Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte/August 2009

Juli 2009 | August 2009 | September 2009

August 2009Rediger

Knut HamsunRediger

Hamsun er foreslått som Ukens artikkel i jubileumsuka, og jeg har jobba litt den siste uka for å få artikkelen gjennomarbeidet. Andre har jobbet med artikkelen tidligere, bl.a. bruker:Gommo - som svjv er meget faglig sterk i litteraturhistorie. Det er mange ting som kunne ha vært føyd til eller sagt annerledes her, slik vil det alltid være når man jobber med et stort, mangesidig emne som mange har skrevet og ment noe om. Uansett håper jeg at den i alle fall holder som AA, slik at vi har noe på forsiden. MHaugen 17. jul 2009 kl. 16:20 (CEST)

Jeg synes vel ennå at det mangler ett og annet.Men artikkelen har utvilsom kommet seg betraktelig i det siste. Olaf Øyslebø har f.eks. skrevet en avhandling "Hamsun gjennom stilen" som noen kunne kikke på. Jeg har den dessverre ikke tilgjengelig. Uansett: det er ikke mulig å dekke alt. Det er skrevet kolossalt mye om dette forfatterskapet.Gommo 17. jul 2009 kl. 22:02 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 17. jul 2009 kl. 16:20 (CEST)
  2.   For Kaitil 18. jul 2009 kl. 10:16 (CEST) Kjempefin artikkel, AA med god margin, men føler meg litt for urutinert til å avgjøre om dette holder til topp-plassering.
  3.   ForErik, 18. jul 2009 kl. 11:41 (CEST)
  4.   For - Bjoertvedt 19. jul 2009 kl. 15:41 (CEST)
  5.   For - Ooo86 19. jul 2009 kl. 22:03 (CEST)
  6.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 19. jul 2009 kl. 22:38 (CEST)
  7.   For Ctande 20. jul 2009 kl. 01:04 (CEST)
  8.   For PaulVIF 22. jul 2009 kl. 08:37 (CEST)
  9.   For Ranværing 23. jul 2009 kl. 16:35 (CEST)
  10.   For Mvh. Alexis (d) 26. jul 2009 kl. 13:03 (CEST)
  11.   For - Mr. Hill 31. jul 2009 kl. 22:00 (CEST)
  12.   For Tbjornstad 1. aug 2009 kl. 10:06 (CEST)
  13.   For SOA 1. aug 2009 kl. 20:09 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   Nøytral MHaugen 17. jul 2009 kl. 16:20 (CEST)
  2.   Nøytral Usikker her. – Erik, 18. jul 2009 kl. 11:41 (CEST)
  1.   For Ctande 20. jul 2009 kl. 01:05 (CEST)
  2.   For Erik 20. jul 2009 kl. 11:50 (CEST)
  3.   For Så langt jeg kan bedømme er kriteriene oppfylt også her. Ooo86 20. jul 2009 kl. 11:59 (CEST)
  4.   For Kaitil 21. jul 2009 kl. 12:09 (CEST)
  5.   For Etter at den nå har fått en bedre balanse. PaulVIF 22. jul 2009 kl. 08:37 (CEST)
  6.   For Ranværing 23. jul 2009 kl. 16:35 (CEST)
  7.   For - Mr. Hill 31. jul 2009 kl. 22:10 (CEST)
  1.   Imot Flere tvilsomme påstander som mangler referanser. Mvh. Alexis (d) 26. jul 2009 kl. 21:45 (CEST)
  2.   Imot - Uorganisert referanseform (gir rotet inntrykk) og manglende referanser for noen påstander. Tbjornstad 1. aug 2009 kl. 10:06 (CEST)

KommentarerRediger

  • Er det mulig å forbedre 2. avsnitt i ingressen? Her er et forsøk:
Hamsuns forfatterskap strekker seg over mer enn 70 år, og utviser en stor variasjon med hensyn til tema, ståsted og miljø. Han fikk sitt gjennombrudd med debutromanen Sult i 1890, og vant nobelprisen for romanen Markens grøde fra 1917. Alt i alt ga han ut mer enn 20 romaner, diktsamlingen Det vilde kor, noveller, noen lite spilte skuespill, en reiseskildring, samt noen essays og debattartikler i dagspressen.
  • Noen steder brukes det vel andre anførselstegn enn stilmanualen spesifiserer, eksempelvis 'lykketreff' og 'psykologisk roman'
  • Feilmelding ved referansen ref name="VLH"/

Kaitil 18. jul 2009 kl. 09:08 (CEST)

Denne setningen: «Da han reiste hjem første gang i 1884, var han alvorlig syk – han ville hjem for å dø.»

-hva var sykdommen? Hamsun levde jo lenger enn de fleste? Ulf Larsen 18. jul 2009 kl. 19:03 (CEST)

Hei, takk for kloke merknader. Jeg er for det meste offline disse dagene, bare såvidt innom. Feel free til å gjøre forbedringer, Kjetil. Jeg kjenner ikke sykdommen, Ulf, men det var nok alvorlig, ettersom det var grunnen til at han vendte hjem. Har ingen biografier med meg her. MHaugen 18. jul 2009 kl. 23:55 (CEST)
FAnt ei bok likevel, og har presisert til bronkitt. MHaugen 20. jul 2009 kl. 00:30 (CEST)

Dersom artikkelen skal nå utmerket så bør den vel fremstå uten «røde lenker»? Vi har vel etterhvert beveget oss i retning av at nye utmerkede artikler (altså intet forslag om omkamp) er «blått i blått», eller hva? mvh - Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 14:52 (CEST)

Som påpekt flere ganger så finnes svært mye å skrive om, men da kan artikkelen eventuelt deles i flere. Hans ungdomstid mangler fullstendig. Ut ifra artikkelen flyttet han tilsynelatende rett fra Lom til Grimstad, noe som neglisjerer hans sterkeste personlige opplevelser som inspirerte til hele hans forfatterskap. SOA 28. jul 2009 kl. 12:33 (CEST)
Ulfs ønske om at alt skal være blått er selvsagt et greit ønske. Flere (7) av de rødelenkene som finnes går til bøker som ennå ikke er omtalt i egen artikkel. Til mitt forsvar vil jeg peke på at for en del av de bøkene som har blålenker så står det mindre i vedkommende artikkel enn i artikkelen om Hamsun, (se f.eks. Bjørger og Landstrykere), mens andre rødlenkede bøker (som Munken Vendt) allerede er rimelig godt presentert i artikkelen. Ergo: blålenker er i seg selv ikke er noen garanti for merinnsikt.
Og til SOA, jo jeg har føyd til en setning om familiens liv med flere bosteder før Nørholm. MHaugen 30. jul 2009 kl. 00:13 (CEST)
Javelda Morten så fikk du min stemme men jeg mener fremdeles hans tid som handelsbetjent på Tranøy og oppveksten ellers på Hamarøy kommer så sterkt frem i bøkene hans at dette bør analyseres i hans biografi. SOA 1. aug 2009 kl. 20:12 (CEST)

Nazisympatier, «svekkede sjelsevner» m.m.Rediger

Avsnittet Tyskvennlig og nazisympatisør må forbedres, samme informasjon gjentas flere ganger, det må omskrives og kortes ned. Ulf Larsen 19. jul 2009 kl. 11:39 (CEST)

Siste del av denne setningen: «Boka er i seg selv et uomtvistelig bevis for at diagnosen var feil. Hamsun opplevde mentalundersøkelsen mentalt nedbrytende, dypt krenkende og unødvendig, hva den utvilsomt var.»

-synes jeg er tvilsom, det er vel vanlig å vurdere tilregneligheten ved rettssaker og slik sett burde vel ikke Hamsun behandles annerledes enn andre. Det som var tvilsomt var utkommet, ikke at undersøkelsen ble gjennomført. Ulf Larsen 19. jul 2009 kl. 11:43 (CEST)

Det bør framgå at det var unødvendig, ja et overgrep, at Hamsun uten videre ble fratatt muligheten til å bli stilt for en strafferettslig domstol. Det burde han ha blitt på samme måte som andre kunstnere som Monrad Johansen (komponist)og Wilhelm Rasmussen (billehogger). Det er også dem som mener at Monrad Johansen, som ble dømt i 1945, fikk en hårdere straff enn han ellers ville ha fått, fordi han ble tatt mer eller mindre "istedenfor" Hamsun. (Jf. Problemet med å rette baker for smed). Johansen og Rasmussen ble stilt strafferettslig til ansvar, fikk anledning til å forsvare seg, ble dømt og sonet sine dommer på Ilebu. Ingen av dem hadde vel gjort noe veldig alvorlig utover medlemsskapet i NS, men de fikk altså anledning til å sone på normal vis. Hamsun opplevde at han så å si ble fratatt en menneskerett når han ikke fikk anledning til dette. I stedet ble han utsatt for en psykiatrisk undersøkelse som var under all kritikk og som hører hjemme i samfunn vi ikke liker å sammenlikne oss med. Bjørneboe som ingen kan mistenke for å hatt nazisympatier, kaller behandlingen av Hamsun for en "katastrofe".
Da Hamsun var kommet ut fra Gaustad skrev han et brev til Riksadvokaten som er gjengitt i På gjengrodde stier. Om det ble sendt, vites ikke. Men det er interessant lesning i denne sammenheng. Hamsun stiller Riksadvokatern til ansvar for den misforståtte velvilje som ble ytet ham. Brevet er datert 23. juli 1946. Jeg har vist til sidetall i fotnote. Til orientering: Jeg er ingen helhjertet beundrer av Hamsuns diktning. Men jeg mener at han ble ille behandlet i forbindelse med landssvikoppgjøret, og at det var unødvendig . Gommo 19. jul 2009 kl. 12:27 (CEST)
Hva du mener om det er fullstendig irrelevant i sammenhengen, og det er ikke Wikipedias oppgave å stadfeste at behandlingen var «utvilsomt mentalt nedbrytende, dypt krenkende og unødvendig». Hvis du vil belyse temaet så anbefaler jeg å skrive om slutten til «– mener flere fagpersoner» (hvis det går an), med noen referanser til uttalelser bak. Da har du understreket at flere fagpersoner støtter Hamsuns syn, ikke at Wikipedias skribent(er) gjør det. Erik 19. jul 2009 kl. 14:44 (CEST)
Hva mener du med fagpersoner? Det knapt noen i dag som mener at Langfeldts undersøkelse holder faglige mål. Var det f.eks. nødvendig å "psykoanalysere" 50-år gamle brev, eller bedrive dyneløfting i anledning hans to ekteskap? Jeg har faktisk referert i fotnote til Jens Bjørneboe. Den referansen kan selvsagt flyttes opp i teksten. Skal tenke på det.
Jeg håpet å gjøre det klart at Hamsun ble behandlet annerledes enn andre i tilsvarende situasjon. Man kan jo stille seg spørsmålet om hvorfor. Det har da også vært gjort mange ganger. Det hadde nok noe med hans internasjonale berømmelse å gjøre! Andre kunstnere i liknende situasjon som Hamsun, ble straks stilt til ansvar, fikk sin dom og kunne ta fatt på en soning. Hamsun ble utsatt for en ganske særlig type "velvilje". Dermed fikk han en annen type behandling, en behandling han selv åpenbart opplevde som et overgrep. Han bruker selv ord bl.a. ordet "inkvisisjon" om den nedverdigende mentalundersøkelsen han gjennomgikk. Det er da også åpenbart for alle og enhver at han ikke led av "svekkede sjelsevner". Monrad Johansen fikk en svært streng dom. Men han slapp i alle fall å bli mentalundersøkt av Langfeldt, og han slapp å bli utsatt for den krenkelse det er å få en diagnose som den Hamsun fikk. Hamsun var på pinebenken i ca. 3 år. Den saken som til slutt kom opp, var en sivilrettsslig sak, som ble anket til Høysterett.
Jeg har nå finlest På gjengrodde stier siden sist, og brevet til Riksadvokaten som Hamsun skrev sommeren 1946, må nok ha blitt sendt. Dette brevet kunne man selvsagt skrive av og legge i Wikikilden, men det er jo litt av en job. Jeg nøyde meg med å vise til sidetall i boka. Jeg ser forøvrig gjerne at flere uttaler seg i denne saken. Gommo 19. jul 2009 kl. 17:52 (CEST)
Det er liten tvil om realitetene i dette avsnittet, og de er tilstrekkelig dekket opp i nær sagt all tilgjengelig faglitteratur - ergo er det strengt tatt ikke nødvendig å bruke ref for å underbygge det. Derimot kan muligens formuleringene gjøres mer leksikalske. Jeg har gjort et forsøk. Mvh MHaugen 20. jul 2009 kl. 00:30 (CEST)

Jf. http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article931459.ece Se blant annet dette avsnittet og følgende: «"Prosessen mot Hamsun" (1978) refererte Thorkild Hansen til en samtale han hadde med Gabriel Langfeldt under arbeidet med boken, og på spørsmålet om psykiateren ikke "var klar over at han kom til nøyaktig det resultat riksadvokaten helst ville ha", var svaret: "Ja, riksadvokaten ville helst ha tiltalefrafall på grunn av svekkede sjelsevner, det var lettere enn å få ham straffeforfulgt".

Det er ganske så påfallende at da Gabriel Langfeldt etter utgivelsen av Hansens bok rykket ut til sitt forsvar (VG 10.10.78), var det andre forhold enn dette utsagnet han polemiserte mot. Kan denne unnlatelse oppfattes som en aksept fra Langfeldts side av Hansens fremstilling når det gjaldt et "bundet mandat" for innleggelsen av dikteren på Psykiatrisk Klinikk?

