. 10:48 (CET)

Denne setningen skjønte jeg ikke: Fortellingen er som et samtidsbibliotek hvor tilhørigheten til det ypperste innenfor riddereposet, romansen, og parodiene på disse, «med rike innganger også til de deler av den europeiske fortellerkunsten som ligger utenfor parodiens verden» Johannes Kaasa 26. feb 2008 kl. 19:11 (CET)
Ditto: «Det var sparsomt med kulisser, men selve det framskutte scenerommet var oppfinnsomt.»Johannes Kaasa 26. feb 2008 kl. 19:39 (CET)

Akk, artikkelen skal dekke ganske mange forfattere og hvor hver av dem skal ha et kort konsentrat av mening og beskrivelse. Men det kan nok gå litt tull i ord i blant, og godt at dere er kritisk. Første setning er ombygget til dette: «Fortellingen er som et samtidsbibliotek med en tilhørighet til det ypperste innenfor sjangre som riddereposet, romansen, og ikke minst parodiene på disse». Andre setning ble nok litt brått kappet av, det var et ord som ble hengende igjen i hodet mitt: «Det var sparsomt med kulisser, men selve det framskutte scenerommet var oppfinnsomt utnyttet». Jeg la også til en setning lengre ned som kanskje er vesentlig i forståelsen av elisabethansk teater: «Når man under den engelske renessansen betegner «offentlig» teater menes det utendørs mens «privat» var innendørs» Håper det blitt bedre. Jeg skrev også artikkelen Margrete av Navarra, og her ble jeg lenge forledet med flere misforståelser som jeg dro med meg fra faglitteraturen. Et kraftig varsku at selv faglitteraturen skal vi ikke stole hundre prosent på, selv eller også når forfatteren er norsk. Misforståelsen er rettet opp nå. --Finn Bjørklid 27. feb 2008 kl. 00:38 (CET)

Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur rediger

Dette er den mest omfattende og lengstlevende av de norske litteraturprisene, og det betyr at over 250 personer finnes i Kategori:Vinnere av kulturdepartementets barnebokpriser (fra Sverre By og Agnar Mykle til Ulf Aas og Marie Hamsun) og i klartekst at kategori:norske barnebokforfattere nå er rimelig bredt dekket for hele etterkrigstiden. Jeg har lenge gruet for å begynne arbeidet med denne, men visste vel at jeg antagelig var nærmest til det, og når jeg først begynte så har det gått greit. Det har tatt 5-6 uker å skrive artiklene, og jeg tror det er nyskrevet nærmere 150 artikler i denne perioden. (I tillegg til vinnerne er det også lenker til tekstforfattere av billedbøker, og til forfatterne av bøkene som har fått oversetterpris; det siste betyr bl.a. ca. 10-12 artikler om amerikanske, britiske, svenske og danske forfattere som foreløpig ikke er omtalt på de respektive språkenes wp) (Jeg må også huske å takke LassiS som opprettet lista en gang for snart 3 år siden; og Wolfmann, som hjalp meg med noen illustratører).
Det gjenstår noen artikler fremdeles (12 norske forfattere, 11 oversettere og 1 utenlandsk forfatter). Disse vil bli forsøkt opprettet med bistand fra bibliotekarer som kjente dem. Jeg kunne har laget ministubber om et par av dem, med navn, fødselsdato og boktitler, men har latt være, fordi jeg mener at biografier som Hild Henriksen og Marit Kalstad egentlig er så korte at vi er like godt tjent med å være uten. Hvis noen er alvorlig uenig, så kan jeg gjøre et forsøk likevel. MHaugen 28. feb 2008 kl. 13:39 (CET)

