Portal:Språk/Utvalgt språk/Arkiv
Velkommen til Wikipedias språkportal. Dette er en inngangsportal til det vi har å tilby innen lingvistikk og språk generelt. Her finner du oversikter over viktige språkartikler, gode artikler, kategoristrukturen til faget og interessante fakta.
| Språk er et system av symboler kjent som leksemer og reglene som manipulerer dem. Ordet språk brukes også til å beskrive fenomenet språk, det vil si språks felles egenskaper. Selv om språk vanligvis brukes til kommunikasjon er det ikke synonymt med det. Vitenskapelig studie av språk, deres historiske utvikling, karakteristikker og bruk i samfunnet kalles for lingvistikk eller språkvitenskap.
Menneskespråk er et naturlig fenomen, og språklæring kommer instinktivt med fødselen. I naturlig form bruker menneskespråk mønstre av lyd eller bevegelser for leksemene for å kunne kommunisere med hverandre ved hjelp av sansene. Selv om det finnes tusenvis av kjente menneskespråk deler alle mange egenskaper som det ikke er noen avvik fra. Les mer … |
.png) |
Oppfrisk siden, måten malene er bygget opp på, gjør at man må friske opp siden mellom hver ingress man legger til.
Utvalgt språk rediger
- 1- rediger
Baskisk (baskisk: euskera / euskara / eskuara) er et isolert språk som tales av rundt 690 000 baskere i Baskerland, en spansk-fransk grenseregion ved altanterhavskysten. Mange baskisktalende bor utenfor Baskerland, i andre deler av Europa og i Amerika, og totalt er antallet brukere rundt 800 000.
Navnet baskisk stammer fra det latinske ordet vascones, et navn som ble brukt om keltiberere, en gruppe keltere som levde på den iberiske halvøy. Ordet deler imidlertid etymologi med den baskiske forstavelsen eusk-. Baskernes betegnelse på seg selv er Euskaldunak, som er avledet fra språknavnet, Euskara (og betyr egentlig «baskisktalende»). Les mer
- 2- rediger
Nahuatl (IPA: ['naː.watɬ]), også kalt aztekisk eller meksikansk, er et språk, eller en gruppe uto-aztekiske språk, som snakkes av i underkant av 1,5 millioner mennesker i Mexico. På spansk staves det náhuatl, mens det i de nyeste rettskrivningsnormene for nahuatl staves nawatl. I den meksikanske «loven om lingvistiske rettigheter» regnes nahuatl som et «nasjonalspråk» med samme «verdi» som spansk og Mexicos øvrige indianske språk.
Nahuatl har blitt snakka i det sentrale Mexico i alle fall siden 600-tallet e.Kr. Aztekerne snakka en variant av språket som nå er kjent som klassisk nahuatl. Nahuatl var hovedspråket i det aztekiske riket fra 1200-tallet fram til dets fall 13. august 1521. Europeiske misjonærer brukte språket i flere år etter for å kommunisere med de innfødte innbyggerne, og tok det også med seg til områder hvor det opprinnelig ikke ble snakka nahuatl. Da det latinske alfabetet ble innført, ble nahuatl også et litterært språk, og det ble skrevet et stort antall krøniker, poetiske verker, administrative dokumenter og grammatikker på nahuatl på 1500- og 1600-tallet. Nahuatl er i dag, nest etter spansk, språket med flest talere i Mexico. Les mer
- 3- rediger
Færøysk (føroyskt, uttales [ˈføːɹɪst] eller [ˈføːɹɪʂt]) er en del av den vestnordiske språkfamilien, som omfatter islandsk, færøysk, det utdødde språket norn og til dels norsk (da mer enkelte norske dialekter og nynorsk enn bokmål). Den norrøne språkfamilien tilhører den germanske gruppa av de indoeuropeiske språkene. Som islandsk har færøysk utviklet seg fra de gammelnorske dialektene som nybyggerne i vikingtiden hadde med seg fra det vestlige Norge.
