Norn er et utdødd vestnordisk språk som ble talt på Orknøyene og Shetland i nærmere 1000 år. Språket utviklet seg med etterkommerne av norrøne bosettere, som kom til de skotske høyland og øygrupper på 800-tallet. Navnet «norn» er en sammentrekning av norrǿnn.[1][2][3]

Norn
norn
Kart
Brukt iDagens Storbritannia
RegionShetland og Orknøyene
Utdødd1850
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Germansk
Nordisk
Vestnordisk
Norn
Språkkoder
ISO 639-3nrn

I det skotske høylandet hadde norn blitt fortrengt av skotsk allerede på 1400-tallet.[1] På Orknøyene og Shetland levde språket lengre som allmuespråk. Etter at øyene på 1400-tallet ble pantsatt til den skotske kongen og fikk en skotsktalende elite, ble norn gradvis fortrengt. På 1500- og 1600-tallet var øyene for det meste tospråklige.[2][3] Den siste som skal ha behersket norn som morsmål, døde på Shetland rundt 1850.

Norn hadde, i likhet med færøysk, trekk som kan henføres til sørvestnorske dialekter.[2]

Mange stedsnavn på Orknøyene og Shetland med norrønt opphav er bevart, men skrivemåten har aldri vært standardisert i skotske kilder, som ofte ikke visste bakgrunnen for navnene. Noen stedsnavn er derfor ikke mulig å tyde.[4]

Rester av norn finnes fremdeles i dialektene som snakkes på Orknøyene og Shetland. Mange dialektord, spesielt ord i forbindelse med arbeidsliv og natur, stammer fra norn.[2][3] Eksempler fra Orknøyene (standard engelsk i parentes):

  • Atfers (behaviour) – Atferd
  • Gock (cuckoo) – Gjøk
  • Mirk (darkness) – Mørke
  • Scorie («young seagull») – Skårunge (ung måse)
  • Swartback (black backed gull) – Svartbak
  • Uikie (father-lasher / bullhead) – Ulke
  • Wadmell («homewoven cloth») – Vadmel
Matteus 6:9-13 (Fader vår) på forskjellige språk
Orknøysk norn (Wallace, 1700).
Favor i ir i chimrie, Helleur ir i nam thite,
gilla cosdum thite cumma, veya thine mota vara gort
o yurn sinna gort i chimrie,
ga vus da on da dalight brow vora.
Firgive vus sinna vora
sin vee Firgive sindara mutha vus,
lyv vus ye i tumtation, min delivera vus fro olt ilt, Amen.
Shetlandsk norn (Low, 1774).
Fy vor or er i Chimeri. Halaght vara nam dit.
La Konungdum din cumma. La vill din vera guerde
i vrildin sindaeri chimeri.
Gav vus dagh u dagloght brau.
Forgive sindorwara
sin vi forgiva gem ao sinda gainst wus.
Lia wus ikè o vera tempa, but delivra wus fro adlu idlu.
For do i ir Kongungdum, u puri, u glori, Amen.
Færøysk.
Faðir vár, Tú, sum ert í Himli.
Heilagt verði navn Títt.
Komi ríki Títt.
Verði vilji Tín, sum í Himli, so á jørð.
Gev okkum í dag okkara dagliga breyð.
Og fyrigev okkum syndir okkara, so sum vit eisini fyrigeva teimum, ið móti okkum synda.
Leið okkum ikki í frestingar, men frels okkum frá tí illa.
Tí at títt er ríkið, valdið og heiðurin um allar ævir.
Amen
Norrønt.
Faþer vár es ert í himenríki, verði nafn þitt hæilagt
Til kome ríke þitt, værði vili þin
sva a iarðu sem í himnum.
Gef oss í dag brauð vort dagligt
Ok fyr gef þu oss synþer órar,
sem vér fyr gefom þeim er viþ oss hafa misgert
Leiðd oss eigi í freistni, heldr leys þu oss frá öllu illu.
Islandsk
Faðir vor, þú sem ert á himnum. Helgist þitt nafn,
til komi þitt ríki, verði þinn vilji,
svo á jörðu sem á himni.
Gef oss í dag vort daglegt brauð. Fyrirgef oss vorar skuldir,
svo sem vér og fyrirgefum vorum skuldunautum.
Og eigi leið þú oss í freistni, heldur frelsa oss frá illu.
Því að þitt er ríkið, mátturinn og dýrðin að eilífu, amen.
Norsk (bokmål, 2004).
Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden
som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld,
slik vi også tilgir våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde.
For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Lombard, Alf (1996). «Norsk». Alle jordens språk. Oversatt av Kåre A. Lie. Oslo: Pax forlag. s. 59–60. ISBN 82-530-1834-7. 
  2. ^ a b c d Schei, Liv Kjørsvik (1985). Orknøyene. Historien om øyriket vest i havet. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 142–150. ISBN 82-504-0772-5. 
  3. ^ a b c Nordbø, Børge. «norn». Store norske leksikon. snl.no. Besøkt 8. oktober 2021. 
  4. ^ Schei, Liv Kjørsvik (1985). Orknøyene. Historien om øyriket vest i havet. Oslo: Grøndahl & Søn. s. 131. ISBN 82-504-0772-5. 

Eksterne lenkerRediger