Diskusjon:Fyrstikkpikenes streik i London i 1888

Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.

Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 7, 2014.

Fyrstikkpikenes streik i London i 1888

Fin-fin artikkel. Finn Bjørklid 10. okt 2008 kl. 15:57 (CEST)

Takk.

Endelig fikk jeg skrevet noe i artikkelen. Den 1. okt skrev jeg de første linjene. Samme dag ble den merket med «arbeid pågår». Deretter gikk liksom alt «i stå». Et slags jernteppe oppstod, antagelig fordi jeg tenker for komplisert.

På den tiden da streiken pågikk, fantes – i det vesentlige, ingen av de forholdene vi har idag. Det fantes ennå ingen arbeiderbevegelse. Idag sitter LO og NHO pent og pyntelig og forhandler med hverandre. Og det skjer innenfor rammene av et etablert system. Noe slikt fantes ennå ikke.

Videre fantes det i England flere politiske partier som definerte seg som «kommunistiske». Den sosialistiske liga var en av disse, og ble støttet av Friedrich Engels. Idag skiller vi mellom sosial-demokrater og kommunister; det gikk lang tid før arbeiderbevegelsen i Norge ble spaltet i disse to gruppene – og senere enda flere. Den første norske Arbeiderparti-regjeringen kom i 1928, før kommunister og sosial-demokrater skilte lag. Da denne streiken pågikk, skriver vi 1888! Hvordan var forholdene da?

Mange av «kommunistene» i ulike politiske partier på venstresiden, var sosialister etter dagens definisjoner. Partiprogrammet til arbeidernes frigjøringsliga fra 1881, senere kalt «Homerten sosialistiske selskap» var (personlig oppfatning) liberalisme. Det oppstod (1891) endog i London noe som kalte seg «Rainbow Circle», et samarbeid mellom fabianske sosialister og liberalister. Sosialister og liberalister kjempet tidvis side om side mot «de konservative», et navn som også har forandret innhold. Annie Besant forteller i sin selvbiografi hvordan hun under streiken mot Bryant & May fikk støtte fra National Liberal Club – liberalister fra «whigs», i form av politiske aksjoner og politiske opptøyer.

Hvor sannsynlig er det at f.eks. Fremskrittspartiet idag skulle støtte opptøyene til Blitz ???

Derfor gikk liksom alt plutselig «i vranglås» under skrivingen. Ord har skiftet mening. Forholdene var fullstendig anderledes. Omtrent ingenting den gangen var som nå.

Men én ting er uansett sikkert: Streiken ved Bryant & May var en revolusjonær bevegelse. Den vokste frem fra grasrota. Det er dessuten generell enighet blant historikere om at streiken var et vendepunkt i britisk sosialisme. Videre er det neppe noen uenighet om at den kyniske utnyttelsen av samfunnets aller svakeste grupper ved fabrikken i Londons East End må bli stående som et monument over grådighet.

Mye gjenstår. Deriblant at streiken inspirerte frelsesarméen til å opprette en ny fabrikk, som benyttet rød fosfor (istedetfor hvit), og betalte høyere lønn.

Videre er jeg glad for at denne bolken ble en utdypende artikkel til Annie Besant. Sistnevnte er allerede på 45 Kb – uten at skismet mellom Besant og laug-sosialistene ennå er nevnt med et ord. Ikke et ord er ennå nevnt om striden mellom den «sosiale kreditt» som hun støttet og «distribusjonismen» innenfor det katolske Guild of St Joseph and St Dominic, som også var en splittelse i Fabian Society mellom «venstre» (sosialister) og «høyre» (laug-sosialister). Å skrive om henne, føles som å presse et verdenshav inn i en kort artikkel. -- Ranværing 11. okt 2008 kl. 11:33 (CEST)