Utmerket liste rediger

  1.   For MHaugen 28. feb 2008 kl. 13:39 (CET)
  2.   For Wolfmann 28. feb 2008 kl. 13:48 (CET)
  3.   For, mildt sagt imponerende. --Eivind (d) 28. feb 2008 kl. 13:56 (CET)
  4.   For Helge Høifødt 28. feb 2008 kl. 19:52 (CET)
  5.   For – Mvh Tpb 28. feb 2008 kl. 20:59 (CET)
  6.   ForLassiS 4. mar 2008 kl. 09:39 (CET)
  7.   For Ulf Larsen 5. mar 2008 kl. 20:15 (CET)
  8.   For Denne er kjempebra! — Erik (d · b · @) 9. mar 2008 kl. 13:14 (CET)
  9.   For mali 9. mar 2008 kl. 15:04 (CET)

Kommentarer rediger

En flott liste! Burde Kategori:Vinnere av kulturdepartementets barnebokpriser fremkomme som Se også eller lignende i artikkelen? Helge Høifødt 28. feb 2008 kl. 19:52 (CET)

Kanskje det, ja.. --MHaugen 28. feb 2008 kl. 19:53 (CET)

Når denne lista var dekket, viste det seg å være en smal sak å lage artikler om de 15-20 forfatterne som gjensto som røde i de øvrige Norske barnelitteraturpriser. Dermed er breddedekningen etter 1950 godt og vel i boks. --MHaugen 3. mar 2008 kl. 08:11 (CET)

Når prisen ikke har blitt utdelt står Ikke utdelt i kursiv, jeg syns det kanskje var litt forvirrende, i og med at boktitlene også står i kursiv. Det bør vel holde at det bare står Ikke utdelt, uten markering, syns jeg. Jeg ser nå lenger ned på listen at Ikke utdelt der står uten noe markering, så det er vel like greit å ha det slik i hele listen. mvh Ulf Larsen 5. mar 2008 kl. 20:11 (CET)

Det eneste jeg kan «pirke» på ellers er at jeg gjerne skulle sett flere bilder av de ulike prisvinnerne, og helst hatt alle «i blått», men det kommer forhåpentligvis etterhvert. Jeg synes ellers at listen er et godt eksempel på den «merverdi» det ligger i å ha et nettsted som Wikipedia. Såvidt jeg kan se er den grunnleggende informasjonen om vinnerne tatt fra departementets nettside som det også vises til, men i og med at vi har artikler om svært mange av forfatterne, tildels også endel av bøkene, så gir sammenstillingen her nå større muligheter til å orientere seg videre! mvh - Ulf Larsen 5. mar 2008 kl. 20:17 (CET)

Er det ikke mer naturlig at referansen til setningen nedenfor kommer hvor [XX] står og ikke [1] står? Referansen omhandler hele avsnittet og ikke bare første del av en setning. Prisen ble opprettet i 1948. Bakgrunnen for etableringen av prisene [1] var blant annet ønsket om å styrke den nasjonale barnelitteraturen etter krigens knapphet på utgivelser, og å skape en motvekt mot det økende antallet tegneserier som ble utgitt etter hvert som papirrasjoneringen tok slutt.[XX] mali 9. mar 2008 kl. 15:04 (CET)

Jo, det kunne gjerne vært slik. Tanken min var å knytte fornoten tettest mulig til ordet «bakgrunnen». --MHaugen 10. mar 2008 kl. 00:16 (CET)

Dansk Vestindia rediger

Artikkelen inneholder god dekning av koloniens historie, utvalgte samfunnsområder, geografi og et avsnitt om Dansk Vestindia i dag. Artikkelen er ikke en oversettelse fra andre språkversjoner, men er skrevet fra bunnen av. Nær 50 underartikler er opprettet eller utvidet for å støtte opp om artikkelen. Artikkelen er skrevet av meg og synes den i all beskjedenhet at den holder til utmerket. mali 24. feb 2008 kl. 15:00 (CET)

Anbefalt rediger

  1.   For mali 24. feb 2008 kl. 15:00 (CET) (stemmer for, selv om jeg har skrevet artikkelen)
  2.   For H92 (d · b · @) 24. feb 2008 kl. 22:40 (CET)
  3.   For Johannes Kaasa 27. feb 2008 kl. 14:46 (CET) Interessante og velskrevne artikler
  4.   For – Mvh Tpb 28. feb 2008 kl. 17:27 (CET)
  5.   For --MHaugen 3. mar 2008 kl. 08:12 (CET)

