Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/Oktober 2008

September 2008 | Oktober 2008 | November 2008

Oktober 2008Rediger

Carl Gustaf MannerheimRediger

Finlands nasjonalhelt fra flere kriger; riksforstander, president, offiser og gentleman (og trolig litt til..). Vinner av YLEs avstemning Store finner i 2004. Idetheletatt, altså. Bruker:PaulVIF har skrevet en bred og interessant artikkel. Takk og ære til ham. MHaugen 28. sep 2008 kl. 17:28 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 28. sep 2008 kl. 17:28 (CEST)
  2.   For 3s 28. sep 2008 kl. 23:40 (CEST)
  3.   For Johannes Kaasa 29. sep 2008 kl. 21:19 (CEST)
  4.   For Bjoertvedt 1. okt 2008 kl. 01:38 (CEST) Men det må fortsatt pusses litt språk og ufullstendige setninger.
  5.   For Lillingen 7. okt 2008 kl. 18:31 (CEST)

KommentarerRediger

To ting:
1) Blir man født inn i en familie eller til en familie? Rett før innholdsfortegnelsen står det at Mannerheim blir født til en familie. Dette skurrer litt for meg, men det kan godt være at jeg har dårlig språkøre.
2) Er «innehadde» riktig bøying av ordet? Igjen skurrer det litt, men også her kan jeg være rammet av dårlig øre.
Ellers en meget bra artikkel. 3s 28. sep 2008 kl. 23:40 (CEST)

Enig i de kommentarene og har endret teksten. Takk. PaulVIF 29. sep 2008 kl. 08:52 (CEST)

I dag, på vei til jobb, hørte jeg på radioen i bilen. Der snakket de om en ny finsk studie som har blitt publisert denne uken eller noe slikt, der den finske innsatsen i krigen blir satt i et helt nytt lys. De spilte et lydbåndopptak fra møtet mellom Hitler og Mannerheim som er omtalt i artikkelen, og det var snakk om tysk/finske kommandogrupper som drev jakt på og henrettelser av kommunister i Finnland og Norge. Jeg satt som sagt i bilen og fikk ikke tak i detaljene og hvem som hadde gitt ut dette (Det var et finsk navn), men dette er ting som kan forandre deler av denne artikkelen. Jeg skal se hva jeg finner, men kanskje andre kan lete også? 3s 30. sep 2008 kl. 21:16 (CEST)

Jeg fant to artikler på norsk om dette. De sier stort sett det samme, nemlig at det vi vet om Finnland under krigen må skrives helt om. En av artiklene har et bilde som kanskje kan være fritt? Vet ikke hvilke regler finsk forsvar har på slik...Klassekampen-Finsk Holocaust Aftenposten-Finnland var med på jødeutryddelsen3s 30. sep 2008 kl. 21:28 (CEST)
En mulighet for å bruke bildet kan være commons:Template:PD-Finland50, men der står det «To uploader: Please provide where the image was first published and who created it.» Det er dessverre ikke godt å vite hvor/når bildet ble først publisert. —Kjetil_r 1. okt 2008 kl. 01:11 (CEST)
Dersom de nye funnene blir bekreftet, vil det nok høre hjemme i en artikkel om Finland under andre verdenskrig, men kanskje ikke her. Det kommer an på hvilken rolle Mannerheim personlig hadde i dette. Men dette er jo en del av dynamikken på Wikipedia ... PaulVIF 1. okt 2008 kl. 08:30 (CEST)
Jeg ser at en finske artikkelen er mye lengre enn denne, men vet ikke om det er ting man burde hatt med her, da jeg ikke kan finsk. Noen som har gått igjennom dette? Lillingen 6. okt 2008 kl. 23:41 (CEST)
Jeg kan heller ikke finsk, så det er ikke sikkert det følgende er noe godt svar, men jeg har nettopp jobbet med å del-oversette en artikkel om Mannerheims etterfølger Kekkonen. Mitt inntrykk da var helt entydig at den svenske artikkelen, som angivelig var en ren oversettelse av den finske Kekkonen-artikkelen, var forholdsvis fattig på interessant/relevant biografisk stoff, men inneholdt i stor grad en gjenfortelling av deler av Finlands historie. Det biografiske om Kekkonen måtte jeg i stor grad hente fra den engelske versjonen. Hvis det samme er tilfelle med Mannerheim, så er det ikke sikkert at det uoversatte utgjør noe tap. Mvh MHaugen 7. okt 2008 kl. 11:08 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 7. okt 2008 kl. 18:31 (CEST)


Luxembourgs historieRediger

Enda en oversiktsartikkel over et europeisk lands historie. Dette er viktig stoff, spesielt etterhvert som alle artiklene faller på plass. Artikkelen har ikke den ideale bredde som historieskriving kan ha, men den gir en helt dekkende og relevant statsrettlig og dynastisk gjennomgang av «staten Luxembourg gjennom tidene». Takk til FinnB som tar grovjobben med disse! MHaugen 27. sep 2008 kl. 00:42 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 27. sep 2008 kl. 00:42 (CEST)
  2.   For Bjoertvedt 27. sep 2008 kl. 10:35 (CEST)
  3.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 27. sep 2008 kl. 20:29 (CEST)
  4.   For Haakon K 28. sep 2008 kl. 21:55 (CEST)

KommentarerRediger

Har gjort en god del med artikkelen. Men disse setningene er ikke helt forståelige hva skal tjene til, og den første av dem er ufullstendig:

Den franske kongens barnebarns sønn Louis (17101774), den første hovedarving av Albrecht som i tillegg var etterkommer av Anna av Böhmen og Vilhelm III av Thüringen via blodlinje til sin mors danske linje. Louis var den første virkelige fordringshaver av Luxembourg som nedstammet fra begge søstrene, døtrene av Elisabeth II av Böhmen, den siste luxembourgske hersker.

Kanskje forfatteren kan oppklare. Mvh Bjoertvedt 27. sep 2008 kl. 09:19 (CEST)

Jeg har sjekket hvordan setningen framtrer i den engelske versjonen av artikkelen, og tror jeg har klart å gjøre den forståelig(, men uten riktig å fatte dens relevans). La meg dessuten få gi en raus dose med ros til Bjoertvedt som i løpet av noen morgentimer har gitt artikkelen et solid faglig løft, satt opplysninger inn i sammenheng og forbedret det økonomisk-historiske vesentlig. Flott gjort! Mvh MHaugen 27. sep 2008 kl. 10:12 (CEST)
Nå er det i hvert fall en god del sosial og økonomisk historie å vise til. Jeg er grunnleggende skeptisk til å nominere så lenge det bare er stats- og dynastihistorie, det gir ikke riktige signaler. Men samarbeid gir jo resultater. Mvh Bjoertvedt 28. sep 2008 kl. 19:26 (CEST)

Har tatt en del småting nå, og stemmer for anbefalt. Haakon K 28. sep 2008 kl. 21:55 (CEST)

Artikkelen burde vel hatt en litteraturliste, de eksterne lenkene gir ikke så mye utdypende informasjon om emnet. Haakon K 28. sep 2008 kl. 22:04 (CEST)

Jeg er (selvsagt) enig i det med litteraturliste, men det finnes lite relevant. Dersom du søker på "Luxembourg" i norske folkebibliotekdatabaser får du bare opp reisehåndbøker, og selv i Bibsys er det bare ti treff på "Luxembourg + Historie". Jeg skal føye til den ene som virker som om den har en allmenn målgruppe. Mvh MHaugen 29. sep 2008 kl. 00:10 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 7. okt 2008 kl. 18:30 (CEST)


BregnerRediger

Dette er pent, velorganisert, velinformert, godt dekket med referanser og pålitelige kilder; og det er lenge siden vi har hatt en kandidat til Utmerket liste. Jeg trodde at Bjoertvedt «bare» var en dyktig historiker, men mannen har tydeligvis flere gode sider.  MHaugen 30. sep 2008 kl. 20:37 (CEST)

Utmerket listeRediger

  1.   For MHaugen 30. sep 2008 kl. 20:37 (CEST)
  2.   For Mr. Hill 30. sep 2008 kl. 21:03 (CEST)
  3.   For Haakon K 1. okt 2008 kl. 20:48 (CEST)
  1.   Imot Dette er en artikkel, ikke ei liste Banangraut 1. okt 2008 kl. 22:57 (CEST)

KommentarerRediger

Jeg så denne artikkelen for noen dager siden, og venta bare på en nominasjon. En del av artiklene i lista er merka som stubber, men de har uansett en viss lengde som gjør at de kanskje ikke burde vært det lenger, og jeg tror de fleste er utvida siden merkinga ble satt på. Dette er et flott stykke arbeid! Haakon K 1. okt 2008 kl. 20:48 (CEST)

Til Banangraut: Dette kan fint regnes som ei liste, det er nesten ingen av de utmerkede listene som er reine lister. Se dem på WP:UL, f.eks. Skytterkonge eller Danmarks kommuner. Haakon K 1. okt 2008 kl. 23:30 (CEST)

Det ser ut til å være en vanlig innvending mot UL-kandidater at «dette er ikke ei liste». Det hadde vært bedre om kommentarer og stemmer tar utgangspunkt i real-innholdet og stoff-organiseringen, i stedet for å diskutere om dette er eller ikke er ei liste. B har laget den med sjangerforståelsen Liste i mente; jeg har nominert med den samme sjangerforståelsen i mente. En motstemme basert på «ikke ei liste»-argumentet er, slik det står nå, en rent subjektiv ytring som bare sier «dere andre misforstår sjangeren». Et slikt argument må underbygges med henvisning til wps definisjoner av Hva lister er, og relevante eksempler på lister og ikke-lister for at det skal gi noe mening. Det er selvsagt teoretisk mulig å trekke ut taksonomi-delen, og opprette en separat Liste over bregner; men hverken innledningen (artikkelen-delen) eller liste-delen blir bedre eller mer informativ av det. Derfor er dette ei liste med en informativ og forholdsvis lang innledning; og det er det faktisk mange av listene våre som har. Mvh MHaugen 2. okt 2008 kl. 11:39 (CEST)
Banangraut kan jo på sett og vis ha rett. Artikkelen er nå enda lengre, og inneholder faktisk ennå en liste (Bregner i Norge). Den begynner å nærme seg et stadium hvor den kanskje oppfyller både UL og UA...? Mvh Bjoertvedt 5. okt 2008 kl. 23:06 (CEST)

Kommentar i forkant av {{KAavsluttet}}: Det kan synes merkelig å avslutte en avstemning mens det finnes en {{mot}}-stemme. Da må vi se på prosedyre-reglene våre, som sier: Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.. Jeg vurderer ikke mot-stemmen fra Banangraut som en vesentlig innvending; og den er dessuten imøtegått to ganger, for 6 og 5 dager siden, uten at det har kommet tilsvar. Ergo:


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 7. okt 2008 kl. 18:29 (CEST)


SovjetunionenRediger

Dette er en omfattende og bredt anlagt artikkel som etter min mening har potensiale for å bli utmerket. Det er sannsynlig at det vil komme noen merknader underveis, både fordi emnet er omfattende, og fordi det antagelig fremdeles har potensiale for å oppfattes som kontroversielt («All kriminalitetsstatistikk ble utarbeidet av staten og er derfor upålitelig»). Jeg har noen merknader selv også, men regner med at alt dette lar seg løse. MHaugen 22. sep 2008 kl. 18:37 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 22. sep 2008 kl. 18:37 (CEST)
  2.   For Bjoertvedt 23. sep 2008 kl. 00:13 (CEST)
  3.   For Holder fint til anbefalt. Haakon K 24. sep 2008 kl. 21:50 (CEST)
  4.   For Finn Bjørklid 5. okt 2008 kl. 14:15 (CEST) Det er mer enn godt nok for anbefalt.
  •   Imot Mvh Røed (d · en) 23. sep 2008 kl. 00:47 (CEST) se kommentarHar ikke fått lest endringene og blir borte noen dager, så skal ikke blokkere en nominering. Vil lese mer når jeg kommer tilbake. Mvh Røed (d · en) 27. sep 2008 kl. 05:50 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For Haakon K 4. okt 2008 kl. 17:43 (CEST)
  2.   For Bjoertvedt 7. okt 2008 kl. 02:49 (CEST) Med etterhvert god margin, mener jeg.
  3.   For MHaugen 9. okt 2008 kl. 19:55 (CEST) #{{nøytral}} MHaugen 22. sep 2008 kl. 18:37 (CEST)

KommentarerRediger

Jeg ønsker meg en litteraturliste, og kan forsøke å bidra til den selv. Dessuten synes jeg at avsnittet om Språk bør omarbeides fra å være en opplisting av språkgrupper, til å være en reell presentasjon av Sovjetisk språkpolitikk, som vi annetsteds kaller «ett av de mest omfattende språkplanleggingsprosjektene verden har sett». Jeg anser det som et tidsspørsmål før jeg gir en dobbel {{for}}-stemme. Mvh MHaugen 22. sep 2008 kl. 18:37 (CEST)

Her er det et par ting som må rettes opp først. Se her for en lang liste fra Ulf (denne forsvant på mystisk vis nå nylig). Her er det som gjenstår fra Ulfs liste:

  • Setningen «Sovjetunionen hadde allerede tomrommet etter Japans dominans på den koreanske halvøya, og støttet de nordkoreanske kommunistenes etablering av en egen stat, og den etterfølgende krigen mot det USA-støttede Sør-Korea.» må omskrives, jeg forstår dessverre ikke helt selv hva som menes
  • Bør vi ha et eget avsnitt om utenrikspolitikk? Jeg er selv usikker.
  • Man bør kanskje ha litt om «nomenklatura» og sosiale strukturer?
  • Vi var heller ikke helt enig om innledningen om KGB i Sovjetunionen#Politi_og_sikkerhetstjeneste er helt god. Hva synes dere andre?
  • Ulf var også skeptisk til utsagnet «Under Khrusjtsjov og Brezjnev ble kommunistpartiets dominans enda sterkere enn hva den hadde vært under Stalin […]» - jeg vet ikke om vi ble enig der
  • Han vil også ha med litt om tysk-sovjetisk samarbeid i mellomkrigstiden. Selv er jeg ikke helt sikker på hvor interessant dette er

En litteraturliste kan jeg se litt på senere i kveld. Jeg er også enig i at avsnittet om språk er tynt. Jeg er forresten litt skeptisk til Sovjetisk språkpolitikk siden den bruker et verdiladet språk med ord som «dessverre», men man kan likevel hente mye nyttig fra den.

