Stig Bergling
Stig Svante Eugén Bergling (født 1. mars 1937 i Stockholm, død 24. januar 2015 samme sted) var en svensk politimann og spion for Sovjetunionen.
| Stig Bergling | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. mars 1937[1] Stockholm | ||
| Død | 24. jan. 2015 (77 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Politibetjent, spion, militært personell | ||
| Utdannet ved | Östra Real | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Bergling vokste opp på Östermalm i Stockholm. Berglings far, som kom fra et velberget hjem i Sala, var ingeniør og arbeidet med skadeforsikringer for et forsikringsselskap. Berglings mor kom fra et arbeiderhjem i Falun, var strengt religiøst oppfostret og arbeidet som sekretær i Berglings oppvekst. Bergling hadde en yngre søster.
Han ble sendt på privatskole, Carlssons skola, på Östermalm i Stockholm, og gikk deretter på Östra Real.[2]
I 1957 avtjente han verneplikten som kystjeger ved Vaxholms kustartilleriregemente (KA 1) i Vaxholm[3].
Säpo rediger
I 1969 ble han ansatt i det svenske sikkerhetspolitiet Säpo og arbeidet i Byrå II, spaningsavdelingen. Samme år ble han sikkerhetssjef for FNs fredsbevarende styrker på Kypros der han var stasjonert i ett år. I løpet av tjenesten besøkte han ofte Beirut og det var der han ble vervet av GRU. Bergling var reserveoffiser i kystartilleriet og i en kortere periode var han utlånt til den svenske forsvarsstabens sikkerhetsavdeling. I denne perioden stjal han hemmelige dokumenter over svenske forsvarsanlegg.
Spion for Sovjetunionen rediger
Under et FN-oppdrag i Libanon i 1973 solgte han de hemmelige dokumentene til GRU. Etter å ha vendt tilbake til Sverige, fortsatte han sin spionasjevirksomhet ved å utlevere informasjon om Säpos virksomhet i Sverige. I Säpo fant man etterhvert ut at tjenesten hadde en muldvarp. Bergling søkte på ny FN-tjeneste og ble sendt til Suez. Han ble imidlertid beordret til Kypros da mistankene begynte å bli sterkere.
Avsløring, dom rediger
Bergling ble pågrepet 20. mars 1979 i Israel av den israelske etterretningstjenesten Mossad.
Den 7. desember 1979 ble Bergling dømt til livsvarig fengsel for grov spionasje. I løpet av fengselstiden byttet Bergling navn til Eugén Sandberg i forbindelse med at han giftet seg med Elisabeth Sandberg, en venninne fra ungdomstiden.
Rømning rediger
Under en permisjon fra Norrköpingsanstalten lyktes Bergling den 6. oktober 1987, sammen med sin daværende hustru Elisabeth, med å gjennomføre en flukt til sin tidligere oppdragsgiver Sovjetunionen, via Åland og Finland. Paret levde en tid i Moskva, og senere i Ungarn, under navnene Ivar og Elisabeth Straus. I 1990 flyttet de til Libanon.
I august 1994 vendte paret frivillig tilbake til Sverige. Bergling tilbrakte ytterligere tre år i fengsel før han ble løslatt i juli 1997.
År 1992 ble Bergling diagnostisert[4] med Parkinsons sykdom og forflyttet seg i slutten av sitt liv med rullestol.[5][6]
Den 8. oktober 2003 møtte Bergling for første gangen for publikum Tore Forsberg, tisligere sjef for Sveriges kontraspionaaje, i et møte i Akademiska Föreningens lokaler i Lund.[5]
I midten av 2006 ble Bergling medlem av Vänsterpartiet, men han trådte ut av partiet i september samme år, skuffet over valgresultatet av Riksdagsvalget i 2006, ifølge Aftonbladet.[7] I 2008 uttalte Bergling i media sin støtte til FRA-lagen[8].
Bergling ble fra oktober 2012 pleiet på Stockholms sjukhem[4] og døde 24. januar 2015.
Referanser rediger
- ^ arkiveringsdato 26. august 2014, arkiv-URL web.archive.org, www.ratsit.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wall 2007, ss. 6-7
- ^ «Närförsvarsskolan, NärfS, Kgl Waxholms Kustartilleriregemente, KA1, Oskar-Fredriksborg, Vaxholm*) - bildkvalkad utbildningsåret 1956-1957». Kustjägare-Sällskapet, KJS. Arkivert fra originalen 5. desember 2013. Besøkt 19. mars 2011. «...NärfS-57, Korsö, 2a plut, löjtnant Högelin, cox, Stig Sydholt (hette 1957 Stig Bergling, en av Sveriges största spioner)...» 3:e bildgalleriet
- ^ a b Schönstedt, Tommy (7. april 2013). «Bergling: "Jag sköt aldrig mot vårdaren"». Expressen. Besøkt 23. mai 2013.
- ^ a b Ericson, Jens (9. oktober 2003). «Stig Bergling mötte sin infångare». Sveriges Radio. Arkivert fra originalen 24. desember 2012. Besøkt 9. mars 2009.
- ^ Hamberg, Thomas; TT (9. oktober 2003). «Stig Bergling: KGB "tappade bort" Wallenberg». Helsingborgs Dagblad. Arkivert fra originalen 20. november 2009. Besøkt 9. mars 2009.
- ^ Thurfjell, Karin (26. september 2006). «Storspionen: Politik var inte så kul». Aftonbladet. Arkivert fra originalen 27. september 2006. Besøkt 9. mars 2009.
- ^ Bergling, Stig (13. juli 2008). «Stig Bergling: "Därför behöver vi FRA-lagen"». Expressen. Arkivert fra originalen 12. august 2011. Besøkt 24. januar 2012.