Stockholms historie

Stockholms historie regnes fra byen ble grunnlagt på begynnelsen av 1200-tallet og frem til i dag. Stockholm ble anlagt på øyer mellom Mälaren og Østersjøen som utover 900-tallet hadde blitt så store at området kunne fungere som en sammenhengende by.

«Vädersolstavlan» av Urban målare fra 1535 er en av de eldste kjente avbildningene av Stockholm.

Beskyttelsesbrevet for Fogdö kloster 1252

Foto: Holger.Ellgaard

Fornminner viser imidlertid at Stockholmsområdet har vært bebodd siden steinalderen. De eldste steinalderfunnene i området er fra 6000 år f.Kr. og mange spor etter menneskelig virksomhet finnes også fra bronsealderen og jernalderen. Det eldste bevarte skriftlige dokumentet som nevner navnet Stockholm er Birger jarls beskyttelsesbrev for Fogdö kloster fra 1252 og tradisjonelt anses derfor Birger jarl som grunnlegger av byen samme år.

Gjennom Riksrådets privilegiebrev 1436 fikk Stockholm byprivilegier, noe som pleier å benyttes som en referanse for begynnelsen av Stockholms rolle som hovedstad.

I 1520 ble Stockholm ble overtatt av den danske kongen Christian II marsjerte inn i byen og utropte seg til konge over Sverige. Tre år senere ble Stockholm overtatt av Gustav Vasa og oppbyggingen av en sterk svensk stat med sentrum i Stockholm ble innledet.

I stormaktstiden startet den første organiserte byplanleggingen under overstattholder Clas Larsson Fleming og byen begynte å vokse på dagens Norrmalm og Södermalm. Det gamle slottet Tre Kronor brant ned i 1697 og Stockholms slott ble oppført på samme sted. På midten av 1700-tallet og frihetstiden hadde befolkningen øket til drøyt 60 000 innbyggere og Stockholm var landets ledende industriby. I Gustav IIIs regjeringstid 1771-1792 opplevde byen et kulturelt oppsving, blant annet ble Konstakademien og Kungliga Operan grunnlagt.

Første halvdel av 1800-tallet innebar en stagnasjonsperiode hvor trangboddhet, fattigdom, sult, dårlige hygieniske forhold og sykdommer medførte store problemer. I 1850 hadde Stockholm 93 000 innbyggere. Industrialiseringen fra 1860- og 1870-tallet kom til å bli en av byens mest ekspansive perioder. På 35 år kom befolkningen til å øke til 216 000 innbyggere. En ny byplan ble utarbeidet under ledelse av byplanleggeren og politikeren Albert Lindhagen og mot slutten av 1800-tallet ble byen raskt bygget. De første jernbanene, gassverk, vannverkene og elektrisitetsverkene ble oppført.

I årene rundt århundreskiftet 1900 fant blant annet den store Stockholmsutstillingen 1897 og sommer-OL i 1912 sted. Sverige og Stockholm ble forskånet for de to verdenskrigene på 1900-tallet og da freden kom i mai 1945 startet et av byens og landets største reguleringer, Norrmalmsreguleringen, som skulle forvandle nedre Norrmalm til en ny bydel og skape det nåværende Stockholms city. Langs de nye tunnelbanelinjene vokste nye drabantbyer opp.

Middelalderen – 1200- til 1400-tallet

Grunnleggingen av Stockholm og Birger jarl

Birger jarls kenotaf på Stadshuset.

Foto: Olof Senestam

Det finnes ulike oppfatninger om når selve byen Stockholm ble grunnlagt eller vokste frem. Enkelte forskere mener at Stockholm hadde utviklet seg til et større handelssted og Sveriges hovedstad før år 1200, mens andre mener at byholmen for det meste var jordbruksområde i 1250 og i stedet opplevde en rask ekspansjon til en by etter at borgen hadde blitt bygget ferdig.

Det eldste angitte årstallet for byens grunnleggelse i kilder fra middelalderen angis til år 1187 ifølge Visbykrøniken. Ifølge denne noteringen ble Stockholm grunnlagt som en følge av slaget ved Sigtuna i 1187. Selve navnet/benevnelsen Stockholm finnes dokumentert fra 1252 i form av to pergamentbrev skrevet på latin og undertegnet av Birger jarl. Det første er beskyttelsesbrevet for Fogdö kloster fra 1252 og er forfattet i juli, og det andre er et brev fra 19. august hvor Birger og erkebiskopen i Uppsala instruerer allmuen i Attundaland om å betale tiende til domkirken.

Jarlen Birger Magnusson – Birger jarl – er den som etter tradisjonen oppgis som grunnlegger av byen. Et dokument som angir at byen ble grunnlagt av Birger jarl er Erikskrøniken som ble skrevet på 1320-tallet. Ifølge krøniken var formålet med grunnleggelsen av Stockholm å skape en "lås" for den rike mälarregionen og dermed forhindre plyndringer av pirater og fiendtlige flåter fra Østersjøen. Erikskrøniken skriver slik (med lett modernisert ortografi):

Birge jerl, then wise man.
Han loot Stokholms stad at byggia.
med dighirt with oc mykin hyggia,
eth fagert hus ok en godhan stad
alla leedh swa giort som han badh.

Festningsbyen Stockholm

En rest av Stockholms nordre bymur i Stockholms medeltidsmuseum.

Foto: Holger.Ellgaard

Fra begynnelsen av var byen en festningsby der handelen kom i andre rekke. Stockholm utgjorde imidlertid snart et sentrum for både Mälardalen og for østre Sveriges handel. På 1250-tallet ble det inngått en handelstraktat med Lübeck.

