Porsgrunn

kommune i Telemark fylke i Norge
(Omdirigert fra «Porsgrunn Kommune»)

Porsgrunn er en by og en kommune i Grenland i Telemark fylke. Kommunen omfatter de tidligere bykommunene Brevik og Porsgrunn og landkommunen Eidanger. Porsgrunn grenser i nord til Skien og Siljan, i øst mot Larvik i Vestfold, og i vest mot Bamble. Høyeste punkt er Fjerdingen, 360 moh. Kommunen er en del av det området som kalles Grenland.

Porsgrunn

Våpen

Kart over Porsgrunn

LandNorges flagg Norge
FylkeTelemark
Statuskommune
Innbyggernavnporsgrunning, porsgrunnsfolk, porsgrunnmann, porsgrunnskvinne, porsgrunnsgutt, porsgrunnsjente
Grunnlagt1. januar 1838
Oppkalt etterPors
HovedstadPorsgrunn
Adm. senterPorsgrunn
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

164,45 km²[3]
160,78 km²[2]
3,67 km²[2]
Befolkning37 056[4] (2023)
Bef.tetthet230,48 innb./km²
Antall husholdninger16 911
Kommunenr.4001
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerJanicke Andreassen[1] (Ap) (2023)
VaraordførerStine Margrethe Knutsdatter Stamland[1] (Frp) (2023)
Kart
Porsgrunn
59°08′31″N 9°39′24″Ø

I selve bykjernen bor det[når?] rundt 13 000 innbyggere.

Porsgrunn by ligger ved utløpet av Telemarksvassdraget og er en viktig industriby.

Av næringsvirksomhet i Porsgrunn er det prosessindustrien som dominerer. Tidligere var denne virksomheten en del av Norsk Hydro, men i dag er det Yara og Ineos som driver prosessanleggene for kunstgjødsel og polymer, og er Porsgrunns største industriarbeidsgivere. Yara, en av verdens største mineralgjødselfabrikker, er lokalisert her. Bilfinger Industrial Services Norway AS, Equinor, RHI Normag AS, Porsgrunds Porselænsfabrik, Isola, BEHA, Eramet og Norcem er andre viktige industrielle aktører i Porsgrunn. Mange av virksomhetene er lokalisert i Herøya Industripark. For industrien er all infrastruktur på plass; kraftnett, damp, gassforsyning og havner. Det er derfor attraktivt for bedrifter å etablere seg i kommunen.

I 2023 var det registrert 2750 studenter på Universitetet i Sørøst-Norge, studiested Porsgrunn.[5]

En dobbeltsporet jernbane mellom Porsgrunn og Larvik sto ferdig i 2018. Det jobbes med en sammenkopling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen via Grenlandsbanen. En slik sammenkopling vil gjøre Porsgrunn til ett av Østlandets viktigste knutepunkter.

Porsgrunn inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.

Historie rediger

 
Porsgrunn anno 1800
Malt av John William Edy

Det har blitt hevdet at Porsgrunn opprinnelig var navnet på en av tre små øyer som lå der hvor kjøpesenteret Down Town ligger i dag. Selv om det synes riktig at en av disse øyene har blitt omtalt som «Postgrund», er det trolig, som Tønnesen hevder i byhistorien, at navnet opprinnelig er blitt brukt om Vestsida. I middelalderen var dette et sumpområde hvor pors-planten (Myrica gale) vokste villig, og planten ble sanket her av nonnene fra Gimsøy kloster. Det er overveiende sannsynlig at disse ga det navnet til stedet som ordrett betyr «grunn hvor det vokser pors».

 
Porsgrunn. Parti fra Vestsida.
 
