Kornisk
Kornisk (eget navn Kernowek, Kernewek)[3] er et av de brittonske keltiske språk, det vil si samme gruppe som walisisk, bretonsk og cumbrisk.[4] Det er et gjenopplivet språk, etter å ha blitt utdødd som et levende språk i dagliglivet i Cornwall på slutten av 1700-tallet. Kunnskap om kornisk, også taleevne til en viss grad, fortsatte imidlertid å bli videreført innen familier og av enkeltpersoner,[5] og en vekkelse begynte tidlig på 1900-tallet. Språket har et økende antall andrespråklige,[6] og et svært lite antall familier oppdrar nå barn til å snakke gjenopplivet kornisk som førstespråk/morsmål.[7][8] Kornisk er for tiden anerkjent under Den europeiske pakt om regionale språk eller mindretallsspråk,[9] og språket blir ofte beskrevet som en viktig del av kornisk identitet og kulturarv.[10][11]
Kornisk | |||
---|---|---|---|
Kernewek, Kernowek, Curnoack | |||
![]() | |||
Brukt i | Storbritannia | ||
Region | Cornwall | ||
Antall brukere | 500[1][2] | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Keltisk Øykeltisk Brittonsk Kornisk | ||
Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
Offisiell status | |||
Normert av | Akademi Kernewek, Kesva an Taves Kernewek, Agan Tavas, Cussel an Tavas Kernuak | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-1 | kw | ||
ISO 639-2 | cor | ||
ISO 639-3 | cor | ||
Glottolog | corn1251 | ||
![]() ![]() |
P-keltisk språk Rediger
Kornisk er et brittonsk keltisk språk, og derfor er det også et P-keltisk språk.[4] «P-keltisk» eller «Q-keltisk» er et skille som er laget for øykeltiske språk.[4] Skillet går ut på at der indoeuropeisk hadde lyden qu([kʷ]), har P-keltisk fått lyden p. Den andre språkgrenen, Q-keltisk har [kʷ] blitt erstatta av c.[4] For eksempel heter tallet «fire» i irsk ceathair, mens det i kornisk heter peswar.[4] Flere eksempler nedenunder[4]:
Engelsk | son | head | worm | feather | everyone |
---|---|---|---|---|---|
Norsk | sønn | hode | mark, orm | fjær | alle |
Irsk (Q) | mac | cenn | cruiv | cluv | cách |
Kornisk (P) | map | pen | pryf | plüf | pup |
Walisisk (P) | map | pen | pryv | pluv | paup |
Vokabular Rediger
Vokabularet er omkring 80 % felles med bretonsk, 75 % med walisisk, 35 % med irsk gælisk og 35 % med skotsk gælisk.
Bortfall av kornisk Rediger
Den siste kjente personen som snakket kornisk som eneste morsmål var Dolly Pentreath, som døde i desember 1777.[12][13]
Når kornisk som muntlig form døde helt (før revitaliseringen), er det forskjellige kilder med forskjellig konklusjon. Historikeren Hobson Matthews nevner Davy i sin History of St. Ives, Lelant, Towednack, and Zennor. Her sier Matthews at Davy var en kornisk bonde som visste hva navnene i nabolaget betød, samt «kunne snakke noen fraser på språket».[14] Dette er imidlertid kritisert av Henry Jenner:
Med mindre mr. Matthews, hvis vurdering her kan stoles på, faktisk hørte ham gjøre det, er det siste utsagnet vanskelig å tro på.[15]
Henry Jenner 1904[14]
Grenoble og Whaley (2008) uttaler at: John Davey fra Zennor (også kjent som Davy) døde i 1891 som siste morsmålsbruker.[12]
Gjenopplivning Rediger
I nyere tid har det vært drevet kampanjer for å øke bevisstheten om språket i Cornwall, og omkring 3 500 mennesker snakker det, 100-150 av dem helt flytende.[2][16]
Referanser Rediger
- ^ Ethnologues tall fra 2003
- ^ a b Grenoble, Lenore A. og Whaley, Lindsay J. (2006), side 47
- ^ «Gerlyver Kernewek» (på kornisk). Cornishdictionary.org.uk
- ^ a b c d e f Ellis, Peter Berresford (1974)
- ^ Mackinnon, Ken: «Cornish at Its Millennium: An Independent Study of the Language», Cornish Studies. 10.
- ^ O'Neill, Diarmuid (2005): Rebuilding the Celtic Languages: Reversing Language Shift in the Celtic Countries. Y Lolfa. ISBN 0-86243-723-7; s. 240.
- ^ Linguistic minorities in countries belonging to the European community: summary report. Commission of the European Communities. 1986. s. 195.
- ^ Deacon, Bernard; Tregidga, Garry; Cole, Richard (2003): Mebyon Kernow and Cornish Nationalism. Welsh Academic Press. s. 132
- ^ «Cornish gains official recognition», BBC News. 6. november 2002
- ^ «Funding boost to safeguard Cornish language announced», Gov.uk. 13. mars 2015.
- ^ «Kowethas an Yeth Kernewek wins Heritage Lottery Fund support», VSF Cornwall. 19. august 2014. Arkivert fra originalen den 31. mars 2016.
- ^ a b Grenoble, Lenore A. og Whaley, Lindsay J. (2006), side 46
- ^ Stevenson, Victor (1985): Ordenes historie,Oslo: Grøndahl, ISBN 82-504-07515-6, s. 54-55
- ^ a b Jenner, Henry (1904), side 21
- ^ Unless Mr. Matthews, whose judgment one would trust in such a matter, actually heard him do so, the last statement is not easy to believe.
- ^ Collett, Richard (24. april 2023): «Why Cornwall is resurrecting its indigenous language», BBC
Litteratur Rediger
- Ferdinand, Siarl (2013). Brief History of the Cornish language, its Revival and its Current Situation. ''E-Keltoi'', Vol. 2, 2 Dec. pp. 199–227
- Ellis , Peter Berresford (1974). The Cornish language and its Literature. Routledge. ISBN 0-7100-7928-1.
- Grenoble, Lenore A. og Whaley, Lindsay J. (2006). Saving Languages: an Introduction to Language Revitalization. New York: Cambridge University Press. ISBN 0521016525.
- Matthews, John Hobson (1892). A history of the parishes of St. Ives, Lelant, Towednack and Zennor: in the county of Cornwall. E. Stock.
- Jenner, Henry (1904). A Handbook of the Cornish Language. London.
- Shield E., Lesley. (1984). «Unified Cornish–-Fiction or Fact? an examination of the death & resurrection of the Cornish language». Journal of Multilingual & Multicultural Development.