Det kan nevnes at Millicent Fawcett var en av aksjonærene i Bryant & May. Hun var kvinnesakskvinne og kjempet for kvinnelig stemmerett. Det er likevel skivebom av verste slag å nevne henne i artikkelen på en slik måte at leseren setter likhetstegn mellom slavearbeid og kvinnesak (!). «Arbeidet pågår» fortsatt i mitt eget hode om artikkelens struktur. Øyenvitne-skildringen av streiken i selvbiografien til den senere nobelprisvinneren Laura Jane Addams er tatt med i artikkelen. Hun var sjokkert over at ingen «autoriteter» grep inn eller gjorde noe. Og bekrefter dermed at streiken ble utløst av en revolusjonær bevegelse. Men dette har jeg heller ikke helt klart å formidle, og mens jeg nå prøver å konsentrere meg er jeg samtidig utsatt for bakgrunnsmas fra omgivelsene om tjenester for andre, noe som fikk «tankebobla til å sprekke». Og da er det tryggest å ikke skrive noe mer forebløbig! -- Ranværing 11. okt 2008 kl. 12:14 (CEST)

Frelsesarméens fabrikk (1891) er i alle fall kommet med som en del av historien. -- Ranværing 11. okt 2008 kl. 21:02 (CEST)

Litt kort på avslutningen, «Streiken i populærkulturen». Ikke nødvendigvis mye, men en setning til eller to vil gi et bedre inntrykk i og med at teksten er ganske omfattende forøvrig. Sjekk at du har norske gåsetegn gjennomgående. «1847 Factory Bill» - det er en engelsk lov, jeg ville ha skrevet det, og satt den engelske i parantes. OK, det var det jeg rakk å ta akkurat nå. Men inntrykket mitt holder seg, denne artikkelen kan løftes opp til en av de anbefalte artiklene i Wikiepedia-systemet. Godt jobbet! Finn Bjørklid 16. okt 2008 kl. 22:45 (CEST)

Opprettet en lenke til en artikkel om loven fra 1847 om 10 timers arbeidsdag, og utvidet omtalen om cockney-musikalen blant «The East Enders».

Artikkelens største mangel er imidlertid, etter min mening, manglende omtale av Matchgirl Union. Selve fagforeningen! Jeg er ikke kommet såpass langt ennå i arbeidet, og er nå alt for trøtt til å fullføre det. Underavsnittet «Seier» bør fortelle mer om fagforeningen og dens videre arbeid, men nå tar jeg kveld. -- Ranværing 17. okt 2008 kl. 01:28 (CEST)

Har gjort en del nå: Erstattet uthevinger med lenker (der wikipedia allerede har artikler), ryddet og flyttet avsnitt, forkortet setninger, tilføyd sitater av blant annet Henry Snell, bilder, eksterne lenker, avsnittet «Se også», m.m.

Har også fått med (fra Besants selvbiografi) H.P. Blavatskys opprettelse av et hjem for hjemløse «East Enders»; hun hadde jo selv vært uteligger, før Oberst Olcott under lang tids leting i blinde etter den russiske kvinnen han visste hadde ankommet, til slutt fant henne boende i New York's verste slumkvartal, hvor hun tjente til livets opphold ved å selge nipsegjenstander for en jødisk rabbi. Dette forklarer hvorfor Friedrich Engels ikke bare kalte Besant for «Moder Besant», men i samme åndedrett omtalte «Bestemoder Blowatsky» og Herbert Burrows i en parafrase av Heinrich Heine – underforstått at han mente all denne hjelpen av samfunnets fattigste hindret revolusjon.

Det forklarer Engels' utsagn. Artikkelen Annie Besant, og endog denne (!) er imidlertid kompleks nok fra før. Og kan trenge ytterligere lenker til nye artikler, om avisen Justice i den sosialdemokratiske føderasjon, om andre medlemmer av Fabian Society, osv., osv.