Angående utsagnet «All kriminalitetsstatistikk ble utarbeidet av staten og er derfor upålitelig» så er det så vidt jeg husker hentet temmelig ordrett fra kilden, jeg skal se om jeg fortsatt har boken når jeg kommer hjem i kveld og eventuelt sitere hele konteksten til utsagnet her. Men jeg synes ikke utsagnet er spesielt kontroversielt, blant annet eksisterte det offisielt sett ikke prostitusjon i Sovjetunionen, noe enhver vestlig observatør i Moskva på 80-tallet kunne se var åpenbart tull (så vidt jeg har oppfattet). —Kjetil_r 22. sep 2008 kl. 20:56 (CEST)

Angående dette med kriminalitet sier kilden følgende:

«While crime has not varnished entirely in the USSR today (=1988, Kjetils anmerkning), certain types of criminal activity are much less prevalent than in Western societies. Comparing crime rates is, however, virtually impossible because crime statistics in the Soviet Union are considered “state secrets.” Nevertheless, there appear to be far fewer robberies, murders, and other violent crimes in Soviet cities than in the United States. Strict gun control, the threat of harsh punishment, the omnipresent police, and how low incidence of drug abuse are largely accountable for this. There is also less monetary incentive for violent crime in the USSR than in the West. […] »

Så nei, dette var ikke et direkte sitat (jeg husket feil der). Jeg synes likevel utsagnet støttes av kilden, som er skrevet av en relativt anerkjent professor. En annen ting er at kilden kanskje er utdatert, man skal ikke se bort fra at nyere forskning etter jernteppets fall kan ha avdekket noe her etter at offentlige arkiver muligens er åpnet. Men det vet jeg dessverre lite om. —Kjetil_r 23. sep 2008 kl. 00:04 (CEST)

  1. Var flere satelittkriger en Kina, Korea og Vietnam. Bør nevne kampen om de nye frie statene i Afrika etc.
  2. Blant disse var oppstandene i Øst-Tyskland (1953), Ungarn (1956) og Tsjekkoslovakia (1968) bør få mer oppmerksomhet
  3. Miljøproblemer
  4. For mye om lov og rett, lag underartikkel med sammendrag
  5. Assimileringsprosesser
  6. Mangler en del internlenker, er ingen lenker i avsnitt om helsevesen
  7. Politi og sikkerhetstjeneste/Lov og rett bør enten flettes eller være etter hverandre
  8. Lov og rettavsnittet er dobbelt så langt som kulturavsnittet..
  9. Eksisterte det ikke sport i Sovjetunionen?
  10. Forhold til Norge?

Mvh Røed (d · en) 23. sep 2008 kl. 00:47 (CEST)

  1. Der er jeg rett og slett uenig (i at andre trenger å nevnes altså), men dette kan selvsagt diskuteres. Så lang som artikkelen er bør man være forsiktig med å ta inn mer stoff med mindre det helt åpenbart burde med (som sport)
  2. Også uenig (jf. argumentasjonen i punkt #1). Bør heller dekkes mer i underartikler (som Sovjetunionens_historie_(1953–1985), som også forresten trenger en kritisk gjennomlesning fra andre brukere)
  3. Dette bør nevnes. Jeg tror ikke om jeg har noen bøker som er gode på dette, har du noen tips til gode kilder?
  4. Tja. Det er flere avsnitt i artikkelen der man kan bruke dette argumentet. Jeg synes det vil være problematisk å flytte «lov og rett» ut i underartikkel da det etter min mening er for lite stoff til å fortjene en egen artikkel.
  5. Kan du utdype hva du vil ha inn?
  6. Dette er ofte bevisst da jeg er veldig konservativ med lenker (og har skrevet ~75% av artikkelen), men akkurat i avsnittet om helsevesen er jeg helt enig. Har lagt inn noen internlenker der.
  7. Enig. Jeg flytter i første omgang, om de bør flettes skal jeg la andre avgjøre.
  8. Kutt i vei, dette bør en annen enn jeg gjøre (siden jeg har skrevet avsnittet)
  9. Det skulle jeg tro. Dessverre finnes det ingen samleartikkel om sport i Sovjet på tysk eller engelsk Wikipedia (sv:Sport i Sovjetunionen er det eneste jeg finner, og den er ikke voldsomt god), og jeg vet ikke helt hvor jeg ellers skal lete. Men det bør som et minimum stå noe om Sovjetunionens deltagelser i OL, da de var en medaljegrossist av rang.
  10. Hm. Wikipedia:Stilmanual/Land#Politikk_og_administrasjon sier at artikler om land bør ha et slikt avsnitt. Det må nesten noen andre ta seg av, da jeg ikke kan så alt for mye om forholdet Norge/Sovjet (ja ja, alt er relativt, men det er nok brukere her som kan skrive langt bedre enn hva jeg kan om dette)
Kjetil_r 23. sep 2008 kl. 01:31 (CEST)
1. Trenger ikke nevnes med mer enn en setning eller to, men en av grunnene til at Afrika ligger så langt tilbake i dag er at supermaktene så på ideologien først og fremst, ikke innbyggernes interesser i Afrika/Latin-Amerika. f.eks Angola, Nicuragua. Nå nevnes bare de største konfliktene.
2. Ikke no sterke meninger her, men er vel mer relevant i historieavsnittet i stedet for forsvarsdelen? (alt var ikke rosenrødt osv.)
3. Er usikker på hva som vil være gode kilder, men søker du på Nikel, Tjernobyl og industrien i Uralfjellene (f.eks urangruvene) finner du sikker en del.
5. en:Russification#Under_the_Soviet_Union gir en idè (blir naturligvis et sammendrag), språk/kultur spesielt.
8. Var egentlig en peker på at kulturavsnittet burde vært litt lenger.
  • Er det nødvendig med så mange forklaringer (EU,SUS osv.) under tabellen over de nye statene? Mvh Røed (d · en) 23. sep 2008 kl. 02:54 (CEST)
Til #9: Jeg fant en artikkel i Soviet Studies, Vol. 26, No. 3 (Jul., 1974) som ser lovende ut. —Kjetil_r 23. sep 2008 kl. 15:55 (CEST)
Jeg har nå lagt til avsnittet Sovjetunionen#Idrett. Har det omtrent riktig form / innhold? —Kjetil_r 24. sep 2008 kl. 00:04 (CEST)
Til #3: Jeg har nå skrevet avsnittet Sovjetunionen#Miljøproblematikk (men er usikker på hvor i artikkelen det er best å plassere det)
Til det siste punktet: Ja, det synes jeg. Så lenge vi ikke har en artikkel om CSTO og EAEC kan vi ikke regne med at leserne vet hva disse forkortelsene står for. Jeg tror også det uansett kan være greit å ha en forklaring så folk slipper å gå til andre artikler for å se hva de forskjellige tingene er. —Kjetil_r 25. sep 2008 kl. 01:56 (CEST)

Angående litteraturliste: Jeg la til to bøker jeg selv har lest (og som ikke er brukt under «referanser»). Jeg ser at et par av bøkene jeg har har fyldige litteraturlister, men jeg er skeptisk til å rappe disse. For det første vil det kanskje være plagiat, dessuten er det vanskelig å vite hvilke som er mest relevante for våre lesere. Jeg tror jeg sparker denne ballen over til Morten. —Kjetil_r 23. sep 2008 kl. 01:01 (CEST)

Vedrørende tysk-sovjetisk samarbeid, det er en relativt omfattende artikkel om det på enwiki, skal se om jeg kan formulere en eller to setninger om det. Jeg mener punktet er interessant, da tyskland dels «skapte» Sovjetunionen, begge stater var pariaer etter krigen og samtidig som begge hadde klare strategiske konflikter så samarbeidet man ganske tett inntil det kulminerte med tysk invasjon i 1941, se også Yales Avalon-prosjekt. Ulf Larsen 23. sep 2008 kl. 19:02 (CEST)

Lenka «Teksten til talen» under avsnittet «Lyd» peker til en side uten tekst. Haakon K 23. sep 2008 kl. 22:41 (CEST)

Rettet opp, teksten ligger på engelsk Wikikilden. —Kjetil_r 24. sep 2008 kl. 00:56 (CEST)

Hvorfor brukes malen {{Russlands historie}} og ikke andre maler som også inneholder denne artikkelen, for eksempel {{Kommunisme}}? Og kommer vi til å sette inn maler som {{Ukrainas historie}} og {{Estlands historie}} dersom disse opprettes? Jeg syns i hvert fall at kommunismemalen er minst like relevant å bruke som Russlands historie-malen. Haakon K 23. sep 2008 kl. 23:19 (CEST)

Jeg synes det er naturlig å velge landets historie som hovedinnfallsvinkel, og det ser ut til å være bred enighet om at staten Sovjetunionen var en videreføringen av staten Russland, og omvendt. For mange maler kan lett overdynge en artikkel. Mvh MHaugen 24. sep 2008 kl. 00:30 (CEST)
Jeg la til kommunisme-malen, men den ødelegger for de øverste bildene. Jeg måtte da fjerne ett bilde, men de to kartene står fortsatt ikke helt hvor jeg vil ha dem.
Jeg foreslår at man tar diskusjonen om hva man skal gjøre med flere {{XXX-historie}}-maler når den tid eventuelt kommer. —Kjetil_r 24. sep 2008 kl. 00:56 (CEST)
Om stilmanual og kandidatvurdering.

I den grad Wikipedia:Stilmanual/Land trekkes inn i denne og lignende diskusjoner kan det være greit å også henvise til innledningen der, Wikipedia:Stilmanual/Land#Som_kriterier_for_kandidatartikler, hvor det står:

Denne stilmanualen omfatter mange stikkord som forventes dekket som den ideale fordring for en god artikkel.
Som veiledende regel bør 90-95% av stikkordene være dekket for en utmerkede artikkel, mens 55-60% av stikkordene bør være dekket for en anbefalt artikkel. Et annet vurderingskriterium for å skille mellom Anbef og Utm artikler kan være dybden i omtalen av temaet og/eller hvor mange artikler som er laget.