Færøysk snakkes av rundt 60 000 mennesker, i første rekke de 48 000 innbyggerne på Færøyene, hvor det har vært offisielt språk siden 1937. Færøyinger og islendinger kan til en viss grad forstå hverandre, men ikke uten problemer. Ettersom færøyingene lærer dansk på skolen har gøtudansk oppstått. Nordmenn med kjennskap til nynorsk kan også forstå skriftlig færøysk, mens det derimot for nordmenn ikke er mulig å forstå islandsk uten språkskolering. Den siste andelen av færøysktalende er utflyttede færøyinger, hvorav de aller fleste bor i Danmark. I Norge bor det mellom 500 og 1 000 etniske færøyinger, mens 330 er bosatt på Island. Les mer
- 4- rediger
Kanadisk gælisk (Gàidhlig Chanaideanach, lokalt kun gælisk) er dialekten av skotsk-gælisk som har blitt talt på Cape Breton Island og isolerte enklaver i Nova Scotia i mer enn 200 år. Språket snakkes også i mindre grad på Prince Edward Island, og av utvandrede gælere som bor i store kanadiske byer som Toronto. Da språket hadde sin største utbredning i Canada på midten av det 19. århundre, var gælisk det tredje mest talte språket etter engelsk og fransk. Bruken av språket har imidlertid falt drastisk siden den tid, og dialekten er nå nesten utdødd; det er nylig blitt gjort forsøk på å gjenopplive den. Les mer
- 5- rediger
Svensk (svenska ) er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 9 000 000 mennesker. Det er i nær slekt med dansk og norsk, og brukere av de tre språkene har som regel små vanskeligheter med å forstå hverandre. Svensk skiller seg ut blant annet med sin prosodi, som kan variere markant mellom ulike dialektområder. I dette inngår både aspekter som trykk og i visse fall tone. Språket har et relativt stort antall vokaler, som har både korte og lange varianter, og danner til sammen 18 vokalfonemer. Et unikt aspekt av svensk er også den såkalte sje-lyden (den første lyden i ordet «skjuta»), som finnes i mange ulike dialektale varianter. Selv om lignende lyder, med tydelig labialiserende uttale, finnes i mange språk, er svensk muligens det eneste språket i verden som benytter lyden som et fonem. Også den svenske uttalen av den skrevne vokalen u (både som lang [ʉ] og kort [ɵ]) er globalt sett uvanlig, selv om uttalen i ulike svenske dialekter varierer. Les mer
- 6- rediger
Vietnamesisk (tiếng Việt eller mer sjeldent Việt ngữ) er et austroasiatisk språk som er offisielt språk i Vietnam, og snakkes av over 67 millioner mennesker.
Mens Vietnam var en del av de franske koloniveldet var språket kjent som annamitisk (se Annam). Det er morsmål for viet-folket (eller kinh-folket) som utgjør 86 % av Vietnams befolkning, og for rundt 3 millioner vietnamesere i utlandet, hvorav rundt halvparten bor i USA. Det tales også som andrespråk av minoriteter i Vietnam. Les mer
- 7- rediger
Sanskrit (samskŗta «polert», (grammatisk) «korrekt», eller selv «klart») er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari. Mange moderne indiske språk, som hindi og bengali, bruker sanskrit i nydannelse av ord siden disse er nedstammet fra dette klassiske kulturspråket. Gjennom indisk historie har sanskrit hatt en betydningsfull rolle som medium for utbredelse av ideer og som bærer av høykultur; hinduismens og mange av buddhismens hellige skrifter og filosofiske tekster er skrevet på sanskrit. Språket har også en omfattende sekulær litteratur med skuespill, poesi, eventyr og fagtekster. Les mer
- 8- rediger
Portugisisk (português eller língua portuguesa på portugisisk) er et iberoromansk språk i den indoeuropeiske språkfamilien. Språket utviklet seg i nordre del av Portugal og i det som i dag er provinsen Galicia i Spania. Det er det eneste offisielle språket i Angola, Brasil, Guinea-Bissau, Kapp Verde, Mosambik, Portugal og São Tomé og Príncipe, og er et av flere offisielle språk i Macao, Øst-Timor og Ekvatorial-Guinea.
