Frihetstiden

Frihetstiden var en periode på omkring et halvt århundre med økende borgerrettigheter og parlamentarisme i Sverige mellom slutten på den store nordiske krig og den svenske kongens kupp i 1772.

BakgrunnRediger

Sverige tapte den store nordiske krig, og det førte blant annet til at stenderforsamlingen tok makten i 1718.[1] Den reelle makten lå hos sekreta utskottet, en komite i den svenske stenderforsamlingen, Sveriges riksdag.[2] Samtidig som Sverige i frihetstiden var det land i Europa med størst representasjon av ulike befolkningsgrupper i styringen av landet, var det også store grupper som ble holdt utenfor, et elitesamarbeid for å beholde makten.[3]

Under frihetstiden utviklet Sverige en slags forløper til et partisystem: hattar og mössor, en viss likhet med de britiske partiene Whig og Tory.[2]

Ved riksdagen i 1771–1772 ble det lagt frem flere radikale forslag, blant annet at én stands privilegier skulle kunne oppheves av de andre. Den svenske kongen, Gustav Ⅲ, gjennomførte da i august 1772 et kupp, hvor han fikk vesentlig større makt.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ Hobson 2015, s. 60
  2. ^ a b c Hobson 2015, s. 67
  3. ^ Hobson 2015, s. 66–67

KilderRediger

 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.