Porsgrunds Porselænsfabrik A/S
 
Allé med gamle eiketrær på Eidanger i Porsgrunn

Porsgrunn er nevnt første gang i litteraturen av Peder Claussøn Friis i boka «Norrigis Beschrifuelse» som utkom i 1613, i en passasje som trolig er skrevet i 1576 da Friis besøkte Skien: «2½ Mile ind fra Haffuit kommer Skiene-Elff ud i den Fiord, oc kaldis det Sted Porsgrund». Allerede på det tidspunkt betegnet sannsynligvis navnet et større område rundt utløpet av elven.[6] Porsgrunn vokste for alvor fram som havneby for trelast på 1600-tallet, da elven oppover til Skien dels var fylt opp av sagflis, og dels var blitt grunnere som følge av leirras langs elvebreddene mot Skien. Da tollboden ble flyttet fra Skien til Porsgrunn i 1653, førte det til ytterligere oppblomstring av havnen. Strandstedet utviklet seg etter hvert med stadig økende handels- og håndverksvirksomhet, og ansees fra 1683 som et ladested.[7]

I 1764 ble stedet skilt ut fra de omkringliggende landherredene Eidanger, Solum og Gjerpen som eget Porsgrunn prestegjeld. Da hadde byborgerne allerede bygd seg kirke på begge sider av elven, Vestre Porsgrund kirke i 1758 og Østre Porsgrund kirke sto ferdig i 1760.

I 1807 fikk Porsgrunn kjøpstadsrettigheter, og i 1842 ble den egen bykommune. På 1700-tallet ble en rekke skipsverft opprettet og etterhvert fikk de store trelasthandlerne som dominerte byens næringsliv en betydelig seilskipsflåte. Fra 1850-årene ble det fart i industrialiseringen med skipsbyggerier og sagbruksvirksomhet. Seilskipsfarten var på hell mot slutten av århundret og flere redere satset på land og omstillingen i næringslivet førte bl.a. til etablering av Norrøna Fabrikker (bryne- og slipesteiner) i 1884 og Porsgrunds Porselænsfabrik A/S med sin første produksjon i 1887. Noen redere satset på store, gamle seilskuter som var blitt erstattet av dampbåter i utlandet. Dermed ble Porsgrunn Norges største seilskuteby tidlig på 1900-tallet, men etter 1. verdenskrig var den tid forbi. Da hadde allerede industrien med elektro-, jern- og metallindustri blitt de dominerende arbeidsplasser. I 1929 anla Norsk Hydro sitt fabrikkanlegg på Herøya for produksjon av kunstgjødsel.

I 1964 ble Porsgrunn slått sammen med kommunene Eidanger og Brevik, samt mindre deler av Solum, Gjerpen, Hedrum og Brunlanes. Porsgrunn har utviklet seg som utdanningsby de siste årene. Teknisk utdannelse startet med Skiensfjordens Tekniske Fagskole i 1884. I dag er Universitetet i Sørøst-Norge etablert i Porsgrunn, også med sivilingeniørutdanning og doktorgrad. Sykepleieutdanning og helsesøsterutdanning er også etablert ved Høgskolens avdeling i Porsgrunn.

Tettstedet Porsgrunn/Skien rediger

Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer en stor sammenhengende tettbebyggelse gjennom kommunene Skien, Porsgrunn og Bamble som ett tettsted. Dette tettstedet hadde 95 763 innbyggere per 1. januar 2023, fordelt på Skien kommune med 50 607, Porsgrunn kommune med 34 754 og Bamble kommune med 10 402. I rang betrakter Statistisk sentralbyrå tettstedet Porsgrunn/Skien som 7 av 990.

Bydeler rediger

Sentrum rediger

Porsgrunn sentrum har i dag[når?] ca 350 foretak på gateplan med mange utesteder, serveringsteder, nattklubber og underholdningssteder. Her ligger også Porsgrunns største kjøpesenter, «Down Town». Porsgrunn er også kjent for Porsgrunds Porselænsfabrik, Winterfestival, DuVerden vitensenter, Ølfestival, Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival og mer. Porsgrunnminby er sentrums felles organisasjon for næring, gårdeiere og kommunen.

Fra 2018 var det planlagt store investeringer på 12 til 15 utbygginger til næring og leiligheter, nye gater og veier, nye byrom, opparbeidelse av parkanlegg, miljøgater og ny parkering inne i fjell eller under bakken. Det ble da anslått en investering av private investorer og utbyggere i de nærmeste år på ca. 6 til 8 miliarder kroner.

