Åpne hovedmenyen
Nunavut
ᓄᓇᕗᑦ
Nunavut

Flagg

Våpen

Kart over Nunavut

LandCanada Canada
StatusTerritorium
Grunnlagt1999
HovedstadIqaluit
Tidssone-4 til -7
Areal2 093 190 km²
Befolkning35 944 (2016)
Bef.tetthet0,02 innb./km²
NettsideNettside

Nunavut
70°0′0″N 90°0′0″W

Nunavut (inuktitut: ᓄᓇᕗᑦ, oversatt til norsk som: Vårt land) er et hjemmestyreområde i det nordlige Canada. Området ble opprettet i 1999 gjennom Nunavut Land Claims Agreement Act, og etter forhandlinger med urbefolkningen i området om deres rettigheter. Det eksisterende Northwest Territories ble delt i to. Nunavut omfatter nesten 25 % av Canadas landområder.

Området bebos av cirka 36 000 mennesker og er nesten seks ganger større enn Norge. Hovedstaden er Iqaluit med 7000 innbyggere, beliggende på Baffinøya. Folketettheten er meget lav, området har bare om lag halvparten av Grønlands befolkning på samme areal. Folkeveksten er derimot høy i forhold til resten av Canada, mest på grunn av høye fødselstall.

Området har vært bebodd i om lag 4 000 år, og inuittene her hadde trolig handelskontakt med norrøne bosettinger på Grønland. Martin Frobisher besøkte området i 1576, mens Henry Hudson og William Baffin utforsket området på 1600-tallet. I nyere tid drives mye gruvedrift etter diamanter, gull, kobber, nikkel, bly og sink.

Kjente mennesker fra Nunavut inkluderer sangeren Susan Aglukark og ishockey-spilleren Jordin Tootoo.

NaturgeografiRediger

Nunavut har et landareal på 1 877 787 km2[1], som gjør Nunanvut til den femte største administrative inndelingen i verden. Nunavut omfatter vestlige områder fra Hudsonbukta og nordover med sørøstdelen av Kitlineq (Victoria Island), samt alle øyene i Ungavabukten (øst til Killiniq) og Hudsonbukten helt ned til Jamesbukten (sør til Akimiski). Området teller også de mange øyene nord for Canada – Det kanadiske polararkipelet – inklusive Baffinøya.

 
Nordøstkysten av Baffinøya.

Høyeste punkt i Nunavut er Barbeau PeakEllesmereøya som har en høyde på 2616 meter [2] og er Canadas 11. høyeste punkt.

KlimaRediger

Nunavut har på grunn av sin nordlige posisjon et polart klima, med unntak av de sørligste delene som har et subarktisk klima.[3]

Høyeste og laveste månedlige normaltemperaturer i celsius (°C)
By Jan Jul
Alert -29 °C
-36 °C
6 °C
1 °C
Baker Lake -28 °C
-35 °C
17 °C
6 °C
Cambridge Bay -29 °C
-35 °C
13 °C
5 °C
Eureka -33 °C
-40 °C
9 °C
3 °C
Iqaluit -23 °C
-31 °C
12 °C
4 °C
Kugluktuk -23 °C
-31 °C
16 °C
6 °C
Rankin Inlet -27 °C
-34 °C
15 °C
6 °C

DemografiRediger

I 2016 var Nunavuts befolkning 35 944, en økning på 12,7 % fra 2011.[4]. I 2016 var 84,7% av befolkningen inuitter, 11,6% europeisk canadisk, 2,7% andre minoriteter, 0,5% First nations og 0,5% Métis.[5]. Befolkningsveksten i Nunavut har vært langt over gjennomsnittet i Canada i flere tiår, hovedsaklig på grunn av høye fødselstall.

