Wikipedia:Kandidatsider/Johan Bernhard Hjort

Johan Bernhard Hjort

Interessant historie, godt dokumentert og helhetlig framstilt. Flott arbeid. Dumt med bildemangel. --MHaugen 19. jan 2008 kl. 11:11 (CET)

Anbefalt

1. For MHaugen 19. jan 2008 kl. 11:11 (CET)
2. For Johannes Kaasa 20. jan 2008 kl. 17:10 (CET) Jeg pleier å være kresen med sproget selv, men finner ikke noe spesielt å utsette her. Stort pluss for å være en originalartikkel og ikke bare oversatt (forøvrig vil jeg anbefale alle å lese Figueiredos' biografi om Hjort, en av de beste norske biografiene i moderne tid (mener nå jeg)).
3. For PaulVIF 1. feb 2008 kl. 10:37 (CET). Støtter Johannes' kommentarer, også om Figueiredos biografi. Skal lese gjennom artikkelen igjen med tanke på det språklige, men vil sette pris på om andre ser med kritisk blikk på hva jeg gjør.
4. For --Finn Bjørklid 8. feb 2008 kl. 16:34 (CET). Når jeg ser på en del av kommentarene tror jeg man glemmer at det er snakk om kandidat til Anbefalt, og ikke Utmerket. Det blir bomskudd hvis kriteriene for Anbefalt blir så skyehøye at de ikke kan skilles fra Utmerket, eller på annet vis blir uoppnåelige. Det er opplagt og innlysende at denne artikkelen kan anbefales og vel så det.
5. For Bjoertvedt 10. feb 2008 kl. 18:10 (CET) Dette har blitt en meget god artikkel, og beveger seg farlig nær "Utmerket".

Kommentarer

Har gått over artikkelen, skrevet om innledningen og ellers språkvasket resten. Tror ikke jeg kan bidra med mer når det gjelder språket, skal sjekke/legge inn noen flere referanser i morgen og da får jeg gi meg med denne artikkelen. Kan ellers slutte meg til Johannes' kommentar, jeg skrev artikkelen etter å ha lest boken. Ulf Larsen 20. jan 2008 kl. 17:30 (CET)

Jeg synes fortsatt språket er omtrentlig og ujevnt en del steder. Det bør rettes opp - kanskje av en annen - for å bli anbefalt. Mvh Bjoertvedt 23. jan 2008 kl. 00:20 (CET)

Jeg stusset ikke på språket, men skal forsøke å få tid til å se nøyere gjennom det med det første. Fint hvis du antyder hva du reagerer på. Mvh --MHaugen 26. jan 2008 kl. 20:47 (CET)

Noen eksempler fra den første halvdelen av artikkelen:

ble han med sin familie sivilinternert på - Hva vil det si å bli "sivilinternert"?

Hjorts økonomiske utredningsarbeide var mye rettet mot statens dårlige finanser og politikernes manglende evne til å saldere underskuddet, og bidro til å svekke Hjorts tiltro til de etablerte borgerlige politikerne. - "Utredningsarbeide hører fortiden til det heter nå arbeid. Siste bisetning starter med ""og bidro", men bør vel starte med "som bidro". Den substansielle meningsfroskjellen mellom de to ordvalgene er jo stor. Sli kdet står nå så er det seg selv (sitt økonomiske utredningsarbeide) han fikk svekket tiltro til....

Den verdensøkonomiske krisen, depresjonen, - Hva er en "verdensøkonomisk" krise?

Krystallnatten den 9. november 1938 ga Hjort sjokk; «Tysklands venner leter efter et redelig forsvar og et fornuftig motiv for alt dette. De nekter å tro at det er slutt på den tyske orden og disciplin og at den tyske stat må gi folket denslags cirkusforestillinger for husfredens skyld.» Samtidig hadde... - Her er det sitat i anførselstegn, men ingen referanse så vi vet ikke hvor sitatet kommer fra. Vi vet ikke engang hvems sitat det er, men vi må vel anta at det er Hjort som sier dette. Men hvor? Og når? Det ermange slike løse sitater i artikkelen.