Jeg undret også en stund på hvorvidt Bryants «parker og statuer» kunne oppfattes injurierende, etter å ha opplevd et nytt nesten-krasj under opplasting til av bilder til Commons, hijaking av PC og krasj av mailserver. Kontaktfeil 10060. Feilkode:0x800CC0E.

Sannheten er at forholdene var verre enn artikkelen beskriver. Det forekom også dødsfall blant ansatte i fabrikken som skyldtes at mindreårige slikket på fyrstikk-pinnene med deres gule fosfor, uvitende om faremomentene, i sine egne «hjem».

Den som på side 10 her ser hvordan Wilberforce Bryant boltret seg i luksus, og kjøpte parken som ble eid av dronning Elisabeth I av England mellom 1581 og 1603, finansiert av mindreårige piker som Mrs Besant kunne observere under «disse traskingene gjennom bakgatene og smugene omkring Bethnal Green Junction sent om natten, da våre arbeidsdager var over», bør kunne innse at Mr. Bryant i virkeligheten injurierte seg selv. Og samtidig kvekerne, som var ledelsens image utad som «gode kristne» (en av den katolske kirkes 7 kardinalsynder er grådighet). -- Ranværing 17. okt 2008 kl. 17:43 (CEST)

Jeg tenkte å kandidatnominere denne nå, men kan kanskje vente en dag eller to? Mvh MHaugen 17. okt 2008 kl. 22:46 (CEST)

En takk deg, Jeblad og Finn Bjørklid, for å foreslå denne artikkelen nominert. Jeg tror denne artikkelen kan stå som den står, og heller lete etter mulige skrivefeil og mindre detaljer.

Den 17. okt 2008 kl. 01:28 skrev jeg at artikkelens store mangel var omtalen av selve fagforeningen Matchgirl Union.

Ved nærmere ettertanke, ser jeg at Kategori:Fagforeninger er et mer egnet sted å plassere en slik omtale. Og at det er naturlig å skille mellom streiken, og fagforeningen som går til streik.

TUC Library Collections, London Metropolitan University, i seksjonen som dekker Tower Hamlets, har mer enn 1,180 bilder som dokumenterer fagforeningens dokumenter, brev, regelverk og aktiviteter. Og da har jeg ikke en gang tatt med streikeregisteret (et bilde fra dette er brukt i artikkelen)!

Jeg tror en egen dedikert artikkel om Matchgirl Union med Kategori:Fagforeninger, er et mer egnet sted å fortsette en slik historie i form av en utdypende artikkel, enn denne (i kategorien Kategori:Arbeidstvister i Storbritannia). Der vil det også være rom for «dagligstuen» og hjemmet som «moder» og «bestemoder» Besant/Blavatsky skapte for de hjemløse fyrstikk-pikene på Londons østkant mens Besant var innvalgt i Londons bystyre for marxistene. Undres forresten på om det er bevart bilder av denne bygningen?

Jeg er nemlig stygt redd for at historien til selve Matchgirl Union vil få denne artikkelen til å eksplodere i kompleksitet, og samtidig ødelegge dens nåværende oversiktlighet. Kompleksiteten vil bli større enn filmen i «vann over hodet» med Jon Skolmen , og istedetfor å være informativ, vil artikkelen drukne i detaljer. Og leseren vil miste fokus på det som er overskriften, nemlig streiken.

Jeg trekker derfor tilbake den manglende omtale av Matchgirl Union som en mangel i artikkelen. Utsagnet (og det jeg tenkte da jeg skrev det) blir faktisk stadig mer idiotisk, dess mer jeg tenker over det. Jeg tror det er best å omtale én ting av gangen. -- Ranværing 18. okt 2008 kl. 15:58 (CEST)

Engelsk wikipedia mangler en artikkel om fagforeningen. Artikkelen om en:Herbert Burrows har likevel en lenke til Union of Women Matchmakers, som enten planlegges eller noen har sett behov for. De skiller mellom streiken og selve foreningen. -- Ranværing 18. okt 2008 kl. 18:25 (CEST)

En greie som kanskje kan ses på er om alle bildene skal være med. Når bilder står for tett blir det problemer med utlegget på svært brede skjermer. Kanskje ikke det mest vesentlige i en slik artikkel! — Jeblad 19. okt 2008 kl. 01:25 (CEST)

Flyttet et par bilder og skapte mer «luft» i teksten. Personlig mener jeg bilder sier mer enn ord.