I Gamla stan finnes rester av byens eldste kjente bygninger eller bygningsrester, eksempelvis slottet Tre Kronor som var en borg Birger jarl startet å bygge på midten av 1200-tallet og bygninger på Helgeandsholmen fra slutten av 1200-tallet. Ved utgravinger i den såkalte Riksgropen i 1978 fant man rester etter bymuren, Helligåndshuset og andre hustufter fra 1200-tallet, av alt dette er ingen igjen over jorda.

Når det gjelder byggverk som er bevart er det oftest kirkelige bygg eller bygninger oppført for kongelige ettersom disse som regel var oppført i varige bygningsmaterialer. Enkle trehus finnes ikke bevart fra denne tiden. Birger jarls tårn ble lenge ansett for å være Stockholms eldste bevarte bygning, men det er et forsvarstårn fra Gustav Vasas befestningsverk fra rundt 1530. Deler av Riddarholmskyrkan fra 1280-tallet anses å være Stockholms eldste bygning. Mens Riddarholmskyrkan ble kongefamiliens begravelseskirke ble Storkyrkan kroningskirke. Akkurat som Riddarholmskyrkan har også Storkyrkan blitt bygget om og på adskillige ganger. Rester av den første 1200-tallskirken finnes i tårnets nordmur. Storkyrkan, eller Sankt Nicolai kyrka, er domkirke i Stockholms stift. Den borgen som gradvis ble bygget ut til slottet Tre Kronor, ble oppført av Birger jarl. Tårnet var i begynnelsen bare omgitt av en enkel forsvarsmur.

Riksrådets privilegiebrev 1436

Foto: Holger.Ellgaard

Den påbegynte, industrielle gruvedriften i bergslagsområdene ga et betydelig rikere handelsutbytte med Tyskland og utskipingshavnen for de nye handelsvarene ble Stockholm. Mälaren kom snart til å få øket betydning, samtidig som de lokale havnene for bergsbygdene, Västerås, Arboga og Köping, fikk et stort oppsving. Alt dette kom Stockholm tilgode som den store oppsamlingshavnen ved Mälarens lås. Stockholm ble dessuten sentralhavn for all handel med Bottenviken, såvel de norrlandske som de finske (Åbo unntatt), hvor laster av skinn, huder og fisk ble ført ut. «Stapeltvång» (et forbud for mindre steder å handle med utlandet) ble drevet igjennom på begynnelsen av 1300-tallet for Roslagen og hele Bottenviken. Salg av varer fra disse områdene kunne bare skje i Stockholm.

Handelsbyen Stockholm

Sten Sture d.ä. intåg i Stockholm efter slaget vid Brunkeberg 1471. Av Georg von Rosen 1864.

Rundt 1300 hadde Stockholm med sin handelsstrategiske beliggenhet mellom Mälaren og Saltsjön utviklet seg til regionens viktigste handelssted. I århundret som fulgte ble det første gatenettet utviklet og langs byens strender ble det anlagt brygger.

I motsetning til andre nordiske middelalderbyer lå Stockholms hovedtorg, Stortorget, ikke ved en hovedferdselsåre. Torget utgjorde i stedet selve midtpunktet for byens gatesystem. Fra Stortorget stråler et antall gater, brinkar (opprinnelig naturlige raviner) og grender ut i alle retninger. Noen form for byplanlegging synes ikke å ha eksistert; gatestrekningene fulgte naturens forutsetninger. De eldste kjente gatenavnene fra middelalderens Stockholm er Köpmangatan (på latin: in medio vici dicti köpmangatu / på Köpmännens gate) fra 1323 og Skomakargatan (på latin: in vico sutorum / på skomakarens gate) fra 1337. Begge løper ut fra Stortorget. Navnene visar at det hadde etablert seg kjøpmenn respektive skomakere langs disse gatene. Nedenfor Köpmangatan fantes et annet viktig torg, Fiskartorget (i dag Köpmantorget). Allerede på 1300-tallet hadde bebyggelsen utenfor bymuren blitt så omfattende at den gamle bymuren mistet sin betydning.

Rundt første halvdel av 1400-tallet hadde Stockholm rundt regnet fem tusen innbyggere og den var på slutten av middelalderen Sveriges folkerikeste by, med svensker, finner og tyskere. Tyskerne hadde en sterk stilling i Stockholm, der det blant annet var besluttet at halvparten av medlemmene i byens råd skulle være tyske og halvparten svenske. Den lille byen på Stadsholmen var trangbodd og hygienen var ussel. Rent vann var sjeldent, noe som førte til at sykdommer florerte. Den tette bebyggelsen i tre var dessuten årsak til mange branner.

Stockholm hadde utviklet seg til å bli en viktig handelsplass innen Hansaforbundet og den opprinnelige trehusbebyggelsen ble mer og mer erstattet av stenhus i Stockholms sentrum, som da var Gamla stan (altså Stadsholmen, Riddarholmen, Helgeandsholmen og Strömsborg). Handelsbyen Stockholm importerte salt, krydder, øl, vin, klær og luksusvarer som silke, våpen og rustninger. Eksportvarer var jern og kobber fra Bergslagen, samt huder, tørket fisk, smør og pels.

Riksrådets privilegiebrev 1436 er Stockholms eldste bevarte privilegiebrev og ble utstedt 1. mai 1436 av riksrådet som takk for den “troskap och tjänst som rådet och menigheten i Stockholm hava riket och oss bevisat”. Privilegiebrevet anses å markere begynnelsen på Stockholms rikspolitiske storhetstid og rolle som hovedstad.