Utmerket rediger

  1.   For mali 24. feb 2008 kl. 15:00 (CET) (stemmer for, selv om jeg har skrevet artikkelen)
  2.   For H92 (d · b · @) 24. feb 2008 kl. 22:40 (CET)
  3.   For Johannes Kaasa 27. feb 2008 kl. 14:46 (CET) Interessante og velskrevne artikler
  4.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 27. feb 2008 kl. 15:44 (CET)
  5.   For Bjoertvedt 28. feb 2008 kl. 17:16 (CET) Glitrende artikkel. Jeg har lagt til en del fra en bok som jeg la til nederst under Litteratur. Det historiske virker på meg svært solid.
  6.   For – Mvh Tpb 28. feb 2008 kl. 17:27 (CET)
  7.   For --MHaugen 3. mar 2008 kl. 08:12 (CET)
  8.   For, beklager at denne kom sent, jeg har ikke vært her inne på en stund. — Erik (d · b · @) 3. mar 2008 kl. 17:44 (CET)

Kommentarer rediger

Artikkelen har en eldre type tabell for info om land, bør bytte til en ny type infoboks. mvh - Ulf Larsen 24. feb 2008 kl. 19:19 (CET)

Malen mal:Infoboks tidligere land har kun mulighet for plasseringskart og ikke detaljkart i tillegg. Har ikke funnet noen egnet infoboks som har med informasjonen jeg ønsker. Han sikkert løses ved if-setninger i infoboks tidligere land, men det er utenfor mitt kompetanseområde. mali 24. feb 2008 kl. 19:28 (CET)
Etter god hjelp fra H92 er infoboks på plass. mali 24. feb 2008 kl. 20:54 (CET)

Denne setningen:

«Øyene ble beholdt som danske kolonier etter at Danmark og Norge skilte lag i 1814.»

-foreslår jeg sløyfes fra introduksjonen, det er vel relativt selvinnlysende at den mektigste parten i et forhold beholder en fjerntliggende koloni, og det fremgår uansett av etterfølgende tekst. mvh - Ulf Larsen 24. feb 2008 kl. 19:22 (CET)

Enig. Har fjernet den. mali 24. feb 2008 kl. 19:28 (CET)

Denne setningen:

«Totalt ble det sendt 120 000 slaver fra den danske fortene i Guinea til øyene i Vestindia, hvor ca. 50 gikk til Dansk Vestindia.»

-er det 50 tusen....? Ulf Larsen 24. feb 2008 kl. 21:13 (CET)

Ja! Utrolig... Jeg har lest igjennom artikkelen så mange ganger, at jeg må ha sett meg blind. mali 24. feb 2008 kl. 21:16 (CET)

Denne setningen (henger meg på Ulfs oppsett):

„Frederiksted ble skueplass for en viktig begivenhet i Dansk Vestindias historie, da 8 000 slaver i 1848 marsjerte for å gjøre krav på øyeblikkelig frigivelse, i stedet for å følge den danske kongens forslag som gikk ut på gradvis frigivelse over 12.“

-12 hvaforno’? Måneder? H92 (d · b · @) 24. feb 2008 kl. 21:59 (CET)

År... Jeg retter. mali 24. feb 2008 kl. 22:00 (CET)

Denne setningen:

„Det var store interessemotsetninger mellom St. Thomas, som hadde en god handelshavn, og plantasjeøya St. Croix, som opplevde salgsnedgang for sitt sukkerrør på grunn av det sukkerroer produsert i Europa.“

-Skjønte ikke helt den siste delen. H92 (d · b · @) 24. feb 2008 kl. 22:05 (CET)