Mistanken om at så kan være tilfelle svekkes ikke av at vi nå vet at samme Langfeldt i et privatbrev til Marie Hamsun 17.4.49 skrev: "Mentalobservasjonen var således et ledd i et forsøk på å la ham (Knut Hamsun) slippe å bli straffet".».Gommo 19. jul 2009 kl. 21:27 (CEST)

Med fagpersoner mente jeg bare noen uttalelser/nedtegnelser som det gikk an å klistre inn noen referanser til. Uansett så ser jeg at avsnittet er omdisponert nå, så da har jeg ikke noe mer å «sette fingeren på». Jeg går god for UA-status, og endrer min nøytrale stemme deretter. Beklager hvis min forrige kommentar virket litt brysk, den var langt ifra ment sånn.   Erik 20. jul 2009 kl. 11:58 (CEST)

  • Fyldig artikkel som er inne på mange felt. Nær utmerket vil jeg si, uten egentlig å være noen fagmann. Hadde ellers vært fint om alle Hamsuns verk hadde sin egen blå lenke. Ooo86 19. jul 2009 kl. 22:03 (CEST)
    • Jo, det skal la seg gjøre å la artikler om alle bøkene, smått om senn. Men det er ikke de viktigste bøkene som gjenstår, for å si det slik. Det er nok vel så viktig å utvide noen artikler om de viktigste bøkene hans. Mvh MHaugen 20. jul 2009 kl. 00:30 (CEST)

Noen problemer med artikkelen:

  • Overskriften "tyskvennlig og nazisympatisør" er ikke nøytral nok. Hamsuns tyskvennlighet går tilbake til 1800-tallet og omfatter altså en periode på 50-60 år. Det kan sås tvil ved hvor "nazivennlig" han egentlig var og argumenteres for at Hamsun kun holdt fast ved sin mangeårige tyskvennlighet, han var også svært gammel på dette tidspunktet og man hadde ikke dagens informasjonssamfunn. Det får være nok å ha tyskvennlig som overskrift, det dekker hele perioden og den mer grunnleggende strømningen. Hamsun var heller ingen ukritisk nazivenn, han prøvde både å fjerne Josef Terboven, klaget til Hitler over forholdene i det okkuperte Norge og gikk inn for å hjelpe flere nordmenn i løpet av krigen.
  • Kontekst: Hamsuns synspunkter var ikke unike. Aftenposten, Morgenbladet, Nationen, Senterpartiet og Unge Høyre var også like mye "nazisympatisører" på 1930-tallet som Hamsun. Hamsun var altså en vanlig norsk konservativ med synspunkter typiske for norske konservative på den tiden. Det er mer redelig å se det slik at konservative den gang hadde et positivt syn på fascistiske regimer, noe som utvilsomt hadde mye å gjøre med at man hadde Stalin på den andre siden av bordet. Verdenssituasjonen var en annen enn i dag. Skal man nazistemple Hamsun må man nazistemple omtrent halve det politiske Norge på 1930-tallet (hvertfall Høyre og Senterpartiet og deres sympatisører), noe man har vært lite villig til å gjøre.
  • Det er riktig at Hamsun tok avstand fra tildelingen av nobelprisen til Ossietzky, men det gjorde også Aftenposten, Morgenbladet, Nationen, Norges Handels- og Sjøfartstidende, Nobelfamilien og veldig mange andre. Hamsun inntok rett og slett det synspunktet som han leste i de avisene han nok holdt seg med, ikke ulikt hva folk gjør i dag.
  • "Reaksjonær" står det i innledningen. Leser man artikkelen kan man følge Hamsuns utvikling fra anarkisme til hans senere konservative ståsted. Innledningen bør få med at Hamsun gjennomgikk en slik utvikling. 129.240.0.82 20. jul 2009 kl. 02:23 (CEST)

Nå kikket jeg på den engelske versjonen og så at den var beskjemmet med grove feil allerede i innledningen ("In 1920, the Norwegian Nobel Committee awarded him the Nobel Prize in Literature...") 129.240.0.82 20. jul 2009 kl. 03:04 (CEST) 

129.240.0.82 har gjort flere gode endringer i løpet av natten, men trenger virkelig setningen «Hansens bok ble kraftig imøtegått i Norge.» en referanse mer enn andre vel dokumenterte historiske fenomener? Jeg sitter ikke med trykt dokumentasjon, men her er et assortert utvalg referanser fra et kjapt Google-søk:
  • Einar Kringlen i http://www.dagbladet.no/kronikker/960512-kro-1.html: Ett er sikkert, og det er at Thorkild Hansens påstand om at Hamsuns tilstand var en følge av den behandling han hadde fått ved klinikken neppe er riktig. osv.
  • Brosjyre_Hamsun_sem09.pdf fra moodle.opus-hadsel.no/: Idehistoriker Heidi Norland: Den voldsomme debatten i norsk presse som ble utløst av Torkild Hansens Hamsum-biografi osv
  • http://www.frilanseren.no/hamsun/ Thorkild Hansens bok «Prosessen mot Hamsun» utløste en kraftig debatt for 30 år siden
  • Øystein Rottem i «det andre leksikonet»: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Knut_Hamsun/utdypning: «Med jevne mellomrom har det imidlertid blusset opp en “Hamsun-debatt”, bl.a. i forbindelse med 100-årsjubileet 1959, utgivelsen av Thorkild Hansens ...»
Mvh Kaitil 20. jul 2009 kl. 07:05 (CEST)
Det var ikke meningen å hevde at boken ikke vekket noen reaksjoner i Norge, men slik setningen stod ("ble kraftig imøtegått i Norge") virket det nesten som hele Norge tok unison avstand fra den, og en slik setning bør ha en kilde og ikke stå som en kildeløs påstand. Å utløse kraftig debatt er jo ikke helt det samme, det var vel sikkert folk som mente Hansens konstateringer var riktige også. Hansens bok er hvertfall et svært kjent og anerkjent verk, og kritikk mot det av den karakter som stod i artikkelen bør være noe mer konkret og kildebelagt. Evt. kunne man som i den ene kilden din skrive "utløste en kraftig debatt", noe som er lettere å dokumentere. 129.240.0.82 20. jul 2009 kl. 21:30 (CEST)
Jeg ser at Gommo allerede har endret setningen til "Hansens bok vakte kraftig debatt i Norge". 129.240.0.82 20. jul 2009 kl. 21:37 (CEST)

Har lagt inn lenke til en oversikt over de av Hamsuns bøker som nå kan leses i fulltekst hos Nasjonalbiblioteket, og tenker å gjøre det samme med flere forfattere. Til opplysning er dette bøker som kom ut på 1890- og 1990-tallet, brev, polemiske skrifter og annet, totalt 48 titler. Selv om URL-en blir lang som et vondt år, så synes jeg det er å foretrekke framfor tjenester som tinyURL etc., da disse gir fullstendig informasjonsløse URL-er. Mvh Nbo-HS 20. jul 2009 kl. 13:20 (CEST)

Nok en innvending: En setning som "Det er et dypt menneskelig dokument og meget leseverdig" kan nok være riktig, men det er ikke noe som bør stå i en leksikonartikkel uten noen kilde, siden det jo er en ren vurdering. Det bør heller stå i formen "litteraturhistorikeren NN omtalter verket som 'det og det'" 129.240.0.82 20. jul 2009 kl. 21:47 (CEST)

Sammenhengen er begrunnelse nok for denne vurdering, som framstår som konklusjon på det foregående. Det skulle altså ikke være nødvendig med flere referanser. Jeg har imidlertid fulgt oppfordringen. Jeg kunne ha vist til x antall navngitte personer, men valgte å sitere Rolf Nyboe Nettum. Nettum har for øvrig nylig utgitt en selvbiografi på ca. 500 sider, der han tar opp sitt forhold til Hamsun gjennom livet. Anbefales. Den heter Med litteraturen gjennom livet (2008). Nettum begynte som blind beundrer av Hamsun, men tok etterhvert grundig avstand på grunn av dikterens politiske holdninger. Som ung student opplevde han å komme i tysk fangenskap i Buchenwald under krigen. Den dikter som hjalp ham mest i fangenskapet, var Henrik Wergeland som han senere skrev en innsiktsfull bok om. Han tok videre doktorgraden på den unge Hamsun. Avhandlingen er preget av et modent syn på dikteren. Nettum har dertil skrevet kapittelet om 1890-årene i Norges litteraturhistorie (red. Edvard Beyer). Gommo 21. jul 2009 kl. 08:56 (CEST)
Det ble mye bedre. 129.240.0.82 21. jul 2009 kl. 11:32 (CEST)
Det er mulig at setningen «Det er et dypt menneskelig dokument og meget leseverdig» ikke hører hjemme i en tradisjonell leksikonartikkel (Wikipedia er heldigvis ikke et tradisjonelt leksikon). Men slik setningen er formulert er det åpenbart at det dreier seg om en vurdering fra en bidragsyter, og da gir en sitatangivelse uttrykk for en litt for ydmyk holdning: Vurderingene til Wikipedias bidragsytere er ikke nødvendigvis dårligere enn vurderingene til en sitert kilde. For øvrig synes jeg artikkelen er blitt mye bedre de siste dagene, og kan ikke se annet enn at den nå oppfyller kriteriene for UA. Mvh Kaitil 21. jul 2009 kl. 12:08 (CEST)

Kongehuset og Hamsun anno 2009 +++Rediger

Jeg synes diskusjonen om hvorvidt Hamsun har "blitt tilgitt av kongehuset" virker noe kunstig. Hva har Hamsun noensinne gjort Harald og Sonja? I den grad det er "kontroversielt" at Mette-Marit er beskytter for Hamsunåret måtte det være fordi Mette-Marit ikke akkurat er noen tungvekter på kulturens område (eller noe annet område, for den del). Hamsun er en nobelprisvinnende forfatter og det er ikke nødvendig med noen annen forklaring på hvorfor Mette-Marit er beskytter, som så mye annet Mette-Marit gjør er det vel trolig vel så mye et forsøk på å la Mette-Marit sole seg i glansen av noe eller noen. Det er ikke akkurat sånn at Mette-Marit kaster noen ekstra glans over nobelprisvinneren. 129.240.0.82 21. jul 2009 kl. 11:32 (CEST)

Siden det er en saksopplysning hører dette til i et norsk leksikon. Dessuten er det "kongehuset" som er nøkkelordet, ikke hvilke personer som til enhver tid er medlemmer - på samme måte som personene som er bekler statens høye verv er irrelevante når staten/regjeringen ber om forlatelse for overgrep som skjedde for generasjoner siden. Mvh Kaitil 21. jul 2009 kl. 12:08 (CEST)
Jeg vet ikke hvem som har lagt ut dette om kongehuset. Men det er ikke bare bare å stryke det heller, skjønt kanskje. I alle fall kan det komprimeres. Det er likevel andre saker som kunne være av større interresse. Hamsun burde vært bedre plassert i sin tid. Var det f.eks. bare Hamsun blant dikterne som forsto seg på psykologi? Hamsun går løs på "de fire store" i 1891 og beskylder dem for bare å interessere seg for samfunnsspørsmål og mangler syn for komplisert sjeleliv. Er det riktig? Var ikke Ibsen psykolog så det holder? Og hva med Jonas Lie? Eller med Garborg og Hans E. Kinck? Tenk på Jonas Lies debutbok Den Fremsynte (1870) eller på Trold I og II (1891 og 1892). Eller på Garborgs Haugtussa (1895) eller Kincks Flaggermusvinger (1895). Her er det vel mye «ubevisst sjeleliv»? Men det er ikke akkurat det spesifikke Hamsunske sjeleliv det dreier seg om. Den dikteriske 'metode' varierer også. Men det er mye nyansert sjeleliv.
Otto Hageberg har nettopp hatt en artikkel i "Dag og tid" (sommeren 2009) der han påpeker at Hamsun ikke har sans for å skildre barn, og nevner mange diktere som kan det. Han er inne på noe viktig. Jf. http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1531 Dessvere glemmer Hageberg i farten at også Kinck var en stor psykolog i sin dikting og at han skapte innsiktsfulle barneportretter.
Når det gjelder hva andre diktere har ment om Hamsun, kunne man jo f.eks. spørre: Hva mente Sigrid Undset om Hamsun?
Hamsun, som bare hadde ironi til overs for diktere som tok opp samfunnsspørsmål i sine foredrag i 1891, kom selv til å interessere seg for den type spørsmål i sin diktning. Hva kom det ut av det?
Det er altså en god del å gjøre her ennå. Det kan være viktige saker som ikke er berørt, mens mindre viktige saker har fått for stor plass.Gommo 21. jul 2009 kl. 12:29 (CEST)

Andre forfattere om HamsunRediger

Nylig avdøde Ebba Haslund: http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.3442700

Haslund er ikke en forfatter i samme liga som Hamsun (lite kjent utenfor Norge), så jeg tror ikke dette er noe som bør inn i artikkelen. Utspillene har mest preg av smålighet/politikk og har en lite reflektert form. Haslund har selv i leserinnlegg trukket tilbake noen av sine utspill om Hamsun. Det er skrevet mye langt mer modent om Hamsun fra både tilhengere og motstandere. Når vi kan sitere så store størrelser som Ernest Hemingway og Isaac Bashevis Singer er det ikke noen grunn til å sitere Ebba Haslund på at Hamsun ikke når andre forfattere til anklene (en påstand som har formodningen mot seg). 129.240.0.82 22. jul 2009 kl. 15:11 (CEST)
Klikk gjernepå: http://www.klassekampen.no/55699/article/item/null

FødestedRediger

Fødestedet er ført opp som Vågå. Men i over 100 år har Hamsuns fødested vanligvis vært oppgitt som Lom, og selv i dag er det ikke helt sikkert hvor han ble født. Jeg mener at det bør stå noe om dette tidlig i artikkelen. 129.240.0.82 22. jul 2009 kl. 15:24 (CEST) 

Dette er grundig drøftet i fotnote nr 1, som står ved fødestedsopplysningen i infoboksen. Mvh MHaugen 22. jul 2009 kl. 19:26 (CEST)
Det har jeg sett, men det står for det første i bunnen av artikkelen, og tar ikke direkte opp at den vanlige oppfatningen i ca. 120 år var at Hamsun ble født i Lom. En leser som har sett fødestedet oppgitt som Lom i tidligere verk (slik det var vanlig) vil dermed kunne stusse. Jeg har allerede lagt inn en setning i det første kapittelet om dette nå. Det kunne også stå i fotnoten i stedet, hvis det var en direkte kobling fra "født i Vågå" i innledningen til referansen. 129.240.0.82 22. jul 2009 kl. 19:42 (CEST)
Fin løsning. Derimot er jeg litt usikker på den opphopningen av «kjente forfattere han har påvirket», i første avsnitt. MHaugen 22. jul 2009 kl. 19:52 (CEST)
Disse forfatternes vitnesbyrd om hva Hamsun har betydd for dem, bør ikke stå så tidlig i artikkelen. Det kommer igjen siden, og bedre uttrykt. Det er ikke nødvendigvis slik at en forfatter uten videre blir "påvirket", men snarere står igjeld til, har latt seg inspiere av osv. Det blir noe litt annet. Gommo 22. jul 2009 kl. 20:01 (CEST)
De forfatterne som er med er et lite utvalg av de mest fremtredende forfattere som har sagt ting som at Hamsun lærte dem å skrive og tilsvarende. De forskjellige formene for inspirasjon mener jeg dekkes godt av uttrykket "har påvirket". At det kommer igjen i artikkelen mer detaljert er vel og bra, men innledningen bør være en oppsummering av det som står i artikkelen; artikkelen i et nøtteskall (husk at mange bare leser innledningen). Alle disse forfatterne er hver for seg størrelser på Hamsuns eget nivå, og at så mange store forfattere sier de står i gjeld til Hamsun er egentlig nesten like viktig som Hamsuns eget verk, fordi det sier mye om Hamsuns betydning internasjonalt. 129.240.0.82 22. jul 2009 kl. 20:28 (CEST)
JO. Vi er enige om at dette sier noe viktig om Hamsun. Men sier det det viktigste?? Det første vi må nevne?? For fullt ut å forstå betydningen av denne navnelisten, må man for det første kjenne igjen alle navnene som kjente forfatteres navn, og dernest må man kjenne forfatterskapene så godt at man forstår den reelle litterære betydningen av at så mange forfattere som representerer ulike skrivestiler, temperament og livssyn påberoper seg sin gjeld til Hamsun. Hvis man ikke vet det, blir det hele bare en navneliste, og slik sett er det uvennlig overfor de som ikke er litterært skolerte. Mvh MHaugen 22. jul 2009 kl. 20:36 (CEST)
Hva med å flytte det litt nedover til bunnen av introduksjonen (hvertfall den delen som går på det litterære)? Vi kunne også fjerne noen navn og bare ta med to som viser det store spennet i stil og tid (Kafka til Hemingway), f.eks., evt. med en forklarende setning til hvorfor dette er viktig. Men jeg mener ellers at de forfatterne som er nevnt er så kjente, og dessuten har utførlige artikler her, at det burde gå bra også for de ikke litterært skolerte. Det er ikke noe vanskelig å klikke på Ernest Hemingway og danne seg et visst bilde av hva slags forfatter dette var. Jeg mener at det er naturlig å se på dette som en del av det Hamsun skapte også, den litterære arven han etterlater seg. 129.240.0.82 22. jul 2009 kl. 20:41 (CEST)
Jo, det blir litt bedre. En annen sak er at navnelista i seg selv "trenger referanse". Vi har to kilder til den, men begge ser ut til å gjengi den samme lista, uten kritisk vurdering og uten kilde. Vi burde kanskje nøste bakover i dette. Mvh MHaugen 22. jul 2009 kl. 20:44 (CEST)
De kildene som nå står i artikkelen er NRK, Nordland fylkeskommune og nettstedet hamsun.dk. Jeg ser de samme sitatene gjengitt på drøssevis av nettsteder, men det hadde vært fint å grave frem de originale sammenhengene sitatene er fra. Her står det litt om Singer-sitatet.129.240.0.82 22. jul 2009 kl. 21:07 (CEST)
Nå ble dette fjernet fra innledningen av Gommo. Jeg vil da i stedet skrive mer utførlig om Hamsuns påvirkning i "Arven etter Hamsun". Men det slår meg at dette kapittelet har en struktur som er problematisk, "hovedavsnittet", det som kommer først under nivå-1-overskriften og er klart lengst, handler om heller interne norske debatter om Hamsun og nazisme. Deretter kommer et underavsnitt som heter "Andre forfattere om Hamsun". Jeg mener Hamsuns litterære arv/påvirkning av verdenslitteraturen er langt mer sentralt og bør komme først og vies mye mer plass, underavsnittet "Andre forfattere om Hamsun" bør i denne forbindelse omdøpes til "Hamsuns litterære påvirkning" e.l. F.eks. skriver biografien Robert Ferguson (Gåten Knut Hamsun, 1988) Hamsun håndverksmessig sett var en av de mest innflytelsesrike og oppfinnsomme litterære stilister de siste hundre år og at det finnes knapt en levende forfatter i Europa eller Amerika som ikke bevisst eller ubevisst står i gjeld til ham. Det som nå står først bør først komme etter avsnittet om påvirkningen på verdenslitteraturen, og bør ha en overskrift som får med at dette handler om Norge. 129.240.0.82 22. jul 2009 kl. 22:24 (CEST)
Jeg har nå gjennomført de strukturelle endringene jeg beskrev, men det trengs mer arbeid med dette avsnittet. 129.240.0.82 22. jul 2009 kl. 22:37 (CEST)

Udokumentert?Rediger

De "udokumenterte" opplysningene som Orland fjernet er dels opplysninger som allerede står i Wikipedia (f.eks. artikkelen Ronald Fangen). At kong Haakon boikottet fredsprisutdelingen til Ossietzky og at Nobelfamilien protesterte mot tildelingen er også vel kjent.