Friksjoner innen Kalmarunionen innebar belastninger mellom sentralmaktene Danmark og Sverige, noe som førte til Engelbrektsopprøret på 1430-tallet. Det endelige bruddet mellom landene og Kalmarunionens oppløsning skjedde ved slaget ved Brunkeberg den 10. oktober 1471. Hendelsen finnes symbolisert i Storkyrkan i skulpturgruppen «Sankt Georg og dragen» hvor Sankt Georg forestiller Sten Sture den eldre og dragen Danmark.

Vasatiden - 1500-tallet

Stockholmsutsiktene i Civitates Orbis Terrarum fra 1570-tallet, fra nord (øverst) respektive syd (nederst).

Utsikt over Norrström ca. år 1560. Ukjent kunstner.

På 1500-tallet ble den tyske innflytelsen mer påtagelig enn tidligere. Alle i ledende stilling snakket nedertysk og antok tysk skikk og bruk. Fra denne perioden finnes det fremdeles lånord i det svenske språket som borgermester og rådhus. Byen hadde i begynnelsen av århundret mellom syv- og åttetusen innbyggere. På 1570-tallet hadde befolkningen øket til rundt 9100 innbyggere, omtrent fem ganger så mange som den nest største svenske byen, som da var Uppsala.

I 1520 ble Sverige invadert av Danmarks konge Christian II. Stockholm ble forsvart av Sten Sture den yngres enke Kristina Nilsdotter Gyllenstierna. Christian II ville unngå en lengre beleiring og inngikk derfor avtale om å få innta byen, mot en rekke innrømmelser. 7. september 1520 ble derfor Stockholms slott overlatt til danskene og den 4. november ble Christian II kronet som Sveriges konge i Storkyrkan. Allerede den 8. november ble en rekke av Christians motstandere henrettet i det som kom til å bli kalt Stockholms blodbad.

24. juni 1523 inntok Gustav Vasa Stockholm. I hans tid som konge ble Stockholms betydning styrket i og med at han bygget opp en sterk sentralmakt.

Gustav Vasa ville bryte ned biskopenes politiske makt i landet. Han styrket kronens finanser gjennom en slags ekspropriasjon av kirkens eiendom som kalles Gustav Vasas reduksjon. I Stockholm overtok kongen Klara klosters og Gråbrödraklostrets store jordeiendommer; også Munklägret på Kungsholmen tilfalt kronen. Teglet fra de nedrevne klostrene ble benyttet til bygging av forsvarsanlegg på Riddarholmen og rundt slottet. Tallrike kirker på malmarne ble revet og munkene fordrevet. Helgeandsholmen ble forvandlet til kongelig stall.

På noen av Frans Hogenbergs kolorerte kobberstikk, Stockholmsutsiktene i Civitates Orbis Terrarum, sees røde hustak på malmbebyggelsen, men takene var ikke røde men grå eller grønne. Hvilket inntrykk byen gjorde på en besøkende kan illustreres av en deltaker i en hollandsk beskikkelse fra 1614. Han skrev: …vid ankomsten tog sig /staden/ alldeles grön ut /…/ ty husen ha alla avplattade tak, täckta med grönskande grästorvor och på en del låter man getter gå och beta.

Stormaktstiden, 1600-tallet

En av Stockholmsutsiktene i Suecia antiqua et hodierna.

«Tre Kronor från Slottsbacken», oljemaleri av Govert Camphuysen fra 1661.

I begynnelsen av 1600-tallet var Stockholm fremdeles en middelalderby med trange smug og enkle trehus. Stockholmsmiljøet var så dårlig at man skammet seg når utenlandske potentater skulle inviteres til byen i samband med Gustav II Adolfs begravelse i 1632. Det var et syn som kunne underminere Sveriges internasjonale autoritet. Byens befolkning talte opp mot 9 000 personer.

Med Sveriges stormaktstid utviklet Stockholm seg på kort tid til en hovedstad av europeisk betydning. Tredveårskrigen hadde vært svært lønnsom for Sverige og kravet om at Stockholm skulle være en representativ storby vokste. Omfattende byplanlegginger ble påbegynt på slutten av 1620-tallet og man begynte med Stadsholmens sydvestre del som hadde blitt ødelagt i den store brannen i 1625. Rollen som Sveriges forvaltningssentrum og offisiell hovedstad ble befestet gjennom 1634 års regjeringsform da kongehus, regjering, riksdag og sentralforvaltning ble samlet i byen. Det ledet til en omfattende tilflytting av såvel vanlige borgere som kjøpmenn, politikere, embedsmenn, militære og en voksende intellektuell elite. I Stockholm lå også rustningsindustrien og krigsflåtens utskipingshavn, her fantes den sentrale forvaltningen og rikets styre. Samtidig ble opprettelsen av handelskompanier oppmuntret. Mer enn to tredjedeler av utenrikshandelen gikk via Stockholm. De adelsmennene som hadde tjent store formuer under krigen anla statelige palass inne i byen. På malmene (først og fremst Södermalm) ble det anlagt malmgårder av rikmenn som foretrakk å bo utenfor den usunne Staden.

Også på andre områder ville makten vise Sveriges storhet. Et stort orlogsskip, Regalskipet «Vasa», ble bygget og sjøsatt, men sank allerede på jomfrureisen den 10. august 1628 utenfor Beckholmen. I 1625 herjet storbrannen vestre delen av Stadsholmen. Der ble senere et av byens første rettvinklede gatenett lagt ut langs Nygatorna.

Flemings rutenett og planleggingen av malmene

Norrmalm, Gamla Stan og Södermalm etter Flemings rutenett. (Nord er til venstre.)

