Språkdød

Språkdød forekommer når det ikke lenger finnes morsmålsbrukere av et språk. Fra dette øyeblikket gjennomgår språket ikke lenger en naturlig utvikling, men stivner fast i et uforanderlig og stivt stadium. 2500 språk er i dag truet av utryddelse. De siste tre generasjonene har 250 språk dødd ut.

Selv om et språk er dødt betyr ikke det at det ikke lenger er der. Et dødt språk kan være godt dokumentert, læres bort som fremmedspråk, og i noen sammenhenger også føres videre både som skrift- og talespråk. Latin er et godt eksempel på dette – språket er dødt, men brukes fortsatt i flere sammenhenger, og det er mange som behersker språket selv om ingen har det som morsmål. Døde språk kan også gjenopplives, med visse fonologiske begrensninger – et godt eksempel på dette er de keltiske språkene kornisk og mansk, som begge har vært betegnet som utdødde, men som i dag igjen læres bort til barn som morsmål.

Det er flere grunner til at språkdød forekommer, en grunn kan være at alle brukerne av et språk dør. Den største grunnen er imidlertid at større språk trenger seg på, og at brukerne av de døende språkene mer eller mindre frivillig går over til de større språkene, fordi det gir mer prestisje, eller fordi det gir dem flere muligheter i samfunnet.

Kilder

• Geir Wiggen (1. januar 1995). «Språkdød». Apollon. Universitetet i Oslo. Arkivert fra originalen 12. juli 2007. Besøkt 1. desember 2007. 

Eksterne lenker

• UNESCOs atlas over truede språk