Ellers hadde Agderposten i fjor en artikkel som tok for seg vennskapet mellom Harald Grieg og Knut Hamsun, som var kilden for de opplysningene som ble føyd til ("Hamsun og Grieg - fra vennskap til kald krig", Agderposten 22.11.2008). 129.240.0.82 24. jul 2009 kl. 09:50 (CEST)

Konteksten for Ossietzky-uttalelsenRediger

Det forekommer stadig at Hamsuns uttalelse om Ossietzky fremstilles utenfor kontekst, som noe nærmest rabiat og uhørt. Men det er dypt uredelig å se bort fra den konteksten dette ble sagt i. Hamsuns synspunkt var et mainstream synspunkt i Norge på 1930-tallet. Se f.eks. [1], selv kong Haakon boikottet seremonien og Nobelfamilien protesterte mot en tildeling i deres navn. Derfor er det viktig å få med konteksten. Det er også verdt å huske på at Ossietzky er rettskraftig dømt for spionasje i sitt hjemland, senest med behandling i høyesterett i 1992; noen og enhver her til lands ville kanskje reagert om Arne Treholt fikk en pris. Den kanskje viktigste forskjellen på Hamsun og resten av høyresiden i Norge var at Hamsun ikke ca. 1944 fant ut at han skulle skifte mening og presentere seg som motstandsmann, og håpe ingen husket hva han hadde sagt på 30-tallet. 129.240.0.82 24. jul 2009 kl. 13:45 (CEST)

Standpunkter blir ikke nødvendigvis riktige eller akseptable fordi om de deles av flere, f.eks. av Aftenposten eller andre på 1930-tallet. Aftenposten støttet bl.a. Francos regime på den tid. Knut Hamsun hadde et særlig ansvar på grunn av sin popularitet. Gommo 24. jul 2009 kl. 14:51 (CEST)
Dette synes mer å være en politisk kommentar til Hamsuns ståsted enn en kommentar til artikkelen. Wikipedia skal ikke avgjøre hva som er "riktig eller akseptabelt". Hamsuns ståsted må settes inn i den sammenhengen det hører hjemme i. Konteksten er viktig for å forstå hvorfor Hamsun mente det han mente, noe som må være artikkelens oppgave. 129.240.0.82 24. jul 2009 kl. 17:21 (CEST)
Skal vi ta opp hele Ossietzky-saken til drøfting? Du velger ut det som passer deg. Det er lagt inn krysstilvisning til wikipediaartikkelen om Ossietzky. Det greier seg lenge. Hvordan var det med verdensopinionen? Hvor sto Willy Brandt i denne saken? Har du gjort rede for hvorfor f.eks. Koht handlet som han gjorde? Var han imot fredsprisen til O?Gommo 24. jul 2009 kl. 20:08 (CEST)
Ossietzkysaken var allerede tatt opp i stor bredde i artikkelen, og du har selv lagt til stoff om den. Enten tar vi ut saken i sin helhet, eller så må den presenteres på en rimelig balansert måte, og ikke bare med fordømmelsen fra Undset & co. Ikke lat som det er jeg som har føyd til Ossietzkysaken.
Andre av dine redigeringer bidrar ikke til å heve nivået heller. For det første legger man ikke inn sine personlige kommentarer og meninger om stoffet i artikler på den måten du gjorde. Hvis du mener noen som uttalte seg på 50-tallet "tok feil" får du heller finne en solid kilde som mener dette som det går an å sitere.
Når det gjelder din endring av teksten om Hamsun og Grieg er den både unødvendig og ødelegger teksten. Den siterte kilden handler om forholdet mellom Hamsun og Grieg. Artikkelen i SNL nevner dette bare i forbifarten og sier egentlig det samme med betraktelig færre nyanser. Den første kilden siterer bl.a. brev fra Hamsun etter krigen som viser at de inntil det tidspunktet hadde hatt kontakt. Bruddet kom i følge artikkelen på grunn av lynsjestemningen mot Hamsun rett etter krigen og at Grieg følte han ikke kunne holde fast ved vennskapet med Hamsun. Den går også inn på deres tidlige forhold. 129.240.0.82 25. jul 2009 kl. 14:42 (CEST)
Når det gjelder referansebelagte uttalelser kan du heller ikke legge til dine egne meninger før referansemerket. Om Sandemoses spådom har slått til eller ikke er vel heller ikke så enkelt at man kan si "men han tok feil" helt uten noen referanse. Internasjonalt er det vel knapt noen som bryr seg en døyt om provinsielle debatter i Norge, og ikke alle i Norge heller er enig i at dette er så sentralt når det gjelder Hamsun, som først og fremst var en av verdenslitteraturens store forfattere. Hamsun tilhører selvsagt ikke bare Norge, på samme måte som Hemingway ikke bare tilhører amerikanerne. 129.240.0.82 25. jul 2009 kl. 14:50 (CEST)
Ossietzky-saken hører med. Sigrid Undset var dessuten ingen hvem som helst. Og det var ikke hennes medunderskrivere heller. Vi kunne jo f.eks. tatt sitatet som viser Nordahl Griegs reaksjon på Hamsuns stillingtagen i anledning Ossietzky.Gommo 25. jul 2009 kl. 17:28 (CEST)
Jeg syns du nettopp sa det var for mye om Ossietzky-saken! Bestem deg da vel. Hvis du vil ha med både Undset og Griegs meninger må det også tas med rikelig med forklarende kontekst som viser at Hamsun ikke stod for et sært og ensomt syn, men at dette var et større stridsspørsmål i Norge på den tiden der Hamsun valgte den ene av to kanskje jevnstore sider. (og for å trekke en nåtidig parallell, så er Mordechai Vanunu, som av sine tilhengere stadig sammenlignes med Ossietzky, heller ikke ukontroversiell, hverken i Norge eller internasjonalt) 129.240.0.82 25. jul 2009 kl. 19:40 (CEST) 
Har jeg skrevet at Sandemose "tok feil"? Det jeg skrev var at Sandemoses spådom ikke har slått til. Det er lett å belegge. Denne debatten viser det dessuten med all ønskelig tydelighet.Gommo 25. jul 2009 kl. 17
28 (CEST)
Det jeg skrev var at krigen førte til brudd mellom Hamsun og Harald Grieg. Hvis det ikke var krigen som førte til bruddet, hva var det da? Gommo 25. jul 2009 kl. 17:28 (CEST)
Dette blir for dumt. Det er forklart både i artikkelen, referansen og her på diskusjonssiden. 129.240.0.82 25. jul 2009 kl. 19:40 (CEST)
Dette har jeg svart på ovenfor.Gommo 25. jul 2009 kl. 17:28 (CEST)
Ad Ossietzky-saken: Selv om noen politikere og kongehuset holdt seg utenfor, betyr det bare at de holdt seg nøytrale og ikke bekjente kulør. Det betyr ikke at de nødvendigvis var imot tildelingen av prisen til O. Det er uheldig at det står i artikkelen at kongehuset «boikottet». Tildelingen var kontroversiell. Det hender at noen i menneskelighetens navn er nødt til å gå foran og være kontroversielle.
Siden Nordahl Grieg er trukket inn i artikkelen, er det av interesse å nevne, i alle fall på diskusjonassida, at Grieg støttet tildelingen av prisen. Og siden Tomas Mann og Einstein også er trukket inn, skal det nevnes at de begge, sammen med Willy Brandt, arbeidet for O.Gommo 26. jul 2009 kl. 13:29 (CEST)
Halvdan Koht skriver at han var glad for at han ikke satt i Nobelkomiteen da den besluttet å gi fredsprisen til Ossietzky, for da fikk ikke regjeringen noe ansvar: «for det var lett å skjøna at vedtaket ville vekke sinne hos nazistane.» En grunn til at han trakk seg ut av komiteen var at komiteen måtte stå fritt; det ville «legge band på valfridomen i komiteen» om utenriksministeren var medlem. Koht skriver videre: «Det einaste eg da fekk med saka å gjera, det var at eg streva med å få fredsprisen overgjeven til Ossietzky sjølv, - noko som mislukkast heilt av di den tyske regjeringa sette seg imot.»
Koht forteller videre at Hitler holdt den norske regjeringen med-ansvarlig for Nobel-komiteens avgjørelse, og hevnet seg. (Jf. Koht, Halvdan 1957 For fred og fridom s. 53-54.) Gommo 26. jul 2009 kl. 22:02 (CEST)

Jeg tror det er på tide at alle parter, både Gommo og 129osv, besinner seg på at «kampen om Hamsuns ettermæle» ikke skal kjempes på wikipedia. For et så mangesidig og gjennomdiskutert liv og forfatterskap som Hamsuns er det selvsagt alltid mulig å tilføye flere opplysninger, det er så. Men det er mitt inntrykk at det grøvste er dekket nå. Kan vi ikke heller bruke litt energi på å skrive gode, kildebelagte artikler om de enkelte bøkene hans!? Mvh MHaugen 25. jul 2009 kl. 15:34 (CEST)

Dette siste er det mye fornuftig i. Samtidig kunne det være morsomt om noen flere også uttalte seg i denne debatten. Jeg tipper at det finnes noen som har "sittet på gjerdet" en stund.Gommo 25. jul 2009 kl. 17:28 (CEST)

Politiske ståstederRediger

Dette avsnittet mangler referanser: «Ideologisk beveget Hamsun seg fra anarkistiske sympatier til et utpreget konservativt ståsted, som også har blitt omtalt som reaksjonært. Han drev gjerne gjøn med moderne samfunnsutvikling og demokratiske idealer og ville tilbake til patriarkalske tilstander. Han ble kontroversiell på grunn av sine politiske oppfatninger. I norsk litteraturhistorie er det etter hvert brukt mange krefter for å forstå «gåten Hamsun», dvs. forholdet mellom den beundrede kunstneren og hans omstridte politiske synspunkter.» Dette usignerte innlegget ble skrevet av Alexis (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det er ikke jeg som har lagt ut dette, men avsnittet ser ut til å bygge direkte på en artikkel av Rottem som ligger på nettet. Skal se om jeg kan finne den igjen og legge ut tilvisning.Gommo 26. jul 2009 kl. 13:15 (CEST)
Rottem skriver: «Med årene fremstod Hamsun som en krass kritiker av kapitalismen og “den moderne tid” ut fra et antiliberalt, antidemokratisk og reaksjonært samfunnssyn, som i 1930-årene førte til at han fattet sympati for den nazistiske ideologi.» http://www.snl.no/.nbl_biografi/Knut_Hamsun/utdypning Gommo 26. jul 2009 kl. 13:33 (CEST)
Hvis det er nødvendig med mer, skal jeg nok finne mer.Gommo 26. jul 2009 kl. 13:50 (CEST)
Her er nok en uttalelse: «Hamsun harselerer over den moderne samfunnsutvikling og det demokratiske «krapyl», hyller herremoralen og de gamle patriarkalske tilstander, synger jordbrukets pris og viser tilbake til naturen. [...]Hamsun hyller Hitler til det siste.» Edvard Beyer i bind II av Hans E. Kinck : Livsangst og livstro (1965) s. 375.Gommo 26. jul 2009 kl. 21:23 (CEST)
Det avsnittet som Alexis savner referanser i er en del av ingressen i artikkelen. Avsnittet er etter min mening fullstendig uproblematisk, av to ulike grunner
  1. For det første er det en del av ingressen, som skal sammenfatte artikkelens innhold som en kortversjon. Alle disse påstandene skal/bør det derfor finnes belegg for lenger ned i artikkelen. Dersom dét ikke finnes, så kan det med en viss grunn kritiseres.
  2. For det andre er dette helt elementære opplysninger om innholdet i Hamsuns forfatterskap og politiske oppfatning. Det er få eller ingen som har jobbet noen tid med Hamsun som vil finne avsnittet oppsiktsvekkende eller misvisende, og du vil finne belegg for dette eller tilsvarende i enhver ettbinds norsk litteraturhistorie, norskbok for videregående skole el.l.
For det tredje har altså Gommo for sikkerhets skyld altså funnet overtydelige belegg for avsnittet både i SNL og hos Edvard Beyer, begge deler bør regnes blant utpreget pålitelige kilder. Mvh MHaugen 27. jul 2009 kl. 18:02 (CEST)
Kan bruker Alexis vennligst påpeke hvilke påstander han mener er tvilsomme og hvor det mangler kilder?Gommo 28. jul 2009 kl. 12:30 (CEST)

Haltende parallellføringRediger

Det står i artikkelen: «Det er av interesse at Harald Griegs bror, kommunisten Nordahl Grieg, allerede i 1936 skrev et essay hvor han forsvarte Hamsuns litterære verdi («vi skriver annerledes siden Hamsun, enhver av oss, gladere, mykere, solfullere»), samtidig som han, som erklært tilhenger av Stalin, deltok i politisk strid med Hamsun. Tilsvarende holdt professor i nordisk litteratur (styreformann i Gyldendal og fange på Grini under krigen) Francis Bull et foredrag i 1953, «Knut Hamsun på ny», hvor han tar til orde for å finne tilbake til skattene i diktningen.» Den underliggende parallellitet her, må være at både Nordahl Grieg og Francis Bull hadde «to tanker i hodet» samtidig. Likevel halter parallelføringen fordi Nordahl Grieg uttalte seg før krigen, Francis Bull etter. Vi vet ikke noe om hva Nordahl Grieg ville ha sagt hvis han hadde overlevd krigen. En omformulering hadde gjort seg.

Dette bringer meg også inn på de siterte rosende uttalelsene om Hamsun fra utenlandske storheter. Det er i tilfellet Hamsun av betydelig interesse å få datert sitatene i selve artikkelen; Thomas Mann, Einstein osv) Og til slutt: Einstein var ikke en dikter som de andre siterte han er kommet i selskap med. Gommo 28. jul 2009 kl. 11:34 (CEST)

Det første avsnittet du viser til (Grieg og Bull) ble i sin tid skrevet av meg, i en form som sikkert er justert noe med tiden. Jeg mener det er legitimt som det står, ettersom de to var blant de første til å drøfte dette forholdet mellom Hamsuns to sider, og at begge dertil var tilknyttet Gyldendal, på ett vis eller et annet. Ord som "tilsvarende" kan sikkert erstattes med noe mer presist, hvis det er ønskelig. MHaugen 28. jul 2009 kl. 21:44 (CEST)
Referansene til Nordahl Grieg og Francis Bull er greie. Men det er uttrykket "Tilvarende" som skaper et problem. Jeg prøvde en gang å omformulere uten å ta vekk referansene, men det ble umiddelbart rettet tilbake.

Men så var det de andre sitatene. Der hadde dateringer gjort seg.

Jeg tviler ikke på at det fine mennesket Johan Vogt har skrevet det han har skrevet heller. Men slik det nå står, uten tilvisning til kilde, er det ikke mulig å si noe om hans totale resonnement hva angår Hamsun. Hva var det gale med behandlingen av Hamsun? For at han ble behandlet galt etter krigen, vil mange være enige i, hvilket, som rett og riktig er, framgår av artikkelen.

Vi kan jo ikke ta opp landssvikoppgjøret i full bredde. Men at det ble gjort kritikkverdige saker og ting, kan neppe bestrides. Jf. Jens Bjørneboe.Gommo 29. jul 2009 kl. 08:58 (CEST)

Så var det Kittang. Det er vanlig her i Norge å sitere folk i den målform de selv bruker. Dette er ogspå praksis på Nynorsk Wikipedia. Koht siteres på nynorsk, Beyer på bokmål. Men du kan jo spørre Kittang selv hvordan han ønsker å bli sitert? Gommo 31. jul 2009 kl. 10:06 (CEST)

Hamsuns litterære innflytelseRediger

Jeg har sjekket kilder som det er vist til. I noen grad har jeg grad korrigert sitater i overensstemmelse med kildene. Engelske oversettelser av Singers uttalelser var unøyaktige, og to kilder var slått sammen. Unødvendig, da den ene uttalelsen allerede sto i innledningen til hele artikkelen. Den er også korrigert i samsvar med den kilde som er brukt.

Jeg har i de anførte kildene hittil ikke oppdaget dokumentasjon for at Selma Lagerløf også har uttrykt gjeld til Hamsun. Det kan godt hende at hun har gjort det, men jeg har altså ikke funnet det. Gommo 29. jul 2009 kl. 19:58 (CEST)

Sitat fra Kittang skal siteres i den målform han selv bruker. Har korrigert ett sted som jeg har oppdaget.Gommo 30. jul 2009 kl. 11:01 (CEST)

Her har du nok misforstått praksis for sitater. I vanlige tekster siterer man i oversettelse (til det språket man bruker ellers i teksten). Om sitatet er på finsk, engelsk, tysk eller mandarin oversetter man det til norsk. Jeg synes det blir kunstig å sitere Singer på dansk (fordi sitatet også står på en danskspråklig side i dansk oversettelse) når originalspråket er engelsk og vi har kilder til den engelske originalen. Her bør vi oversette til norsk (eller bruke en av de oversettelsene som er brukt andre steder[2]). Det samme prinsippet gjelder selvsagt nynorsk, jeg husker at Carl I. Hagen i sin tid klaget over at hans svar ble oversatt til nynorsk i nynorske medier, men det er selvsagt et latterlig standpunkt (Hallo i uken gjorde narr av Hagen med en sketsj om Hagen som klager over at han blir oversatt til spansk). Nynorske medier oversetter så å si alltid til nynorsk, uansett om originalkilden var på bokmål.
Ellers så ser jeg at du innfører språklige feil både her og der når du endrer på setninger andre har skrevet. Hvis du skal gjøre dette må du passe bedre på! 129.240.0.82 30. jul 2009 kl. 16:21 (CEST)
Jeg så at det var en feiltrykk i Kittangsitatet (pa i stedet for på). Men dersom slikt skal rettes, så må man gjøre oppmerksom på at trykkfeil er rettet. Man skal heller ikke forvanske sitater. Når det står at Hamsun er "fader" til den moderne romanen, så kan man ikke si at han er far til hele den moderne litteratur f.eks. I Norge har vi to likestilte språk. Kittang skal siteres i original, uansett hva Carl I. Hagen måtte finne på å mene. Men dersom jeg lager skrivefeil på Wikipedia, og det gjør jeg rett som det er, så skal det selvsagt rettes opp, av meg selv eller andre som oppdager det. Jeg ser ikke alltid mine egne feilskrivinger/trykkfeil/bortfall av ord og liknende med det samme. Det har med skjermbildet å gjøre. Det er lettere å se skrivefeil/trykkfeil på papir.Gommo 30. jul 2009 kl. 16:42 (CEST)

Hvor står det at han er "fader" til den moderne romanen? Det er ikke opp til deg å bestemme at Kittang "skal" siteres på et annet språk enn artikkelspråket (og du overser at det er du og Hagen som deler dette merkelige standpunktet om at man ikke vil la seg sitere i oversettelse). Hva "vi" har i Norge spiller ingen rolle i denne sammenhengen, da dette prosjektet ikke har noe med Norge å gjøre, men er oppdelt etter språk. Nynorsk er et annet språk på samme måte som svensk og dansk, og har sin egen Wikipedia.

Her har jeg funnet frem sammenhengen Singer-sitatet er fra:

Singer writes in the Introduction to Robert Bly’s translation of Hunger that ‘European writers know that [Hamsun] is the father of the modern school of literature in his every aspect – his subjectiveness, his fragmentariness, his use of flashbacks, his lyricism. The whole modern school of fiction in the twentieth century stems from Hamsun … They were all Hamsun’s disciples: Thomas Mann and Arthur Schnitzler, Jacob Wassermann and Stefan Zweig, Zeromski and Bunin, Kellermann and Peter Altenberg, D’Annunzio and Hermann Bang, and even such American writers as Fitzgerald and Hemingway, whether they acknowledged the debt or not’ (in Hamsun, 1967: ix). (her sitert etter Anne G. Sabo, Are Norwegians European? The Bohemians Say So!, Journal of European Studies, 2004; 34; 247[3]).

Singer skriver altså at Hamsun er "the father of the modern school of literature in his every aspect". Jeg synes derfor den tidligere oversettelsen "den moderne litteraturens far" som ble brukt i innledningen var bedre enn den danske oversettelsen (med en kilde av lavere kvalitet) som du har erstattet den med. 129.240.0.82 30. jul 2009 kl. 17:07 (CEST)

Man finner Singers tekst i dette verket: http://catalogue.bl.uk/F/?func=full-set-set&set_number=116577&set_entry=000002&format=999 129.240.0.82 30. jul 2009 kl. 17:09 (CEST)

Skal prøve å få opp Singer. Men likevel: Her foreligger to sidestilte uttrykk i det du siterer "the modern school of literature" og "The whole modern school of fiction". Det første betyr noe sånt som: Den moderne skole/retning/trend i litteraturen. Det andre betyr helst den moderne skole/retning innenfor skjønnlitterær prosa. dvs. roman(novelle), ikke drama og poesi, i det 20. århundre.
Derfor er den danske oversettelsen («selve faderen af den moderne roman» med tilvisning til kilde) mer presis en den som er satt inn nå. Det er nok en gjengs forståelse at Hamsun er nettopp den moderne romans far. Slik du gjengir Singer, blir munnfullen for stor i forhold til de presiseringer som Singer faktisk foretar. Slik det nå står ser det ut som om Hamsun er far til absolutt all moderne litteratur. Dette er for drøyt, og mange vil nok også betakke seg. Jeg viste til den danske versjonen, og den forekommer meg altså å være en mer dekkende gjengivelse av uttrykkene i den engelske teksten enn den som nå står, løsrevet fra en større kontekst. Nå er den også kommet inn igjen, og like upresis, lenger nede i artikkelen.
"in his every aspect" etterfølges av klare presiseringer/grensesettinger: subjektivitet osv. osvNå kan det selvsagt diskuteres om Hamsun akkurat oppfant det med retrospeksjon. Allerede Wergelands samtidige, prosaforfatteren Mauritz Hansen her i Norge brukte mye av det, og regnes som en forløper for Ibsen i så måte .Gommo 31. jul 2009 kl. 10:03 (CEST)
Jeg foreslår at vi endrer innledningen så den blir omtrent slik:
«Knut Hamsun (født 4. august 1859 i Vågå som Knud Pedersen, død 19. februar 1952 i Grimstad) var en norsk forfatter. Han står for mange som opphavet til (evt.skaperen av) den moderne roman. Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1920.»

Injurierende note??Rediger

Det kan umulig være injurierende å sitere fra en rykende fersk bok som er i handelen nå, og som hvem som helst kan lese. Hans Fredrik Dahl har da også ytret sine meninger offentlig. Han er meget aktiv i pressen og vant til debatt. Noten (som du har strøket) kan uten videre settes inn igjen. Den illustrerer veldig godt nettopp den problematikk som knytter seg til Hamsun. Dahl er, som du sikkert vet, professor i historie, Nettum er litteraturhistoriker og Hamsunforsker, nå professor emeritus fra Universitetet i Oslo. Han er sitert mange ganger i artikkelen. Han har skrevet avhandlingen Konflikt og visjon (om Hamsuns tidlige forfatterskap). Den var hans doktoravhandling.Gommo 31. jul 2009 kl. 10:32 (CEST)
Å omtale en anerkjent historiker som "nazivennlig" er uholdbart (og absurd i dette tilfellet, siden Dahl hører hjemme på venstresiden og bl.a. har vært redaktør for det anerkjente Norsk krigsleksikon som neppe kan kalles noe naziverk), og Wikipedia kan bli holdt ansvarlig for å viderebringe den type påstander. Jeg ser ingen sammenheng mellom hovedteksten og fotnoten, som har mest preg av et leserinnlegg fra Nettum på et nivå som ikke hører hjemme i leksikon. Spørsmålet om Hamsuns handlinger rammes av "en juridisk paragraf" er behandlet på en mer passende måte annetsteds i artikkelen, vi trenger ikke denne synsingen. 129.240.0.82 31. jul 2009 kl. 23:48 (CEST)
Nå ja.Vi kan kanskje møtes på halvveien. Men - vi kjenner jo alle til hva Hans Fredrik Dahl har skrevet og sagt, i sitt forfatterskap, i pressen, på TV og i radio. Mitt poeng med referansen var ikke å ramme Dahl spesielt, så vi kan vel greie oss uten ham. Den som vil være interessert i hva Nettum skriver, kan lese hans bok. Gommo 1. aug 2009 kl. 08:25 (CEST)

Sitater og språk/målformRediger

Du kan jo spørre Kittang om i hvilken målform han helst vil siteres.
Nynorsk Wikipedia har mange eksempler på at bokmålsforfattere siteres på bokmål, dansker på dansk, svensker på svensk osv. Når det gjelder sitater fra fjernere språk, kan de oversettes, men så presist som mulig, og gjerne med originalteksten i en fotnote.Gommo 31. jul 2009 kl. 10:41 (CEST)
På samme måte som Hagen bestemmer ikke Kittang hvilke språk han siteres på. 129.240.0.82 31. jul 2009 kl. 23:49 (CEST)

ReferanserRediger

Kan Tbjornstad være så snill å lese nøye igjennom og påvise hvor referanser mangler? Hvis noen kan gjøre referanseformen bedre uten at noe blir borte, så er det strålende. Gommo 1. aug 2009 kl. 11:50 (CEST)

Oppsummering og konklusjonRediger

Det har blitt tydelig at emnet Hamsun fortsatt engasjerer, og at det er mange, og svært kontrasterende meninger om ham. Artikkelen og kandidatprosessen har på godt og vondt blitt preget av det, men i det store og hele er resultatet til gagn for artikkelen: Mange opplysninger er tilføyet, og påstander har blitt underbygget med referanser, i tillegg til at språket er trimmet i alle ledd.

Når kandidatprosessen skal avsluttes, gjenstår to mot-stemmer til Utmerket-status, men etter min vurdering har de innvendingene som framkom som begrunnelse blitt innfridd i løpet av de siste dagenes prosess, og jeg konkluderer derfor med at UA er oppnådd. MHaugen 3. aug 2009 kl. 12:06 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 3. aug 2009 kl. 12:06 (CEST)


Johannes BrahmsRediger

Enda et musikkbidrag fra Bruker:Kaitil. Fine greier! MHaugen 1. aug 2009 kl. 21:26 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 1. aug 2009 kl. 21:26 (CEST)
  2.   For Definitivt. Erik 2. aug 2009 kl. 00:34 (CEST)
  3.   For Absolutt! Bjoertvedt 2. aug 2009 kl. 15:38 (CEST)
  4.   For Ranværing 2. aug 2009 kl. 17:20 (CEST)
  5.   For ! Mr. Hill 2. aug 2009 kl. 20:45 (CEST)
  6.   For Etter å ha lest gjennom er det ingen tvil. Sandip90 2. aug 2009 kl. 22:15 (CEST)
  7.   For Nei, her er det ingen tvil. Det er slike artikler som løfter no.Wikipedia til nøye høyder. Selv mener jeg denne grenser til utmerket. Generalstaben 3. aug 2009 kl. 14:07 (CEST)
  8.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 8. aug 2009 kl. 20:35 (CEST)

KommentarerRediger

Denne setningen:

«Han ødela mange tidligere verk, eksempelvis en fiolinsonate han i tidlige år framførte med Reményi, og han hevdet en gang å ha ødelagt 20 strykekvartetter før den første ble utgitt i 1873.»

-skal det ikke heller stå tidlige verk? Ulf Larsen 8. aug 2009 kl. 09:10 (CEST)

Under Se også er en liste over Brahms komposisjoner, på enwiki. Jeg har oppfattet det slik at seksjonen Se også kun er for interne lenker, om det er rett så bør denne lenken flyttes til eksterne lenker. mvh - Ulf Larsen 8. aug 2009 kl. 09:25 (CEST)

Under Eksterne lenker er det lenket til 4 ulike nettsteder med gratis noter, foreslår at en finner den som er mest dekkende og lenker til den, alternativt til 2 steder, 4 synes jeg er for mye. mvh - Ulf Larsen 8. aug 2009 kl. 09:55 (CEST)

Du har rett, det skal være tidlige verk. Flyttet (under tvil) lenken til verklisten. Når det gjelder notene er jeg derimot helt uenig. Riktignok skal ikke Wikipedia være en lenkesamling, men jo mer noter brukerne lett kan finne ved hjelp av våre artikler, desto mer brukt blir norsk Wikipedia. mvh Kaitil 8. aug 2009 kl. 10:14 (CEST)
Overbevisende argumentasjon for listen med noter, la de stå. mvh - Ulf Larsen 8. aug 2009 kl. 20:36 (CEST)

KrigskorsetRediger

Meget bra faglig artikkel om Norges høyeste utmerkelse. KEN 31. jul 2009 kl. 18:16 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For KEN 31. jul 2009 kl. 18:16 (CEST)
  2.   For Ranværing 3. aug 2009 kl. 21:01 (CEST)
  3.   For PeccataMundi 3. aug 2009 kl. 21:11 (CEST)
  4.   For Fint om forfatteren rydder opp i referanselisten, det blir litt mye gjentakelse... Bjoertvedt 4. aug 2009 kl. 17:16 (CEST)
  5.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 8. aug 2009 kl. 00:07 (CEST)
  6.   For Imponerende oversikt. MHaugen 8. aug 2009 kl. 09:06 (CEST)
  7.   For Ctande 8. aug 2009 kl. 16:30 (CEST)
  8.   For Stort og tung dokument, et viktig bidrag til å gjøre Wikipedia til et solid nettleksikon! Petter Bøckman 10. aug 2009 kl. 10:58 (CEST)
  9.   For Ooo86 13. aug 2009 kl. 22:10 (CEST)
  10.   For Fremdeles mange rødlenker å ta tak i, men disse trenger ikke være på plass for å vurdere artikkelen til utmerket. 4ing 14. aug 2009 kl. 13:24 (CEST)
  11.   For Solas 16. aug 2009 kl. 18:56 (CEST)

KommentarerRediger

Jeg er ikke ferdig med planlagte utvidelser, så vi kan godt se nominasjonen an noen dager inntil jeg har det hele på plass. –Ordensherre 31. jul 2009 kl. 19:27 (CEST)

Nå er de planlagte utvidelser på plass. –Ordensherre 3. aug 2009 kl. 14:05 (CEST)

Artikkelen bør illustreres på en bedre måte, men jeg sliter med å finne gode bilder av personene som ble tildelt Krigskorset. Har noen tips til anvendelig billedmateriale? –Ordensherre 4. aug 2009 kl. 22:27 (CEST)

Jeg skal gå i gang med en gjennomlesning med tanke på språk og skal da fjerne historisk presens. Enig i at det er en uting. –Ordensherre 5. aug 2009 kl. 15:58 (CEST)

Det er ryddet opp i historisk presens. Kan ikke lenger se dette som begrunnelse for å stemme mot. –Ranværing 5. aug 2009 kl. 18:09 (CEST)

Referansene: «a b c d Erdahl, s. 59.» er bedre enn å nevne Erdahl, s. 59 fire ganger. Dette er ryddet opp i, men jeg skulle ønske at norsk wikipedia - liksom den engelske, hadde en mekanisme for dette i selve fotnoten, f.eks. [1 s. 59].