På 1630- til 1640-tallet ble de første reguleringene på Norr- og Södermalm utviklet under admiral og overstattholder Clas Larsson Fleming under overoppsyn av hans sjef Axel Oxenstierna. Idéene kom fra renessansen, det skulle være regelmessige og rettvinklete rutenett av gater og kvartaler og hovedgatenes retning pekte mot Slottet.

I 1636 fikk Flemings nærmeste mann generalkvartermester Olof Hansson Örnehufvud i oppdrag å lage «en dessein på gatorna så på malmarna som här i staden, tagandes dem så breda som han någonsin kan». Örnehufvud var elev og medhjelper av generalmatematicus og kartografen Anders Bure og begge hadde tidligere utarbeidet planer for Jönköping og Göteborg. Til hjelp hadde de også eksperter fra Holland. Den som sto for selve planarbeidet var stadsingeniør Anders Torstensson.

I mars 1637 ble de første målepinnene reist nedenfor Hötorget for å stake ut Stoore Konnungz gatun (senere Drottninggatan). Stoore Konnungz gatun ble lagt rett over den eksisterende trehusbebyggelsen. Klara kirke sto igjen i ensom majestet. I november 1641 besluttet riksrådet å starte «rifvandet på Södermalmen». Stadsplanen for Södermalms nordlige deler fra 1641 eller 1642 ble trolig også opprettet av Anders Torstensson; den bærer hans håndskrift når det gjelder terrengtilpasning, utforming og variasjon. Også over Kongsholmens (Kungsholmen) østlige del ble det lagt ut et rutenett med hovedretning mot byens sentrum og slottet.

Reguleringen innebar at hundretalls hus og gårder ble revet eller flyttet for å gi plass til stenhus. Med tanke på byens størrelse var det en omveltning som var større enn omdanningen av Stockholms city på 1950- til 1970-tallet (den såkalte Norrmalmsreguleringen).

Det skulle ta tid før Flemings rutenett ble fylt med bebyggelse. Den store utbyggingen av Stockholm stoppet på 1670-tallet. Befolkningen hadde vokst eksplosjonsartet fra 9 000 personer i 1630 til cirka 35 000 i 1650 og videre til 60 000 innbyggere i 1685, men deretter minsket økningstakten. Alle krigene, stormaktsveldets undergang kombinert med statsfinansielle problemer og pesten ledet til at befolkningen ble redusert.

I 1697 ble slottet Tre Kronor herjet av brann. Det eneste som sto igjen etter brannen var stort sett den nordre gavelen mot Norrström som var blitt oppført i 1692 etter Nicodemus Tessin den yngres tegninger. Gjenoppbyggingen av slottet ble innledet umiddelbart, men kom til å stoppe opp i 1709 og ble ikke tatt opp igjen før i 1727. Det nye slottet skulle ikke komme til å stå klart før på 1750-tallet. Kongefamilien flyttet i mellomtiden inn på Wrangels palass på Riddarholmen.

Borgernes by og opplysningstiden, 1700-tallet

Petrus Tillaeus kart General Charta Öfver Stockholm med Malmare fra 1733

Utsikt over Rådhuset, Riddarhuset samt Riddarholmen fra Rödbotorget 1768 (Johan Sevenbom).

Hertug Karls kommende ektefelle, Hedvig Elisabet, gjør sitt inntog i Stockholm 7. juli 1774. (Pehr Hilleström).

Begynnelsen av 1700-tallet innebar slutten på Sveriges stilling som stormakt. På 1710-tallet ble Stockholm rammet av pest.

På midten av 1700-tallet hadde Stockholm fremdeles omkring 60 000 innbyggere og var Sveriges største industriby. I faktorierna på malmene ble det gjort forsøk med å produsere silke og tobakk og hensikten var å gjøre landet uavhengig av unødvendig import fra utlandet. I denne perioden, frihetstiden og opplysningstiden, ble byens sentrum flyttet til Norrmalm, der staselige palass og institusjonsbyggverk ble oppført.

I Gustav IIIs regenttid 1771-1792 opplevde byen et kulturelt oppsving. På kongens initiativ kom blant annet Hagaparken, Musikaliska akademien, Målar- och bildhuggarakademien, Svenska teatern, Gustav III:s opera, Kungliga Baletten, Svenska akademien samt Vitterhets- historie- och antikvitetsakademien til.

Gustav IIIs storslagne plan for Stora Haga slott i Hagaparken forble bare en drøm og et påbegynt byggeprosjekt. Oppføringen hadde bare såvidt startet da kongen ble myrdet i mars 1792 og byggingen stoppet.

1700-tallet var opplysningstidens periode; å forske, systematisere og registrere lå i tidens ånd. Det var på samme tid som Carl von Linné la grunnen for den moderne nomenklaturen innen biologien og den moderne systematikken som grupperer planter og dyr. Med Petrus Tillaeus stockholmskart General Charta Öfver Stockholm med Malmare fra 1733 ble det en viss orden og stabilitet i gatenavnene. Tillaeus kart var det første trykte kart med påførte gatenavn. Kartet viste ikke bare gatenavn men også betegnelser på kvartaler med tettskrevne forklaringer langs sidene på kartet. Ved sin offisielle karakter ble Tillaeus kart det dokumentet som «tok over» dersom det fantes flere navn på samme gate. Trykkplatene til kartet finnes fremdeles i Stockholms stadsarkiv.