Mvh Bjoertvedt 27. jan 2008 kl. 21:16 (CET)

Sitatene er fra boken om Hjort av de Figueiredo. Betydningen av sivilinternert antok jeg fremgikk av sammenhengen. Jeg kan grave frem sidetall og sette referanser der, men det tar et par uker da jeg drar til Estland nå og der har jeg ikke tilgang til boken. Vedrørende den verdensøkonomiske krisen så er det en intern lenke til artikkelen om depresjonen. Ulf Larsen 27. jan 2008 kl. 21:48 (CET)

Jeg ser Bjoertvedts poenger, og jeg har gått gjennom teksten nå (sjekk diff'en her), vasket litt og omdisponert avsnitt et sted. Ordet «sivilinternert» har jeg ikke så store problemer med, jeg oppfatter det som en finere formuleringer for «åpen soning» eller «husarrest», og ser at det brukes f.eks. i Aftenposten og i Norsk Krigsleksikon.
Jeg har lagt inn 5 nye fotnoter der sidetallet for sitat må tilføyes. Dessuten har jeg stilt spørsmål ved hvem som siteres ett sted, og skrevet {{trenger referanse}} to steder: et sted hvor det gjengis usitert fra Hjorts tanker og et sted hvor hans firma "rangeres". Dertil er det uavklart hvem som er «godseier Løvenskiold» i 1932.
Alt dette er imidlertid innvendinger som raskt lar seg løse, og i tillit til at UlfL ordner opp, opprettholder jeg min {for}-stemme, og anbefaler artikkelen for andre. --MHaugen 28. jan 2008 kl. 00:19 (CET)

Jeg blir i Estland på min friperiode (14 dager) og har ikke tilgang til boken der borte. Så det ryddigste er at artikkelen fjernes fra kandidatsiden. Ulf Larsen 28. jan 2008 kl. 11:03 (CET)

Dette kan vi jobbe videre med flere av oss. Jeg har også språkvasket litt. PaulVIF 1. feb 2008 kl. 13:30 (CET)

Har tatt et par småting og fjernet trenger referanse med henvisning til Fri mann, skal legge inn sidetall når jeg er tilbake i Norge. Hvis det er noen infoboks biogragi kunne man kanskje få lagt det inn. Skal se om jeg finner et par generelle bilder som kan illustrere artikkelen bedre, har kontakt med familien pr. e-post og det er mulig vi får et bilde av han derfra. Det eneste jeg for egen del kan se er svakt nå er avslutningen, burde vært noe annet enn referansen til et familiemotto. Om noen du kan få inn noe bedre Paul så er det fritt frem. mvh - Ulf Larsen 2. feb 2008 kl. 18:05 (CET)

Denne artrikkelen er spekkfull av skrivefeil. jeg har nå tatt 4-5 setninger men gir opp. Samme ord flere ganger i hver setning. "på" i stedet for "i", ordet "ett" en rekke~steder (det heter "et", bare når man skal presisere at det menes 1 i stedet for 2 skriver man "ett"), og et utall andre gramatiske feil. Jeg beklager, men en artikkel med gramatiske feil i annenhver setning får ikke status anbefalt fra meg. Mvh Bjoertvedt 8. feb 2008 kl. 01:14 (CET)

Gir du opp Wikipedia? Det er slik vi jobber, blant annet leser korrektur for hverandre. Det er som kjent ikke så lett å lese korrektur på egen tekst. Interessant at du synes denne artikkelen er så dårlig. Det var for øvrig fem skrivefeil i din overstående tekst, så vi må vel hjelpe hverandre?--PaulVIF 8. feb 2008 kl. 06:28 (CET)

Til bruker Bjoertvedt, det er veldig bra at du påpeker feil, og det er ditt valg at du samtidig «gir opp» artikkelen. Men reglene for anbefalt/utmerket sier: «De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, så artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjon.»