Da kunne referansen [x side y] brukes istedetfor å omtale sidetallet i hver referanse av Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Dette kan forfatteren ikke klandres for, og dette er heller ikke rette sted å starte en slik debatt. Dette er et generelt problem, og ikke et spesielt «referanse-problem» i denne artikkelen. –Ranværing 5. aug 2009 kl. 18:27 (CEST)

Mange takk til Ranværing for språkvask og for hjelp med referansene. Jeg har selv også fjernet det jeg kunne finne av historisk presens. Om det henger noe igjen nå, hadde det vært fint om noen kunne peke på hvor i teksten problemene eventuelt ligger.
Jeg har også forsøkt å legge til flere illustrasjoner. Noen flere har jeg funnet, men jeg skulle ønske det fantes mer fritt materiale. Fra litteraturen kjenner jeg et godt portrett av Muntha-Kaas med en medaljerekke der Krigskorset henger fremst. Bilder fra krigens dager av hemmelige radiostasjoner finnes også, men akk... –Ordensherre 5. aug 2009 kl. 19:05 (CEST)

Dette avsnittet:

«Ingen sovjetisk militær ble tildelt Krigskorset, men marskalk av Sovjetunionen Kirill Meretskov og admiral Arsenij Golovko ble i 1946 tildelt storkors av St. Olavs Orden «for fortjeneste i samband med felttoget i Nord-Norge 1945». Samtidig ble elleve andre sovjetiske offiserer utnevnt til kommandør med stjerne av samme orden og et større antall ble tildelt Haakon VII Frihetskors.[23]»

-bør fjernes, artikkelen er om krigskorset. Ulf Larsen 6. aug 2009 kl. 08:42 (CEST)

Takk for kommentar. Når jeg tok med dette momentet, var det ut i fra en betraktning om at Krigskorset står i en relasjon til øvrige norske utmerkelser, fra St. Olavs Orden til rekken av krigsmedaljer. Jeg synes det er vanskelig å se det helt isolert. Flere steder i artikkelen er det tatt med momenter om dette, samt at det også er et eget «kapittel» om «Forholdet til andre utmerkelser». Der bemerkes det også at Ruge fikk St. Olav (han fikk ikke Krigskorset). I og med at andre utenlandske militære ledere (franske, polske) ble hedret med Krigskorset for innsats i Norge, synes jeg det er forsvarlig å kort bemerke denne alternative dekoreringen.
En annen ting: Sitatene fra innstillingene bruker oftest formen «fremrakende», så også for Leif Larsens andre tildeling, der k-formen også står på diplomet for kors nr. 2. Det kan nevnes at diplom nummer 1 har formen «fremragende». «Fremrakende» forekommer gjennomgående oftere enn «fremragende», som nærmeste er unntaket. Jeg har forsøkt å være nøye med å sitere de former og den rettskrivning som ble brukt, selv om formene kan virke pussige i dag. –Ordensherre 6. aug 2009 kl. 10:18 (CEST)
Fant ikke «fremrakende» i søk i bokmålsordboken, men ved søk på Google var det 177 treff. Jeg har endret noen forekomster av ordet til fremragende, men skal tilbakestille det, enig i at vi bør holde de formene som ble brukt, innen rimelighetens grenser. Ser du har tilbakestilt allerede, den er god! mvh - Ulf Larsen 6. aug 2009 kl. 11:43 (CEST)

Når det gjelder avsnittet over så er det om de ellve også nevnt under avsnittet Forholdet til andre utmerkelser. Samme avsnitt har flere gjentakelser, fordel om hovedbidragsyter går over og fjerner/korter inn der. mvh - Ulf Larsen 6. aug 2009 kl. 11:47 (CEST)

Denne setningen:

«Saker som gjaldt sjømenn i handelsflåten ble behandlet gjennom Handelsdepartementet, og involverte noen ganger med Nortraship.»

-stusset jeg litt på. Ble ikke alltid Nortraship involvert? Det var jo Nortraship som var nærmeste overordnede for alle sjømenn i handelsflåten og de må vel da ha gitt innstillinger ved vurdering av utmerkelser. mvh - Ulf Larsen 6. aug 2009 kl. 12:21 (CEST)

Momentet om sovjeterne er nå flyttet og justert litt. Jeg har forsøkt å ta bort gjentagelser i avsnittet om forholdet til andre norske utmerkelser, og har i den forbindelse flyttet og omformulert. Formuleringen angående Nortraship er også rettet på. Videre har jeg standardisert skrivemåten for operasjonsnavn: Stor O, uten kursiv eller anførselstegn. Bør operasjonsnavnene lenkes alle sammen, med tanke på at det opprettes artikler om hver enkelt av dem? –Ordensherre 6. aug 2009 kl. 15:07 (CEST)

Når ordenen omtales så står den i kursiv, dvs Krigskorset, er det ihht standard, sjekket med stilmanualen og kan ikke se noe der. mvh - Ulf Larsen 6. aug 2009 kl. 15:35 (CEST)

Jeg har heller ikke funnet noe retningsgivende mht stil for dette. Jeg har har skrevet artikler der navn på ordener og andre utmerkelser er kursivert og artikler der navnene ikke er det, men forsøker å gjennomføre det ene eller det andre konsekvent innen hver artikkel. Selv synes jeg kursivering av navnene ser pent ut. –Ordensherre 6. aug 2009 kl. 15:42 (CEST)

Dette avsnittet:

«Skipsfører Paul Monsen hadde samtidig forsøkt å gjøre det samme, men MT «Rigmor» ble angrepet av tyske fly og forliste.[16] MT «Lind», med skipsfører Hans Trovik og maskinmester Ole Bentsen, forlot Göteborg samtidig som MT «B.P. Newton» og MT «Rigmor». Også dette skipet ble angrepet av tyske fly, men det lykkes å føres skipet i havn i Methil i Skottland.[17]»

-bør taes ut da de som nevnes der såvidt jeg kan se ikke mottok krigskorset. Det er absolutt interessant stoff, men det bør inn i en annen artikkel, f.eks den om Kvarstadbåtene. mvh - Ulf Larsen 6. aug 2009 kl. 16:58 (CEST)

De fikk alle Krigskorset, men lenken burde vært til en side tidligere. Retter straks. –Ordensherre 6. aug 2009 kl. 18:01 (CEST)

I denne setningen:

«I september 1942 ble personell fra Flygevåpenet hedret «for personlig innsats i kamp, og for med mot og pliktroskap å ha ledet norske flygeavdelinger under operasjoner mot fienden gjennom lengre tid.»»

-brukes Flygevåpenet, mens tidligere har det blitt benevnt som Luftforsvaret, bør det ikke være konsekvent? mvh - Ulf Larsen 6. aug 2009 kl. 17:42 (CEST)

Jeg har vel enkelte steder lagt med tett opptil datidens betegnelser, jf. også Marinens Flygevåpen ett sted. Tilsvarende har jeg i begynnelsen av artikkelen brukt betegnelsen Norwegian Independent Company No. 1, siden Kompani Linge kom i bruk som navn senere. Her synes jeg godt artikkelen kan bruke betegnelser som ligger tett på kildene, såfremt det ikke skaper forvirring eller uklarheter. –Ordensherre 6. aug 2009 kl. 18:01 (CEST)
Jeg er vel forsåvidt enig, men en bør vel kanskje være litt forsiktig med det i og med at det muligens kan virke noe forvirrende på leserne? Hva med å legge en anmerkning om det på diskusjonssiden? mvh - Ulf Larsen 6. aug 2009 kl. 18:46 (CEST)
Det kan lett bli overforenkling også, om en bare kaller alt Luftforsvaret. Organisasjonsforholdene var ganske kompliserte på norsk side fram til 1944, og så er det jo også det forhold at en del avdelingen fungerte innenfor RAF. Jeg kunne forsøke å sette inn lenker til artikler som kan virke oppklarende. Jeg ser at artikkelen om Luftforsvaret forklarer organisasjonsutviklingen, og det er også artikler om Hærens flyvåpen og Marinens flygevåpen. Det ville kanskje avhjelpe eventuell forvirring som måtte etterlates hos noen lesere? –Ordensherre 6. aug 2009 kl. 19:05 (CEST)
Har gjort lenkingsforsøk og tilpasning av betegnelser når det gjelder flygerne, men vet ikke om det avhjelper eventuell forvirring.–Ordensherre 6. aug 2009 kl. 19:21 (CEST)

Denne setningen:

«De tre var også hedret av britisk myndigheter for sine bidrag: Johansen og Fougner var dekorert med Distinguished Service Cross, mens Munthe-Kaas var tildelt Distinguished Service Medal og foreslått til en fransk utmerkelse.»

synes jeg bør fjernes da det ikke er direkte knyttet til det den handler om, eventuelt heller legges i artiklene om de to. mvh - Ulf Larsen 6. aug 2009 kl. 20:19 (CEST)

Der er jeg nok uenig. Disse utenlandske dekorasjonene, tildelt nettopp for de samme fortjenester som lå til grunn for tildeling av Krigskorset, nevnes eksplisitt i innstillingene for de tre du viser til. Jeg har tatt med noen slike henvisninger til utenlandsk dekorering fordi Krigskorset ikke står isolert, heller ikke i forhold til utenlandske utmerkelser. Særlig ofte henvises det i innstillingene til britiske utmerkelser, men også andre allierte, Frankrike ved De frie franske og USA, nevnes med hedersbevisninger som er tilkommet nordmenn. Det er interessant å merke seg at dette anføres i innstillingene og at det kan ha utgjort et moment som talte for tildeling av en norsk dekorasjon.–Ordensherre 6. aug 2009 kl. 20:34 (CEST)
Har lagt til en kort forklaring om dette. –Ordensherre 6. aug 2009 kl. 20:51 (CEST)

Gode argumenter for - kjøper de. Så langt ser det veldig bra ut, det eneste større jeg kan pirke på er muligens bilder, jeg synes en bør bruke mye bilder, om mulig. Selv om det her er begrenset med bilder av de som har fått utmerkelsen så kan en jo også bruke bilder av flytyper de har flydd, fartøy, steder osv. Skal få lest gjennom resten av artikkelen i morgen. mvh - Ulf Larsen 6. aug 2009 kl. 22:52 (CEST)

Takk for gode kommentarer. Det er ikke vanskelig å si seg enig når det gjelder ønskelig billedbruk. Mest av alt skulle jeg ønske det var flere portretter av mottagerne tilgjengelig. Billedsamlingen til Imperial War Museum har noen, endog portretter i farger (eksempel: Marius Eriksen), men de er sikkert ikke frie. Jeg har gjort et nytt forsøk på å hente fram bildemateriale fra Commons og fant to-tre som kunne egne seg, blant annet av flytyper (håper disse treffer riktig mht at de var typen mottagerne av Krigskorset førte) og flysituasjoner. Disse er satt inn. Dersom du finner flere bilder eller bilder som egner seg bedre enn de som nå er benyttet (et par konvoibilder er kanskje vel idylliske i forhold til påkjenningene de som seilte ombord må ha vært utsatt for) hadde det vært fint. –Ordensherre 7. aug 2009 kl. 09:30 (CEST)
Skal se om jeg finner noen bilder. En liten sak som jeg har sett et par steder er lenking til feil person, som Martin Olsen som bidro i etablering av Milorg, endret det til Martin Olsen (Offiser). Vi har etterhvert så mange artikler at en kan få tilslag på slike vanlige navn og derfor er det greit å sjekke hvor lenkene faktisk går. Dette er imidlertid noe som vi som leser gjennom bør kunne fikse, syns jeg - hovedbidragsyter har jo allerede lagt ned en god del timer i artikkelen. mvh - Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 10:07 (CEST)
Det er viktig å være påpasselig med navnene og hvor de lenker, ikke bare fordi flere personer har samme navn og at det allerede finnes artikler om andre enn dem som er aktuelle for Krigskorset. Navnene på mottagere er forresten systematisk satt opp med lenker, da ut fra tanken om at de alle er notable og bør ha en biografisk artikkel. Det blir det mange røde lenker av, og mange nye oppgaver å kaste seg over.
Et annet spørsmål dukker opp: Hvordan behandler man personer som har skiftet navn? Det finnes et par av dem blant mottakerne av Krigskorset. I artikkelen har jeg lagt opp til å omtale disse med navnet de hadde på tildelingstidspunktet, men at lenken går til det navn de senere er kjent under: Torstein Pettersen er kjent som Torstein Raaby, Henrik Martin Henriksen som Henrik Hop og Lars A. Thøversen som Lars A. Tenmark. Bør navneskiftet kanskje presiseres i teksten, for eksempel i parentes, hvilket navn de skiftet til og senere er kjent under? Eksempelvis: Torstein Pettersen (senere kjent som Torstein Raaby).
Videre var Ruben Larsen dekknavn for Ruben Langmo. Her bør det absolutt det egentlige navnet benyttes, og det må presiseres at innstillingen benyttet dekknavn. Jeg har derfor endret teksten for å rette på dette. Avventer synspunkter på hvordan de øvrige (navneskiftene) bør behandles.–Ordensherre 7. aug 2009 kl. 14:01 (CEST)

Sigvart Pran blir dels omtalt som kaptein og dels som oberst, er det med hensikt, eller bør det korrigeres? mvh - Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 14:32 (CEST)

Pran er oberst i sitatet fra VG (der Helset er general i tittelen på artikkelen), ellers er han omtalt som kaptein, som var hans grad på det tidspunkt han gjorde seg fortjent til Krigskorset. Dette er ett av tilfellene der en av de som ble hedret har steget i gradene i mellomtiden. I artikkelteksten har jeg konsekvent holdt meg til den grad de hadde på det tidspunkt de utførte handlingene som lå til grunn for tildelingen. Tror det er best. –Ordensherre 7. aug 2009 kl. 17:57 (CEST)
Den er god. mvh - Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 19:07 (CEST)

Denne setningen:

«For sin innsats under 30 runder med Halifaxfly var han allerede dekorert med St. Olavsmedaljen med ekegren og den britiske utmerkelsen Distinguished Flying Cross.»