Mvh MHaugen 24. sep 2008 kl. 00:30 (CEST)

Bra at det nå har kommet et avsnitt om miljøproblemer. Passer dette avsnittet helst sist, etter kultur og idrett, eller bør det flyttes litt oppover, kanskje etter økonomi eller noe der omkring? Haakon K 25. sep 2008 kl. 17:19 (CEST)

Burde {{reflist2}} brukes for å gjøre skriftstørrelsen på referansene litt mindre slik vi har gjort i mange andre artikler? Referanselista er ganske lang. Haakon K 25. sep 2008 kl. 17:25 (CEST)

Jeg synes ikke det er nødvendig. Referanselisten er lang, men ikke enormt lang. —Kjetil_r 5. okt 2008 kl. 14:04 (CEST)

Artikkelen har blitt forbedra på mange punkter. Det eneste jeg kan se at jeg savner er en underartikkel om kultur, men artikkelen er såpass god og utfyllende bortsett fra det at jeg stemmer for utmerka. Så får vi se om noen finner andre ting å påpeke som er avgjørende for artikkelens status. Haakon K 4. okt 2008 kl. 17:43 (CEST)

Setningen «Sovjetunionen hadde allerede tomrommet etter Japans dominans på den koreanske halvøya, og støttet de nordkoreanske kommunistenes etablering av en egen stat, og den etterfølgende krigen mot det USA-støttede Sør-Korea.» har fortsatt ikke blitt rettet opp, jeg synes den er såpass uklar at det er venskelig å forstå hva som menes. —Kjetil_r 5. okt 2008 kl. 14:04 (CEST)

Artikkelen er alt i alt så solid og omfattende nå at det er vanskelig å ikke være {{for}}. Jeg kan kanskje utdype min innledende innvending, som ble eksemplifisert med kriminalstatistikk. Det var ikke noe godt eksempel. Poenget er et inntrykk av at teksten hadde noen forholdsvis bastante påstander om årsakssammenhenger. Kan hende har noe blitt vasket, eller kanskje mitt inntrykk av teksten har endret seg? Mvh MHaugen 9. okt 2008 kl. 19:55 (CEST)

Kan du spesifisere hvilke påstander om årsakssammenhenger som kanskje er for bastante? Ellers er det ikke så lett å vite hva det er som eventuelt må nyanseres. —Kjetil_r 9. okt 2008 kl. 20:08 (CEST)
Jeg leste igjennom på ny for å se om jeg fant noen eksempler, men ingen som var påfallende nok til å nevnes. Mvh MHaugen 9. okt 2008 kl. 20:56 (CEST)

OppsummeringRediger

På oppfordring fra Morten ([1]) har jeg laget en oppsummering av kommentarene / innspillene i denne diskusjonen (både mine egne og andres), så man lettere kan vurdere om alle innspill har blitt tatt hensyn til:

# Kommentar Oppsummering
1 Setningen «Sovjetunionen hadde allerede tomrommet […]» må rettes opp Rettet av Haakon K her
2 Bør vi ha eget avsnitt om utenrikspolitikk? Ingen andre har kommentert det, ikke fulgt opp
3 Bør vi ha litt om «nomenklatura» og sosiale strukturer? Ingen andre har kommentert det, ikke fulgt opp
4 Er innledningen om KGB i Sovjetunionen#Politi_og_sikkerhetstjeneste er helt god? Ingen andre har kommentert det, ikke fulgt opp
5 Holder utsagnet «Under Khrusjtsjov og Brezjnev ble kommunistpartiets dominans enda sterkere enn hva den hadde vært under Stalin […]»? Ingen andre har kommentert det, ikke fulgt opp
6 Bør vi nevne tysk-sovjetisk samarbeid i mellomkrigstiden? Ulf skrev at han skulle skrive én eller to setninger om det, men ikke fulgt opp
7 Kampen om de nye frie statene i Afrika etc. bør nevnes Kjetil mener at dette ikke er nødvendig (artikkelen er allerede lang nok), ingen andre har kommentert
8 Øst-Tyskland (1953), Ungarn (1956) og Tsjekkoslovakia (1968) bør få mer oppmerksomhet Kjetil mener at dette ikke er nødvendig (artikkelen er allerede lang nok, bruk heller underartikler), ingen andre har kommentert
9 Vi bør nevne miljøproblemer Kjetil har skrevet et avsnitt om dette her
10 Artikkelen har for mye om lov og rett, lag underartikkel med sammendrag Kjetil mener at dette blir for lite stoff til en egen underartikkel, ingen andre har kommentert
11 Vi bør ha noe om assimileringsprosesser (type en:Russification#Under_the_Soviet_Union) Ikke fulgt opp
12 Det mangler en en del internlenker Artikkelen har fått en del flere internlenker
13 Avsnittene Politi og sikkerhetstjeneste og Lov og rett bør enten flettes eller være etter hverandre Disse er nå rett etter hverandre, ingen andre har kommentert forslaget om fletting
14 Kulturavsnittet burde vært litt lenger Ikke fulgt opp
15 Det må skrives om sport i Sovjetunionen Kjetil har skrevet avsnittet Sovjetunionen#Idrett
16 Vi bør ha noe om assimileringsprosesser (type en:Russification#Under_the_Soviet_Union) Ikke fulgt opp
17 Er det nødvendig med så mange forklaringer (EU,SUS osv.) under tabellen over de nye statene? Kjetil mener at det er nødvendig når vi ikke har egne artikler om flere av tingene det vises til i tabellen
18 Artikkelen må få en litteraturliste Morten m.fl. har laget en på Sovjetunionen#Litteratur
19 Avsnittet om språk bør utvides Haakon har utvidet her, Kjetil har utvidet her
20 Bruk av maler som {{Russlands historie}}, {{Ukrainas historie}}, {{Kommunisme}} har blitt diskutert {{Kommunisme}} har blitt lagt inn i artikkelen. Morten mener bruk av {{Russlands historie}} kan forsvares, Kjetil mener at eventuelle problemer med maler som {{Ukrainas historie}} o.l. kan tas når den tid kommer
21 Bør {{reflist2}} brukes? Kjetil mente nei, Haakon har likevel lagt den inn (uten at Kjetil har kommentert det i etterkant)
22 Vi bør ha en underartikkel om kultur Ikke fulgt opp
23 Det ble satt spørsmålstegn ved utsagnet «All kriminalitetsstatistikk ble utarbeidet av staten og er derfor upålitelig» Kjetil har gjengitt kilden til utsagnet med konteksten, og mener at utsagnet holder. Ingen har fulgt det opp videre

Et par mindre, tekniske endringer er utelatt. Hvis noen føler seg forbigått i «Oppsummering»-kolonnen er det fordi de har vært for slappe med å bruke redigeringsforklaring slik at jeg ikke har fått med meg at de har bidratt til å heve artikkelen. —Kjetil_r 9. okt 2008 kl. 20:03 (CEST)

KonklusjonRediger



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 9. okt 2008 kl. 20:56 (CEST)


Ubuntu (operativsystem)Rediger

Her er jeg i tvil, folkens. Artikkelen har passende dybde, lengde og bredde, men jeg synes at den har et mildt men tydelig preg av brukerveiledning, skrevet fra et positivt agiterende synspunkt. Det er mulig at det ikke er så sterkt at det er skadelig for artikkelen, men jeg er usikker. Andre har sagt at «det er positiv agitering, men ikke uobjektiv» og «skikkelid solid, og utvilsomt anbefalelsesverdig». Hva mener dere andre, dere der ute i folkejuryen? MHaugen 29. sep 2008 kl. 08:01 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   Nøytral MHaugen 29. sep 2008 kl. 08:01 (CEST)
  2.   For Bjoertvedt 29. sep 2008 kl. 20:07 (CEST), utfra allmenne kriterier, men det faglige vet jeg svært lite om.

KommentarerRediger

  • Denne setningen er utdatert: «Den neste LTS-utgaven er planlagt å komme i April 2008». (den står både inne i en tabell og i avsnittet etter)
  • Blir det ikke litt pussig å sette opp GNOME under «Kontor» i tabellen under «Standard programvare»? GNOME ligger til grunn for de andre kategoriene i tabellen også.
  • «Utover de offisielle pakkekildene er Ubuntu Backports et offisielt anerkjent prosjekt[…]» - anerkjent som i «respektert»? Bør da setningen ha referanse til hvem som mener dette?

Ellers er artikkelen bra den, og preget av brukerveiledning er ikke verre enn at det går helt fint. —Kjetil_r 1. okt 2008 kl. 01:03 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 9. okt 2008 kl. 22:03 (CEST)


Neil Young Rediger

En av de gamle gutta. Jeg synes artikkelen ser grei ut, men hovedforfatter PaulVIF mener at «den kan bli bedre». Av erfaring vet vi at en slik kandidatprosess, når det er på sitt beste, har karakter av å være en fin dugnad om sluttfinish og supplerende vinklinger. (I realiteten er det den beste dugnadsprosessen vi har, andre løsninger som Artikkelsamarbeid og Ukens samarbeidsartikkel har vist seg mindre livskraftige) Dette klarer vi, ikke sant? Mvh MHaugen 28. sep 2008 kl. 22:38 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 28. sep 2008 kl. 22:38 (CEST)
  2.   For Bjoertvedt 8. okt 2008 kl. 02:30 (CEST) Under litt tvil.
  3.   For Finn Bjørklid 8. okt 2008 kl. 13:45 (CEST)
  4.   For PaulVIF 8. okt 2008 kl. 21:11 (CEST)

KommentarerRediger

Angående referanser: Hva vil op.cit si? Mvh. Mewasul (d) 29. sep 2008 kl. 18:45 (CEST)

op. cit. PaulVIF 29. sep 2008 kl. 19:42 (CEST)
Det er kanskje ikke så lurt å bruke op. cit. på Wikipedia. Hvis det legges til en annen referanse rett før den, må den endres, og det er lite trolig at den som legger inn den nye referansen tenker på å gjøre det. Haakon K 30. sep 2008 kl. 01:24 (CEST)
Endret. PaulVIF 30. sep 2008 kl. 08:16 (CEST)

Andre avsnitt i ingressen er dårlig og uklart formulert, samt at det ligner reklame fra et plateselskap:

  • «Flere anser at Neil Young kun kan sidestilles med Bob Dylan når det gjelder deres musikalske påvirkning på andre artister (som Nirvana, Pearl Jam, Pixies og Sonic Youth), sin særegne evne til å fornye og omstille sitt musikalske uttrykk, og sine politisk ukorrekte og sarkastiske tekster.» - Denne setningen er såvidt jeg kan se sammensatt av 4 bisetninger. Del opp i flere setninger for å unngå å tåkelegge budskapet (dette gjelder generelt).
  • Det er også uklart hva som menes med «Neil Young kun kan sidestilles med Bob Dylan når det gjelder deres musikalske påvirkning». Slik det står kan det tolkes dithen at Neil Young ikke kan sidestilles med f.eks. Chuck Berry eller Beatles, men bare (kun) Bob Dylan.
  • Formuleringer som «Flere mener at...» og «Han er karakterisert som...» blir utrolig diffuse, og virker ikke særlig leksikalsk. Hvor mange er det som mener dette, og hvem kommer med karakteristikken?
  • «Spesielt fremstår to musikalske uttrykk; akustisk folk- og countryrock, samt rå, massiv, og pumpende elektrisk rock. Han er karakterisert som grungens gudfar, og det er noe Beethovensk over hans uforutsigbarhet, evne til å lage musikk i alle sjangre og hans til dels intense formidling av maskuline emosjoner.» - Dette blir veldig pompøst, og ligner på en annonse fra plateselskapet. Altså: bør formuleres mer nøytralt og nøkternt.

I avsnittet Andre Interesser:

  • «...er den lykkelige eier av en 110 fot skonnert med navn «W.N. Ragland» etter sin morfar.» Litt dårlig formulert. Forslag: ...Young/han eier også en 110 fot skonnert som er oppkalt etter hans morfar «W.N. Ragland».

I avsnittet Karriere:

  • «I denne perioden var forbruket av narkotika gjennomgående» - Hva menes med at narkotikaforbruket var gjennomgående?
  • «Etter et par lunkne utgivelser» - Hva menes med en lunken utgivelse? Menes det at albumet fikk en lunken mottagelse?

I avsnittet Live:

  • «Etter Freedom i 1989 var Neil Young plutselig tilbake i det gamle som om ingenting var skjedd.» - Litt uklart formulert. Burde vært presisert at freedom er et album, og også hva han var tilbake i (musikkstil?). Avsnittet inneholder også karakteristikker som «klassiske live-opptredener» og «mesterverk», noe som kanskje er berettiget, men de burde vel underbygges med referanser?

Bortsett fra dette (og noen rene skrivefeil) er ikke artikkelen langt unna anbefalt-status, etter min mening. Aldebaran 30. sep 2008 kl. 09:52 (CEST)

Fine kommentarer! Har prøvd å innarbeide dem, men et nytt kritisk blikk er bra!PaulVIF 30. sep 2008 kl. 11:02 (CEST)

Det er en «rød kategori», den må lages. Og så er det båten til Young, eier han den ennå eller har han eid den men nå solgt den...? Googlet og fant dette nettstedet, ut fra informasjonen der virker det som han har solgt den. mvh - Ulf Larsen 30. sep 2008 kl. 20:45 (CEST)

Noen kommentarer fra meg:

  1. Generelt syns jeg artikkelen er god, men litt vel positiv (mye klassisk, legendarisk o.l.) og kanskje litt rotete oppbygd.
  2. Beethovensammenligningen i starten virker noe søkt for meg. Jeg kan tenke meg mange artister jeg det er lettere å se som arvtagere etter Bethoven.
  3. Blir ikke polio og eplepsi nevnt for mange ganger? Jeg husker minst to ganger i to forskjellige avsnitt, der man sier stort sett det samme.
  4. Hva i allverden er «en rosa rockabilly-preget stil»? Hadde det vært en konsert det var snakk om hadde det gitt god mening, men her er det en plate... Kan dette utdypes?

MVH 3s 30. sep 2008 kl. 21:01 (CEST)

Har endret litt iht disse kommantarene. PaulVIF 8. okt 2008 kl. 21:11 (CEST)
En grei gjennomgang av en betydningsfull musiker, en tanke større enn Loudon Wainwright III. Mulig at det sykdomsbildet blir noe omfattende, men det er også koblet til musikken. Jeg så en sær video med Young en gang, og da forsto jeg hva «en rosa rockabilly-preget stil» innebar: store stygge amerikanske biler og glorete klær. Ellers kom jeg på flere norske forbindelser under lesningen: Audun Briseid skrev en dokumentarroman om mannen: Hvem kan hjelpe Neil Young å finne veien hjem (1974), Neil Young er opplagt norsk på morsiden. Han har sitt eget hyldningsband i Norge, The Young Neils. Og da forstår vi hvem Youngstorget i Oslo er oppkalt etter... Finn Bjørklid 8. okt 2008 kl. 13:59 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 9. okt 2008 kl. 22:03 (CEST)


Liste over Finlands statsoverhoderRediger

Finland er et interessant land, med en utrolig dramatisk historie i det 20. århundre, både i krigstid og (relativ) fredstid. Allerede nå er artikkelen om Mannerheim kandidatartikkel, og artikkelen om Vinterkrigen kommer vel om kort tid. Jeg har jobbet med denne lista, og artiklene i den, siden tidlig i juli, inspirert av et feriebesøk på Ekudden, og vil håpe at noen synes det ble greit. Det finnes trolig ikke én riktig måte å lage en slik liste på, og den kunne ha vært gjort på mange måter. Slik lista står nå, inneholder den noen av de elementene som jeg fikk positiv respons for da jeg jobbet med Liste over Norges statsministre: «at listen har godt med brødtekst». Jeg har forsøkt å forklare noen sammenhenger, og beskrive hvilke mekanismer som gjaldt i overgangsfaser. Mvh MHaugen 6. okt 2008 kl. 23:20 (CEST)

Utmerket listeRediger

  1.   For MHaugen 6. okt 2008 kl. 23:20 (CEST)
  2.   For Bjoertvedt 7. okt 2008 kl. 02:47 (CEST) Med god margin
  3.   For SPQR 9. okt 2008 kl. 19:19 (CEST) Ser bra ut! :D
  4.   ForKjetil_r 9. okt 2008 kl. 20:21 (CEST)
  5.   For - TEMH 13. okt 2008 kl. 23:28 (CEST)
  6.   For mali 13. okt 2008 kl. 23:37 (CEST)
  7.   For 3s 13. okt 2008 kl. 23:39 (CEST)
  8.   For Haakon K 14. okt 2008 kl. 21:09 (CEST)
  9.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 15. okt 2008 kl. 01:03 (CEST)

KommentarerRediger

Listen ser bra ut den. Kan det forresten spesifiseres om presidentvalg skjer i én eller to omganger? —Kjetil_r 9. okt 2008 kl. 20:21 (CEST)

Tabellen er utvidet med en kolonne som svarer på Kjetils spørsmål. Valget kan skje på ulike måter. Tre av presidentene er valgt av Riksdagen, pga unntaksforhold. Ryti ble valgt to ganger med resirkulerte valgmenn. Fem av dem er valgt med valgmenn, i ulikt antall omganger. Kekkonen ble «valgt» på flere måter, oftest med valgmenn. De to siste er valgt i direktevalg, begge ganger med to valgomganger. Mvh MHaugen 9. okt 2008 kl. 20:52 (CEST)
Bra, siden valgene har skjedd på såpass mange ulike måter er det fint at dette nå er med! —Kjetil_r 9. okt 2008 kl. 20:55 (CEST)

Selv om Finland da lå under Russland så mener jeg listen bør inneholde generalguvernører, som tilsvarende artikkel på svenskspråklig Wikipedia har, gjerne også for den perioden hvor landet lå under Sverige. Om vi ser på listen over norske statsministre så har vi der stattholdere tilbake til dansketiden, jeg synes det er en parallell der og den bør videreføres. Den russiske tsar/svenske kongen var landets formelle overhode, mens generalguvernøren - særlig med tanke på datidens dårlige kommunikasjonsmuligheter utvilsomt var områdets reelle leder. En detalj, det er jo såpass få finske presidenter at det kanskje burde være plass for å vise bilde av samtlige? mvh - Ulf Larsen 11. okt 2008 kl. 08:31 (CEST)

Detaljen først: Bildene er nå på plass i «frimerke-format», både av tsarer og presidenter.
Så hovedsaken: Ulf påpeker et bevisst valg jeg har gjort mht å utelate generalguvernørene, og jeg kan godt gjengi mine vurderinger: For det første er lista om disse bare et tastetrykk unna, på worldstatesmen.org/Finland. For det andre mener jeg nok egentlig at det ikke er påkrevet å opprette artikler om alle disse, og det ville virke underlig med en halvlenket oversikt. For det tredje halter sammenligningen med Liste over Norges statsministre på et avgjørende punkt: Statsministre er ikke statsoverhoder, og heller ikke generalguvernørene er egentlig statsoverhoder.
Utgangspunktet for mitt arbeide var den delen som er Liste over Finlands presidenter, og forhistorien fra 1249 til 1917 og omstendighetene rundt 1917-19 ble en slags «ekstrabonus»; i noen wp-utgaver har den tilsvarende lista faktisk bare med presidentene, uten delen bakover. Det står vel også i et slags forhold til at det er det selvstendige Finland som føles viktigst? OK? Mvh MHaugen 11. okt 2008 kl. 13:55 (CEST)
Den er god. En liten men viktig detalj mangler, eksterne lenker med lenke til Finlands president, det er sikkert en passende offisiell nettside om det. mvh - Ulf Larsen 13. okt 2008 kl. 11:07 (CEST)
Lenker på plass nå. Takk for påminnelsen. Mvh MHaugen 13. okt 2008 kl. 19:16 (CEST)

Interwikilenkene peker til en:List of Presidents of Finland, es:Presidente de Finlandia, fi:Suomen presidentti, fr:Liste des présidents de Finlande og sv:Lista över Finlands statsöverhuvuden. Med andre ord er det kun den svenske artikkelen som omhandler alle statsoverhoder i Finland. Alle de øvrige omtaler kun presidentene. Blir ikke det feil? mali 13. okt 2008 kl. 22:46 (CEST)

Jo, det er et problem her, og du har enda bare pekt på halvparten av det. For en:List of Presidents of Finland har iw-pekere til it:Presidente della Repubblica finlandese og nn:Finlands president, altså en artikkel som i utgangspunktet ligner mer på vår artikkel Finlands president.
Vi har altså tre ulike artikkelelementer som kan være slått sammen på ulike måter, eller ikke skrevet ut på de enkelte språk.
  1. En statsrettslig presentasjon av Finlands president, med embetets forankring i grunnlov, embetsbolig, forholdet til øvrige statsmakter osv.
  2. En politisk-historisk sammenstilling med en Liste over Finlands presidenter
  3. En lengre historisk sammenstilling som setter presidentene inn i en fortløpende kronologi sammen med andre tidligere former for statsledere.
På italiensk og nynorsk og flere andre språk har man slått sammen pkt 1 og 2 i én artikkel, og utelatt pkt 3. På finsk har man også slått sammen pkt 1 og 2 i én artikkel (fi:Suomen tasavallan presidentti) og dessuten pkt 2 og 3 i en annen artikkel (fi:Luettelo Suomen hallitsijoista). Engelsk har valgt å ha separate artikler for alle tre punkt: en:President of Finland; en:List of Presidents of Finland og en:List of Finnish monarchs - men de har valgt den egenartede løsningen å stoppe den siste lista i 1919, ergo er heller ikke den helt sammenlignbar med vår.
Det finnes med andre ord ikke noen helt fullgod iw-løsning. Fra en side sett så er tidshorisonten riktigere i den engelsk List of monarchs og vi burde hatt iw dit, men det er en liste som stopper i 1919, mens vår liste er summarisk fram til 1809, og har hovedvekt på tiden etter 1919.
Jeg har tenkt litt på dette mens jeg jobbet med lista, men ikke funnet noe fasitsvar. Vi har møtte det samme iw-problemet tidligere også, i lignende statsrettslige nøtter hvor helhetsliste, dynastiliste og statsvitenskap ikke behandles likt fra et wp -språk til et annet. Jeg synes heller ikke det er noe poeng i seg selv å splitte opp denne lista bare for at iw skal bli mest mulig optimal, eller hva? Mfh MHaugen 13. okt 2008 kl. 23:26 (CEST)
Nei, vi bør ikke splitte bare for å få plass til interwikiene. Ser at problemet er noe uløsbart, takk for et godt og velformulert svar som viser at det ikke er tilfelfeldighetene som rår! mali 13. okt 2008 kl. 23:37 (CEST)

La til en setning og en lenke om den såkalte Finskekrigen, det var jo grunnen til at Finland kom under Russland. Ulf Larsen 15. okt 2008 kl. 01:42 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 15. okt 2008 kl. 11:14 (CEST)


Sveriges kommunerRediger

Velorganisert og gjennomarbeidet. Flotte greier! MHaugen 13. okt 2008 kl. 02:48 (CEST)

Utmerket listeRediger

  1.   For MHaugen 13. okt 2008 kl. 02:48 (CEST)
  2.   For Haakon K 13. okt 2008 kl. 02:55 (CEST)
  3.   For Bjoertvedt 13. okt 2008 kl. 02:59 (CEST) Endelig, nå mangler bare Finland!
  4.   For Blue Elf 13. okt 2008 kl. 11:38 (CEST)
  1.   Imot – jeg sjekket 10-12 tilfeldige artikler, og alle er stubber. Dette bryter med kriteriet «Normalt skal ingen av artiklene være stubber. Unntaksvis kan noen få, mindre viktige aktører på lista være stubber.» —Kjetil_r 13. okt 2008 kl. 08:53 (CEST)

KommentarerRediger

Så absolutt! Så vidt jeg kan se har til og med nesten alle tettstedene i hver kommune sin egen artikkel (stubb), og det er ikke få. Haakon K 13. okt 2008 kl. 02:55 (CEST)

Det bør være litt mer tekst før tabellen, det skal jeg se på selv. Bjoertvedt 13. okt 2008 kl. 03:01 (CEST):
Jeg pleier ikke å stemme på artikler hvor jeg har gjort mye arbeid på selv, men gir noen kommentarer.
  1. Grunnen til at jeg ikke har nominert denne selv var Normalt skal ingen av artiklene være stubber. Unntaksvis kan noen få, mindre viktige aktører på lista være stubber.. En god del av disse må kalles stubber, men dette er også tilfelle for Norges kommuner.
  2. Det mangler tolv kommunevåpen grunnet noen spesielle regler om opphavsrett på kommunevåpen, men de vil trolig komme på sikt
  3. Grunnet pkt. 1 forsøkte jeg å nominere den på engelsk, de fleste kommentarene er for ting som primært gjelder den engelske måten å gjøre ting på, men andre kommentarene kan være verdt å tenke på. Mvh Røed (d · en) 13. okt 2008 kl. 04:07 (CEST)
Maken til pirkete adferd på en:wp!   Vi har vel presedens for at «god artikkellengde» bør stå i et forhold til antall artikler på lista, dvs at det kreves mer av hver artikkel i ei kort liste enn i ei lang liste. (Liste over Finlands statsoverhoder hadde falt igjennom med så korte artikler..) Men det hadde nok vært en forbedring dersom hver kommune hadde hatt en setning eller to om noe som særpreget kommunen, a la Vaggeryd kommune er kjent for det militære Skillingaryd skytefelt, for travbanen Vaggerydstravet og som industrikommune. Mvh MHaugen 13. okt 2008 kl. 08:00 (CEST)
Som hovedforfatter bak Danmarks kommuner er jeg enig med ovennenvnte taler. Det er forskjell på å skrive 90 kommuneartikler og 260. Jeg synes artiklene først og fremst er beundringsverdige fordi de er gjennomført med en klar mal, som er informativ og stilfull. Så kan kommuneartiklene fylles ut etterhvert, men stubber vil jeg ikke kalle dem, blant annet fordi de har lenker til artikler om flere tusen tettsteder, som har bredere omtaler. Slik sett er de fleste kommune-artiklene selv "portaler" til videre og ofte langt fyldigere informasjon som forfatteren har nedlagt et formidabelt arbeid med. Jeg mener summen av informasjonen i denne lista kvalifiserer godt. Bjoertvedt 13. okt 2008 kl. 11:33 (CEST)

Et bra utført arbeid. Men: Artikklen har blant annet svært lite om historikk, ansvarsområder, politikk, demokrati og hvorfor kommunedelinger ble gjennomført. Hvis kravet på lengde på underartiklene skal lempes, bør det forventes at hovedartikkelen innholder mer informasjon. Eventuelt så er det bare seks korte avsnitt og to kjappe referanser som skal til for at Liste over kommuner i Brasil per delstat blir en utmerket liste. Artiklene om de brasilianske kommune er nær nivået på de svenske (jeg har kun tatt stikkprøver og disse kan mot formodning ha gitt et galt bilde). mali 13. okt 2008 kl. 23:06 (CEST)