«Grønn lenke» fra vest til øst over Porsgrunnsbrua var i 2018 et av de planlagte miljøprosjektene. Andre planlagte infrastrukturtiltak per 2018 var «Knutepunkt Porsgrunn» for sammenknytning av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen for jernbane, og ny firefelts E 18 gjennom kommunen.

I februar 2023 vedtok bystyret i Porsgrunn med 28 mot 21 stemmer å iverksette bygging av en ny gang- og sykkelbro over elven, fra Storveien på Vestsiden til Reynoldsparken på Østsiden.[8] Etter planen per februar 2023 skulle den nye broen stå ferdig ved årsskiftet 2024/2025.[8]

Osebakken rediger

Osebakken er en av Porsgrunns eldste bydeler. Bydelen ligger langs østsiden av elven som deler Porsgrunn by. Osebakken starter like nord for Porsgrunn rådhus, og grenser til Skien i nord. I denne bydelen finner man blant annet Tollboden fra 1891, Galleri Osebro, Kafé K og kulturhuset Ælvespeilet. Skiensfjordens mekaniske fagskole ble etablert på Osebakken i 1884; skolebygget fra 1895 var i likhet med tollboden fra 1891 tegnet av Haldor Larsen Børve. Skolen ble i 1972 flyttet til bydelen Kjølnes, og fikk da navnet til Telemark ingeniørhøgskole.

Kjølnes rediger

Bydelen Kjølnes grenser til Vallermyrene, Eidanger og Porsgrunn sentrum. Bydelen har navn etter gamle Kjølnes gård. I bydelen ligger blant annet Kjølnes ungdomsskole.

Flåtten / Grønli / Rønningen rediger

Nord i området Flåtten/Grønli/Rønningen ligger Grønli skole, som er en barneskole med ca. 300 elever (per 2020). Rønningen barnehage holder også til i dette området. Ellers holder noen håndverkerbedrifter og forretninger til i området.

Mesteparten av bebyggelsen i området er eneboliger, tomannsboliger, rekkehus og lavblokker. Boligområdene ble hovedsakelig bygd ut på begynnelsen av 1960-tallet, som følge av at den industrielle ekspansjonen på Herøya medførte økt behov for boliger til de ansatte. Mange av boligene i dette området ble bygd for Hydro-ingeniørene, spesielt på Grønli og Rønningen. En stor del av eneboligene og tomannsboligene er arkitekttegnede boliger som ble masseprodusert.

Området har ellers mye naturlig skogsterreng, blant annet nærhet til «Sykehusskogen», Bjørntvedtbruddet og Flåtten-jordet med Stridsklev / Urædd-løypa som vinterstid er en mye brukt skiløype.

Stridsklev rediger

Stridsklev ligger cirka 5 kilometer sør og opp for Porsgrunn sentrum, ca 80–100 moh. Området ble utviklet på 1970-tallet og kan betraktes som et suburbant strøk med lavblokk-, rekkehus- og villabebyggelse. Naboområdet Hovet er en videreføring av området, og ble hovedsakelig utviklet på 1980-tallet. Til sammen bor det (per 2008) ca. 5 300 mennesker i disse områdene i dag.

På Stridsklev finnes Stridsklev barneskole og ungdomsskole, Stridsklevhallen med blant annet nyrenovert svømme-/badeavdeling (per 2017), og Stridsklev kirke. Videre finnes to dagligvareforretninger, bensinstasjon, gartneri, apotek, frisør og storkiosk.

Hovet rediger

På Hovet ligger tidligere Hovet barneskole, som etter 2012[9] brukes av International School Telemark.

Området er et boligstrøk med en blanding av rekkehus og eneboliger. Her finnes også enkel tilgang til friluftsaktiviteter, som turløyper, lysløype om vinteren, samt gangavstand til flere bade- og fiskemuligheter i Eidangerfjorden.

