Reins kloster
Reins kloster, opprinnelig Rein kongsgård, er en norsk herregård øst for Trondheimsfjorden, i Indre Fosen kommune, Trøndelag. Rein ble gitt av kong Olav Kyrre omkring 1070 til Skule Tostesson Kongsfostre, som ble stamfar til kong Inge Bårdsson (d. 1217) og dennes yngre halvbror, tronepretendenten hertug Skule Bårdsson (d. 1240). Klosteret ble opprettet på gården av Skule Bårdsson rundt 1230. Ruinene av klosteret er fortsatt synlige, og tilhører i dag Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring.[1]
| Reins kloster | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Indre Fosen | ||
| Etablert | 13. århundre | ||
| Kart | |||
 Reins kloster 63°33′40″N 9°56′00″Ø | |||
Opprettelsen rediger
Skule Bårdsson ble eier av gården Rein tidlig på 1200-tallet. I 1226 lå Skule farlig syk i Nidaros,[2] og i den forbindelse må han ha gitt et løfte. Han ga i hvert fall Rein, sin farsarv, til et kloster. Han lot bygge en steinkirke, innrettet et nonnekloster og ga gods til det.[3] Første abbedisse var Skules halvsøster, fru Sigrid Bårdsdatter. Klostret ble rammet av et lynnedslag og brant ned i 1317, men det ble senere gjenoppbygd. Stedets vakre ruiner er ennå bevart.
Hertug Skules datter, dronning Margrete, som var gift med Håkon Håkonsson, tilbrakte sine eldre dager i dette klosteret.
Det er uvisst hvilken ordenstilhørighet klosteret har hatt, men man antar at det har vært en augustinerstiftelse for fornemme kvinner.[4] Rein nonnekloster lå på en dominerende høyde i det flate Rissalandskapet, med vid utsikt mot den ytre delen av Trondheimsfjorden.
Etter reformasjonen rediger
Den mektige fru Inger til Austrått ble i 1531 forstanderinne for klosteret, mot å sørge for abbedissen og søstrene. Etter reformasjonen ble Reins kloster overført som krongods. Inger Ottesdatter Rømer (ca. 1475–1555) var norsk adels ledende personlighet og gift med Nils Henriksøn Gyldenløve. Paret fikk fem døtre, men ingen sønner. Gyldenløve døde i 1523, og hun levde i enkestand fram til sin død i 1555. Da omkom hun og datteren Lucie under et forlis på Søvdefjorden i Sunnmøre. Begge ble funnet druknet, og er gravlagt i hovedkirken på Ørlandet, nær Austrått.[5]
Dette var i dansketiden, og hun la ned et stort arbeid for Norges selvstendighet. Fru Inger var dessuten landets største eiendomsbesitter. Etter hennes død ble Rein med tilhørende jordgods, opptil 202 gårder, et verdslig len, Reinskloster len. Fru Ingers datter Lucie ble gift med den skånske adelsmannen Jens Bjelke. De var oldeforeldrene til Ove Bjelke som bygde Austråttborgen i 1655. Den gamle herregården ble da revet.
I 1704 ble klosteret overtatt av Ebbe Carstensen. Han var gift med Anna Hornemann (f. 1671), og barna deres valgte å føre sin mors navn videre. Hornemann-familien bor fortsatt på gården.[6]
Selv om mange gårder i tidens løp er blitt solgt fra, er Rein ennå et av de største jordgodsene i det nordenfjellske Norge.
I vår tid rediger
I dag består godset av flere bygninger i tillegg til klosterruinen, blant annet en gjenreist gammel trekirke, en meieribygning fra 1868, som er bygget tett inntil ruinen, og hovedbygningen fra 1866. Ansvaret for selve ruinen ble overlatt Fortidsminneforeningen i 1888, og dette innebar et tett samarbeid med godsets eier.
Klosterruinen er, på grunn av sin alder, automatisk fredet. Gårdens hovudbygning, meieribygning, fjøs, borgstue og deler av hage- og parkanlegget ble fredet 10. november 2014.[7] [8]
I Sigrid Undsets romantrilogi Kristin Lavransdatter (1920-22) tilbringer hovedpersonen sine siste leveår i Reinsklosteret.
Informasjonstavle om Rissaraset står ved Reins kloster. Veiviser til rasområdet står ved Rein kirke.
Referanser rediger
- ^ Bratberg, Terje. (2009, 16. desember). Reinskloster. I Store norske leksikon. Hentet 18. september 2016 fra https://snl.no/Reinskloster.
- ^ Håkon Håkonssons saga, kap. 144
- ^ Håkon Håkonssons saga, kap. 242
- ^ Reins klosters hjemmesider, historie. http://reinskloster.no/historie/
- ^ Bjørkvik, Halvard; Norsk biografisk leksikon: «Ingerd Ottesdotter» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. desember 2023 fra [1]
- ^ Knut Sprauten: «Fra forfall til ny vekst», Norges kulturhistorie bind 3 (s. 147), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11209-9
- ^ Frank Cadamarteri (10. november 2014). «Reins kloster fredet». Adressa. Besøkt 11. november 2014.
- ^ Reins kloster fredet
.jpg)
Litteratur rediger
- Håkon Håkonssons saga, oversatt av Alexander Bugge. Kristiania 1914
- Øystein Ekroll. «Reinskloster før klosteret». Årbok for Fosen 2017; s 119-136
- Meyer, R. og Gustavsen, L. 2013. Forprosjekt: georadarundersøkelse på Rein kloster – Prosjektbeskrivelse for fremtidig georadarundersøkelse på Rein, Rissa kommune, Sør-Trøndelag
- Klosterruinene på Rein; Riksantikvarens ruinprosjekt
- Kari Birgitta Syrstad, (no) Klostervesenet i Nidaros bispedømme, hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, 1999
Eksterne lenker rediger
- (en) Rein kloster – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Rein kloster hos katolsk.no
- (no) «Reins kloster». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Reinskloster Arkivert 4. januar 2018 hos Wayback Machine. hos Fortidsminneforeningen
- Geofysiske undersøkelser på Rein kloster fra NIKUs arkeologiblogg.
- Reins kloster er freda, NRK Trøndelag 10. november 2014
- Reins kloster.no, hjemmeside
- