Stockholmsutstillingen 1897

Stockholmsutstillingen 1897 (Allmänna konst- och industriutställningen) på Djurgården i 1897 var en storslagen utstilling som skulle vise hva svensk og norsk industri kunne by på.

Oversikt over utstillingsområdet, utsikt mot syd
Oversiktsplan over utstillingsområdet

Utstillingen varte fra 15. mai til 3. oktober og kom i stand etter initiativ av daværende kronprins Gustaf, senere Gustaf V i anledning av Oscar IIs 25-årsjubileum som regent.

Utstillingen var den fjerde i en serie av skandinaviske kunst- og industriutstillinger som tidligere hadde blitt holdt i Stockholm i 1866 og i København i 1872 og 1888.[1]

Ved innvielsen 15. mai deltok Oscar II og kongens ankomst til utstillingen ble spilt inn på film. Også kongens innvielsestale ble foreviget gjennom innlesing på fonograf, imidlertid ikke av han selv men av en skuespiller som hadde en lik stemme.

Arkitektur rediger

 
Fra en reklameplakat
 
Utstillingsområdet på et håndkolorert fotografi.
Legg merke til at det svenske flagget fikk feil farge.

Et hundretall spektakulære bygninger og paviljonger ble oppført og i løpet av sommermånedene ble de fylt opp av utstillingsgjenstander av 3 722 utstillere. Ansvarlig arkitekt var Ferdinand Boberg. Ved denne utstillingen ble også de første filmbildene tatt opp i Sverige vist frem; filmen viste Oscar IIs ankomst til utstillingen.

Ferdinand Boberg og Fredrik Lilljekvist hadde tegnet den store utstillingshallen med kuppel og fire minareter. Bygningen som var forbundet med brygger til «kronen» var et provisorisk bygg og ble revet kort etter utstillingen. I de to fremste minaretene fantes heiser som tok de besøkende med opp til utkikksplassen. Bygningen var opp mot 100 meter høy og oppført i tre.

Åpningsdagen var den 15. mai og etter ca. 4 måneder, søndag den 3. oktober stengte utstillingen og de fleste bygningene ble demontert.

Beskrivelse av området rediger

Kongen av Siams ilandstigning ved Logårdstrappan (lengde: 12 sek.)
 
Kart over «Gamla Stockholm»

Utstillingsområdet omfattet den vestre delen av Djurgården (Lejonslätten). Man ankom lettest via Djurgårdsbron som var nyrenovert for anledningen, eller via den enklere provisoriske trebroen ved siden av.

På åpningsdagen kostet en billett 10 kroner, men senere senket man prisen til mellom 1,50 og 2 kroner. Straks man kom inn på området lå Stockholm bys paviljong på venstre side, bygget i en slags nybarokk. Det var den paviljongen kritikerne satte mest pris på ettersom den viste Stockholms utvikling gjennom de seneste årene på en pedagogisk måte. Ved hjelp av statistiske hjelpemidler som diagram og tredimensjonale stereogram viste man byens økende befolkning, minskede sykdom samt kriminalitet.

Blant mange attraksjoner fantes visninger av «lefvande bilder». Det foregikk i et eget lokale som lå inne i miniatyrbyen Gamla Stockholm og kan sees som byens første kino. Spesielt interessant var et aktuelt programinnslag fra utstillingens innvielse med Oscar II; hendelsen ble vist på Stockholms slott samme dag. Oscar II «uppskattade högeligen att se sig själv på den vita duken».

Langs vannet fantes en fiskeripaviljong, en eventyrgrotte og ikke minst en kulissby som forestilte «Gamla Stockholm» i skalaen 1:2 (halv størrelse). Den forestilte en forenklet miniatyrkopi av 1500-tallets Stockholm i tre og gips. Å ha historiske miljøer var et populært innslag på verdensutstillinger og hadde forekommet både i Paris og Berlin.