Bjørntvedt rediger

Bjørntvedt er et villastrøk nær sentrum. Det er delt opp i Øvre og Nedre Bjørntvedt langs Louis Vauverts gate, og grenser til sentrum i vest, Bjørntvedt skogen i øst, Grønli i sør og Vallermyrene i nord.

Fasiliteter er blant annet velforeningens «løkka», med lekeplass, fotball- og volleyballbane, grill, tennisbaner og skog med hundepark.

Sundjordet rediger

Nord for Rønningen ligger Sundjordet. Bydelene er skilt av Øyekastveien. Bydelen ligger mellom sentrum og Herøya industripark.

Hovenga rediger

Bydelen Hovenga er både sentrumsnær og naturnær. Det er[når?] flere boligprosjekter under utvikling og oppføring. Lilleelva, eller Leirkup, bukter seg gjennom området. Området har ny[når?] skole og mange barnehager.

Borge rediger

Borge hørte opprinnelig til gamle Gjerpen kommune, men da Gjerpen ble en del av Skien, ble Borge innlemmet i Porsgrunn kommune.

Porsgrunn Vest («Vessia») rediger

På vestsiden av elven ligger PP-Senteret og Porsgrunds Porselænsfabrik. «Vessia» er et klassisk arbeiderstrøk, med rundt 3 000 innbyggere. I 2006 ble det bygget ny skole i bydelen.

Bydelens idrettsklubb er IF Pors, som har utearealer og klubbhus nord i bydelen, på Pors stadion. Pors stadion er også hjemmearena for fotballaget Pors Grenland, som spiller i 3. divisjon idag[når?], men har spilt i toppdivisjon og 1. divisjon tidligere.

Herøya rediger

Herøya ligger sørvest for Porsgrunn sentrum. Herøya omfatter både Herøya industripark og boligområdet sør for parken.

Bebyggelsen på Herøya består i hovedsak av eneboliger, villaer og rekkehusbebyggelse. Mye av bebyggelsen stammer fra 30-, 40 og 50-tallet. Med gode lekeområder og turmuligheter og et bredt fritidstilbud til barn og unge er bydelen et attraktivt område for barnefamilier. Bydelen har et eget bydelshus (Herøyahuset) hvor det arrangeres ulike arrangementer i løpet av året og som også kan leies til private tilstelninger

På Herøya finnes blant annet Klevstrand barneskole, Skrapeklev barnehage, Tippen barnehage, Herøya legesenter, Herøya kirke og Herøya misjonskirke. I tillegg finnes dagligvarebutikker, post i butikk, lekeområder, frisør, pizzautsalg, treningssenter og idrettsforening som favner bl.a. fotball, håndball og turn.[10]

Herøya industripark, som ligger på en halvøy, ligger klart avgrenset fra boligbebyggelsen. Skillet markeres av Herøyakanalen. Industriparken rommer om lag 80 industri- og servicebedrifter.[11]

Brevik rediger

Brevik var tidligere en selvstendig bykommune. Bebyggelsen har vesentlig bestått at lave trehus, og Brevik fremstår som en liten, hvit kystby. Den høyreiste Breviksbrua har navn etter dette tettstedet, og var en del av E18 frem til 1996. I dag er Brevikbrua del av fylkesvei 354.

Kjølnes rediger

På Kjølnes ligger Universitetet i Sørøst-Norge, Porsgrunn videregående skole og Kjølnes ungdomsskole. I området finnes også svømmehall, tennishall, idrettens hus med legesentral og flere fotballbaner på gress og en på kunstgress. I august 2010 åpnet det nye skateanlegget på Kjølnes. Anlegget er lokalisert i forbindelse med idrettsanlegget på Kjølnes. Porsgrunn kommune har investert 5,5 millioner i en betongpark på Kjølnes i Porsgrunn, som består av en stor «bowl» og en 66 meter lang «street».

Langangen rediger

Tettstedet Langangen hadde 513 innbyggere per 1. januar 2012, og ligger ved grensen til Vestfold og Larvik, innerst i Langangsfjorden. Langangen har blant annet egen barneskole, butikk og kirke. Tidligere var tettstedet delt av hovedveien mellom Porsgrunn og Larvik, men i 1979 ble E18 lagt om, og ført i bro over tettstedet.