På 1990-tallet rullet TV-serien en:EastEnders over norske TV-skjermer, med et oversiktsbilde av Isle of Dogs. Dette bildet festet seg blant folk, i hvert fall her jeg bor, som et symbol på «The Common Man» – på de minste av disse, som samvittighetsfullt utøver sine daglige, samfunnsmessige plikter, uten å høste ære og utmerkelser.

TV-serien var populær blant industriarbeidere i min omgangskrets. Imidlertid tviler jeg på om noen av dem egentlig var klar over at det var nettopp der alt startet, det vi idag kaller arbeiderbevegelse – ikke bare blant fyrstikk-pikene, men også blant underbetalte og ufaglærte arbeiderne på dokkene i Millwall. Et satelittbilde ville skapt et umiddelbart ekko i industriarbeidernes kollektive, mentale bilde. Jeg har imidlertid unngått dette. Det er imidlertid den rene sannhet. Annie Besant vokste opp blant «østkantsfolkene», som en del av deres historie. -- Ranværing 19. okt 2008 kl. 02:27 (CEST)

Bildet av de streikende fyrstikk-pikene viser mindreårige som ikke en gang er kjønnsmodne. Og desto mer groteskt blir inntrykket fra dette bildet, når vi vet at Wilberforce Bryant bruker pengene til å finpusse marmorstatuene i parkens «vinterhage» i egenskap av «moralsk kveker». Det forklarer Besants henvendelse «til alle geistlige (aksjonærer)». -- Ranværing 19. okt 2008 kl. 02:53 (CEST)

Etter å ha tenkt meg om, var det faktisk et godt spørsmål om hvorvidt bildene av frelsesarméens fabrikk og fyrstikker hører hjemme i en artikkel om selve streiken. Artikkelen handler jo strengt tatt ikke om frelsesarméen. Kampen mot gul fosfor hører egentlig hjemme under «Streikens historiske ringvirkninger».

På den andre siden henger historien om den alternative fabrikken likevel sammen med resten av historien. Begge streikelederne, og deres støttespillere William Thomas Stead, Hyndman, Henry Hyde Champion m.fl. kjempet aktivt mot gul fosfor både under og etter streiken, og brukte sine aviser til å agitere mot dette. Man kan nesten oppfatte frelsesarmeens fabrikk som en fortsettelse av streiken. Eller i hvert fall en kamp mot Bryant & May. Charles Booth, som skrev et flerbindsverk om London, brukte denne fabrikken i sin polemikk mot Bryant & May, ved å sammenligne arbeidsforholdene og lønningene på de to fabrikkene.

Jeg flytter derfor avsnittet opp som en del av «ringvirkninger». Et annet avsnitt som jeg nå også ser bør flyttes opp, er «Fenian Barracks». Det angår tiden under streiken, og ikke etterpå, slik artikkelen nå er oppbygd.

Saken er vel at jeg har brukt såpass mye energi på å grave meg ned i bakgrunnsmateriale til denne artikkelen, slik at hodet blir alt for fylt med detaljer. Og at jeg derfor ikke alltid ser det enkle og mest åpenbare fra et «fugleperspektiv». -- Ranværing 19. okt 2008 kl. 14:57 (CEST)