Med i overkant av 200 millioner brukere regnes portugisisk som det sjette mest talte språk i verden. Flesteparten, 186 millioner, kommer fra Sør-Amerika. Portugisisk fungerer også som et slags lingua franca i Afrika. Språket ble spredt over hele verden i løpet av det 15. og 16. århundret, da Portugal ble en stor, global kolonimakt. Koloniene spant seg fra Brasil i Sør-Amerika til Macao i Kina. I kolonitiden vokste mange portugisiskbaserte kreolspråk frem rundt om i verden, særlig i Afrika, Asia og Karibia. Les mer
- 9- rediger
Thai er et tai-språk som tales i Thailand, hvor det er nasjonalspråk og offisielt språk. Thai er et tonalt og isolerende språk, de fleste ord på thai er enstavelsesord. Det antas at thai har sitt opphav i Sør-Kina, og det har blitt foreslått at det er i slekt med austronesiske, austroasiatiske eller sino-tibetanske språk, men vanligvis ansees tai-kadai-språkene for å være en egen språkgruppe. Thai danner dog en språkbunt med andre språk i regionen, som khmer, vietnamesisk og laotisk. I tillegg har thai tatt til seg en mengde ord fra sanskrit og pali; spesielt ord som har med religion, stat og styresett vil ha sitt opphav i disse språkene. Nyere lånord vil ofte ha sitt opphav i europeiske språk som portugisisk, fransk, og spesielt engelsk. Thai og laotisk er delvis innbyrdes forståelige språk, ettersom språkene er nært beslektet. Noe som gjør det ene språket vanskelig å forstå for en som snakker det andre, er at mye av det grunnleggende vokabularet er forskjellig, mens mer formelle ord (som det gjerne ikke er naturlig å bruke i alle sammenhenger) har større likheter. Til en viss grad er det nok lettere for laotisk-talende å forstå thai enn det er for thai-talende å forstå laotisk, ettersom den thai-språklige kulturen står sterkere, gjennom TV- og radio som også kan mottas i Laos, og flere bokutgivelser, og de som snakker laotisk, vil derfor være mer vant til å forstå thai enn det de thai-språklige vil være til å forstå laotisk. Les mer
- 10- rediger
Maleku (malécu jaíca eller maléku jaíka, også kjent som guatuso) er et chibchansk språk som snakkes av i overkant av 200 malekuer i Guatuso i det nordlige Costa Rica.
Malekuene levde isolert fram til midten av 1800-tallet, og det har blitt gjort relativt lite forskning på språket. Maleku regnes som et trua språk på grunn av få brukere og tendensen blant malekuene til å gå over til å snakke spansk.
Maleku har et forholdsvis enkelt fonemsystem. Verbalsystemet er ergativt, og verba bøyes i modus og ikke tempus. Substantiva markeres for flertall, men ikke for bestemthet, og de bøyes ikke i kasus. Språket har ingen fast konstituentrekkefølge, men den mest frekvente rekkefølga er subjekt–objekt–verbal. Les mer
- 11- rediger
Tysk (tysk Deutsch, uttales [dɔʏtʃ]) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Nederland, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det nest største vestgermanske språket, etter engelsk, og har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere.
Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk. Les mer
- 12- rediger
Grønlandsk (på grønlandsk: kalaallisut, «menneskenes språk»), er et eskimoisk-aleutisk språk som blir snakka av rundt 50 000 mennesker på Grønland. Det er i nær slekt med de andre eskimoiske språka, særlig med inuktitut, som blir snakka i Nunavut i Canada. Grønlandsk er et polysyntetisk og ergativt språk, som danner nye ord ikke med sammensettinger, men med avledning fra røtter med hjelp av (ofte flere) avledningsaffiks. Les mer
- 13- rediger
Esperanto er et planspråk som er bygget for å være politisk nøytralt og lettest mulig å lære. Esperanto er det minste av verdensspråkene, sammenlignet med språk som har et stort antall brukere og geografisk utbredelse. Av mange forslag til internasjonale hjelpespråk er esperanto det mest suksessrike.