 
Inuit, Arviat Nunavut.
Ti største tettsteder
Tettsted 2016 2011 2006 Vekst 2011–16
Iqaluit 7 082 6 699 6 184 10.3%
Rankin Inlet 2 441 1 905 1 528 28.1%
Arviat 2 318 2 060 12.5%
Baker Lake 1 872 1 728 8.3%
Cambridge Bay 1 619 1 452 1 377 11.5%
Pond Inlet 1 549 1 315 17.8%
Igloolik 1 454 1 538 −5.5%
Kugluktuk 1 450 1 302 11.4%
Pangnirtung 1 425 1 325 7.5%
Cape Dorset 1 441 1 363 1 236 5.7%

SpråkRediger

Nunavut har fire offisielle språk; inuktitut, inuinnaqtun, engelsk og fransk.[6]. I 2016 hadde 63,1% av befolkningen inuktitut som morsmål, 31,5% engelsk, 1,7% fransk og 1,4% inuinnaqtun

HistorieRediger

Tidlig historieRediger

De første menneskene kom til Nunavut for rundt 4000 år siden. Det finnes ingen skriftlige kilder om Nunavut som er eldre enn 500 år, men man antar at de hadde handelskontakt med norrøne bosettinger på Grønland. Den første skriftlige kilden er fra 1576, da Martin Frobisher ledet en ekspedisjon for å finne nordvestpassasjen.[7] Frobisher fant ikke nordvestpassasjen men det første kjente møtet mellom europeere og inuitter fant sted under ekspedisjonen. Flere oppdagelsesreisende var utover 1600-tallet i området på jakt etter Nordvestpassasjen, blant annet Henry Hudson, William Baffin og Robert Bylot.

1900 og 2000 talletRediger

Under den kalde krigen ble områdene nord i Nunavut strategisk viktige for kontroll i Arktis, dette førte til at flere inuitter ble tvangsflyttet fra Nunavik til Resolute og Grise Fiord.[8]

På 1950-tallet startet diskusjonene om å dele Nordvestterritoriene etter etniske skillelinjer, men dette ble stoppet blant annet på grunn av motstand fra myndighetene i Canada.[9] Først i 1982 ble det bestemt at prosessen med å skille ut Nunavut fra Nordvestterritoriene kunne begynne, dette ble vedtatt i 1992 og 1. april 1999 ble Nunavut et eget territorium.[10]

Politikk og administrasjonRediger

 
Bygningen til Nunavuts lovgivende forsamlingen

Nunavut har en kommissær som er utnevnt av den føderale ministeren for urfolk og nordlige anliggender. Som i de andre Canadiske territoriene er kommissærens rolle symbolsk, og kommissæren har liten reel makt. [11]. Nunavut velger én representant til Canadas underhus. Nunavut blir styrt av en lovgivende forsamling i Iqaluit, den lovgivende forsamlingen har ingen partier og medlemmene blir derfor valgt individuelt.[12] Lederen i forsamlingen kalles Nunavuts statsminister og blir valgt av den lovgivende forsamlingen. Den 14. juni tok Joe Savikataaq over som statsminister etter at tidligere statsminister Paul Quassa gikk av på grunn av et mistillitsvotum.[13].


KulturRediger

AlkoholRediger

På grunn av lokale og tradisjonelle verdier har Nunavut et strengt regulert alkoholutsalg. Det er det eneste området i Canada med så strenge regler rundt alkohol.[14]Reglene varierer mellom de ulike tettstedene, men er generelt svært strenge. De mange restriksjonene har ført til at Nunavut har et svært lukrativt hjemmebrentmarked, som fører til at alkohol er lett tilgjengelig på det svarte markedet.[15]

Selv om territoriet har en svært streng alkoholrestriksjon, er alkohol et stort samfunnsproblem. Ett estimat viser at alkohol står bak 95% av alle utrykningene til det lokale politiet i territoriet.[16] Mest sannsynlig er alkohol en årsak til Nunavuts høye antall av voldshendelser, selvmord og drap. I 2010 ble det utredet hvordan man kunne få ned alkoholproblemene, og mildere alkoholrestriksjoner ble lagt frem som en av løsningene. Dette førte til at det for første gang på 38 år ble opprettet ett alkoholutsalg i Iqaluit i 2017.[17].

MediaRediger

Inuit Broadcasting Corporation (IBC) har hovedkvarter i Nunanvut. Canadian Broadcasting Corporation (CBC) produserer radio og TV programmer for Nunavut fra sitt produksjonssenter i Iqaluit. Territoriet har to ukentlige aviser, Nunatsiaq News og Nunavut News/North.

SportRediger

Nunavut er med i de Arktiske vinterlekene, og var sammen med Grønland vert for lekene i 2002. En av de største idrettene i Nunavut er ishockey, og den regionale ligaen heter Hockey Nunavut

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

Turisme

Media

ReferanserRediger