-er litt uklar, er det Handley Page Halifax det siktes til? Om det er så kan vi eventuelt også legge en lenke til det, muligens også bruke et bilde av flyet? mvh - Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 19:07 (CEST)

Innstillingen bruker bare begrepet «Halifaxfly». Var det flere typer fly med samme navn? Jeg har dessverre ikke tilgjengelig andre kilder til mer spesifikk informasjon om hva Hysing-Dahls avdeing hadde av materiell. –Ordensherre 7. aug 2009 kl. 19:40 (CEST)
Jeg vet ikke om det var flere fly med tilsvarende navn, mulig noen andre kan kjenne til dette? Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 19:46 (CEST)
Jeg fant denne artikkelen om Hysing-Dahl, kan sjekke videre der for å se om det er info om flytypen. Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 19:52 (CEST)
Har sjekket de to skvadronene, No. 138 Squadron RAF og No. 161 Squadron RAF og de var begge oppsatt med Handley Page Halifax, så jeg legger inn lenke til den flytypen. Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 20:21 (CEST)
Foreslår at "30 runder" endres til "30 tokt". Skjønner ikke sammenhengen, men har aldri hørt 30 runder i slik sammenheng, så antar at det må menes tokt. Paaln 7. aug 2009 kl. 20:25 (CEST)
Enig, 30 tokt høres bedre ut. Kan heller ikke finne noen referanse til at Hysing-Dahl har fløyet Halifax, virker som han fløy mest Lysander ved No. 161. Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 20:55 (CEST)
Det er ingen tvil om at Hysing-Dahl fløy både Stirling, Lysander og Halifax i 161. Paaln 7. aug 2009 kl. 21:28 (CEST)

Har endret denne setningen:

«Båten drev sørover i Nordsjøen til den vraket på kysten av Nederland.»

-til dette:

«Båten drev sørover i Nordsjøen til den grunnstøtte og ble vrak ved kysten av Nederland.»

-synes det klinger bedre. mvh - Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 19:46 (CEST)

Enig. «Vraket» kan vel dessuten misforstås i retning av at den ble overlagt kondemnert. –Ordensherre 7. aug 2009 kl. 19:55 (CEST)

Disse to setningene:

«Ved samme anledning fikk franske soldater som var hedret med norske utmerkelser dekorert med sine medaljer. Det ble samtidig foretatt ti nye tildelinger av franske offiserer til Krigskorset med sverd.»

-er uklare og bør presiseres. Ulf Larsen 7. aug 2009 kl. 22:25 (CEST)

Enig i det, har justert første setning. Saken er den at mange fikk sine medaljer fysisk til dels lenge etter at det var besluttet at de skulle få dem. Så også for de franske som deltok i det fransk-polske ekspedisjonskorpset ved Narvik. Da disse endelig skulle få sine medaljer i 1946, ble det samtidig foretatt nye utnevnelser av franske offiserer.
Så er det en ting. Gjems-Onstad påpeker at den norske oversikten ikke er helt god når det gjelder hvilke franske soldater som ble tildelt Krigskorset. Det skal dreie seg om manglende samsvar mellom statsrådsprotokollen og hvem som faktisk fikk Krigskorset. Gjems-Onstad gir oversikt over alle som fikk. Nettstedet til den franske Frigjøringsordenen har biografier over mottagere der ytterligere noen navn står oppført som mottagere av det norske Krigskorset. Dette kapittelet om Krigskorset er nok ikke ferdig skrevet, men det må nok gjøres et annet sted enn her.–Ordensherre 8. aug 2009 kl. 10:44 (CEST)

Avsluttende kommentar: Selv om jeg synes artikkelen var lang, og det bør vurderes om det er mulig å skjære ned på teksten, så velger jeg å stemme for.

Jeg synes en bør se på bruk av kursiv, både ved omtale av utmerkelsen og ved sitater. Å ha sitater, angitt med anførselstegn og kursiv, synes jeg blir i overkant. Om en skal bruke kursiv på sitater så bør det eventuelt være konsekvent, her er det både og. Når det gjelder kursiv ved omtale av utmerkelser så funderer jeg det på mitt prinsipielle utgangspunkt at vi i størst mulig grad bør følge det som er standard, dvs språkrådet, relevant instans i staten osv. Artikkelen om krigskorset i Store Norske Leksikon (som forøvrig er sørgelig knapp) bruker f.eks ikke kursiv. Når det er avklart (dvs om kursiv skal brukes ved omtale av utmerkelser) så bør det også legges inn i vår stilmanual, bruk av kursiv tekst. mvh - Ulf Larsen 8. aug 2009 kl. 00:14 (CEST)

Dette med kursivering av sitater, er noe jeg har stusset på selv og hadde tenkt å spørre Ranværing om. Er det brukt noen «regel» for hvor langt et sitat må være før det kursiveres? Jeg synes det er rart at noe sitater er med, men andre uten kursiv.
Og: Mange takk til Ulf Larsen for særdeles nøye gjennomlesning og gode kommentarer. –Ordensherre 8. aug 2009 kl. 10:44 (CEST)
Du har levert en meget interessant tekst som det er morsomt å bidra til å løfte til utmerket. Jeg tror også at å få frem artikler til anbefalt og utmerket er noe som er strategisk viktig for oss. Gode artikler = god leseropplevelse = fornøyde brukere, en positiv sirkel, forhåpentligvis bidrar det også til at en stimulerer nye brukere til å gripe tastaturet. mvh - Ulf Larsen 9. aug 2009 kl. 17:23 (CEST)
Jeg har også tenkt strategisk i arbeidet med denne artikkelen: Regjeringens beslutning om å gjenoppta tildeling har (etter det jeg kan se av statistikk) medført at mange lesere søker til artikkelen og flere vil det sikkert komme dersom det blir foretatt nye tildelinger. Da er vi i forkant og kan gi brukerne et godt referanseverktøy. I tillegg arbeider jeg i forhold til mitt private benchmarkingsprosjekt mot et konkurrerende, kommersielt norsk online-leksikon, samt et tilsvarende dansk, med tanke på at norsk Wikipedia bør være best på ordensvesen (i vid forstand). –Ordensherre 9. aug 2009 kl. 18:15 (CEST)
Høres svært fornuftig ut, uten å love noe så skal jeg forsøke å bidra litt ved å dekke «røde lenker» i denne artikkelen, noe finner en vel på nett og så får jeg se hva jeg kan grave frem ved neste besøk på Moss bibliotek, biografisk informasjon over de enkelte mottakerne av krigskorset er vel mulig å hente der, vil jeg tro. mvh - Ulf Larsen 10. aug 2009 kl. 09:26 (CEST)

Jeg vil tro denne artikkelen kan arkiveres som utmerket. Samtidig hadde det vært bra å få dekket alle de «røde lenkene» (jeg talte over 100) og selv om jeg har dekket noen selv så må det nok en rekke biblioteksbesøk til før alt er «blått i blått». Jeg har derfor lagt ut en oppfordring på Torget hvor jeg ber flere engasjere seg i å skrive biografier over mottakere av Krigskorset. mvh - Ulf Larsen 14. aug 2009 kl. 12:46 (CEST)

OperasjonsnavnRediger

I teksten forekommer det en rekke kodenavn på militære operasjoner. Finnes det noen konvensjon for hvordan disse skal skrives? Nå står noen med vanlige bokstaver, noen i anførselstegn (som skipsnavn), mens andre står i kursiv. Skal det være stor O eller liten o? –Ordensherre 5. aug 2009 kl. 20:44 (CEST)

Jeg skriver disse konsekvent med stor O. Jeg så at de også var skrevet med klammer av noen, og sa meg i grunnen enig i det  , slik: «Operasjon Ariel». Det er ingen offisiell løsning på stilmanualen ihvertfall, men andre ting som settes i klammer er: Titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler. Operasjonsnavnene er jo titler på operasjoner.KEN 5. aug 2009 kl. 21:05 (CEST)
PS, bedre å ta slike ting på WP:Torget vil jeg tro, som har generelt med WP å gjøre. KEN 5. aug 2009 kl. 21:06 (CEST)
OK, da gjør jeg det. –Ordensherre 5. aug 2009 kl. 21:15 (CEST)

Navn på utmerkelserRediger

Arbeidet med artikkelen aktualiserer også spørsmålet om navneformer for noen av de andre krigsmedaljene. Av en eller annen grunn er navnene hos oss ikke i genitiv, det mangler altså en s på slutten av kong Haakons romertall. Etter det jeg kan se er dette en uvanlig skrivemåte for disse utmerkelsene. Haakon VII Frihetskors burde flyttes til Haakon VIIs Frihetskors, mens Haakon VII Frihetsmedalje burde flyttes til Haakon VIIs Frihetsmedalje. Eventuelt kan det benyttes liten f i frihetskors og frihetsmedalje. Haakon VII 70 års medalje lider i tillegg av særskriving og burde flyttes til Haakon VIIs 70-årsmedalje. Dette er kanskje spørsmål for Torget, dette også? –Ordensherre 6. aug 2009 kl. 15:10 (CEST)

Ja, og nei. Sålenge det er åpenbare spørsmål om språkriktighet er det bare å «være freidig» («be bold», på engelsk wp) og flytte artiklene. MHaugen 8. aug 2009 kl. 09:06 (CEST)
Da ser jeg på det så snart arbeidet med denne artikkelen er unnagjort.–Ordensherre 8. aug 2009 kl. 10:44 (CEST)

FotobylineRediger

Såvidt jeg husker har vi en regel eller presedens for at fotokreditering bare skal brukes når det er en navngitt fotograf, ikke når fotografen bare er identifisert ved brukernavn. I denne artikkelen er det flere krediteringer av typen Foto:KEN og Foto:GAD. Dette er selvsagt ingen stor sak, og alle som bidrar med bilder fortjener selvsagt takk, men likevel bør vi vel være konsekvente i dette? Mvh MHaugen 8. aug 2009 kl. 09:06 (CEST)

Hva når bildene på Commons er lisensiert med "Attribution", og det er kun brukernavn som finnes da ? Jeg har lagt opp hundrevis av bilder på Commons, og det minste jeg forventer etter å ha brukt så mye tid på å ta bildene, er at jeg blir kreditert ved bruk, noe også lisensen krever. Kan ikke akkurat si at det inspirerer til å ta flere bilder om en ikke engang blir kreditert   Flere av bildene er fra mine egne personlige samlinger av både våpen og medaljer, bilder av gjenstander som ikke ellers finnes på Commons. Om det finnes en slik presedens så vil jeg se henvisninger + at jeg vil ta det opp på Tinget og gjøre det jeg kan for å få endret det. Med så mye arbeid man legger ned FRIVILLIG og GRATIS på WP så skulle det bare mangle om en ikke engang kan få kreditert bildene. KEN 8. aug 2009 kl. 09:42 (CEST)
Enig i at vi bør være konsekvent, men synes det er rimelig at brukere som benytter brukernavn også får bilder knyttet til seg. Jeg ser ikke helt logikken (dvs Ulf Larsens bilder er fra Ulf Larsen - mens kun KEN vet hvem KEN er) men det får være opp til de som velger å benytte brukernavn. Om det er noe vi trenger så er det mer bilder. mvh - Ulf Larsen 8. aug 2009 kl. 10:02 (CEST)
Enig i at vi trenger bilder. Om noen vil kreditteres ved sitt brukernavn, så synes jeg det må være greit. –Ordensherre 8. aug 2009 kl. 10:44 (CEST)
Dette er vel mer et Commons-spørsmål. commons:Commons:Incomplete license anbefaler formen "Real Name ([[User:Username|Username]])", men insisterer ikke: commons:Commons talk:Incomplete license#Naming: «If attribution is required, is it really necessary for my full name to be published? -Mardus [...] Not required. A user name *is* required in that case. Siebrand» Så dette er greit for Commons, og da syns jeg det bør være greit for oss også. :) — the Sidhekin (d) 8. aug 2009 kl. 16:21 (CEST)

PersonbilderRediger

Bokverket Våre falne består av fire bind med korte biografier over alle nordmenn som blei drept på krigsrelatert vis. De aller fleste er det også foto av, riktig nok i passfotostørrelse og til tider nokså kornete. En rask sjekk i bind 1 viser omtale/bilde av i alle fall disse krigkors-mottakerne: Rolf Arne Berg, Per Blystad, Hans Andreas Bugge, Peter Deinboll, Sigurd Eskeland, Carl Gustav Fleischer, Gregers W. W. Gram, Sverre Granlund, Baard Grotle og Lars Grotnæss. Bokverket er utgitt av Stortinget, så tekst og bilder må vel regnes som fri. Bildene har i tillegg neppe verkshøyde, så vernetida er sikkert utløpt. Om ønskelig kan jeg skanne noen av disse bildene. Personene har sikkert fortjent egne oppføringer også. Hilsen GAD 10. aug 2009 kl. 09:35 (CEST)

Frie bilder ville være et godt tilskudd. Jeg har satt biografier over mottagere av Krigskorset på listen over ting som skal gjøres, da vil bilder komme godt med og et verk som Våre falne vil være en nyttig kilde. –Ordensherre 10. aug 2009 kl. 09:58 (CEST)

Rolf Arne BergRediger

Under kapittelet Innsats for Bomber Command står Rolf Arne berg oppført. Dette kan umulig stemme. Berg var jagerflyver (han fløy Spitfire) og var sjef først for den norske 331-skvadronen, siden for 132 Wing som omfattet de norske jagerskvadronene samt en kanadisk jagerskvadron. Alle fløy Spitfire. Berg satte aldri sin fot i et bombefly, annet enn eventuelt for transport. Petter Bøckman 10. aug 2009 kl. 09:29 (CEST)

Nå sier vel ikke artikkelen at han fløy bombefly? Innstillingen omtaler at han tjenestegjorde i en avdeling som hadde «sweeps», «escorts», «bombings» og «strafings». Det var på det grunnlag jeg inkluderte Berg i denne seksjonen. Dersom det er å gå for langt bør kanskje tildelingen til Berg skilles ut og settes opp med en egen overskrift? –Ordensherre 10. aug 2009 kl. 10:07 (CEST)
Ville det lette forståelsen om det siste avsnittet under Innsats for Bomber Command ble skilt ut med overskriften Flere tildelinger til personell i flyvåpenet, innledningen i første setning omformulert og presiseringen «jagerflyger» lagt til for Berg? –Ordensherre 10. aug 2009 kl. 10:16 (CEST)
Noe slikt ville sikkert hjelpe. Det ville vært naturlig å inkludere berg sammen med de andre jagerflyverne, men siden artikkelen er organisert etter runder med tildelinger vil det muligens være bedre å lage en overskrift som ikke spesifikt går på Bomber Command. Mulige forslag: Innsats for Bomber Command og jageravdelingene, Innsats fr RAF, Heder for innsats i luften, Flyvere hedres etc. Petter Bøckman 10. aug 2009 kl. 10:34 (CEST)
Forslaget Innsats for Bomber Command og jageravdelingene lyder godt. Endrer til det og presiseres at Berg var jagerflyger. Mange takk for rettelser og kommentarer. –Ordensherre 10. aug 2009 kl. 10:38 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 17. aug 2009 kl. 22:52 (CEST)


Stavanger domkirkeRediger

Dette ser ut som en særdeles grundig og skikkelig artikkel. Ctande 8. aug 2009 kl. 16:27 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For Ctande 8. aug 2009 kl. 16:27 (CEST)
  2.   For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 9. aug 2009 kl. 09:54 (CEST)
  3.   For Ranværing 9. aug 2009 kl. 12:30 (CEST)
  4.   For Barbrobrud 10. aug 2009 kl. 03:35 (CEST)
  5.   For --MHaugen 12. aug 2009 kl. 22:22 (CEST) Noen skjønnshetsfeil, men alt i alt et meget respektabelt arbeid
  6.   For -- Bjoertvedt 15. aug 2009 kl. 04:59 (CEST) Solid...
  7.   For Haakon K 15. aug 2009 kl. 23:48 (CEST)
  8.   For Helge Høifødt 16. aug 2009 kl. 23:07 (CEST)
  9.   For --Ordensherre 17. aug 2009 kl. 20:18 (CEST)

KommentarerRediger

Det er ingen innholdsfortegnelse, er lagt inn en NOTOC, synes den bør fjernes, innholdsfortegnelse er jo noe vi er vant med å ha i større artikler. Ulf Larsen 8. aug 2009 kl. 21:12 (CEST)

Hei! Denne er kjempebra. Egentlig er den en utmerketartikkel så langt jeg kan forstå. Men det språklige presisjonsnivået bør kanskje bli enda litt klarer før utmerket-stjerna kan festes på. Jeg tror f.eks.