Til Mali: Godt poeng. Det ligger vel en del tekst i sv:Kommunreformer i Sverige som kan brukes i innledningen.
Til Kjetil: Selv om brødteksten i hver artikkel er kort, synes jeg i utgangspunktet at lista og de underliggende artiklene er gode nok, når man tar med i betraktning for det første at det ligger mye statistiske basisdata i malene; og for det andre ligger det enda mer basisdata i malene for alle tettstedene i kommunene. (Til sammenligning er det ikke artikler om alle tettstedene på engelsk). Herav følger forsåvidt at jeg er enig i malis retoriske antydning: Det er ikke mye som mangler på at Liste over kommuner i Brasil per delstat blir en utmerket liste.
Jeg mener altså ut utgangspunktet at dette er bra nok, men kan for godt mål motsi meg selv i neste setning: Det burde ikke være umulig å gi en god del av artiklene et løft ved å omtale ett eller to forhold for hver kommune: kjente personer, naturfenomen eller andre severdigheter, næringsliv eller noe. (se eksempel for Vaggeryd ovenfor). Jeg har begynt på kommunene i Jönköpings län, og kan vaffal ta ett len til. Noen andre som også kan bli med? Mvh MHaugen 14. okt 2008 kl. 19:10 (CEST)
Jeg har tidligere gått imot andre kandidater til utmerket liste (se f.eks. Wikipedia:Kandidatsider/Soundgardens diskografi/arkiv1) med denne begrunnelsen, og det blir rart å selektivt bruke dette argumentet når kriteriene er såpass klare. Er man uenig i kriteriene bør man heller ta dem opp til diskusjon for eventuelt å få endret dem.
Du sier også at de underliggende artiklene er «gode nok». Ser man på svensk Wikipedia er stort sett alle kommuneartiklene mye lengre, så det skal ikke være umulig å utvide våre artikler. Jeg synes dermed ikke at argumentet om at de underliggende artiklene er gode nok holder. —Kjetil_r 14. okt 2008 kl. 20:03 (CEST)

De fleste artiklene på sv-wiki lenker til commons og kommunens hjemmeside, jeg la inn eksterne lenker i et par artikler, men kanskje det er bedre å ha det i infoboksen? Og er det med vilje det er utelatt kommunevåpen i infoboksen, og med hvilken hensikt, isåfall? Mvh. Mewasul (d) 14. okt 2008 kl. 21:37 (CEST)

Jeg har jobbet svært lite med selve kommuneartiklene, kommunevåpnene har blitt lagt inn gradvis på commons (mangler fortsatt et par), og antar enda flere manglet når artiklene ble opprettet. Kommunevåpnene har dermed aldri blitt lagt inn, selv om de nå har blitt tilgjengelig. (og viser hvorfor standardiserte navnform på filer er svært fordelaktig, nå må man innom alle og legge det inn manuelt). Mvh Røed (d · en) 15. okt 2008 kl. 04:03 (CEST)

Enig med Kjetil, det er for mange underliggende stubber til at denne listen kan bli utmerket slik våre kriterier står nå. Enten må kriteriene endres eller det må arbeides mer med underliggende artikler, noe som blir en ganske omfattende jobb. Foreslår at nominasjonen trekkes, alternativt at reglene endres. Ulf Larsen 15. okt 2008 kl. 07:24 (CEST)

Noe av problemet vårt er vel at vi, såvidt jeg kan se, ikke har noen entydig definisjon av hva en Stubb egentlig er. Det kan ikke være det samme som en kort artikkel, for noen emner er tilfredsstillende dekket i en kort artikkel. Og her noen eksempler fra mine nye artikler sist uke: Artiklene Skipper Worse og En glad gut er begge på ca. 1400 bytes; og det er ikke så ulikt de svenske kommuneartiklene som såvidt jeg kan se typisk er på mellom 1000 og 1600 bytes. Men jeg synes ikke at de to er stubber - ? Jeg vil nok være enig i at Olav den helliges saga er en stubb, fordi den ikke forteller noe om form eller innhold i sagaen, men hva med Thranes metode og denne biografien? Jeg synes at de er passe lange, og skrevet ut i et tilfredsstillende omfang. Så alt i alt vil jeg vel si at de svenske kommuneartiklene riktignok er korte, men vel avrundet, enhetlig beskrevet og (ikke minst) symmetrisk grundig behandlet.
Det er mulig at vi, som Ulf og Kjetil peker på, bør gjøre noe med «stubb-regelen» - det var nok opprinnelig laget med tanke på kortere lister (30-60 enheter) av typen Liste over Norges utenriksministre, og har derfor en tendens til å slå ut feil for lange lister som svenske og brasilianske kommuner. Mrh MHaugen 15. okt 2008 kl. 09:47 (CEST)
Nå er jeg i ferd med å gjøre noe uhørt og formelt uryddig: Jeg foreslår en endring av spillereglene mens spillet går; dvs en revidering av kriteriene som utelater det problematiske "skal ikke være stubber". Jeg flytter dessuten reglene ut fra den diskusjonen de sto i tidligere, og har lagt den på Wikipedia:Lister. Realitetsendringen gjelder stort sett stubb-spørsmålet, resten er bare en strammere redigering. Jeg har ikke inntrykk av at det er noen som argumenterer for at stubb-kriteriet er relevant - selv om det (kanskje endog motvillig?) hentes fram fordi det nå engang står/sto i kriteriene. Men i og med dette innspillet oppstår to separate spørsmål: Er det enighet om de nye, justerte kriteriene? Og: kan vi anvende dem allerede i denne kandidatvurderingen. (Hvis svaret er ja på det første og nei på det andre må vi jo avslutte denne diskusjonen og opprette en ny...) Mvh MHaugen 16. okt 2008 kl. 15:02 (CEST)
Det må jo forresten også bemerkes at vi allerede har minst én utmerket liste (Wikipedia:Kandidatsider/Amerikas forente staters delstater) som inneholder en del stubber. Blant annet er Tennessee, Nord-Carolina, Maryland og Maine åpenbare stubber. Der var det imidlertid slik at hverken nominator, de ti andre som deltok i vurderingen eller han som lukket diskusjonen (forøvrig samme person som nominator) påpekte dette «problemet». —Kjetil_r 18. okt 2008 kl. 02:51 (CEST)
Ja, det er visst sant - og det viser noe av tvetydigheten i forståelsen av hva som er kriteriene for ei "god liste": er det organiseringen og redigeringen av lista som sådann, eller er det kvaliteten (og strukturen) på de underliggende artiklene. Jeg la i utgangspunktet mest vekt på det siste, mens særlig Haros har vært talsmann for den første typen - som delstatslista tilhører. Over tid har jeg blitt mer «ja takk, begge deler». Jeg ser at både tysk og engelsk wp har langt flere lister enn oss, i relative tall. Riktignok har en:wp mange lister som jeg synes er for vage i utvalgs- eller fullstendighetskriteriene (en:List of premature obituaries og en:List of Brigham Young University alumni), men det er ellers ingen grunn til at vi skal ligge dårligere an enn en:wp og de:wp. Mvh MHaugen 18. okt 2008 kl. 15:31 (CEST)

Kommentar før konklusjon: Mot-stemmen fra Kjetil_r bygger på premisset at lister med stubber ikke er gode nok. Diskusjonen på Tinget de siste dagene har imidlertid gitt støtte til forslaget om å fjerne «stubb-paragrafen» fra vurderingskriteriene, og lista må derved, etter min vurdering, anses som godtatt. MHaugen 21. okt 2008 kl. 22:45 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 21. okt 2008 kl. 22:45 (CEST)


RødgaupeRediger

Dette er basert på en oversettelse fra svensk av en artikkel som opprinnelig er skrevet på engelsk. Både den engelske og den svenske er Utmerkede, så med mindre vi legger lista uvanlig høyt.... Det henger igjen litt korrektursmåplukk, men oversetteren Haakon K virker topptrimmet og godt motivert til å følge opp slike merknader. MHaugen 7. okt 2008 kl. 23:19 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 7. okt 2008 kl. 23:19 (CEST)
  2.   For Soulkeeper 8. okt 2008 kl. 20:11 (CEST)
  3.   For Bjoertvedt 9. okt 2008 kl. 22:57 (CEST)
  4.   For Tpb 10. okt 2008 kl. 09:47 (CEST)
  5.   For mali 13. okt 2008 kl. 23:29 (CEST)
  6.   For Finn Bjørklid 18. okt 2008 kl. 19:49 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For MHaugen 7. okt 2008 kl. 23:19 (CEST)
  2.   For Soulkeeper 10. okt 2008 kl. 17:58 (CEST)
  3.   For mali 13. okt 2008 kl. 23:28 (CEST)
  4.   For Finn Bjørklid 18. okt 2008 kl. 19:49 (CEST)
  5.   For Bjoertvedt 19. okt 2008 kl. 03:51 (CEST)
  6. {{nøytral}}   For Tpb 10. okt 2008 kl. 09:47 (CEST)

KommentarerRediger

  • Store norske, sleng dere i veggen. Finn Bjørklid 18. okt 2008 kl. 19:49 (CEST)

En del av «besøkt»-feltene i referansene viser datoer i 2007. Artikkelen ble oversatt i oktober 2008, betyr dette at oversetteren ikke har verifisert kildene? —Kjetil_r 22. okt 2008 kl. 19:49 (CEST)

Det har heller å gjøre med at jeg ikke huska å endre datoene, men har tatt en runde på dem nå. Haakon K 24. okt 2008 kl. 00:18 (CEST)
Godt. Referanse 30 er forresten en død lenke. —Kjetil_r 24. okt 2008 kl. 02:26 (CEST)
Der var det enda en jeg hadde oversett ja, godt sett. Fiksa den nå. Haakon K 24. okt 2008 kl. 02:42 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 24. okt 2008 kl. 14:42 (CEST)


Belgias historieRediger

Enda en god artikkel om et europeisk lands historie. Kombinasjonen av FinnB, UlfL og Bjoertvedt er i mine øyne en garanti for solid stoff. MHaugen 7. okt 2008 kl. 07:57 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 7. okt 2008 kl. 07:57 (CEST)
  2.   For SPQR SPQR 7. okt 2008 kl. 09:37 (CEST)
  3.   For Bjoertvedt 7. okt 2008 kl. 22:43 (CEST)
  4.   For Finn Bjørklid 8. okt 2008 kl. 02:45 (CEST)
  5.   For Haakon K 8. okt 2008 kl. 23:00 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For MHaugen 7. okt 2008 kl. 07:57 (CEST)
  2.   For Bjoertvedt 7. okt 2008 kl. 22:43 (CEST)
  3.   For Finn Bjørklid 8. okt 2008 kl. 02:45 (CEST)
  4.   ForKjetil_r 8. okt 2008 kl. 14:52 (CEST)
  5.   For Haakon K 8. okt 2008 kl. 23:00 (CEST)

KommentarerRediger

Etter at Bjoertvedt har «done his magic» er artikkelen blitt kraftig utvidet, langt rikere i bredden og absolutt tyngre enn enn en normal oversiktsartikkel, og jeg mener at den er derfor innenfor kriteriene av Utmerket. Hvem skulle ha trodd det om Belgia? Finn Bjørklid 8. okt 2008 kl. 02:47 (CEST)

  • Blir det riktig å snakke om «den tysktalende delstaten Vallonia»? Så vidt jeg vet har det alltid vært kun en liten minoritet i Vallonia som er tysktalende.
  • Referansene til nettsidene bør merkes med forfatter, dato publisert og dato lest. Litteraturlisten bør sorteres alfabetisk på forfatternes etternavn.

Forøvrig er artikkelen meget god og holder med god margin til utmerket. —Kjetil_r 8. okt 2008 kl. 14:52 (CEST)

Fikset litteraturlista. Vallonia: mon tro om det er i det området hvor de tysktalende har vært, uansett antall? Finn Bjørklid 8. okt 2008 kl. 15:22 (CEST)

Historieartikler har vel egentlig ingen mal, eller har de? Jeg mener de for framtiden i hvert fall bør inneholde følgende røde tråder for å være utmerket:

  • Politisk og dynastisk historie (hvem styrte?)
  • Økonomisk historie (hva levde de av?)
  • Språkhistorie (hvilket språk snakket de?)
  • Kulturhistorie (hvordan levde og tenkte de?)
  • Religionshistorie (hva trodde de på?)

