Hötorget
Hötorget er et torg på Norrmalm i Stockholm. Ved torget ligger Konserthuset, oppført 1923–26. På torgets sørside ligger det mer «moderne» Hötorgscity, som blei bygd på 1960-tallet.
Torgvirksomhet rediger
På området lå tidligere middelalderbyen Väsby. Byen tilhørte Sankta Klara-klosteret, som hadde sin ladegård der Hötorget ligger i dag.[1] Navnet (Høytorget) er kjent fra 1644. Torget var lenge plass for torghandel. I 1856 blei det imidlertid beslutta at handel med tømmer, høy og halm skulle flyttes til Norrmalmstorg, og fra 1914 blei det av sanitære grunner forbudt med salg av produkter av kjøtt, melk og korn – etterhvert også fisk. Det som gjenstod var da i hovedsak frukt, grønnsaker og blomster. På 1880-tallet blei det reist en salgshall på 50 x 31 meter med 120 handelsplasser og like mange kjellere. Mye av handelen som blei forbudt på torget, flytta etter hvert inn i denne og andre salgshaller[2][3]
Bygninger rediger
Fram til rundt 1920 var det boliger fra 1700- og 1800-tallet, samt boder og håndverkslokaler, som omgav Hötorget. En jernvarehandel (John Wall) blei etablert i 1856. På 1880- og 90-tallet starta Paul U. Bergström butikker i flere hus rundt torget og i 1916 kom det nåværende store PUB-huset med navn etter eieren. Huset er seinere utvida i flere omganger. Arkitekter har vært blant annet Gustaf Hermansson, Cyrillus Johansson, Artur von Schmalensee og brødrene Erik og Tore Ahlsén.[4]
Konserthuset blei oppført 1923–26 med Ivar Tengbom som arkitekt. Hans tanke var at den imponerende klassiske søylefronten skulle kontrasteres av det myldrende folkelivet på torget. Bygget regnes som et av de fremste eksemplene på 1920-tallsklassisismen i Sverige. På torget foran Konserthuset står en fontene av Carl Milles, Orfeusgruppa.[5]
I forbindelse med den såkalte Norrmalmsregleringen, ei storstilt sanering og modernisering av deler av indre Stockholm som foregikk etter andre verdenskrig, blei den gamle Saluhallen fra 1880-tallet revet i 1953 for å gi plass til den nye Hötorgscity. Den gamle hallen blei i 1958 erstatta av den nye Hötorgshallen (arkitekt David Helldén), oppført på samme sted med en etasje under bakkeplan.[6] Med dette fikk Hötorgets søndre del et heilt nytt ansikt, mens utseendet mot øst, vest og nord er noenlunde det samme som på 1930-tallet.
Hötorgscity rediger
Hötorgscity (eller Sergelcity) er et forretnings- og kontorkvartal på sørsida av Hötorget. Det blei utbygd i perioden 1953–66, og domineres av fem høyhus (Hötorgsskraporna) mellom Hötorget og Sergels torg. De er alle 72 meter høye og med 19 etasjer. De er tegna av ulike arkitekter, men med nokså lik ytre framtoning. De er bygd etter curtain wall-prinsippet.
Skraporna betegnes gjerne som Hötorgshus 1 til 5, der nummer 1 ligger nærmest Hötorget.
- Hötorgshus 1: Sveavägen 17, oppført 1955-60, arkitekt David Helldén[7]
- Hötorgshus 2: Sveavägen 13–15, oppført 1957-60, arkitekt Anders Tengbom
- Hötorgshus 3: Sveavägen 11, oppført 1960-62, arkitekt Sven Markelius
- Hötorgshus 4: Sveavägen 9, oppført 1960-62, arkitekt Lars-Erik Lallerstedt
- Hötorgshus 5: Sergels torg 12 / Mäster Samuelsgatan 45, oppført 1961-65, arkitekt Backström & Reinius Arkitekter
Kortveggene var tenkt utstyrt med lysreklamer, og på hus 1 blei det blant annet montert et gigantisk neonskilt for Dux Telefon og Radiofabrik, den gang Europas største. Den og andre reklamer er seinere tatt ned.
Referanser rediger
- ^ «Norrmalm blir til» Arkivert 27. januar 2015 hos Wayback Machine., på nettstedet Historiska Norrmalm (datert 2012–14); besøkt 30. juli 2015.
- ^ Historikk Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine. på Hötorghallens nettsted; besøkt 2. august 2014.
- ^ «Läserfråga om kött på Hötorget», i seksjonen Mitt Stockholm på Svenska Dagbladets nettsted, datert 24. juni 2012; besøkt 2. august 2014.
- ^ «Atrium Ljungberg säljer varuhuset PUB» Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., i Tidningen Fastighetsaktien 2. juli 2013; besøt 6. august 2014.
- ^ «Konserthuset», på nettstedet A View on Cities; besøkt 3. august 2014.
- ^ Historikk Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine. på Hötorghallens nettsted; besøkt 2. august 2014.
- ^ Se informasjon om skraporna i SSM City byggnadsinventering; besøkt 30. juli 2015.