I 1728 kom den første adressekalenderen og i 1740 den første alfabetiske fortegnelsen over Stockholms gatenavn. I 1763 kom det en kunngjøring som bestemte at gate-og områdenavn skulle angis på tavler på husene og først sytti år senere, 7. mars 1832, kungjorde överståthållarembetet at husene skulle nummereres etter gaten og ikke som tidligere innen kvartalet.

Industrialiseringen, 1800-tallet

Utsikt mot nord fra Södermalm mot Blasieholmen, Ladugårdslandet og Skeppsholmen. Daguerreotypi 1846.

Byens andre vannverk Eriksdalsverket ved Årstaviken 1890.

Første halvdel av 1800-tallet innebar en stagnasjonsperiode for Stockholm som for resten av Sverige. Byen hadde 71 000 innbyggere i 1810. Trangboddhet, fattigdom, sult, manglende hygieniske forhold og sykdommer medførte store problemer. Dårlige år i jordbruket førte til at mange mennesker fra landsbygda søkte seg til byen hvor de hadde vanskelig for å finne noe å forsørge seg av. Dødeligheten var svært høy, også sammenlignet med andre europeiske storbyer. Den sanitære situasjonen var svært utilfredsstillende på midten av 1800-tallet. På 1850-tallet døde hvert tredje barn før fylte et år og gjennomsnittlig levealder i Stockholm var bare 20 år for menn og 26 år for kvinner.

Industrialiseringen kom i gang på alvor i Sverige på 1860- og 70-tallet. Denne perioden kom til å bli en av byens mest ekspansive perioder. Nye arbeidsplasser ble skapt og man fikk ny investeringsvillig kapital. I 1870 hadde Stockholms folkemengde ekspandert til 136 000 individer. Stockholm hadde da cirka 2,5 ganger så stor befolkning som landets andre by som nå var Göteborg. En ny byplan ble tatt frem under ledelse av byplanlegger og politiker Albert Lindhagen. Planen hadde blant annet Berlins og Paris` byplaner som forbilder og disse rettlinjede systemene av esplanader, stjerneplasser og alléer gjorde Stockholm til en storby.

Den 18. desember 1853 ble den første gasslykten tent på Norrbro med gass som kom fra Klaragasverket. Så sent som i 1861 ble Stockholms første vannverk innviet, Skanstullsverket ved Årstaviken og Stockholms første elektrisitetsverk ble Brunkebergsverket ved Regeringsgatan som begynte å levere 110 volt likstrøm den 13. september 1892. Også kollektivtrafikken satte i gang med sporvogner og busser trukket av hester.

Jernbanen hadde stor betydning for byens utvikling. I 1860 ble den første banen til Stockholm innviet da linjen mellom Stockholm og Södertälje ble åpnet for trafikk. Jernbanestasjonen, Stockholms södra station ble plassert på Södermalm, på det stedet som i dag kalles södra stationsområdet. Seks år senere ble jernbanen mellom Stockholm og Uppsala innviet. Stasjonen for denne banen, Stockholms norra, lå ved Norra bantorget. Av stor betydning for jernbanens utvikling i Stockholm var beslutningen om å bygge av den såkalte sammanbindningsbanan fra Södermalm til Norra bantorget med en ny jernbanestasjon på Norrmalm, Stockholm sentralstasjon. Sammanbindningsbanan ble innviet i 1871. Andre jernbanelinjer som kom til på 1800-tallet var Stockholm-Västerås-Bergslagens Järnvägar i 1876, jernbanen til Värtahamnen i 1882, smalsporbanen Stockholm-Rimbo Järnväg 1882-1884 med endestasjon Stockholms östra samt Stockholm-Saltsjöns Järnväg med endestasjon ved Stadsgården.

På 1880- og 1890-tallet vokste den nye bydelen Östermalm frem på det som tidligere ble kalt Ladugårdslandet. Der hadde det tidligere ligget forfalne hus samt militæra garnisonsbygninger. Her ble det nå bygget luksuriøse steinhus i patrisierstil for byens overklasse. Også på Södermalm, Kungsholmen og Norrmalm bredte stenbyen seg. På slutten av 1890-tallet hadde Stockholm flest telefoner sammenlignet med verdens byer. På 40 år hadde byens befolkning mer enn fordoblet seg: fra 93 000 i 1850, til 246 000 innbyggere i 1890.

Den moderne storbyen, 1900- til 2000-tallet

Stockholmskart fra 1917.

Flyfoto over Stockholmsutstillingen 1930.

Kart over Stockholms indre by fra 1928.

Hammarbyhöjden tidlig på 1940-tallet

Begynnelsen av 1900-tallet innebar en politisk turbulent tid med blant annet arbeiderbevegelsens protester mot de usle arbeids- og livsvilkårene. Det første årtiet var preget av store demonsttrasjoner og i enkelte tilfeller oppløp, som ved Storstrejken 1909.

Slutten av 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet innebar en enorm tilvekst for byen. Byen begynte raskt å ekspandere utenfor bytollområdene. I 1910 hadde Stockholm 340 000 innbyggere, ti år senere rundt 420 000. Rundt århundreskiftet ble arbeidet med å elektrifisere sporveien innledet. Under første verdenskrig stoppet boligbyggingen nesten helt. Boligmangel ble forvandlet til bolignød. På begynnelsen av 1920-tallet var det bare Finland som hadde en større trangboddhet enn Sverige. Mellom 1917 og 1924 ble det bygget cirka 2 500 nødboliger for å lindre den største nøden. Forskjellige former for lån og tilskudd ble forsøkt, blant annet Statens bostadslånefond 1924. Leieboerne slo seg sammen i 1923 i Hyresgästernas Sparkasse- och Byggnadsförening (HSB), som under arkitekt Sven Wallander produserte mange rimelige og gode boliger, som for eksempel Kungsklippan på Kungsholmen i Stockholm.