Belgia-artiklen har vel streif av alt dette, men ujevnt. Det mest interessante er derimot at også en:wiki har veldig smale historieartikler. Men har de egne artikler på f.eks "Belgias religionshistorie" eller "Belgias kulturhistorie"? Hvis vi ikke kan hente noe fra en:wiki eller de:wiki, bør vi lage noen normer selv. Det er jo mange av oss som skriver historieartikler. Sovjetunionen er da interessant, den er jo strengt tatt en stat-artikkel, samtidig er den en landhistorie-artikkel. Hvorfor skal Russland 1917-91 være så mye bredere enn Belgia 0-2008 ?? Mvh Bjoertvedt 9. okt 2008 kl. 17:05 (CEST)

Det høres riktig ut, samtidig som det gjør artiklene ganske omfattende. Den politiske historien er omfattende nok i seg selv til at artikkelen blir ganske lang - og vi blir advart av systemet at artikkelen er XX tung. Det er en fordel av at man er innom disse emnene i den kronologiske rekkefølgen, ikke at de blir presentert i egne seksjoner i den ordningen som er nevnt over for da kan man like gjerne opprette egne artikler for hver av dem (noe som i og for seg kan skje med tid og stunder). En historieartikkel for en nasjon som har den kronologiske tråden fra de eldste tider og opp til vår tid må nødvendigvis være et sammendrag av de historiske linjene - det er grenser for hvor dypt vi bør gå i hver epoke. I Belgias historie er epoken «Forhistorie» kanskje dekket i overkant for denne type artikkel da teksten behandler emnet på en måte og en dybde som peker ut over Belgias grenser (mye av dette kunne ha vært gitt for Nederlands historie - og vi bør ikke dublisere tekst i for stort omfang). Men jeg er enig at det bør være et ideal at artiklene er bredest mulig i dekningen av den historiske utviklingen innenfor de emner som du nevner overfor. Finn Bjørklid 9. okt 2008 kl. 22:38 (CEST)
Her er vi enige. Man bør innom de nevnte problemstillingene (temaene) i presentasjonen, ikke ha det som egne seksjoner eller avsnitt. det ideelle bør etter mitt syn være en kronologisk fremstilling hvor problemstillingene beriker hverandre underveis, hvor man f.eks dveler ved det kulturelle når det skjedde noe viktig kulturelt. Og ja, artikkelen er nå på 69K så det begynner å nå en grense. Bjoertvedt 10. okt 2008 kl. 00:34 (CEST)
  • Referansene til nettsidene oppgir fortsatt ikke alt man bør forvente (dato, tittel, utgiver, forfatter, besøkt dato, og eventuelt andre ting). jeg anbefaler bruk av Mal:kilde www til dette. Man kan også spørre seg om referanse 11 og 29 holder, da disse ser ut til å være publisert av privatpersoner som ikke er faghistorikere. Spesielt referanse 29 virker useriøs. —Kjetil_r 22. okt 2008 kl. 19:57 (CEST)
Jeg trodde vi hadde gått vekk fra den kilde-malen, fordi den blir så lang i redigeringsmodus. Jeg synes jeg har sett den konklusjonen i etpar debatter. Skal vi bruke de lange formlene likevel? Skal forøvrig se på note 11 og 29 (neppe jeg som har lagt det inn, sikkert en arv fra en:wiki...) Bjoertvedt 22. okt 2008 kl. 21:52 (CEST)
Note 11 synes jeg skal stå, det er en lekmann (tror jeg) men siden virker veldig gjennomarbeidet, og har vært omtalt av Tv-kanalen 3sat. Den inngår også i Det tyske internettbibliotek, som virker seriøst. Alt ialt tror jeg den kan stå. Note 29 er jeg enig, jeg strøk den. Dette var ikke "mine" avsnitt så vi må jo bare ta forbehold om hva de mener de som har skrevet disse avsnittene. Bjoertvedt 22. okt 2008 kl. 22:03 (CEST)
Ok, så lenge man faktisk har brukt tid på å vurdere om note 11 er ok og har en grei begrunnelse for dette er det vel ikke noe problem å vise til den.
Jeg kan ikke huske å ha sett noen konklusjon på at kilde-malene ikke skal brukes. De brukes i alle fall aktivt i mage artikler. Wikipedia:Bruk_av_kilder#Maler sier i alle fall at malene kan brukes, men at det ikke er noe krav. Men om man velger å ikke bruke dem må man i alle fall passe på å få med tingene jeg allerede har nevnt, så leserne kan vurdere hva slags kilder det er snakk om (kun en tittel sier veldig lite). —Kjetil_r 22. okt 2008 kl. 22:18 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 24. okt 2008 kl. 14:43 (CEST)


Fyrstikkpikenes streik i London i 1888Rediger

Ranværing har gjort en fin jobb med å oversette dette, takk og ære til ham. MHaugen 18. okt 2008 kl. 20:29 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 18. okt 2008 kl. 20:29 (CEST)
  2.   For 3s 20. okt 2008 kl. 18:45 (CEST)
  3.   For Finn Bjørklid 21. okt 2008 kl. 02:41 (CEST)
  4.   For Bjoertvedt 21. okt 2008 kl. 07:52 (CEST)
  5.   For Ooo86 24. okt 2008 kl. 14:57 (CEST)

KommentarerRediger

Noen få kommentarer:

  • Avsnitt 2 (Det som starter med «Streiken ble utløst av dårlig betaling») er litt klomsete formulert, syns jeg. Særlig parantesen skaper leseproblemer.
  • I avsnittet «Streik» står dette i en lenke: «Mr. [Charles] Bradlaugh». Hvorfor hakeparanteser?
  • Hvorfor ikke bytte ut hakeparantesene med vanlige i sitatene?

Ellers en meget bra artikkel. Jeg skulle virkelig ønske slike arbeidsforhold var historie, men sørgelig nok kunne den ha blitt skrevet om massevis av fabrikker i dag også. Men det er en annen historie. 3s 20. okt 2008 kl. 18:48 (CEST)

Hakeparantesene var en skrivefeil. Det er også riktig at «dårlig betaling» er upresist. Vet ikke helt hva det bør kalles. De levde på eksistensminimum, og knapt nok det. Ranværing 20. okt 2008 kl. 23:32 (CEST)
Spennende artikkel om et emne vi har for lite av. Her er ikke bare ren oversettelse som ligger bak, men også mye bearbeidelse og hardt arbeid. All ære til Ranværing for innsatsen. Forhåpentligvis kan Ulf ta en siste språksjekk som kanskje ser det vi ikke ser. Finn Bjørklid 21. okt 2008 kl. 02:41 (CEST)
Det har vært mange streiker. Og mye kynisme overfor medmennesker. Et poeng med nettopp denne streiken, er dens historiske betydning. Det var fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Og verdens første «moderne» fagforening. Ranværing 21. okt 2008 kl. 16:03 (CEST)

Har fjernet Se også, så lenge lenkene der også finnes i løpende tekst så bruker vi ikke den seksjonen. Det gjenstår endel mht teksten, selv om forholdene som utløste streiken er opprørende må vi beskrive hendelsen slik vi gjør i andre artikler, dvs med en viss distanse - vi må stole på at leserne selv kan trekke sine konklusjoner av materialet vi legger frem. Skal få gått gjennom den i løpet av et par dager. mvh - Ulf Larsen 22. okt 2008 kl. 14:28 (CEST)

Det er brukt kursiv på personnavn, såvidt jeg kan se er det ikke noe grunnlag for det i vår stilmanual og det bør derfor fjernes. mvh - Ulf Larsen 22. okt 2008 kl. 14:49 (CEST)

I introduksjonen står gul fosfor omtalt, mens det lenger ned står nevnt hvit fosfor. Er dette det samme, ble begge brukt eller er det en feil? Ulf Larsen 22. okt 2008 kl. 16:10 (CEST)

Navnene gul og hvit fosfor er to benevnelser på det samme som tidvis brukes om hverandre. Nevnte dette i en innledende parantes, som nå er fjernet. Ser nå at artikkelen bør velge én av disse navneformene og bruke den konsekvent. Evt forklare det i en fotnote.Ranværing 22. okt 2008 kl. 16:32 (CEST)

Avsnittet Et foredrag i Fabian Society tror jeg bør omarbeides noe. Først er det om et foredrag, så kommer mye ulik informasjon rundt dette, blant annet et lengre utdrag fra en avisartikkel og så er det tilbake til samme foredrag. Jeg tror avsnittet blir mer lettlest/logisk om man har det som omhandler foredraget først, for så å komme med utfyllende informasjon. Ulf Larsen 22. okt 2008 kl. 18:12 (CEST)

Flyttet siste avsnitt opp som andre avsnitt, slik at både foredragsholderen Clementina Black og tilhøreren Besants reaksjon omtales samlet. Deretter følger så den utdypende informasjonen, slik artikkelen nå foreligger. Ranværing 22. okt 2008 kl. 18:40 (CEST)
Den er god, synes det avsnittet virker mer logisk nå. Har ellers begynt på underartikkel om Stoke Park, se diskusjonssiden for kobling til enwiki og navn på artikkelen. mvh - Ulf Larsen 23. okt 2008 kl. 06:53 (CEST)
Takk skal du ha. Jeg trengte nettopp denne drahjelpen akkurat nå.
Streiken foregår innenfor en svært intens tidsperiode. Man sitter igjen med følelsen av at «alt skjer på en gang», hvor utallige hendelser innflettes i hverandre. Derfor ble det mange lenker til andre personer, aviser, steder og folkebevegelser, som jeg følte behov for å skrive artikler om.
Derfor var det så viktig for meg å f.eks. skrive om Hyndman. Han var britisk nasjonalist. Motstander av irsk selvstyre. Besant var i alle fall i kontakt med, om ikke medlem av, hemmelige ulovlige selskaper som ønsket væpnet oppstand blant leilendingene i Irland mot engelske godseiere. Slikt hører likevel ikke hjemme i denne artikkelen.
Mange irske innvandrere ble nedsettende oppfattet som det amerikanerne kaller «hvitt søppel». De ble henvist til slummen, deriblant til de beryktede «Fenian Barracks». Mange streikende bodde der. Og Besant var av Irsk avstamning. Når Hyndman på tross av sine krasse motstand mot Irish Home Rule, og andre uenigheter med Besant, støttet de streikende mindreårige under deres forklaring i parlamentet, kan man likevel intet annet enn å fylles med takknemlighet.
Streiken hadde også enda flere ringvirkninger. I 1889 ble Besant innvalgt i London bystyre fra Tower Hamlets fra marxistene, og vant valgkretsen med mer enn 15,000 stemmer. Under det påfølgende Londons bystyrevalg i 1894 fikk «de progressive» 706,206 stemmer, mot 612,622 stemmer til «de klerikale». At de skulle få rent flertall, er historisk unikt.
Som sagt, en svært, svært, intens tidsperiode. Og uhyre arbeidskrevende å skrive om. Det mangler ennå artikler om William Thomas Stead og Sidney Webb. Jeg trenger imidlertid nå noen timers pause; kroppen er gjennomsyret av tretthet. Ranværing 23. okt 2008 kl. 12:06 (CEST)

Holder på å dekke «røde lenker» samtidig som jeg leser korrektur og har kommet til Bartholomew Bryant. Den eneste referansen jeg finner på vedkommende er at han nevnes i denne artikkelen. Hva var hans rolle? Var han direktør ved fabrikken? Samtidig finner jeg ved googling en Gilbert Bartholomew. Vedkommende nevnes riktignok så sent som i 1901, men kan det være en sammenblanding her - virker merkelig at vi har to personer med et så spesielt navn, først som etternavn og så som fornavn. Ulf Larsen 23. okt 2008 kl. 14:08 (CEST)

I sin pamflett i The Link hadde Annie Besant omtalt statuen av Gladstone på en måte som gjorde at leseren fikk inntrykk av at avdukingen hadde skjedd en uke i forveien, med Gilbert Bartholomew som direktør. Mens avdukingen i virkeligheten skjedde 5 år i forveien, under Mr. Theodore's regime.
Pamfletten påminnet fabrikkens ledelse om en årelang grådighetskultur, og det var denne «kvinnelisten» som ergret Mr. Theodore Bryant til å true med injuriesøksmål og kontakte sine advokater.
Her er direktørens navn oppgitt som Theodore H. Bryant og her som Theodore Bryant. Denne faksimileutgaven av Oxford Jornual fra 1908, bruker også navneformen Theodore Bryant. I sin beskrivelse av Gladstones statue, bruker Public Monument and Sculpture Association navneformen Theodore H. Bryant her: «THIS STATUE IS THE GIFT / TO THE EAST OF LONDON / OF / THEODORE H. BRYANT, / AND WAS UNVEILED AUGST 9TH 1882 / BY / RT HONBLE LORD CARLINGFORD».
Hackney Archives Collection har i sin samling om Bryant & May en seksjon kalt «Gilbert Bartholomew, managing director correspondence and papers 1885-1914». Her omtales Gilbert Bartholomew som direktør fra 1885 til 1914.
Det som kan forvirre er at East London Observer her, no 1600, 30. juni 1888, s. 3, under tittelen «Bryant and May's Girls. - Are they Sweated?», omtaler Theodore Bryant som den fornærmede part etter Besants artikkel i The Link: «The article was brought under the notice of Mr. Theodore Bryant, who immediately telegraphed to Mrs. Besant, stating the article would receive legal attention. We understand that Mr. Bryant has been advised by his solicitors that the article affords good ground for an action for libel, and Mrs. Besant still standing by her statements, no alternative remains now but for the question to be fought out in the Law Courts.» Ranværing 23. okt 2008 kl. 16:14 (CEST)
Og Gilbert Bartholomew og Bartholomew er selvsagt den samme! Ser dette nå, når jeg leser artikkelen. Skal rette det opp umiddelbart. Det er bra det finnes våkne folk her! Er påpass trett at jeg ikke oppdaget dette før nå. Ranværing 23. okt 2008 kl. 16:26 (CEST)
Beklager at jeg besvarte jeg spørsmålet ditt på en såpass klosset måte. Skillet mellom Theodore og Gilbert Bryant var jo ikke spørsmålet. Men svaret kom til slutt. Vanligvis snakker folk i søvne. Jeg har visst begynt å lese og skrive i søvne også! Tror det er tryggest at jeg tar en liten pause noen timer, før jeg finner på å skrive noe rapla gærnt. Ranværing 23. okt 2008 kl. 16:39 (CEST)

Den er god, tok meg den frihet å presisere setningen om Gilbert, til følgende:

En annen kritiker var fabrikkens direktør, Gilbert Bartholomew Bryant, som sa følgende i et intervju med avisen The Star i juli 1888:

-tror det gir litt mer sammenheng. William Stead var forøvrig ukjent for meg, tydelig sentral i tilblivelsen av moderne journalistikk. Ulf Larsen 23. okt 2008 kl. 19:02 (CEST)

I seksjonen under:

«Hans ansatte var løgnere. Forholdet til dem var svært vennlige før de ble hadde blitt ført bak lyset av sosialistiske utenforstående. Han betalte lønninger som var høyere enn hans konkurrenter. Han benyttet seg ikke av bøter. Arbeidsforholdene var utmerkede...Han ville saksøke Mrs Besant for injurier».