Endret til ...opplevde salgsnedgang for sitt sukkerrør på grunn av konkurransen fra sukkerroer produsert i Europa.... mali 24. feb 2008 kl. 22:12 (CET)
  • Under tidslinjen er det litt blanding mht punktum eller ikke. I tillegg er det litt blandet Karibien/Karibia. Dette er en lang, god og velskreven artikkel, og den fortjener for-stemme fra meg. Meget bra jobbet, mali! H92 (d · b · @) 24. feb 2008 kl. 22:40 (CET)
    Karibien/Karibia og punktum/ikke punktum i tidslinjen er rettet. Takk for tilbakemeldingen og for grundig gjennomlesning. mali 24. feb 2008 kl. 22:51 (CET)
    Jeg hadde da oversett litt selv også. ;) H92 (d · b · @) 25. feb 2008 kl. 22:13 (CET)

Denne setningen:

««Experiment» bistod «The Arab» i trefningen og «Lougen» kom dermed i kryssild, som under kamphandlingene satt kursen mot Charlotte Amalie for å bistand fra kanonene til Fort Christian.»

-er ikke helt forståelig. Ulf Larsen 25. feb 2008 kl. 19:35 (CET)

Skrevet om. mali 25. feb 2008 kl. 19:48 (CET)

Denne setningen:

«De fleste var vernepliktige, men mange var også håndverkere.»

-ok... håndverkere kan da også være vernepliktige, eller...? Noe mangler her. Ulf Larsen 25. feb 2008 kl. 20:38 (CET)

Har presisert setningen. mali 25. feb 2008 kl. 21:39 (CET)

Denne setningen:

«11. november 1915 sendte Danmark ut sitt siste krigsskip til øyene, krysserkorvetten «Valkyrien»»

-noe lenger ned benevnes fartøyet som krysser. Noen steder angis fartøyet med navnet «Valkyrien», andre steder står det «Valkyrie», bør avklares med autoritativ litteratur. Ulf Larsen 25. feb 2008 kl. 20:57 (CET)

Ifølge NavalHistory.dk er det en krysserkorvett. Andre kilder jeg har omtaler skipet som et orlogsfartøy, som er en mer generell betegnelse. Hvorfor korvett har falt bort et sted i teksten er uklart. mali 25. feb 2008 kl. 21:39 (CET)

Det er brukt fast størrelse på bilder (frimerker), hovedbidragsyter bør vurdere om det er nødvendig, som en regel skal det ikke benyttes da det overstyrer brukernes innstillinger. Ulf Larsen 25. feb 2008 kl. 21:00 (CET)

Ja, det er med hensikt. Årsaken er at ellers vil de to frimerkene dominere for mye. mali 25. feb 2008 kl. 21:39 (CET)

Ikke helt konsekvent riksmål, øyen/øya, hovedbidragsyter bør være konsekvent på det. mvh - Ulf Larsen 25. feb 2008 kl. 21:17 (CET)

Rettet. Fant bare en oppføring... :-) . mali 25. feb 2008 kl. 21:39 (CET)

Avsluttende kommentar: Her er det lagt ned mye arbeid og jeg er nesten klar for å stemme for utmerket. Det hadde vært gunstig om flere «røde lenker» hadde blitt dekket. mvh - Ulf Larsen 25. feb 2008 kl. 21:41 (CET)

Er enig i at det har vært gunstig å dekke flere røde lenker, og det har også vært mitt mål. Dessverre er det svært lite informasjon å finne om de personene som ikke har egne artikler. I enkelte tilfeller finner jeg ingenting, selv ikke gamle danske leksikon har korte artikler om gamle danske guvernører. Samme problemstilling gjelder «de røde» skipene. Skip fra denne tiden er noe vanskelig å finne informasjon om, da de ofte var gjenstand for krigsbytte og kaprervirksomhet og rett som det var skiftet navn. I tillegg er det mange skip som hadde samme navn, og det er vanskelig å skille dem fra hverandre. mali 25. feb 2008 kl. 22:17 (CET)
Den er god, men undres om du har sjekket dansk biografisk leksikon, er fritt tilgjengelig på nett og der er sikkert flere av de du savner nevnt. Og om de ikke er nevnt der så er det kanskje ikke så nøye med å merke de med «rød lenke», dvs da er de neppe leksikalsk interessant. Samme går for fartøyene, om de ikke er mulig å få info om så tror jeg trygt vi kan la de stå uten å lage lenke til de. mvh - Ulf Larsen 26. feb 2008 kl. 11:53 (CET)
Ja, jeg har sjekket Dansk biografisk leksikon ifm guvernørene, og de som finnes der har fått egne artikler hos oss. Tror nok istedet de røde lenkene kan fjernes, men man vet jo aldri hva folk sitter på av kunnskap om smale temaer :-) mali 26. feb 2008 kl. 21:55 (CET)
Det er mange som har mye smal kunnskap, men jeg er litt skeptisk til å la det stå «i rødt» i påvente av det. Hvis de kan noe om det så er det jo svært enkelt å lage en lenke. Jeg ville slettet de lenkene, men overlater det til hovedbidragsyter, og det er uansett ingen showstopper, kun småpirk og smak & behag. mvh - Ulf Larsen 27. feb 2008 kl. 13:08 (CET)