Slik jeg leser det over så må du enten fortsette å rette det du mener er feil i artikkelen, eventuelt ta opp forhold du er usikker på, eller stryke din motstemme. Å stemme mot en artikkel betyr at den blokkeres fra å bli anbefalt/utmerket, regelen ble laget slik så en slik blokkering slulle fungere konstruktivt. Ulf Larsen 8. feb 2008 kl. 10:48 (CET)

Kjære Ulf L; kjære Bjoertvedt
Dere er begge to dyktige bidragsytere, og samvittighetsfulle korrekturlesere og artikkelforbedrere. Men denne gangen synes jeg dere er for pirkete begge to!! Både når det gjelder overbruken av «på» i denne artikkelen; og også når det gjelder fin-formatering av kursiv og avsnittrekkefølge artikkelen Harpers Ferry. Kan dere ikke begge to slakke ørlite på kravene!? Dere har begge to jobbet med artikler som ligger godt over gjennomsnittet her på wp. Ingen artikler er perfekte, men deres to er begge meget gode. Gi litt slakk, og gi positiv oppbacking til hverandre i stedet for å file på detaljene.
Formelt sett har Bjoertvedt rett til å påpeke faktiske feil/mangler ved artikkelen, uten å ha noen plikt til å «fortsette å rette». Men det er ikke viktig her: Viktigere er det at dere, og vi alle, og dette prosjektet, trenger en vennlighet og raushet. Med vennlig, men litt sliten, hilsen --MHaugen 8. feb 2008 kl. 14:40 (CET)

Når det gjelder denne artikkelen så er det vel slik at jeg har brukt såpass mye tid på den at jeg har «blitt blind» på de feil som er der. Jeg kommer til å se innom med ujevne mellomrom (som jeg gjør med mange av de artiklene jeg har bidratt til) men det er helt sikkert feil der som Bjoertvedt og andre lettere kan se og rette.

Når det gjelder artikkelen om Harpers Ferry så har jeg etter beste evne forsøkt å gå gjennom den, slik det er forutsatt etter reglene her. Jeg har påpekt endel forhold, men for ordens skyld vil jeg si at ingen av de stopper artikkelen fra å bli anbefalt og jeg har heller ikke stemt negativt - noe jeg svært sjelden gjør. Og for ordens skyld; jeg har ikke behandlet denne artikkelen på noen annen måte enn det jeg gjør med andre artikler.

Når det gjelder artikkelen om Johan Bernhard Hjort så har alle anledning til å påpeke feil. Hvis man blokkerer godkjenning av artikkelen med en negativ stemme så har (slik jeg leser reglene) en plikt på seg til å bidra til at artikkelen forbedre, dvs man må dels bidra selv og dels være konkret på hva en anser er feil.

Dersom jeg har vært unødig pirkete så beklager jeg det. Jeg er enig med Orland i at en bør være så positiv som mulig. Samtidig har min linje og hensikt vært at jeg retter det jeg ser er feil selv, og det jeg er usikker på påpeker jeg, uten at jeg blokkerer godkjenning av artikler pga manglende oppfølging av det. Min maksimale «sanksjon» slik sett er å la vær å stemme for en artikkel til anbefalt/utmerket. Jeg tror det vi gjør med anbefalt og utmerket er viktig for bokmål/riksmålswikipedia, viktigere enn antallet artikler tilsier. Derfor har jeg brukt mye tid på dette arbeidet og jeg har tenkt å fortsette å prioritere det. Helt konkret så velger jeg f.eks ofte heller å lese korrektur og språkvaske en artikkel enn å skrive egne artikler, selv om det siste som regel er mest givende for egen del. Ulf Larsen 8. feb 2008 kl. 15:08 (CET)

All ære til deg at du tar deg bryet med å vaske andres artikler. Selv er jeg mindre flink med å gå i dybden i andres artikler enn jeg er i egne. Jeg tror det er et eget talent å løfte andres artikler kvalitativt opp. Det sies at Cappelens berømte forlagsdirektør Henrik Groth alltid tok første side av et hvilket som helst manuskript, rev det av og kastet det usett utifra begrunnelsen at første side alltid er dårligere enn resten. Gjorde Groth selv noe feil? Han innrømmet at han hadde avvist Anne Franks dagbok utifra begrunnelsen at «orker ikke å lese mer av dens slags...». Boken ble siden en forlagssuksess av dimensjoner. Poenget her er at den som vasker tekster, kritiserer, og forbedrer vil stundom både gjøre feil og tråkke på noen tær, men verden blir faktisk bedre av noen ømme tær. God helg! --Finn Bjørklid 8. feb 2008 kl. 16:41 (CET)