-er det en mindre feil, «før de ble hadde blitt ført bak lyset», men siden det ikke er noen lenke til originalsitatet kunne jeg ikke rette det. Fint om du sjekker det og samtidig også setter en referanse der, enten til en nettside eller en bok. mvh - Ulf Larsen 23. okt 2008 kl. 19:12 (CEST)

Tusen takk, tusen takk for at du tok deg tiden til å erstatte flere «røde lenker» med artikler. Hadde aldri trodd at jeg skulle bli såpass «pumpet» energimessig av dette.
Sitatet «Hans ansatte var løgnere...» er å finne på TUC History Online. Tror det kan brukes foreløbig. Eventuelt omskrives, som tekst: East London Observer skrev det samme i artikkelen The Match girls on Strike, Bryant And May Interviewed, no. 1602, 14. juli 1888, side 5, om enn ikke ordrett, så i hvert fall innholdsmessig.
Annie Besant hadde en utrolig evne til «å støte på» personer som på en eller annen måte er blitt historiske – sånn helt tilfeldig liksom. Nobelprisvinnere, partigrunnleggere, Friedrich Engels, datteren til Karl Marx (som var samboer med henne en tid), grunnleggeren av frelsesarméen Charles Booth, et samarbeid med Charles Bradlaugh, som hun møtte sånn tilfeldig og som hun hjalp til med å legge hjørnesteinen for en bevegelse som idag kalles Human-Etisk Forbund. President av Teosofisk samfunn. Grunnlegger av frimurerlosjer for kvinner på de britiske øyer, og store deler av verden. Samarbeid med Michael Davitt og forgjengeren til det som senere ble IRA, en sentral aktør i «den blodige søndagen» i 1887.... Det var endog umulig for henne å bli fengslet som politisk fange i India – uten selvfølgelig å få støtte fra en advokat, som sånn tilfeldig hadde vendt tilbake fra Sør-Afrika og kjempet mot rasisme, og som vi kjenner som Mahatma Gandhi.
Enhver artikkel om henne blir derfor nødvendigvis såpass ekstremt krevende som denne.
En mulig forklaring er vel at alle som på en eller annen måte var involvert i det offentlige liv på denne tiden, ble historiske personer. Ettersom så mye skjedde på en gang. En tettpakket, en svært intens periode. Selv om dette ikke forklarer at hun ble den første kvinnelige president av Indias Nasjonale Kongress....
Og man føler liksom behov for å skrive noe, om Eleanor Marx, og streikelederen John Burns, Sidney Webb, etc.
Samtidig har det vært en intens leting etter referanser, som f.eks. statsarkivet i Hackney ovenfor. Mye av innholdet er hentet fra hennes egen selvbiografi, og hennes nære venner, deriblant William Stead. Ranværing 23. okt 2008 kl. 20:41 (CEST)

I denne setningen:

Det er ikke meningen å bygge en institusjon med streng og rigid disiplin og tvungen pertentlig adferd, men å åpne et hjem fylt med den geniale atmosfære av varmt kameratskap, av selvrespekterende frihet – den atmosfære som er så velkjent for alle som har vokst opp i den velsignede beskyttelsen i et lykkelig hjem, så fremmed, akk! for så mange av våre piker i Øst-London.

-er det brukt ordet genial om atmosfære, antar det er en feil oversettelse av det engelske genial som mer betyr koselig. mvh - Ulf Larsen 23. okt 2008 kl. 21:00 (CEST)

Koselig er det rette ordet. Ranværing 23. okt 2008 kl. 21:47 (CEST)
Under «Referanser», hvor jeg siterte Annie Besants selvbiografi, la jeg inn en lenke til hele innholdet i Chapter XIV: THROUGH STORM TO PEACE, fra det engelske søsterprosjektet wikisource, slik at alle og enhver kan sjekke i hvert fall denne kilden, og verifisere sitatene. Utrolig nok tenkte jeg ikke på dette før nå. Er generelt skeptiske til lenker, fordi de har en tendens til å forsvinne. Men ikke denne! Ranværing 23. okt 2008 kl. 23:02 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 26. okt 2008 kl. 02:24 (CEST)


Første korstogRediger

Oversatt fra engelsk av Shauni, og ryddet og vasket av Ulf og Mewasul mfl. Bred og fin, men muligens litt mange røde lenker - slik blir det jo nå vi begynner med helt nytt stoff. MHaugen 17. okt 2008 kl. 22:58 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 17. okt 2008 kl. 22:58 (CEST)
  2.   For Tpb 18. okt 2008 kl. 01:04 (CEST)
  3.   For Finn Bjørklid 18. okt 2008 kl. 19:53 (CEST)
  4.   For 3s 19. okt 2008 kl. 23:26 (CEST)
  5.   For Johannes Kaasa 21. okt 2008 kl. 14:54 (CEST)

KommentarerRediger

I avsnittet «Marsjen til Jerusalem» står følgende: «en armensk gresk-ortodoks hersker som var mislikt...» Her skal «armensk» lenke til Den armensk-katolske kirke, mens gresk-ortodoks lenker til den gresk-ortodokse kirke. Menes det virkelig her at fyren var med i to ulike kirkesamfunn? 3s 18. okt 2008 kl. 02:47 (CEST)

Høres sært ut, det er ikke snakk om en gresk-ortodoks fra Armenia? Finn Bjørklid 18. okt 2008 kl. 03:36 (CEST)
Skulle tro det, siden det gir mening, men kildeteksten ser slik ut: kong [[Thoros av Edessa|Thoros]], en [[den armensk-katolske kirke|armensk]] [[gresk-ortodoks]] hersker som var mislikt. Det er jo enkelt å lenke over til Armenia, men det virker ikke som det er det som er tanken her... MVH 3s 18. okt 2008 kl. 09:51 (CEST)
Korrekt, han var armener, men sto tilsluttet den gresk-ortodokse kirke (se artikkelen om Thoros av Edessa).Johannes Kaasa 18. okt 2008 kl. 10:22 (CEST)
Lenken skal gå til Armenia, ja. Tror jeg la inn den der for å få en lenke til kirkesamfunnet, men den kan legges inn et mer naturlig sted i artikkelen. Shauni 18. okt 2008 kl. 10:25 (CEST)
Så på det på nytt og la inn en ekstra setning slik at det kommer frem hvorfor det var motsetning mellom herskeren og hans undersåtter. Ser lenkingen grei ut nå? Shauni 18. okt 2008 kl. 10:33 (CEST)
«Alt går meget bedre nu» :) 3s 18. okt 2008 kl. 11:06 (CEST)

Jeg tok selv det fjerde korstoget i sin tid etter å ha blitt lei av å se den røde lenken. Nå er det faktisk bare to røde korstog igjen. Vi tar oss opp, folkens! Finn Bjørklid 18. okt 2008 kl. 19:53 (CEST)

Burde vi ikke bruke navneformen Tancred istedenfor Tankred (den engelske gjør det og Tancred brukes som fornavn i Norge)?Johannes Kaasa 19. okt 2008 kl. 11:59 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 26. okt 2008 kl. 02:24 (CEST)


Montenegros historieRediger

Enda en brikke i puslespillet Europas historie faller på plass. Når jeg forteller mine kolleger om hva wikipedia er og hvem som er bidragsytere, så pleier jeg å si at vi er menn i vår beste alder (ikke ulikt Karlsson på taket, forsåvidt) som er glade i å lese og skrive det aller meste, men kanskje særlig om historie. Bjoertvedt er dertil fagmann i historie, så dette er en meget seif nominasjon. MHaugen 17. okt 2008 kl. 22:50 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 17. okt 2008 kl. 22:50 (CEST)
  2.   For Bjoertvedt 18. okt 2008 kl. 18:28 (CEST) Med løfte om å gå løs på rødlenkene....
  3.   For Finn Bjørklid 18. okt 2008 kl. 19:55 (CEST) Solid som alltid.
  4.   For Solid og god artikkel, interessant lesing. Finn Rindahl 20. okt 2008 kl. 23:25 (CEST)
  5.   For By a mile. Tpb 24. okt 2008 kl. 15:11 (CEST)

KommentarerRediger

Det første jeg ser, er at bildene må flyttes på for å hindre store gliper mellom avsnitta. Haakon K 18. okt 2008 kl. 19:03 (CEST)

Skal se på det. Jeg har vel annen skjerm- og skriftinnstilling enn de fleste. Er det best å bare ha dem som én, lang remse, eller hva? Bjoertvedt 18. okt 2008 kl. 22:09 (CEST)
Jeg pleier å tilpasse artiklene til en skjermoppløsning på 1248x1024. Dvs at de som surfer med større oppløsning enn dette i noen tilfeller vil oppleve glipper i teksten. Denne artikkelen ser ut til å være tilpasset en mindre oppløsning. mali 18. okt 2008 kl. 22:50 (CEST)
Det er mulig det fortsatt er en "glippe" igjen, men jeg tror alle nå skal se det rimelig greit. Bjoertvedt 19. okt 2008 kl. 02:03 (CEST)

Stusset litt over «Montenegro lyktes i å holde seg helt utenfor krigene i Jugoslavia 1992–95, hovedsakelig gjennom å støtte fortsatt union med Serbia». Jeg trodde styrker fra Montenegro aktivt deltok i balnt annet beleiringen av Dubrovnik (mobilisering i MN, "unnskylding fra Djukanovic etc - jfr fx Siege of Dubrovnik. Finn Rindahl 18. okt 2008 kl. 23:55 (CEST)

