Tallord (numeralis) var en ordklasse som ble delt i grunntall og ordenstall. Etter ordklassereformen[trenger referanse] har ordenstall gått under adjektiv og grunntallene blitt determinativer

  • Grunntall er ord som én, to, tre, …
  • Ordenstall er ord som første, andre, tredje, …

SkrivereglerRediger

Små tall skrives vanligvis med bokstaver, spesielt dersom det ikke er naturlig å spesifisere brøkdeler. Det er ingen klar grense for hvor grenser går mellom små og store tall, men tall til og med tolv regnes vanligvis som små, mens tall fra og med 13 ofte regnes som store.

  • Jeg har vært i Kina fire ganger.
  • Fjerde gangen dro jeg til Peking.

Dersom en oppgir brøkdeler eller det kan være mulig å oppgi brøkdeler, kan en bruke siffer også for små tall

  • Toget går om 3 minutt.
  • Høyden er 3,5 meter.

Omtrentlige tall skrives helst med bokstaver.

  • Han er om lag seksti år.

Ved bruk av forkortinger for måleenheter skrivest tallordet med siffer. Når måleenheten ikke er forkortet kan en velge mellom bokstaver eller siffer.

  • Loddet veier 3 kg.
  • Han hoppet lett 5 meter.
  • Elva var tre meter bred.

Tallord under 100 skrives som ett ord, mens tallord over 100 deles.

  • Han er tjuefire år.
  • Tre tusen fire hundre og femtito.

Firesifrede tall kan skrives i tekst uten mellomrom, mens større tall skal ordnes i grupper på tre siffer, regnet fra høyre. En bruker tynt mellomrom (U+2009) som tusenskille, eller kan bruke smalt, fast mellomrom (U+202f) for å hindre at tallene brytes ved linjeslutt.[1] I LibreOffice og Microsoft Office kan man få fram disse tegnene ved å taste det firesifrede, heksadesimale unicodekodepunktet etterfulgt av å trykke Alt+X.

  • Rett svar er 5356.
  • Huset kostet kroner 4 556 000.

Desimaler skilles ut med hjelp av komma eller punktum som desimalskille.

  • Pi er cirka lik 3,14.
  • Pi er cirka lik 3.14.

LitteraturRediger

  • Finn-Erik Vinje (1. utg. 1973, 9. utg. 2009). Skriveregler. Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-33770-3.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)