Da har jeg gått gjennom hele artikkelen og rettet opp det jeg fant av skrivefeil. Generelt et råd fra meg - bruk kortere setninger og færre innskutte bisetninger. Nå gjenstår bare en ting før jeg endrer min stemme til anbefalt, nemlig at artikkelforfatter reformulerer følgende setning slik at leserne kan forstå den substansielle meningen den skal gi: "I tillegg var det kontrastene mellom Hjorts praktiske evner som organisator, hans retoriske evner – og Quislings mangel på samme svært problematisk." Mvh Bjoertvedt 9. feb 2008 kl. 21:14 (CET)

Det er ingen grunn til å endre den setningen. Den er logisk, godt formulert, og forståelig. Det er ingen grunn til at Wikipedia skal gå ut fra lavest mulig lesenivå i enhver artikkel. Som jeg også nevnte overfor: denne artikkelen er oppe til Anbefalt, og ikke Utmerket. Personlig synes jeg det holder kriteriene for Utmerket, men den er faktisk oppe til kun Anbefalt. Jeg synes du stiller urimelig krav til hva som kan anbefales, og det diskuteres hvor konstruktivt det er. --Finn Bjørklid 9. feb 2008 kl. 23:35 (CET)

Selv om en artikkel "bare" skal være anbefalt, er det jo en fordel at den har setninger som gir mening. Hvis du leser den nevnte setningen en eller to ganger til, vil du se at den syntaktisk ikke gir mening:
"I tillegg var det kontrastene mellom Hjorts praktiske evner som organisator, hans retoriske evner – og Quislings mangel på samme svært problematisk."
Det mest sannsynlige her er at fjerde ordet ("det") skal strykes. Men det er også mulig at dette ordet skal stå, og at de fire siste ordene skal omformuleres til "på samme som var svært problematiske". "Kontrastene" står i flertall og da er det naturlig eat "problemstisk" også står i flertall ("problematiske"). Men mitt substansielle spørsmål gjenstår: Var det kontrastene mellom de to herrenes evner som var problematisk, eller var det Quislings manglende evner som var problematisk? Når jeg har unnlatt å endre på denne setningen, er det nettopp fordi jeg er usikker på hvilken av de alternative meningene forfatteren vil uttrykke. Mvh Bjoertvedt 10. feb 2008 kl. 12:30 (CET)

Makan til flisespikkeri! Selv minimal kjennskap til historien, vet en at Quisling var en sosial trestokk, og det ble da problematisk at andre var dyktige der hvor han var helt håpløs. «Det store føreren» fungerte ikke som det. Men det er vel slik at kan noe misforstås, så gjøres det av dem som vil det. Det var faktisk begge deler som var problematisk, slik leste jeg det og det kan stemme med hva vi for øvrig vet. Men jeg skjønner at du ikke var klar over dette, siden du ikke rettet de språklige finurlighetene fram til tilstrekkelig klarhet. Dette er ikke noen elevoppgave i norsk grammatikk hvor en påpeker andres feil slik at de skal lære av dem! Fortsetter denne poleringen, blir enten artikkelen gnidd i stykker eller er klart for nominering til «utmerket». Jeg har ingen prestisje knyttet til denne artikkelen, det er Ulf Larsen som har lagt ned en kjempejobb her, men jeg skjønner at det frister ikke å legge fram arbeider til nomineringer. Selv gidder jeg knapt. --PaulVIF 10. feb 2008 kl. 14:51 (CET)

Et godt språklig valg! Takk til Ulf Larsen for en meget god artikkel om en gruppe mennesker som har blitt gjemt bort av Arbeiderpartistaten, men som flere historikere nå trekker fram igjen fra glemselen. Mvh Bjoertvedt 10. feb 2008 kl. 18:10 (CET)