Igår opprettet jeg en del artikler på wikipedia om emner som artikkelen har lenker til. Midt under arbeidet ble en lokal kabel koblet ut, og mye av det jeg hadde skrevet gikk i vasken på grunn av kabelbruddet. Har derfor i 12 timer vært uten nett-tilgang. Uansett, fikk skrevet noen artikler om blant annet aviser som er nevnt i artikkelen, for å rette opp artikkelens helhetsinntrykk. -- Ranværing 20. okt 2008 kl. 12:53 (CEST)

Dette begynner å minner meg om da jeg skrev artikkelen Annie Besant. Oppringninger fra Grünerløkka om gode råd angående innredning, ny tapet på kjøkkenet, osv.; å samtidig havne i en situasjon hvor professor i lingvstikk helt plutselig blir akutt psykotisk; Jehovas vitner som plageånder på døra under kaoset, 12 timer uten internett ...

Jeg tar nå en pause, forlater huset, og får se hva jeg får tid til i natt. Artikkelens mangel er, etter min mening, for mange «røde lenker». Det bør skrives artikler om flere av de personene som er nevnt. -- Ranværing 20. okt 2008 kl. 18:29 (CEST)

Enkelte kan anklage meg for «flisespikkeri» etter innlegget den 11. okt. Kl 11:33. De bør forstå wikipedias struktur. Artiklene er inndelt i kategorier som Kategori:Sosialister, Kategori:Kommunister og Kategori:Liberalister. Dette gjenspeiler forholdene idag, som moderne leksika tar hensyn til. I året 1888 var det ikke slik. Derfor gikk skrivingen av en del artikler «i stå». Det som «venstresiden» hadde til felles var at de ikke tilhørte det konservative «høyre». Arbeidernes frigjøringsliga (1881) kjempet blant annet for almen stemmerett, direkte folkestyre, ytringsfrihet, trykkefrihet og forsamlingsfrihet. Slike fanesaker er ikke utpreget «sosialistiske». Det er reinspikka liberalisme. Og hvordan kategoriseres slikt?

Jeg er fortsatt av den oppfatning at en anbefalt artikkel ikke bør inneholde for mange «røde lenker». Har derfor gjort en del nå for å erstatte disse med artikler. Jeg påbegynte en biografi om Henry Hyde Champion, men følte den som litt meningsløs – uten først å skrive om Henry Hyndman. Begge artiklene er merket «arbeid pågår».

«Marxisten» Hyndman var en politisk motpol til Annie Besant. For det første ble han (av Gladstone) stemplet som «stokk (fordervet) konservativ», og det med rette. For det andre betvilte Engels hans motiver. Hyndman beundret den britiske imperialismen, som Besant så intenst hatet og brukte store deler av sitt liv på å bekjempe – endog i India (!). I tillegg var de britiske øyer i 400 år hjemsøkt av spøkelset etter Oliver Cromwell. Det var skuddpremie på kvinner og barn i Irland, fordi de var katolikker. Og «Guds beskytter» – Lord Protector – takket Gud for alle irlendere han drepte!

Streikelederen Annie Besant representerte datidens «Real IRA», og det føles litt vemmelig å sitere Hyndman til støtte for Besant. I denne konkrete saken var de imidlertid enige..

Hva angår Engels' kritikk av all hjelpen og omsorgen fra «moder» Besant (og den mannlige «mor Theresa»?) Herbert Burrows overfor de fattige ved Londons østkant, er dette en mer sjarmerende strid om fjas og vas som delvis er nevnt i artikkelen om Besant. Hun utgjorde vel den feminine omsorgs-motpolen av London Calling av The Clash.

Sitatet av Hyndman, og hans støtte til streiken, var ærlig nok i seg selv. Men jeg føler det viktig å ferdigstille artikkelen om spesielt Hyndman før denne artikkelen nomineres. -- Ranværing 21. okt 2008 kl. 22:35 (CEST)

Det var ikke selve artikkelen om fyrstikk-pikene som jeg har sett mangler i, men dens «røde lenke» til Hyndman.