Språkets navn kommer fra pseudonymet «Doktoro Esperanto» («doktor håpefull»), som opphavsmannen dr. Ludwik Lejzer Zamenhof brukte da han publiserte sitt forslag til internasjonalt hjelpespråk i 1887. Tanken bak var at esperanto skulle fungere som et felles språk, på tvers av språk-, religion- og kulturbarrierene, og dermed også føre til økt kommunikasjon og samarbeid mellom mennesker under krig og konflikt. Ingen land har tatt i bruk esperanto som offisielt språk. Det brukes mest på samlinger mellom mennesker i ulike deler av verden, på reiser, under brevveksling og i ulike kulturelle sammenhenger, som i litteratur, radiosendinger, internett og under enkelte TV-sendinger. Les mer
- 14- rediger
Joruba (også skrevet yoruba; ede Yorùbá på joruba) er et dialektkontinuum i Vest-Afrika med over 22 millioner brukere. Det er morsmål for jorubafolket og snakkes blant annet i Nigeria, Benin og Togo, og det finnes spor av språket blant grupper i Brasil og Cuba (der språket kalles nago). Joruba er et analytisk tonespråk med SVO-ordstilling. Termen joruba sikter ikke bare til dialektene og deres brukere, men også til den skriftlige standardformen av språket. Joruba tilhører nigerkongo-familien i den joruboide greina av benuekongo-språka.
Det tradisjonelle jorubaområdet, det sørøstlige hjørnet av Nigeria, kalles ofte Jorubaland, og består av de nåverende statene Oyo, Ogun, Ondo, Kwara og Lagos samt den vestlige delen av Kogi. Jorubaland er en del av et platå som avgrenses i nord av elva Niger. En stor del av området dekkes av tett skog, men den nordlige delen, inkludert Oyo, ligger på savannen nord for skogen. Les mer
- 15- rediger
Akkadisk er et utdødd østsemittisk språk, som var sterkt påvirka av sumerisk. Det ble brukt i perioden fra omkring 2500 f.Kr. til det første århundret etter Kristus i Mesopotamia og i dagens Syria. De siste århundrene av språkets levetid ble det i stor grad utkonkurrert av arameisk, og ble til slutt bare brukt som skrift- og lærdomsspråk. Språkets navn er avleda fra navnet på byen Akkad. Akkadisk var folkespråk og embetsspråk i Mesopotamia og i en periode språket for internasjonal korrespondanse i Midtøsten og Egypt.
Akkadisk er en fellesbetegnelse på tre nært beslekta dialekter, gammelakkadisk, babylonsk og assyrisk. Den mellombabylonske språkformen ble i en periode brukt som et lingua franca i Midtøsten, og er dokumentert, ofte i former som var påvirka av språklige substrater som for eksempel kanaanittiske språk, i dokumenter fra andre deler av regionen, blant annet i de såkalte Amarnabrevene. Les mer
- 16- rediger
Bribri er et chibchansk språk som snakkes av rundt 6 000 bribrier i tre forskjellige områder i det sørlige Costa Rica. Det er dermed ett av de to største indianske språka i landet, sammen med det nært beslekta cabécar. Antallet bribritalende er i svak nedgang.
Bribri er tonalt, og har opptil fire toner: høy, lav, stigende og fallende. Det skiller også mellom orale og nasale vokaler, og har i alt 12 vokalfonemer.
Bribri er et ergativspråk, og har den faste ordstillinga absolutiv–verbal. I nominalfrasene kommer modifikatorene etter kjernen, og språket har postposisjoner. Verba bøyes hovedsakelig etter aspekt. Tallorda bøyes etter forma til objektene de refererer til. Bribri har også et komplekst system med demonstrativer.
Det er tre hoveddialekter av bribri: Coroma (østlig), Amubre (vestlig) og Salitre (Stillehavet). Les mer