Sommeren 1923, på dagen 400 år etter Gustav Vasas inntog i Stockholm, ble Stockholms stadshus innviet. Da hadde det gått 16 år med prosjektering, planlegging og byggearbeider. Stadshuset, tegnet av Ragnar Östberg ble et av Sveriges fremste byggverk fra nasjonalromantikken.

På midten av 1920-tallet ble den såkalte egne hjem-bevegelsen innledet. Bevegelsen arbeidet for at arbeider-og håndverkerfamilier på økonomisk fordelaktige vilkår skulle kunne skaffe seg sitt eget småhus. Mellom 1925 og 1930 øket bilismen i Stockholm med 100 prosent, fra cirka 9 000 motorkjøretøyer til cirka 17 800. Byplanleggernes største oppgave i den industrialiserte verden ble å tilpasse byen til bilen; slik også i Stockholm og spesielt Nedre Norrmalm. Byen skulle også tilpasses den planlagte tunnelbanen, men også den umoderne og trange stenstaden skulle tilpasses moderne krav. På kort tid ble flere store infrastrukturprosjekter innviet: Tranebergsbron i 1934, Västerbron i 1935, Slussen også i 1935 og Bromma flyplass i 1936.

Slusseneländet, trafikkork ved Slussen, cirka 1930.

Krigsår og funksjonalisme

Modernismen eller funksjonalismen som stilretningen ble kalt i Sverige, hadde fått sitt gjennombrudd i begynnelsen av 1930-tallet med Stockholmsutstillingen 1930. Etter tysk forbilde ble det bygget såpkalte smalhus i blant annet stockholmsforstedene Traneberg i 1937, Hammarbyhöjden i 1938 og Årsta i 1943 og for barnerike, finanssvake familier ble det oppført subsidierte såkalte barnrikehus. Alle hus ble bygget med sentralvarme, og alle boliger hadde eget baderom med vanntoalett og rennende kaldt og varmt vann, moderne kjøkken og de fleste en balkong. En forgrunnsfigur innen byplanleggingen av Stockholms nye forsteder var arkitekt Thure Bergentz, medarbeider av Albert Lilienberg. Bergentz skapte en lang rekke byplaner blant annet for Norra- og Södra Ängby, Traneberg, Midsommarkransen og Västertorp.

Ved Odengatan 31 åpnet Konsum Stockholm i 1941 Sveriges første selvbetjeningsbutikk etter amerikansk mønster. «Snabbköpet» lå i basarbygningene ved Stockholms stadsbibliotek. Men det skulle drøye til etter andre verdenskrig innen butikkformen slo igjennom.

Ved krigsutbruddet i september 1939 fantes det ingen tilfluktsrom i Stockholm, heller ikke noe organisert luftforsvar. Biltrafikken minsket drastisk på grunn av rasjonering av bensin. Bybildet var preget av syklister, noen vedgassdrevne kjøretøy og vedstabler. Krigsvintrene 1941/1942 ble ekstremt kalde og sommeren 1942 rådet det alvorlig matmangel tross rasjoneringen. Hver mandag klokken tre testet man flyalarmen. Det var mørklegging og alle gatelykter var slukket. Nasjonalmuséet hadde evakuert sine viktigste samlinger allerede i 1939.

Stockholms kraftige vekst fortsatte som en følge av Sveriges urbanisering. I 1940 hadde byen 590  000 innbyggere.

«Ryska smällen», løpesedler den 23. februar 1944

Sveriges første supermarked ved Odengatan.

Alle fem Hötorgshøyhusene reist, arbeidet med det femte høyhuset og Sergels torg pågår.
Foto: Oscar Bladh 1961

ABC-staden Vällingby, 1960

Den 22. februar 1944 slapp et sovjetisk bombefly tre bomber i området ved dagens Eriksdalsbadet. To falt midt i parken Eriksdalslunden, den tredje ødela den nyoppførte Eriksdalsteatern ved Årstavikens vann. Det falt også bomber på andre steder i sydlige Stockholm og i Strängnäs. Ingen kom til skade, men vindusruter ble knust og smellene kunne høres over store deler av Stockholm. Hadde bombene blitt sluppet noen sekunder senere hadde de truffet det nyoppførte Södersjukhuset. Om bombene ble sluppet ved en feil eller med hensikt vet man ikke, men de utløste i alle fall en hektisk diplomatisk aktivitet mellom Stockholm og Moskva. Det var den eneste gangen bomber falt over Stockholm under andre verdenskrig.

Etterkrigstid og modernisering

Andre verdenskrig innebar et avbrekk fra Stockholms utvikling til en moderne, biltilpasset storby, men omfattende planer for «Stockholm efter kriget» var lagt og skulle umiddelbart settes i verk når freden kom. I juni 1945, bare en måned etter fredsdagen, klubbet man 1946 års cityplan.

I 1947 fantes det 95 kinoer i Stockholm sentrum og de var konsentrert i visse gater: Kungsgatan, Birger Jarlsgatan, Götgatan, Hornsgatan, og Sankt Eriksgatan. Flaggskipet var Röda Kvarn fra 1915 ved Biblioteksgatan og Gunnar Asplunds Skandia fra 1923 ved Drottninggatan.