  • innledningssetninga kan bli mer korrekt, dessuten kan den gjerne brytes opp litt - kanskje noe sånt: Stavanger domkirke skriver seg fra første halvdel av 1100-tallet og er dermed den eldste stående domkirken i Norge. Den er forøvrig den eneste av Norges domkirker fra middelalderen som har beholdt sitt utseende fra 1300-tallet - og den eneste av Norges domkirker som har vært i kontinuerlig bruk siden 1300-tallet. .... ev. Den er dessuten den eneste av Norges domkirker fra middelalderen som har beholdt sitt utseende fra 1300-tallet og som samtidig har vært i kontinuerlig bruk siden 1300-tallet. (Som du skjønner er jeg litt usikker på hva som menes med andre halvparten av første setning, derfor de to ulike forslaga) Barbrobrud 10. aug 2009 kl. 03:35 (CEST)
  • innledningssetninga i tredje avsnitt kan bli litt bedre, kanskje noe sånt: Kirken ligger sentralt i Stavanger, mellom Breiavatnet i sør/sørvest og Torget med Vågen i nord. eller: Kirken ligger sentralt i Stavanger, ved Breiavatnet i sør og sørvest, og ved Torget med Vågen i nord.

... osv.. se lenger ned på sidaBarbrobrud 16. aug 2009 kl. 00:26 (CEST)


Interessant lesning! Jeg har noen spørsmål og kommentarer. Punkt for punkt er disse:

  • Flere steder forekommer det komma og bindestrek (, -) i kombinasjon, noen steder brukes bindestrek (-) i stedet for komma. Det holder gjerne med bruk av komma?
  • «Gerhard Fischers vurderinger av Domkirken i 1964 er i stor grad knyttet til Kolsruds konklusjon...» Hvilken Kolsrud vises det til? Oluf? Det ville vært naturlig med fullt navn og en referanse.
  • «...konklusjon om at bispeseter var fra omkring 1125.» Bispeseter generelt eller bispesetet det her er snakk om spesielt?
  • Sitatet på engelsk i seksjon Historikk er greit å lese, inntil siste setning: Begrepet missing transept vil være vanskelig å forstå for oss som ikke er kunst- eller arkitekturhistorikere. Kan det forklares eller lenkes?
  • «Brøgger skrev at Domkirken også var viet...» Hvilken Brøgger er det snakk om? Her bør det settes inn en fullstendig referanse.
  • «Noen har ment at kirken fikk armbeinet...» Hvem da? Her bør det settes inn en referanse.
  • «Vi kjenner bare til at Sankt Svithuns helgenskrin i Winchester ble åpnet i kong Knut den mektiges tid, 1086 eller 1150.» Artikkelen om Knut II av Danmark, som det er lenket til, sier at han døde i 1035. Hvordan skal vi da forstå årstallene 1086 og 1150? De er begge utenfor hans leve- og regjeringstid.
  • «Christopher Hohler mente at relikvien må kommet før 1066, Elbjørg Haug mente det var i kong Knuts kongeperiode og Knut Helles at det kunne være så sent som i 1150.» Fint om det kunne settes inn referanser til all tre forfattere, med angivelse av hvor de sier dette. Går ut fra at Helle er rett etternavn på historiker nummer tre.
  • «Skipets mål er 25,8*18m.» Er det riktig typografi å føre et mål som dette med stjerne?
  • «Hode med hertugkrone...» Har begrepet hertugkrone noen støtte i litteraturen? Hva er det, bortsett fra koblingen til personen som antas avbildet, som gjør denne kroneformen til en hertugkrone?
  • Referansene kunne vært bedre ført, og litteraturlisten formatert med kursiv for boktitler og artikler i anførselstegn/gåseøyne. Noen fotnoter står foran punktum/komma, andre etter.

Beste hilsen Ordensherre 10. aug 2009 kl. 19:56 (CEST)

Såvidtjegvet er hertugkrone et forholdsvis innarbeidet heraldisk begrep, jfr Rissas kommunevåpen - som knytter an til hertug Skules eierskap til Reinsklosteret [4]. SNL er ikke helt enig med seg selv: artikkelen heraldikk mener ikke at hertugkrone er et fast begrep i nordisk heraldikk; men pdas bruker SNL/NBLs artikkel om Håkon begrepet «hertugkrone». --MHaugen 12. aug 2009 kl. 22:22 (CEST)

Er forholdet til Kunsthistorie avklart? --Ordensherre 13. aug 2009 kl. 16:48 (CEST)


Har gått gjennom grundig, og lært masse. Artikkelen er kjempefin! :) To ting:

  • Kapittelet HISTORIE stopper ved årstallet 1150. Kanskje man skulle omdøpe kapittelet til "Når ble kirken bygd?", eller noe annet som blir presist i forhold til innholdet?
  • lurer på om referansene av og til er litt feilplasserte, noen ganger står de midt i en setning der jeg oppfatter at de burde stått til slutt ... eller tar jeg feil?

Hilsen Barbrobrud 16. aug 2009 kl. 00:26 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. MHaugen 22. aug 2009 kl. 15:18 (CEST)


OsloRediger

Artikkelen er omfattende, og gjennomarbeidet, og det er særlig kjærkomment at vi endelig har fått denne i presentabel stand. Takk til den og de som har gjort dette storarbeidet!(Det er nr 2 av våre «fem store», som jeg lenge har etterlyst: Hamsun, Oslo, Ibsen, Munch, Grieg)
Som med Hamsun er det et dilemma med dette emnet at det er tusen andre ting som også kunne vært sagt. Jeg vil derfor be kommentatorene og stemmegiverne om å ha hovedoppmerksomhet på balansen i stoffmengden og på relevansen av det som er med, kontra det som evt foreslås tatt inn i artikkelen.
Artikkelen avviker på noen punkter fra stilmanualen for kommuner, og dette har vært diskutert, bl.a. med det synspunktet fra en hovedbidragsyter at stilmanualen virker bedre egnet for mindre kommuner. Jeg mener at dette synspunktet kan få passere, og vil derfor oppfordre til at diskusjonen først og fremst handler om hvordan artikkelen slik den står kan bli bedre, ikke skjele unødvendig til en stilmanual som muligens ikke er optimal for akkurat denne ene kommunen. MHaugen 14. aug 2009 kl. 01:05 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For MHaugen 14. aug 2009 kl. 01:05 (CEST)
  2.   For Ranværing 15. aug 2009 kl. 20:10 (CEST)
  3.   For Tpb 16. aug 2009 kl. 12:30 (CEST)
  4.   For Ctande 17. aug 2009 kl. 01:21 (CEST)
  5.   For Bitjungle 17. aug 2009 kl. 20:30 (CEST)
  6.   For Bjoertvedt 19. aug 2009 kl. 01:44 (CEST)
  7.   For Solas 19. aug 2009 kl. 14:37 (CEST)
  8.   For Sandip90 20. aug 2009 kl. 01:06 (CEST)

UtmerketRediger

  1.   For MHaugen 14. aug 2009 kl. 01:05 (CEST)
  2.   For Ranværing 15. aug 2009 kl. 20:10 (CEST)
  3.   For Tpb 16. aug 2009 kl. 12:30 (CEST)
  4.   For Bitjungle 17. aug 2009 kl. 20:30 (CEST)
  5.   For Ulf Larsen 19. aug 2009 kl. 06:28 (CEST)
  6.   For Solas 19. aug 2009 kl. 14:37 (CEST)
  7.   For Sandip90 20. aug 2009 kl. 01:06 (CEST)
  8.   For Bjoertvedt 22. aug 2009 kl. 03:06 (CEST)

KommentarerRediger

Jeg har lest igjennom, tenkt litt, og så lest igjennom en gang til. Dette er ting som slår meg:

  • Litt (tre-fem setninger) om plante- og dyreliv hadde vært fint. Her er jeg dessverre helt blank selv.
  • Litt (ti setninger) om arkitektur hadde vært greit, med tilhørende underartikkel. Jeg kan nok gjøre dette på et eller annet senere tidspunkt, men lover ikke noe konkret.
  • Noe om miljøproblematikk bør kanskje inn et sted? Svevestøv og gift i Oslofjorden er to ting som slår meg som relevante. Kanskje også problemene med Romeriksporten?
  • Det finnes sikkert mer spennende som kan passe inn under «eksterne lenker».
  • Et par av bildene kunne vært av høyere teknisk kvalitet, men det kan man ordne ved anledning - dette er ingen hast.
  • Det hadde vært kjekt med et klikkbart kart à la en:London#Districts under «Administrativ inndeling». Noen som vet hvordan man lager slike?
  • Hadde noen store panoramabilder vært passende i artikkelen? Det er forresten mulig med «image notes» på bilder (eksempel1, eksempel2), noe som er fantastisk stilig og nyttig. Noe vi bør vurdere?
    Testet ut ImageAnnotator på mitt bilde commons:File:Norsk_Riksmaalsordbok.JPG. Det fremkommer først når du har satt opp js-skriptet i monobook.js på Commons. Scriptet er ikke lagt over på no-wiki, så funksjonaliteten fungerer ikke her. På scriptets disk.side antydes det at vi skal vente Commons:MediaWiki talk:Gadget-ImageAnnotator.js. nsaa (disk) 15. aug 2009 kl. 20:32 (CEST)
    Jeg hadde slevsagt et underforstått premiss om at vi i såfall måtte importere og tilpasse de nødvendige javascript-filene. Det er neppe så alt for mye jobb. —Kjetil_r 15. aug 2009 kl. 21:27 (CEST)

Ingen av disse tingene er imidlertid kritiske feil og mangler, og jeg mener artikkelen slik den er i dag helt klart er blant de bedre vi har om byer / kommuner. Artikkelen er kanskje litt i lengste laget, men det er ingen katastrofe. —Kjetil_r 14. aug 2009 kl. 04:11 (CEST)

Jeg kan ta plante- og dyreliv ved høve. Vesla Vetlesens bok "Osloflora" er perfekt til det. Bjoertvedt 15. aug 2009 kl. 04:58 (CEST)
Flott! —Kjetil_r 15. aug 2009 kl. 22:04 (CEST)
Plante- og dyrelivet er på plass. Bjoertvedt 16. aug 2009 kl. 14:03 (CEST)
Bra, du skulle vel ikke ha et passende bilde, av en av de artene du nevner, fra Oslo? Hvis ikke så er det kanskje ikke for sent på året å få tatt et? Noen som f.eks har tenkt seg på Hovedøya og kan kaste seg i graset og fokusere på en sjelden blomst, med sentrum i bakgrunn? mvh - Ulf Larsen 16. aug 2009 kl. 19:47 (CEST)
Denne setningen: «Langs havneanlegg er hirse og villdurra sjeldent.» - forsto jeg ikke helt, synes å henge litt i luften... Hva med sjeldent, men forekommende? mvh - Ulf Larsen 16. aug 2009 kl. 19:52 (CEST)
Fikset. Bjoertvedt 19. aug 2009 kl. 01:44 (CEST)

Jeg holder på å gå gjennom artikkelen for å dekke så mange som mulig av de røde lenkene, om Bjoertvedt eller andre kan se på botanikklenker er det fint, jeg er ganske blank der, så skal jeg heller ta andre artikler. mvh - Ulf Larsen 20. aug 2009 kl. 09:27 (CEST)


Jeg leste raskt gjennom, og da primært fra innvandringsavsnittet.

  • Innvandring
    • Bør gjøres mer tekstbasert, er "bare" en liste.
  • Hvor stort andel av alle innvandrere i Norge bor i Oslo(området)?
  • Hvorfor øker andelen innvandrere? (er f.eks en del som forklares ved fødselstall), er for øvrig en litt problematisk overskrift da vi begynner å få en stor andel andre og tredjegenrasjons innvandrere.
  • Norges hovedstad
    • Selv om Karl Johan er kjent, syns jeg man bør bruke hele gatenavnet
  • Lurer på om hovedstadsavsnittet bør bli eget hovedavsnitt, når jeg ser politikk og adm. tenker jeg på (fylkes)kommunal administrasjon, at stortinget ligger i Oslo har strengt tatt ingenting med hvordan Oslo styres (men, sier litt om næringsgrunlaget, inkl. interesseorganisasjoner).
  • Bør også nevnes de nære bondene til Akershus (f.eks fylkesmann)
  • Samferdsel
    • Er litt misvisende om samferdselsetaten har ansvaret, statens vegvesen og Akershus fylke er også sterkt innvolvert.
    • Kapasitetsprobelemene i Oslotunellen og Oslo S bør nevnes. Mvh Røed (d) 15. aug 2009 kl. 16:15 (CEST)

Denne setningen i innledningen:

«I internasjonal sammenheng er Oslo unik som hovedstad på grunn av nærheten til naturen; Oslomarkas grønne, skogkledde åser omkranser byen på flere sider og er bare en kort T-banetur unna bykjernen.»

-bør vekk/omskrives, omtrent det samme kan sies om Stockholm, Helsinki, Budapest og Lisboa, bare for å nevne fire hovedsteder i Europa jeg husker i farten - og det finnes sikkert en god del flere i andre deler av verden. Ulf Larsen 15. aug 2009 kl. 20:48 (CEST)

Hm, her har jeg nok blitt påvirket av propagandaen fra Oslos turistmyndigheter, for det er jo faktisk noe slikt de pleier å hevde. Men jeg skal moderere utsagnet nå. —Kjetil_r 15. aug 2009 kl. 22:04 (CEST)

Halvparten av avsnittet «Kjente personer fra Oslo» er om musikere og sanger. Kan ikke det meste av dette flyttes opp til musikk-avsnittet? Haakon K 15. aug 2009 kl. 23:41 (CEST)

Avsnittet hadde tidligere den mer passende tittelen «Oslo i kulturen og kjente personer fra Oslo». Jeg forslår at vi heller gjør én av følgende:
  1. Går tilbake til opprinnelig tittel og la alt stoffet stå.
  2. Fjerner andre halvdel av avsnittet (altså uten å flytte noe til «musikk»).
  3. Går over til tittelen «Oslo i kulturen» og dropper de to første setningene.

Mvh. —Kjetil_r 16. aug 2009 kl. 00:11 (CEST)

Denne setningen:

«Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt.»

-betyr det at opprinnelsen nå er avklart? Er det ikke fremdeles omstridt? Bør vi ikke i såfall heller skrive at: «Opprinnelsen til navnet Oslo er omstridt.»? mvh - Ulf Larsen 16. aug 2009 kl. 10:19 (CEST)

Denne setningen:

«Etter bybrannen i 1624 og gjennombygging av byen på vestsiden av Bjørvika fikk byen navnet Christiania etter kong Christian IV.»

-lenker til den generelle artikkelen om bybrann, vi burde vel ha en egen artikkel om en så sentral begivenhet som den tilnærmet totale ødeleggelse og flytting av landets sentrale by? mvh - Ulf Larsen 16. aug 2009 kl. 10:41 (CEST)

Denne setningen:

«Like Bak slottet ligger byens ambassadestrøk.»

-blir litt rar, hva med denne endringen:

«I og vest for strøket Bak slottet ligger byens ambassadestrøk.» - synes det flyter bedre. mvh - Ulf Larsen 16. aug 2009 kl. 21:38 (CEST)

Denne setningen:

«Bydelen består i stor grad av bygårder.»

-syns jeg blir litt vel selvinnlysende, hva skulle ellers vært der i en by, bondegårder? mvh - Ulf Larsen 16. aug 2009 kl. 21:40 (CEST)

Har fjernet flere doble oppføringer fra Se også, men det er ennå igjen to som lenker til kategorier, Plasser i Oslo og Strøk i Oslo, vi har vel ikke gjort det før, dvs lagt kategorilenking under Se også? mvh - Ulf Larsen 19. aug 2009 kl. 06:09 (CEST)

innledningen er svakRediger

Innledningen har dårlig flyt, søling med ord, påklistra superlativer, litt overforbruk av "men", den er upresis (hvorfor kan man ikke like godt skrive at Akershus festning ble påbegynt i 1297, mens Oslo ble hovedstad i 1314. Det tar neppe mer plass), enkelte "presiseringer" er dessverre uklare og bør strykes. Akerselva og Alnaelva bør presenteres ved sine rette navn også i innledningen - alternativt må hankjønnsformene gjennomføres konsekvent m.t.p. stedsnavn, dvs. Grünerløkken, Alnen osv..