Skal rette det opp. Det jeg mente, var at montenegrinsk territorium lyktes (nesten) helt å unngå krigføring på sitt område. Det kan selvsagt misforstås slik det står formulert i dag. Bjoertvedt 19. okt 2008 kl. 02:02 (CEST)
Nå er det nok formulert bedre. Mvh Bjoertvedt 19. okt 2008 kl. 02:06 (CEST)
Godt godt - skal prøve å få lest hele artikkelen skikkelig slik at jeg kan stemme (for) seinere. Finn Rindahl 19. okt 2008 kl. 09:38 (CEST)
  • «Det gjenværende fyrstedømmet vaklet ofte i sine allianser med Venezia, men kjempet side om side med hell i 1474» - hva henspiller dette på, et spesielt slag i 1474 eller? Finn Rindahl 19. okt 2008 kl. 13:02 (CEST)
Ja, slaget ved Skadar. Jeg har beskrevet det nærmere under støtteartikkelen Zeta (fyrstedømme). Bjoertvedt 19. okt 2008 kl. 23:07 (CEST)
  • «I 1499 falt Zeta (Montenegro) under osmansk styre, trolig i samforståelse og aktiv osmansk allianse med venetianerne, som ikke hadde lyktes i å eliminere den selvstendige staten i fjellene.» Er ikke helt sikker på om dette er så trolig - 1499 var året da krigene mellom V. og osmanerne blomstret opp igjen, og V. tapte det første slaget ved Lepanto (Zonchio). Finn Rindahl 19. okt 2008 kl. 13:13 (CEST)
Ja, men det er mer komplisert. Venetianerne støttet på 1400-tallet et rivaliserende montenegrinsk kongehus, Crnojević'ene. Da disse fra 1456 tok makten i Zeta (Montenegro), gikk det derimot ikke lenge før de viste seg troløse overfor venetianerne. Resultatet ble at Zeta ofte var i konflikt med begge statene, selv etter at Venezia og Konstantinopel også trappet opp konflikten seg imellom. Zeta-kongen prøvde en stund å alliere seg med venetianerne, men de fengslet ham i stedet for å gi støtte (kilde: en:wiki). En:wiki fortsetter: «The historical facts are unclear and disputed, but it seems that the Venetians, frustrated by their own inability to subdue the House of Crnojević to their own interests, managed to kill Stefan II and deceitfully sent Đurađ to Constantinople.» Her står vi ved det ene punktet i Montenegros historie hvor herskerne ikke maktet den ellers meget dyktige balansekunsten mellom Bysants/Konstantinopel og vestmaktene. Prisen ble høy - Zeta-statens endelige fall. Bjoertvedt 19. okt 2008 kl. 23:07 (CEST)
Vel - at Venetianerne var happy er greit nok, men «samforståelse og aktiv osmansk allianse» er kanskje likevel litt drøyt. Finn Rindahl 20. okt 2008 kl. 13:48 (CEST)
  • «Møtet mellom den kroatiske lederen Frano Tudjman og den serbiske partilederen Slobodan Milošević i 1991, hvor de to ble enige om å starte krigføring for oppdeling av Bosnia-Hercegovina, skjedde som reaksjon og avledningsmanøver mot folkelige demonstrasjoner i Beograd.» (min utheving). Hm, dette referer vel til «Karađorđevo-møtet» i mars - men begge påstandene (at de ble enige om å starte krigføring&at bakgrunnen var demonstrasjoner i Beograd) er vel spekulative. Finn Rindahl 19. okt 2008 kl. 13:24 (CEST)
Denne opplysningen har jeg fra en:wiki samt fra et møte i september med direktøren for TV-kanalen B-92. B-92 var studentradioen som var en drivkraft under demonstrasjonene. Kanskje det er spekulativt, men i alle fall slik en relativt balansert serbisk observatør ser på det. De ble etter en rekke vitneutsagn enige om å dele Bosnia seg imellom, men selvsagt så neppe begge to konsekvensene ved at det snart utviklet seg til en kroatisk-serbisk krig. Bjoertvedt 19. okt 2008 kl. 23:07 (CEST)
Hm - dette avsnittet med sin tolkning av forhistorien til Bosniakrigen må belegges med kilder dersom det skal være med. At Tudjman og Milosevic «ble enige om å starte krigføring» høres svært usannsynlig ut (dette er kanskje bare litt klønete formulert), og at Tudjman skulle ha et stort behov for å igangsette avledningsmanøvre mot demonstrasjoner i Beograd er ikke spesielt sannsynlig heller. Milosevics beveggrunner kan en selvsagt spekulere i - men da er kanskje ikke wikipedia rette sted. Ellers en svært god og grundig artikkel. Finn Rindahl 20. okt 2008 kl. 13:48 (CEST)
Okay, at de møttes og ble enige om å dele Bosnia mellom seg, føler jeg at en:wiki belegger godt med kilder (i den grad noe kan belegges godt med kilder om balkankrigene). Det med studentene skal jeg endre på, eller se om jeg kan få belagt med kilder. Det kan jo være at Tudman fryktet en spredning av misnøyen til Kroatia - jeg skal gå litt i dybden og sjekke dokumentasjon. mvh Bjoertvedt 20. okt 2008 kl. 22:39 (CEST)
Da har jeg endret ordlyden og belagt med kilder det jeg kan finne dokumentert. Mvh Bjoertvedt 20. okt 2008 kl. 22:57 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 26. okt 2008 kl. 02:25 (CEST)


Sør-GeorgiaRediger

En omfattende beskrivelse med en rekke nye støtteartikler. Dette bør vel holde til utmerket? 4ing 14. okt 2008 kl. 21:55 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For 4ing 14. okt 2008 kl. 21:55 (CEST)
  2.   For Finn Bjørklid 18. okt 2008 kl. 19:47 (CEST)
  3.   For MHaugen 18. okt 2008 kl. 20:32 (CEST)
  4.   For Bjoertvedt

UtmerketRediger

  1.   For 4ing 14. okt 2008 kl. 21:55 (CEST)
  2.   For MHaugen 18. okt 2008 kl. 20:32 (CEST)~
  3.   For Bjoertvedt Jeg kan ikke vurdere alt faglig, men på meg virker dette som en mønster-artikkel.

KommentarerRediger

  • Etter å ha lest artikkelen lurte jeg på innbyggertallet på øya. Jeg ser nå i infoboksen at det er 11 (?), men dette bør komme klarere frem i innledningen.
  • «Historie»-seksjonen hopper mellom presens og preteritum. Alt bør være i fortid.
  • Kartet bør oversettes til norsk.

Kjetil_r 14. okt 2008 kl. 22:32 (CEST)

  • Ja, øya er like bebodd som Jan Mayen. Har lagt til en linje om manglende befolkning i innledningen
  • Har endret de feilene jeg har funnet og har nå lest igjennom teksten tre ganger. (men det er jo ingen garanti for at alt er prikkfritt...)
  • Norsk kart har blitt laget for lenge siden, men avglemt lastet opp på Commons. Leteaksjon er påstartet.
mali 14. okt 2008 kl. 23:15 (CEST)
Hvis du ikke finner kartet skal det være enkelt å lage et nytt her. —Kjetil_r 14. okt 2008 kl. 23:18 (CEST)
Tusen takk for tipset. Dette var jo mye enklere! mali 14. okt 2008 kl. 23:27 (CEST)
Jepp, her ser man virkelig fordelen med kart i vektorformat. —Kjetil_r 15. okt 2008 kl. 00:06 (CEST)

Det er konsekvent lagt et mellomrom ved bruk av referanser, det pleier vi ikke gjøre og det er fint om hovedbidragsyter kan gå gjennom artikkelen og fjerne det, jeg tok vekk et slikt mellomrom hvor det nevnes norske graver der nede. Har nå endret referansen under Geografi så det står slik jeg mener vi har for vane å gjøre det. mvh - Ulf Larsen 15. okt 2008 kl. 02:04 (CEST)

Jeg fjernet det, det går fort når det kan gjøres automatisk. Mvh. Mewasul (d) 15. okt 2008 kl. 02:15 (CEST)

Merk at jeg leste første halvdel tidligere i dag, og noe kan ha blitt endret siden jeg skrev de kommentarene

  • hvor på øya er landstasjonene? Finnes på kartet øverst, men greit om det står en kort beskrivelse i teksten om stedene
  • King Edward Point, av norske hvalfangere ofte omtalt som Sauodden. - Da er vel det norske navnet Sauodden? (og dermed navnet som skal brukes?) Kan også gjelde andre områder
  • Ble anleggene tilbakeført til britiske myndigheter? Har de eiet dem tidligere? (antar de ble overdratt)

Sør-Georgia er det eneste stedet i verden hvor man kan se villrein sammen med pingviner.

I den senere tid har reinsdyrkalver blitt hentet til Falklandsøyene for reindrift. - bør omformuleres (listepreg)

  • Ernest: nok en gang var det store ismasser (nær identisk setning to ganger på rad), bør omformuleres
    • Ikke bare var han dødssyk, han døde og ble begravet her.
  • Hvor besøker turistene? (så vidt jeg vet er det primært Grytviken, men likevel)
  • fra Øyas Venner og Tunsberg bispedømme og daværende fungerende biskop - bør omformuleres (og x3)

Skal se om jeg får noen jeg kjenner med kunnskap på området til å lese gjennom også. Mvh Røed (d · en) 15. okt 2008 kl. 03:59 (CEST)

Takk for gode innspill. Alle skal nå være rettet. mali 16. okt 2008 kl. 22:37 (CEST)

Må si det ser bra ut, men det er jo alltid noe småpirk. Interwiki, er det ikke tilsvarende artikkel på enwiki eller dekker de hele området under South Georgia and the South Sandwich Islands? mvh - Ulf Larsen 15. okt 2008 kl. 07:16 (CEST)

Det finnes ingen egen artikkel på engelsk Wikipedia for Sør-Georgia. De har en omdirigering til Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene (som vi har en egen artikkel for). mali 15. okt 2008 kl. 08:37 (CEST)
Den er god, virker som en bedre løsning å ha en separat artikkel for en så stor øy. Ulf Larsen 15. okt 2008 kl. 08:58 (CEST)

I seksjonen for geografi er denne setningen: «Sør-Georgia ligger sør for den antarktiske konvergensen», hva menes med det? Ulf Larsen 15. okt 2008 kl. 08:58 (CEST)

Den antarktiske konvergens er den sørlige polarfronten. enwiki ([2]) m.fl. har artikkelen . 4ing 15. okt 2008 kl. 15:42 (CEST)
Og nå har også no:wiki den: Den antarktiske konvergens4ing 16. okt 2008 kl. 14:34 (CEST)
Meget bra, denne hadde jeg glemt å opprette. mali 16. okt 2008 kl. 22:40 (CEST)

Foreslår at hele avsnittet om Ernest Shackletons ekspedisjon løftes ut i egen artikkel, for så å ha en setning eller to, maksimalt et avsnitt, det er for mye slik det står nå, syns jeg. mvh - Ulf Larsen 15. okt 2008 kl. 14:50 (CEST)

Jeg tok meg den frihet å forsøke å skjære ned avsnittet om Shackleton + løfte ut stoffet til en egen artikkel, men det kan sikkert trenge mer redigering og dersom hovedbidragsyter eller andre vil endre det vesentlig så motsetter jeg meg ikke det, dette er kun et forslag. Vurderte å kutte en eller flere av bildene som lå med men synes de tre forteller en historie i seg selv, så for meg må de gjerne stå slik. mvh - Ulf Larsen 16. okt 2008 kl. 08:37 (CEST)
Enig at det opprinnelige avsnittet var i overkant, men din barbering av avsnittet synes jeg ble i overkant. Slik det står nå er det kun en liten notis og Shackletons tilknytning til øya er sterk. Jeg tar meg den frihet og utvider litt. Gjør dette, samt de andre innspillene i kveld og morgen kveld. mali 16. okt 2008 kl. 12:42 (CEST)

Angående kartet: Det har nå kommet en kommentar på commons:Image talk:South georgia Islands map-no.svg (jeg kan selv ikke vurdere hvor viktig dette er). —Kjetil_r 15. okt 2008 kl. 17:03 (CEST)

Nja. King Edward Point ligger en liten km unna Grytviken, og dette er omtalt i artikkelen. Det blir som å avmerke Oslo og Bjørvika på samme kart. I tillegg savnet brukeren avmerking av Bird Island, som er avmeket som Birdøya.... mali 16. okt 2008 kl. 12:42 (CEST)

Jeg synes en tekst som denne kan ha leksikalsk verdi, men vet ikke helt hvor den kan legges inn. Forslag?

Fram til 1944 ble frimerker fra Falklandsøyene benyttet på Sør-Georgia. På grunn av øyas avsidesliggenhet ble de mest vanlige frimerkevalørene ved flere tilfeller utsolgt, blant annet da den tyske antarktisekspedisjonen under ledelse av Wilhelm Filchner besøkte øya i oktober 1911. For å løse problemet, fikk postmesteren produsert et frankeringsstempel som var i bruk til nye forsyninger av frimerker ankom. Det har også blitt produsert provisoriske frimerker ved å dele frimerker med høyere valør i to eller overstemple med ny valør. Brev med slike frankeringer er ettertraktede samlerobjekter.[1]

4ing 17. okt 2008 kl. 09:18 (CEST)

Jeg har skrevet et avsnitt om frimerker og lagt det under Samfunn. Mulig Næringsliv er bedre egnet. mali 17. okt 2008 kl. 21:52 (CEST)
Jeg har korrigert noe feiltolkning i teksten. Plasseringen synes jeg er fornuftig. 4ing 17. okt 2008 kl. 22:16 (CEST)

Er det riktig norsk å skrive $100/£100? Btd 24. okt 2008 kl. 15:05 (CEST)


Jeg ser artikkelen har en seksjon kalt «Litteratur». Hva betyr dette avsnittet, er det «tips om videre lesning» eller kilder brukt til å skrive artikkelen? —Kjetil_r 27. okt 2008 kl. 22:21 (CET)

Begge deler, men mest det siste. Jeg har brukt alle bøkene som kilder, med unntak av Robert K. Headlands bok som er lagt til i litteraturlisten av noen andre enn meg. Headlands anses av mange som den viktigste boken om øya og bør kanskje på dette grunnlaget stå oppført, selv om den ikke har vært en direkte kilde. Boken har kun vært en indirekte kilde, da noen av de andre bøkene har referanser til denne. Det var derfor jeg ikke førte opp denne. mali 27. okt 2008 kl. 22:47 (CET)
Jeg la til Headlands bok, blant annet basert på følgende beskrivelse på Wikipedia:Bruk av kilder: «Litteraturlisten kan tjene ulike formål: enten dokumentere kilder, eller gi erfaringsbaserte råd om videre lesning.» Det hadde vært en fordel å markere hva som er kilder og hva som er anbefalt videre lesning, men stilmanualen gir ingen retningslinjer for dette. 4ing 27. okt 2008 kl. 23:23 (CET)
Tilfeldigvis har jeg startet en diskusjon om begrepsbruken på Wikipedia-diskusjon:Bruk_av_kilder#Sammenblanding_av_kilder_.2F_litteraturtips_.2F_eksterne_lenker. Det er selvsagt fint om flere bidrar i diskusjonen. —Kjetil_r 27. okt 2008 kl. 23:25 (CET)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. Så langt jeg kan se har Bruker:Mali mfl innfridd alle forbedringsforslag som har kommet i løpet av prosessen. MHaugen 29. okt 2008 kl. 19:44 (CET)