På 1950-tallet innledet man det som ble kalt Norrmalmsreguleringen eller citysaneringen, en prosess som var blitt planlagt allerede på 1930- og 40-tallet og kom til å bli gjennomført på hele 1960-tallet og et stykke inn på 1970-tallet. Den innebar en omdanning først og fremst av bydelen Klara i sentrale Stockholm. Boliger og butikker ble revet for å bli erstattet av kontorbygg og forretningskompleks. Også byens topografi ble forandret i og med at store deler av Brunkebergsåsen ble borte. Motivet var at byens politiske ledelse ville skape en moderne bykjerne for handel og næringsliv, det såkalte Stockholms city, med fungerende kommunikasjon for den voksende byen. Den 1. oktober 1950 ble den første delen av Stockholms tunnelbane mellom Slussen og Hökarängen innviet og da tunnelbanen skulle dras videre gjennom sentrale Stockholm, måtte mange eiendommer rives. De beste eksemplene på denne utviklingen er områdene rundt Hötorget og Sergels torg. På slutten av 1960-tallet vokste protestene mot det man anså som en hensynsløs riving av bebyggelsen i indre by, noe som kulminerte i Almstriden i mai 1971.

Det var stor mangel på boliger etter andre verdenskrig. I 1955 hadde innbyggertallet øket til 789 000. På byplankontorets initiativ gikk man til og med ut med plakater hvor man advarte mot innflytting til Stockholm ettersom det manglet boliger. For å løse problemet trengte man en generalplan og en generalplaneutredning. Den startet sitt arbeide i 1944 og allerede i 1945 ble programmet til en generalplan lagt frem i form av et skrift Det framtida Stockholm. Gruppen som hadde arbeidet frem programmet besto av Erland von Hofsten, Göran Sidenbladh, Carl-Fredrik Ahlberg og Sven Lundberg. Sven Markelius deltok aktivt i arbeidet sammen med Yngve Larsson.

Vällingby med sitt sentrum inneholdt helt fra starten av alle viktige deler som krevdes for en fungerende satellitby; arbeidsplasser, boliger og centrum, senere døpt til ABC-stad. Arkitektene Backström och Reinius hadde fått oppdraget med å utforme det nye senteret.

Drabantbyenes fremvekst

Idéen med forsteder langs tunnelbanen fortsatte på 1960-tallet med Bredäng i 1962, Skärholmen i 1968 og Tensta i 1970. En del av disse ble rene sovebyer, iblant hadde ikke tunnelbannen hengt med i utbyggingstakten og ikke alle drabantbyer var så vellykket som Vällingby.

Bredäng, Skärholmen og Tensta hørte allerede til de ensformige boligområdene som oppsto innen millionprogrammets ramme. Her ble høye boligblokker tilvirket industrimessig med betongelementer som bygget på moduler som målte 2,4x2,4 meter og husenes innbyrdes avstand ble i stor grad bestemt av rekkevidden på byggekranene.

Essingeleden innvies 1966

Hammarby Sjöstad, 2009

Omleggingen til høyrekjøring på Kungsgatan 1967

I 1960 begynte man å planlegge Stockholms indre og ytre gjennomfartsårer og innen rammen for 1960 års trafikkleddplan for Stockholm presenterte man et trafikkleddsystem for byen. Radielle innfartsårer skulle lede ut til Ekerö, Enköping, Uppsala, Lidingö, Nacka, Nynäshamn og Södertälje, samt til de nye eller planlagte drabantbyene som Vällingby, Farsta og Skärholmen. Innfartsårene skulle slutte seg til en ringvei med høy kapasitet og dermed avlaste byens gatenett. Ringen skulle utgjøres av Essingeleden, Norra länken, Valhallavägen, Österleden og Södra länken.

På 1970-tallet endret synet på bilen som det viktigste transportmiddelet seg og de store veiplanene ble konkretisert noe langsommere. Dennispaketet var en overenskomst mellom Moderaterna, Socialdemokraterna og Folkpartiet om at man på 1990-tallet skulle gjennomføre spesifikke investeringer i veier og banetrafikk i Stockholms län. Avtalen ble sluttet i 1992 og innebar blant annet at Stockholms ringled skulle bygges ferdig og at en vestlig forbifart skulle anlegges, men slik ble det ikke. Dennispaketet ble oppløst i februar 1997.

I forbindelse med omleggingen til høyrekjøring den 3. september 1967 forsvant sporvognene fra Stockholms gater. Bare de sporvognslinjene som gikk på egne spor, Nockebybanan og Lidingöbanan, ble igjen. I 1991 ble Djurgårdslinjen innviet, en museumssporvei mellom Norrmalmstorg og Waldemarsudde/Bellmansro på Djurgården. I Dennispaketet var det bestemt at man skulle bygge en snabbspårväg, Tvärbanan. Den ble innviet i år 2000 og sto klar i sin nåværende utstrekning i 2017 etter flere utvidelser. Visse deler av Tvärbanan går på gatemark (bl.a. i Gröndal).

Omdanningen av Stockholms sentrum og utflyttingen til millionprogramsområdene, sammen med kontorisering og sammenslåing av små leiligheter til større fikk omfattende følger for Storstockholms demografi. Stockholms kommune nådde en topp på 810 000 innbyggere i 1961, men i løpet av de følgende 20 årene minsket folketallet til 674 000 personer i 1981. Derimot har befolkningen i kommunene rundt øket i antall. Befolkningstallet i Stockholms kommune har i løpet av de siste årene øket med cirka 100 000.

Århundreskiftet og 2000-tallet

Den 28. februar 1986 ble Sveriges statsminister Olof Palme skutt og drept i krysset Sveavägen–Tunnelgatan. Etterforskningen i forbindelse med Palmemordet ble Sveriges største og dyreste noensinne. Palmemordet er fremdeles (2022) ikke oppklart.