Beste hilsen Barbrobrud 16. aug 2009 kl. 22:33 (CEST)

Det er en viss blanding av frem og fram, det må være konsekvent. mvh - Ulf Larsen 17. aug 2009 kl. 06:42 (CEST)

Under Kulturvern er dette avsnittet:

«Oppføringene på den gule listen er kategorisert etter 3 kriterier; fredet, vernet, bevaringsverdig.[17] Dette gir uttrykk for hvor sterkt de er beskyttet. Fredet er kategorien som gir det sterkeste vernet.[17] Fredning vedtas i henhold til kulturminneloven av staten ved Riksantikvaren.[17] Vernet er kategorien som gjør at kommunen regulerer et området som spesielt verneverdig til spesialområde for bevaring i henhold til plan- og bygningslovens § 25.6.[17] Bevaringsverdig er kategorien som Riksantikvaren kan benytte på objekter som han ser på som verneverdige uten at det er fattet noe vedtak med hjemlet i §§ 74.2 og 92 av plan- og bygningsloven.[17»

-synes jeg blir for detaljert for en artikkel på oversiktsnivå, synes det bør tas ut og heller innpasses i underliggende artikkel, om det ikke allerede har blitt gjort. mvh - Ulf Larsen 17. aug 2009 kl. 09:56 (CEST)

Synes artikkelen ser veldig bra ut nå, men dropp referanser i ingressen. De bare forstyrrer, og utsagnene er uansett underbygget (med referanser) senere i artikkelen. Bitjungle 17. aug 2009 kl. 20:30 (CEST)

Avsluttende kommentar: God og omfattende artikkel, ved forhåndsvisning ble den for meg 29 sider. Det burde være mulig å dekke de gjenværende «røde lenkene» relativt raskt, jeg har tatt noen og håper andre også kan bidra. Et par lister burde legges i flere kolonner for å utnytte plassen bedre, som oversikt over innvandrere og vennskapsbyer. Sammenligner vi med konkurrenten synes vår artikkel vesentlig bedre; den dekker mer stoff, går dypere, har vesentlig mer bilder, litteraturliste (SNL har ingen) og vesentlig flere eksterne lenker. I håp om at endel av de punktene jeg har påpekt blir kommentert/fulgt opp så velger jeg å stemme for utmerket. mvh - Ulf Larsen 19. aug 2009 kl. 06:27 (CEST)

Flott at vi har fått en utmerket artikkel om hovedstaden! Jeg tror likevel artikkelen hadde blitt enda bedre, om den i større grad hadde fulgt malen for kommuneartikler. 3 Geografi 4 Samfunn 5 Næringsliv 6 Historie 7 Kultur krg 28. aug 2009 kl. 21:28 (CEST)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. MHaugen 30. aug 2009 kl. 16:53 (CEST)


Liste over verdens største kjernekraftverkRediger

Dette er ei oversiktlig og informasjonsrik liste, kombinert med et grundig arbeid for å lage artikler om de enkelte kraftverkene. Arbeidet er for det meste gjort av unge og lovende Bruker:Sandip90, sammen med den ikke-fullt-så-unge Bruker:Bjoertvedt. Underartiklene er av varierende lengde, men mine stikkprøver tyder på at alle har de grunnleggende fakta på plass. Jeg synes at det er et foreløpig minus ved lista at det lister 198 av 210 kjernekraftverk uten å forklare hvorfor de 12 siste er utelatt, men regner med at dette vil bli rettet på raskt. MHaugen 22. aug 2009 kl. 15:53 (CEST)

God listeRediger

  1.   For MHaugen 22. aug 2009 kl. 15:53 (CEST)
  2.   For Utvik 22. aug 2009 kl. 16:01 (CEST)
  3.   For cocu 22. aug 2009 kl. 17:22 (CEST)
  4.   For Bjoertvedt 23. aug 2009 kl. 09:19 (CEST) - ferdig liste.
  5.   For Sandip90 23. aug 2009 kl. 09:48 (CEST)
  6.   For Ooo86 23. aug 2009 kl. 13:28 (CEST)
  7.   For Finn Bjørklid 23. aug 2009 kl. 13:33 (CEST)
  8.   For Ranværing 23. aug 2009 kl. 17:25 (CEST)
  9.   For Ezzex 24. aug 2009 kl. 23:37 (CEST)
  10.   For Ulf Larsen 26. aug 2009 kl. 13:13 (CEST)

KommentarerRediger

Skal det stå «vannkraftverk» i sånn cirka tredje linje? GAD 22. aug 2009 kl. 17:20 (CEST)
Rettet opp. Angående spørsmål om hvorfor det bare er 198 verk på lista. Hvis man ser nøye så står det n.a. på ialt 8 nummerplasser, slik at det ialt er 207 kraftverk på lista. De som ikke nummereres men som har fått n.a., er kraftverk som enten er under bygging, eller verk som er nedlagt relativt nylig. Når det oppgis i en del kilder at det er 210 kjernekraftverk i verden, altså 3 flere enn på lista, så inkluderer dette trolig også tre nedlagte verk. Totalt antall nedlagte verk er ganske stort, jeg antar altså at tre av disse verkene er blant de 210 som medregnes i enkelte kilder. Jeg antar at det bare er 207 verk som produserer kraft idag, men er selvsagt glad om noen finner flere. Det har ikke vært mulig å finne en komplett liste over atomkraftverk, men vi leter fortsatt. Hadde vi hatt en verifisert, komplett liste, kunne vi kalt artikkelen Liste over kjernekraftverk. Mvh, Bjoertvedt 22. aug 2009 kl. 17:49 (CEST)

Bra liste, men jeg undres om vi ikke er bedre tjent med en samlende liste, som viser verdens totale antall reaktorer, som denne listen fra IAEA. Det kan selvfølgelig lages en egen totalliste over reaktorer, men det synes å bli en unødvendig dublering. En slik totalliste vil være nyttig, tror jeg. Listen bør også kompletteres, ganske mange verk mangler nå årstall for ferdigsstilt og produksjon TWh. mvh - Ulf Larsen 22. aug 2009 kl. 17:54 (CEST)

Har gått nøye gjennom den tyske listen, og der oppis at det finnes ialt 212 eksisterende kraftverk. Men det er bare navn på 210 eksisterende, det mangler ett indisk og ett japansk ift hva som oppgis av totalt antall. Vi hadde glemt ett indisk og ett amerikansk, så nå har listen 209 kraftverk. Men det siste, eller evt de 2 eller 3 siste, er vanskelige å finne. Søket fortsetter... Til forslaget om en samlende liste med antall reaktorer, så har jeg tenkt på å legge det inn som en kolonne, og det er det mulig jeg gjør i morgen om jeg får tid. Det var ikke planlagt å gjøre ,ref den engelske listen. Om vi finner alle verkene, og noen setter inn alle tall for produksjon og antall reaktorer, så kan vi faktisk kalle den for Liste over kjernekraftverk. Det har ikke vært min ambisjon fordi ambisjonen egentlig er større om vi skal følge den tyske listen - der er også nedlagte verk tatt med og det blir et semansitks spørsmål hvorvidt et nedlagt kraftverk er et kraftverk (det er det jo strengt tatt, det er bare ikke i bruk). Hadde ikke tenkt å ta den store jobben - derav tittelen Liste over verdens største.... Mvh, Bjoertvedt 22. aug 2009 kl. 18:36 (CEST)
23.august - gått igjennom flere lister, og rangert 200 kjernekraftverk. Får ikke totalantallet til å gå opp med tilgjengelige lister, totalantallet inkluderer utvilsomt nedlagte/planlagte verk. Løsning: Lage en egen artikkel Liste over kjernekraftverk, hvor vi tar med alle kraftverk inklusive de mange som er nedlagt. Engelsk wiki har samme todeling. Ialt blir det en liste på ca. 300 kjernekraftverk. Bjoertvedt 23. aug 2009 kl. 09:19 (CEST)

Listen er nærmest komplett, så jeg stemmer for. Forøvrig er jeg med på Bjoertvedts tanke om å opprette en liste som også inkluderer nedlagte og ubrukte kjernekraftverk. Mange av disse har hatt stor betydning for de enkelte landenes økonomi, mens andre har satt sine spor i historien (f. eks. Tsjernobyl). Mvh Sandip90 23. aug 2009 kl. 09:48 (CEST)

Det er angitt 3 atomkraftverk for Sverige, mens denne artikkelen viser at de har 5 eksisterende + et under nedbygging (Barsebäck), se oversikten nederst på siden. Ulf Larsen 23. aug 2009 kl. 13:31 (CEST)

Ser man nøye etter på de fem, så ser man at ett av dem er et kraftverk som er «omskolert» til oljekraftverk, og ett annet er nedlagt. Så Sverige har bare tre. Når det gjelder lister, foreslår jeg at vi følger engelsk Wiki, som Sandip også istemmer, og lager en liste til hvor vi lister alle tidligere, nåværende og planlagte kjernekraftverk, og ordner den lang for land. Slik er også den tyske listen, så det blir neste prosjekt og vil gi en fin oversikt. Bjoertvedt 23. aug 2009 kl. 21:15 (CEST)
Jeg har vært i kontakt med IFE og fått tre bilder som jeg skal legge ut på Commons i løpet av dagen. Finn Bjørklid 23. aug 2009 kl. 13:34 (CEST)

Så lenge de 200 som er tatt med i lista ikke nødvendigvis er de 200 største, bør artikkelen flyttes til navnet «Liste over eksisterende kjernekraftverk» eller noe lignende. Om man vil sortere etter størrelse, navn eller noe annet, kan leseren selv bestemme, tabellen er sorterbar. Haakon K 24. aug 2009 kl. 02:57 (CEST)

Vel, vi kan føle oss sikre på at de som nå er på lista er de største, og i rekkefølge. Jeg har gått igjennom IAEA-lista på nett og ser (foreløpig) ingen eksisterende kraftverk der som vi ikke har med. Og det er jo mer enn 200 på lista vår, bare at de som ennå ikke er ferdigbygd eller som er nylig nedlagt, ikke er nummerert. Jeg mener fortsatt at vi skal beholde navnet. Hele kjernekraft-lista som også vil inkludere 50-100 nedlagte kjernekraftverk blir mye større og vil se en del annerledes ut, mer lik den tyske. Jeg synes det er et selvstendig poeng å skille disse, på lik linje med listene over vannkraftverk. Da kan de inngå i en samlet serie, som vil bestå av: Liste over verdens største kjernekraftverk, Liste over verdens største vannkraftverk, og Liste over verdens største varmekraftverk (olje, gass og kull). Kanskje avslutte med en samleliste over de 2-300 største kraftverk uansett "fyringsmetode". Mvh, Bjoertvedt 24. aug 2009 kl. 19:09 (CEST)

Denne setningen:

«Det har vært en klar og langvarig intensjon i svensk politikk å avvikle verkene.»

-er forsåvidt korrekt, men... Det synes nå å være en klar enighet om at de tre eksisterende svenske kjernekraftverk skal fortsette produksjon og ikke avvikles, bør kanskje nevnes? Forøvrig bra innsats på artikkelen nå. mvh - Ulf Larsen 25. aug 2009 kl. 16:24 (CEST)

I introduksjonen står følgende:

«Japan har ialt 17 kjernekraftverk, bare USA har flere.»

-mens i tabellen under står det at Japan har 20 kjernekraftverk, forøvrig samme som Frankrike. Ulf Larsen 25. aug 2009 kl. 16:30 (CEST)

Til hovedtabellen: Bruken av kursiv på verk (kolonnen helt til venstre) virker ikke helt konsekvent (er kursiv verk under bygging, ute av drift eller begge deler?) og ikke alle verk har TWh tilgjengelig, selv om det vel er mulig å finne. som i artikkelen om Loviisa kjernekraftverk. Ulf Larsen 25. aug 2009 kl. 16:41 (CEST)

Kjernekraftverk omdirigerer til atomkraftverk, det bør lenkes direkte til artikkelen, bør avgjøres hva en skal benytte (atom/kjerne). Ulf Larsen 25. aug 2009 kl. 17:42 (CEST)

Oppdaget at det ikke er noen artikkel om ulykken på Three Mile Island, synes det er en underartikkel som bør være på plass. Ulf Larsen 25. aug 2009 kl. 17:46 (CEST)

Synes det bør stå noe om den 3. reaktoren ved Olkiluoto kjernekraftverk, dette er særlig interessant av flere grunner; det er eneste verk under bygging i Norden, det første i Europa som er såkalt 3. generasjon og det ligger langt etter skjema tidsmessig, og langt over, prismessig, så mye at det spekuleres i om det faktisk ferdigstilles (Artikkel i The Economist). Ulf Larsen 25. aug 2009 kl. 17:50 (CEST)

Svar til Ulf: 1) Sverige - enig, vil nevne dette. 2) Japan - bra, oppdaterer tallet. 3) Kursiv - det er brukt for kraftverk som er under bygging, utvidelse eller nedlagt, dvs kraftverk som ikke lar seg rangere fordi installert effekt ikke lar seg sikkert fastslå. Kan nevne dette. 4) Atom/kjerne - skal se på dette. 5) Three Mile island - jeg kan ikke love artikkel nå og synes ikke vi skal underkjenne lista fordi vi ikke har akkurat den artikkelen. Men ulykken er nevnt under artikkelen om selve kjernekraftverket, så det er forsåvidt dekket og kan kanskje utvides der. 6) Olkiluoto - jeg hadde ikke tenkt å nevne forhold ved hvert enkelt kjernekraftverk i ista, kanskje heller nevne det i artikkelen om akkurat dette kraftverket?. Mvh, Bjoertvedt 26. aug 2009 kl. 07:48 (CEST)
Den er god - har stemt for. Skal forøvrig endel til at jeg stemmer mot, og dette har hele tiden vært en klar kandidat for en positiv stemme, ventet bare på litt ekstra, og det har kommet, med god margin! mvh - Ulf Larsen 26. aug 2009 kl. 13:17 (CEST)
Jeg har også sagt litt om det finske kraftverket som du nevner, men tar gjerne imot kilder på det. Har ikke hatt tid til å sette meg veldig inn i det de siste døgnene, men dette er et prosjekt hvor Sandip90 og jeg vil fortsette å finpusse og komplettere. ;-) Bjoertvedt 26. aug 2009 kl. 22:59 (CEST)

En ide: Hva med å lage en standard mal for kjernekraftverk, som også kan ha lenke tilbake til denne artikkelen? Burde vel være nyttig for våre brukere å lett kunne nå denne oversikten om de kommer inn på en enkeltstående artikkel om kjernekraftverk. Ulf Larsen 27. aug 2009 kl. 08:12 (CEST)

En god ide! Som du sikkert har sett har vi også laget lister for vannkraftverkene og varmekraftverkene, og der finnes det heller ikke gode maler i bruk. Jeg er derimot ingen kløpper på maler, men bidrar mer enn gjerne til innholdet! Bjoertvedt 27. aug 2009 kl. 22:38 (CEST)

ProsenterRediger

Eneste jeg savner er andelen energiforbruk som hvert land får fra kjernekraft. Jeg mener å ha hørt at Frankrike er den nasjon som får størst andel av sin energi fra kjernekraft. Sagt på en annen måte: Hvor stor andel (%) av sveriges årlige energiforbruk kommer fra kjernekraft? Ezzex 25. aug 2009 kl. 17:54 (CEST)

De tallene skal i en annen tabell i en annen artikkel, nemlig kjernekraftproduksjon for verdens land. Mvh, Bjoertvedt 26. aug 2009 kl. 07:39 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en god liste. MHaugen 30. aug 2009 kl. 16:52 (CEST)