Endret episkopale kirke til den anglikanske kirke, da episkopale kun skal være et annet navn for samme, ref artikkelen om den anglikanske kirken. Så da fikk vi redusert antall «røde lenker» med en. mvh - Ulf Larsen 27. feb 2008 kl. 13:08 (CET)

Stusset over lenken Annaberg Sukkerplatasje, som for øvrig er lik i artikkelen om Saint John. Jeg var i ferd med å rette da jeg så det i den andre artikkelen, så vil bare forhøre meg her før jeg endrer. Det har jo skjedd før at bedrifter har «bommet» litt med firmanavnet. :-) Mvh Tpb 28. feb 2008 kl. 14:59 (CET)

Lenken er selvfølgelig feil. mali 28. feb 2008 kl. 15:18 (CET)
Ja, merkelig at samme feil ble begått to ganger. For øvrig en flott artikkel du har skrevet her. Tpb 28. feb 2008 kl. 17:26 (CET)

Ekebergskrenten rediger

Den røde (dvs anonyme) Bruker:Barbrobrud er allsidig, og skarpsindig - og kanskje på hjemmebane når hun har laget en bred historie- og geografi om Ekebergskrenten. Jeg synes dette er interessant. MHaugen 11. mar 2008 kl. 22:03 (CET)

Anbefalt rediger

  1.   For MHaugen 11. mar 2008 kl. 22:03 (CET)
  2.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 13. mar 2008 kl. 17:45 (CET)
  3.   For Ooo86 14. mar 2008 kl. 12:52 (CET)
  4.   For – En velskrevet artikkel. Mvh Tpb 14. mar 2008 kl. 13:05 (CET)
  5.   For Bjoertvedt 15. mar 2008 kl. 00:29 (CET).
  6.   For – --Harry Wad (HTM) 15. mar 2008 kl. 00:34 (CET)
  7.   For Med god margin. Johannes Kaasa 15. mar 2008 kl. 17:32 (CET)
  8.   For BjørnN 17. mar 2008 kl. 11:03 (CET)
  9.   For har hatt et godt samarbeid med h#n. --PaulVIF 17. mar 2008 kl. 22:14 (CET)

Kommentarer rediger

En veldig god artikkel. Jeg mener å huske fra det nye verket om Oslos historie at det kan ha stått en såkalt trelleborg som stengsel ned mot sjøen, der Mosseveien i dag går langs Ekebergskrenten. Dette var jo en type treborger som var vanlige i bronsealderen, og det er meget mulig det har stått en der. Det er jo kanskje verdt å nevne. Bjoertvedt 15. mar 2008 kl. 00:31 (CET)

Takk. Grunnen til at jeg ikke har tatt det med er at Trelleborg (egentlig Trelleberg i flg. Schia), ligger i tilknytning til den vestvendte skråninga mot fjorden. Skal skrive om Trelleberg/Trælaborg den dagen jeg tar tak i vestsida av berget, jf artikkelen Ekebergskråninga, om ingen andre gjør det.  ;-) --Barbrobrud 15. mar 2008 kl. 01:06 (CET)
Den såkalte trelleborgen lå vel egentlig på utsiden av det vi i dag kaller Ekebergskrenten, mer på Grønlia, men bør sikkert nevnes. --PaulVIF 17. mar 2008 kl. 22:14 (CET)