Navnet Langangen kommer av lang og angr (fjord, vik) og betyr «den lange fjorden». Slik sett skulle man tro at uttalen var Lang-angen. Men lokalt og i områdene rundt uttales navnet normalt Lang-gangen.

«Korketrekkeren» er den gamle veien ned til Langangen, som går rundt seg selv, 360°. I flere år har det også blitt arrangert et meget populært bil-bakkeløp her.

Heistad rediger

Tettstedet Heistad ligger ved Eidangerfjorden, ca. 9 kilometer sør for Porsgrunn sentrum. Før 1964 var Heistad en del av Eidanger kommune. Stedsnavnet kommer fra gårdsnavnet Heistad (også «Heiestad» og «Heidinstad»). Europavei 18 gikk tidligere gjennom Heistad sentrum, men ble i 1996 lagt utenom Heistad. Det lokale idrettslaget heter IL Hei.

Det helnorske, familieeide selskapet BEHA Fabrikker/BEHA Elektro som lager elektriske artikler, i hovedsak hvitevarer, har sitt fabrikkanlegg og hovedkontor i Lundedalen på Heistad.

Bergsbygda/Lillegården/Døvika/Bjønnes rediger

Med sin beliggenhet og strandområder, er Bergsbygda et populært sted om sommeren. Kjente landområder er «Steinalderslottet» (egentlig en bygdeborg) på Bjønnes/Leerstang som er et forhistorisk område med gravplasser m.m.

Bergsbygda skole har eksistert siden 1881. Skolen ble stengt i 2009 av Porsgrunn kommune. I 2012 ble lokalene tatt over av Montessoriskole.

Eidanger rediger

I Eidanger ligger den eldste fungerende kirken i Telemark, Eidanger kirke, som trolig ble bygget rundt 1150. I den gamle prestegårdshagen drives det andelslandbruk under navnet Prestegårdshagene.[12]

På Eidanger ligger også Tveten barneskole og Tveten ungdomsskole, samt Grenland folkehøgskole.

Politikk rediger

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Porsgrunn.

Kommunestyrevalget 2023 rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 24,5 −11,0 4 342 −1 831 13 −5 3
Høyre 23,4 +8,4 4 141 +1 537 12 +5 3
Fremskrittspartiet 11,9 +3,3 2 107 +614 6 +2 2
Industri- og Næringspartiet 10,7 +10,7 1 893 +1 893 5 +5 2
Kristelig Folkeparti 6,4 +0,4 1 132 +84 3 1
Sosialistisk Venstreparti 6,1 +0,3 1 072 +67 3 1
Rødt 5,9 −0,9 1 051 −138 3 1
Miljøpartiet De Grønne 3,6 −2,4 640 −396 2 −1
Senterpartiet 2,9 −6,2 509 −1 080 1 −4
Venstre 2,9 −0,6 509 −94 1 −1
Norgesdemokratene 1,0 +1,0 172 +172
Konservativt 0,5 −0,3 95 −45
Liberalistene 0,2 −0,2 41 −23
Andre −2,7 −465 −1
Valgdeltakelse/Total 60,4 % 17 956 49 13
Ordfører: Janicke Andreassen (Ap) Varaordfører: Stine Margrethe K. Stamland (Frp)
Merknader: Kilde: [13] og [14]

Tusenårssted rediger

 
Jørleif Uthaugs skulptur Amfitrite, bølgen og havfuglene ble avduket i 1985 og står nå på Strandpromenaden.

Kommunens tusenårssted er området mellom rådhuset og Porsgrunnselva med den nåværende Rådhusplassen og deler av Østre brygge. Området ligger strategisk til med stor grad av offentlige servicekontorer, rådhuset med teatersal, kino, bibliotek og kulturhuset Ælvespeilet, og står sentralt i satsingen på «kreativ byutvikling».