Har ferdigstilt artikkelen om Hyndman. Om ikke annet, var dette til nytte for artikkel-konkurransen som nettopp pågår.

Et tips til deltagere i artikkel-konkurransen: Artikkelen om fyrstikkpikene nevner «statuen av William Gladstone ved Bow Road, like i nærheten av fabrikk-bygningen, ved den gamle kirken.»

Den kirken det er snakk om, ble opprinnelig bygd i 1858, men ble bombet og ødelagt. Dens navn var St. Pauls church. En ny kirke ble satt opp i Tower Hamlets i 1960. Ennå den dag idag kan vi imidlertid, som et litt trist syn, nord for Bow Common Lane, finne den gamle kirkens kirkegård overgrodd av vegetasjon. En artikkel om denne kirken kunne med hell plasseres under Kategori:Tidligere bygninger i London. Om ikke annet har jeg denne i tankene; den nevnes ikke på engelsk wikipedia, men det er mulig jeg kontakter Tower Hamlets, og også ber om hjelp til å fotografere kirkegården, fra venner og bekjente som nå er på vei til Isle of Dogs på ferie. -- Ranværing 22. okt 2008 kl. 12:27 (CEST)

En artikkel om Bow kirke ble opprettet av meg selv. Jeg vil imidlertid benytte anledningen til å takke Stefan Dickers, Library Special Collections Manager ved Bishopsgate Institute Library, 230 Bishopgate, London, som den 10. desember 2008 besvarte min henvendelse av 8. desember 2008. Stefan Dickers har vært behjelpelig med å lete gjennom arkivets utgaver av den sekulære avisen National Reformer, inntil han fant den spesifikke utgaven som er sitert i denne artikkelen. Dette har han gjort uten betaling. Istedetfor å sitere Nethercotts biografi om Annie Besant, og bruke denne som en sekundær referanse, har Stefan Dickers vært behjelpelig med å finne originalkilden i Bishopsgate Library. Han fortjener derfor en takk som bidragsyter til denne artikkelen.

Selv om dette ikke angår diskusjonen om artikkelens innhold, mener jeg det er rett og rimelig at alle bidragsytere bør nevnes, også de som vanligvis verken høster ære eller fortjeneste, men som likevel har vært uvurderlige gjennom sin behjelpelighet. Slike personer har med idealisme bidratt til denne artikkelen og flere, og det burde finnes en mekanisme på wikipedia som gjør at de ikke bare forbigås i taushet. -- Ranværing 12. des 2008 kl. 18:49 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Fyrstikkpikenes streik i London i 1888. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20090425105554/http://www.samuelfrench-london.co.uk/sf/Pages/acted/fae_o.html til http://www.samuelfrench-london.co.uk/sf/Pages/acted/fae_o.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 11. jul. 2017 kl. 13:56 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Fyrstikkpikenes streik i London i 1888. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20080614003339/http://booth.lse.ac.uk/notebooks/b346/jpg/31.html til http://booth.lse.ac.uk/notebooks/b346/jpg/31.html
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20070823102443/http://booth.lse.ac.uk/notebooks/b346/jpg/57.html til http://booth.lse.ac.uk/notebooks/b346/jpg/57.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. jul. 2017 kl. 22:57 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Fyrstikkpikenes streik i London i 1888. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20070819155555/http://www1.salvationarmy.org/heritage.nsf/36c107e27b0ba7a98025692e0032abaa/febeb0790e4da7508025690c0031fb01!OpenDocument til http://www1.salvationarmy.org/heritage.nsf/36c107e27b0ba7a98025692e0032abaa/febeb0790e4da7508025690c0031fb01!OpenDocument

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 28. okt. 2017 kl. 02:46 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Fyrstikkpikenes streik i London i 1888. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20080705023841/http://www.stokeparkclub.com/pdfs/estate_history.pdf til http://www.stokeparkclub.com/pdfs/estate_history.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. mar. 2019 kl. 05:31 (CET)