Rett etter stengetid på morgenen den 4. desember 1994 ble Stureplansdrapene utført ved nattklubben Sturecompagniet på Stureplan i Stockholm. En dørvakt og tre gjester ble drept da Tommy Zethraeus skjøt rett inn i inngangen.

Etter 2000-tallet ble det startet flere byutviklingsprogram for å forsyne den økende befolkningen med boliger. Ifølge prognosene i regionalplanen (RUFS 2001) kommer Stockholm bys befolkning til å øke med 150 000 personer frem til 2030, noe som tilsvarer et behov for 80 000 nye boliger.

Översiktsplan 99 peker ut et stort antall utviklingsområder hvor 60 000 nye boliger skulle kunne skapes. Dette er hovedsakelig gamle industri- og havneområder som kan bli til attraktive boliger, som prosjekt Liljeholmskajen og Lindhagen med sjønære bosteder ved Årstaviken respektive Hornsbergs strand og prosjekt Norra Djurgårdsstaden i bydelen Hjorthagen samt Norra stationsområdet på grensen mellom Stockholm og Solna. Ytterligere 20 000 nye boliger skal kunne skapes gjennom fortetning innen allerede eksisterende boligområder.

Den 3. januar 2006 ble det såkalte Stockholmsforsøket innledet og det pågikk til 31. juli samme år. Det var et forsøk med bomring for biltrafikken i Stockholms innerstad sammen med utvidet kollektivtrafikk. I samband med riksdagsvalget 17. september 2006 ble det gjennomført folkeavstemninger i flere kommuner for å få svar på hva innbyggerne selv mente. En folkeavstemning etter forsøket ledet til at det ble gjort permanent den 1. august 2007.

Kilder

• Brunnström, Lasse; Nord Truls: Telefonen: en designhistoria, Atlantis, Stockholm 2006. ISBN 91-7353-109-X
• Friman, Helena; Söderström, Göran: Stockholm: en historia i kartor och bilder, Wahlström & Widstrand, Stockholm 2008, Monografier utgivna av Stockholms stad. ISBN 978-91-46-21843-2.
• Mats Pemer (redaktör): Stockholm bygger 06, Stockholmia förlag, Stockholm 2006. ISBN 91 7031 162 5.
• Thomas Hall; Gunnar Källström: Huvudstad i omvandling – Stockholms planering och utbyggnad under 700 år, Sveriges Radios förlag, Stockholm 1999. ISBN 91-522-1810-4.
• Nils-Erik Landell: Stockholmskartor, Rabén & Sjögren, Stockholm 1992, 1:a upplagan. ISBN 91-29-61681-6.
• Erik Lindorm: Oscar II och hans tid: [1872-1907] : en bokfilm, Wahlström & Widstrand, Stockholm 1979, Ny svensk historia, 99-0172400-7. ISBN 91-46-13375-5.
• Nils Olsson, Harald Schiller: Händelser man minns: en krönika i ord och bild (bokfilm 1917- 1967), Samverkande bokförlags försäljningsorganisation, Stockholm 19nn-.
• Mats Pemer (redaktör): Stockholm bygger 06, Stockholmia förlag, Stockholm 2006. ISBN 91 7031 162 5. Libris 10147788.
• Persson, Mats m fl: City: byggnadsinventering 1974-75 – Historik och byggnadshistoriskt register (2 delar), Stockholms stadsmuseum, Stockholm 1975.
• Ann Katrin Pihl Atmer: Sommarnöjet i Skärgården: sommarbebyggelse i Stockholms inre skärgård 1860-1915, Kommittén för Stockholmsforskning, Stockholm 1987, Monografier utgivna av Stockholms stad. ISBN 91-38-07515-6.
• Wastenson Leif, Sporrong Ulf, Wennström Hans-Fredrik: Sveriges nationalatlas. Sveriges kartor, Sveriges nationalatlas (SNA), Stockholm 1990. ISBN 91-87760-01-0 (Sveriges nationalatlas (innb.).

Litteratur

• Andersson, Magnus: Stockholms årsringar – En inblick i stadens framväxt, Stockholmia förlag, 1997. ISBN 91-7031-068-8.
• Gullberg, Anders: City – drömmen om ett nytt hjärta. Moderniseringen av det centrala Stockholm 1951–1979 (två volymer), Stockholmia förlag, Stockholm 2001, Monografier utgitt av Stockholm by. ISBN 91-7031-078-5.
• Staffan Högberg: Stockholms historia, Albert Bonniers förlag, 1981. ISBN 91-34-59000-5.
• Yngve Larsson: Nedre Norrmalm – Historiskt och ohistoriskt, Norstedt, Stockholm 1960, Utvidet særtrykk fra Samfundet S:t Eriks årsbok.
• Yngve Larsson: Mitt liv i Stadshuset, Stockholms kommunalförvaltning, Stockholm 1977, Monografier utgitt av Stockholm by. ISBN 91-85676-00-4. (PDF 1, PDF 2)
• Lundequist, Nils; Lundequist Nils Wilhelm: Stockholms stads historia, från stadens anläggning till närwarande tid; utgifwen af Nils Lundequist ... I trenne delar. Stockholm, hos Zacharias Haeggström. 1-3. 1828-29. Elektronisk ressurs, Stockholm 1828-1829 (svensk).
• Marianne Råberg: Husen på malmarna: En bok om Stockholm, Prisma, Stockholm 1985. ISBN 9151817608.

Eksterne lenker

• (en) History of Stockholm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Stockholmiana, I-IV, F. U. Wrangel, P.A. Norstedt & Söner, Stockholm 1912
• Stockholm och dess roteindelning 1878-1926

Autoritetsdata