Det var i «Gamla Stockholm» man viste frem de nye visuelle sensasjonene; kinematografen og røntgenstrålene. Begge var populære medier som hadde stor attraksjon hos publikum.

Midt på området sto Ferdinand Bobergs store industrihall. Innvendig bød det industrialiserte samfunnet ut sine varer med en overdådig markedsføring.

Boberg var også ansvarlig for kunsthallen som ble oppført og hvor et stort utvalg av svenske og internasjonale kunstnere stilte ut. Leder for kunstseksjonen var prins Eugen.

I tillegg til disse store attraksjonene fantes en maskinhall, en rundmalingsbygning, Liljeholmens paviljong i form av et kjempestort stearinlys og mye mer.

Ljungbergshallen rediger

 
Interiørbilde Ljungbergshallen
 
Ljungbergshallen

Ljungbergshallen, også kalt Bobergshallen, var en av de mest spektakulære bygningene på utstillingsområdet og var ca. 10 000 kvadratmeter stor. Forbildene var Eiffeltårnet og det engelske The Crystal Palace. Stålskjelettet var utført i jugendstil og veggene besto av et kanvaslignende materiale. Det slapp inn lys og man kunne ane hva som skjedde innenfor de malte veggene; rosa utenpå og blå inni.

Bygningen var tegnet av Fredrik Boberg og konstruert av Fritz Söderberg. Stålet kom fra Domnarvets Jernverk og ble solgt til messen gjennom disponent Erik Johan Ljungberg for 250 000 kroner, men Ljungberg kjøpte senere tilbake hallen for 61 000 kroner. Hallen ble demontert, fraktet med tog til Borlänge og satt opp ved de første papirmaskinene ved Kvarnsvedens papirfabrikk.

Spor etter utstillingen rediger

Av alle paviljongene finnes et fåtall igjen. En del skal ha blitt solgt til velstående stockholmere med sommerhus. En utstillingskiosk tegnet av Ferdinand Boberg havnet for eksempel som kolonihytte i Eriksdalslunden. Tilbake på Djurgården finnes Skånska gruvan av arkitekt Gustaf Wickman, Biologiska museet, Villa Lusthusporten, kaféen Ekorren, Jägarhyddan og Nordiska museet som ikke var helt ferdig til utstillingen.

Bobergs utstillingshall ble demontert da utstillingen stengte og ble kjøpt av Stora Kopparberg i Borlänge. Deretter ble den gjenoppbygd på Kvarnsvedens industriområde.

Utgravinger rediger

Sommeren 2008 ble det foretatt arkeologiske utgravinger på den lille kunstige holmen som ble anlagt i forbindelse med utstillingen i 1897. Her fantes en rekonstruksjon av Helgeandsholmen i Stockholm på 1500-tallet. Rekonstruksjonen var utført i skalaen 1:2. Utgravingene ble utført av Historiska museet.

Referanser rediger

Litteratur rediger

  • Abrahamsson, Åke: Stockholm: en utopisk historia, Bokförlaget Prisma, Stockholm 2004. ISBN 91-518-4264-5
  • Fogelström, Per Anders: Barn av sin stad (1962)
  • Ekström, Anders: Den utställda världen: Stockholmsutställningen 1897 och 1800-talets världsutställningar (Nordiska museets förlag, Stockholm 2004)
  • 1897 – mediehistorier kring Stockholmsutställningen, Anders Ekström, Solveig Jülich & Pelle Snickars (red.) (Statens ljud och bildarkiv, Stockholm 2006).
  • Hasselgren, Andreas, Utställningen i Stockholm 1897 : beskrifning i ord och bild öfver Allmänna Konst- och industriutställningen i Stockholm 1897 (Fröléen, Stockholm 1897)
  • Eriksson, Eva: Den moderna stadens födelse: svensk arkitektur 1890-1920, Ordfront, Stockholm 1990. ISBN 91-7324-322-1

Eksterne lenker rediger