Litt pirk: frem vs fram, (n)ingen vs (n)inga. H92 (d · b · @) 16. mar 2008 kl. 20:26 (CET)

Engelsk renessanseteater rediger

Dette er en spinoff av den nylig utmerket-kårede renessansens litteratur. Det er mange røde lenker her, siden FinnB har listet opp alle forfattere fra perioden. Derfor er dette neppe utmerket-materiale, foreløpig. Men anbefalt er det nok uten tvil!? MHaugen 10. mar 2008 kl. 00:39 (CET)

Anbefalt rediger

  1.   For MHaugen 10. mar 2008 kl. 00:39 (CET)
  2.   For Bjoertvedt 15. mar 2008 kl. 00:32 (CET) med forbehold om faglig innhold, som jeg er helt ute av stand til å vurdere.
  3.   For --Harry Wad (HTM) 15. mar 2008 kl. 00:39 (CET)
  4.   For Johannes Kaasa 16. mar 2008 kl. 16:49 (CET)
  5.   For --Finn Bjørklid 16. mar 2008 kl. 17:07 (CET), selv om jeg ikke liker å stemme på egne bidra, se kommentar.
  6.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 17. mar 2008 kl. 20:44 (CET)
  7.   For --PaulVIF 18. mar 2008 kl. 10:17 (CET)

Utmerket rediger

  1.   Imot MHaugen 10. mar 2008 kl. 00:39 (CET)
  2.   Imot --Harry Wad (HTM) 15. mar 2008 kl. 00:39 (CET)

Kommentarer rediger

Under seksjonen Bakgrunn er det en rød lenke, den greske tragedie. Jeg forsøkte å se på tilsvarende på enwiki, men ser ikke ut som det er en egen artikkel om det, virker som det dels dekkes av teater i det gamle Hellas og dels generell artikkel om tragedier. Om Finn klarer å løfte en artikkel om dette (dvs gresk tragedie) så tror jeg det vil være verd møyen, men det over mitt inkompetansenivå. mvh - Ulf Larsen 15. mar 2008 kl. 17:32 (CET)

Litt blanding av fremført og framført, hovedbidragsyter bør se på det og velge. Ellers foreslår jeg at avstemningen til utmerket over fjernes, med mindre hovedbidragsyter insisterer på det er det vel greit om vi holder oss til anbefalt først. mvh - Ulf Larsen 15. mar 2008 kl. 18:07 (CET)

  • Jeg mener at artikkelen er opplagt innenfor kriteriene til Anbefalt ved å være rimelig dekkende i henhold til de fleste områder innenfor temaet, den er faktisk noe mer utdypende enn den tilsvarende engelske artikkelen som den bygger på. Som Morten nevner er det for mange røde lenker til at den bør være utmerket. Jeg ser også at en utmerket artikkel kanskje bør være mer utdypende på en del punkter, kanskje også trekke inn forskningen i større grad. Å stemme på Utmerket er dermed ikke spesielt givende.
  • Ulf: Til tross for de mange artikler på engelske Wikipedia er de ikke dekkende på viktige områder, spesielt innefor litteraturhistorie, og den greske tragedie, som fordypningsartikkel, bør etter min mening være en egen artikkel. --Finn Bjørklid 16. mar 2008 kl. 17:07 (CET)
Jeg henger meg ikke så mye opp i røde lenker i artikler fokusert på et annet kulturområde enn vårt, men skal en oversatt artikkel bli utmerket må sproget være 100% patent. Etter beste evne har jeg sprogvasket artikkelen, men føler likevel at det henger igjen endel anglisismer pluss at sproget «hakker» iblant.Johannes Kaasa 16. mar 2008 kl. 20:40 (CET)
Jeg har også gått igjennom språket en gang og endret litt. Sjekk gjerne at jeg ike har endret på det innholdsmessige. --PaulVIF 18. mar 2008 kl. 10:17 (CET)