Rådhusplassen har lange tradisjoner som møteplass, sted for torghandel, kultur og som arena for større byarrangementer. Tusenårsstedet stod ferdig til Porsgrunns byjubileum 3. juli 2007, da byen feiret sine 200 år som kjøpstad. Prosjektet fikk navnet «Rådhusamfiet».

Alle skolene i kommunen fikk i 2000 et eget tusenårstre som de kunne plante på skoleområdet.

Kultur og samfunn rediger

 
Porsgrunn bibliotek.

Porsgrunn huser en årlig teaterfestival – Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival – med skuespillere og gjøglere fra hele verden en uke i juni. Kommunen feirer årlig Barnas Dag, med kostymeparade, tivoli, leker og underholdning.

Porsgrunn har tiltrukket seg en rekke nye virksomheter etter at Norsk Hydro trakk seg ut. Kommunen ble etablert som pilotkommune for Miljøverndepartementet og har fått 3,5 millioner kroner for å forme ny kollektivterminal. Gjennom prosjektet «Bo i Grenland» jakter kommunen og næringslivet aktivt på flere unge til ledige jobber. Porsgrunn har via brukerundersøkelser sett en markant økning i folks trivsel og tilhørighetsfølelse. Kommunen har en høyere prosentvis økning i handel og omsetning på utesteder enn i resten av landet. Porsgrunn er ifølge en rapport fra Transportøkonomisk institutt foregangskommune når det gjelder å få et yrende liv tilbake til sentrum av byen.

Priser rediger

Vennskapsbyer rediger

Se også rediger

Litteratur rediger

  • Carl Lund: Porsgrund 1807–1907 : Et Hundreaarsminde (1907)
  • Finn C. Knudsen: Eidanger - Porsgrund (1933)
  • Finn C. Knudsen: Gjerpen - Porsgrund (1948)
  • Joh. N. Tønnesen: Porsgrunns historie (bind I og II; 1957)
  • Christian Abrahamsen (1884–1976): Det gamle "Vessia" : Solum - Porsgrund, utgitt av Porsgrunn Historielag (1991)[16]
  • Ole Georg Moseng, Ellen Schrumpf, Jon Skeie: Porsgrunns historie (3 bind), utgitt av Porsgrunn kommune (2006 og 2007)

Referanser rediger

  1. ^ a b «Janicke Andreassen (AP) er ny ordfører». Porsgrunn kommune. Besøkt 7. november 2023. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ «Campus Porsgrunn». Besøkt 14. september 2022. 
  6. ^ «Joh. N. Tønnesen: Porsgrunns historie». Arkivert fra originalen 9. desember 2007. Besøkt 19. september 2008. 
  7. ^ Byer i emning. no#: I kommisjon hos Grøndahl & søn. 1943. s. 145-6. 
  8. ^ a b Pevik, Lars Løkkebø, Carina Sofie (9. februar 2023). «(+) Nå er bybrua vedtatt». Telemarksavisa (norsk). Besøkt 10. februar 2023. «Bystyret vedtok i kveld med 28 mot 21 stemmer å bygge gang- og sykkelbru over Porsgrunnselva. Planen er at brua skal stå ferdig ved årsskiftet 2024/25.» 
  9. ^ «About International School Telemark». International School Telemark. Besøkt 21. mars 2023. 
  10. ^ «Porsgrunn kommune» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 14. april 2015. 
  11. ^ «Herøya Industripark». www.heroya-industripark.no. Besøkt 7. mars 2024. 
  12. ^ «Prestegårdshagene er en oase for økologisk og bærekraftig landbruk». Prestegårdshagene. Besøkt 30. juli 2023. 
  13. ^ Valgresultat.no
  14. ^ «Møte i Bystyret 05.10.2023». Porsgrunn kommune. 
  15. ^ Det Norske Kongehus (10.10.2023). «Kongehuset.no». Det kongelige hoff. Besøkt 07.03.2024. 
  16. ^ Abrahamsen, Christian (1991). Det gamle "Vessia" : Solum - Porsgrund. Porsgrund historielag. ISBN 8299246903. 

Eksterne lenker rediger

  Wikiquote: Porsgrunn – sitater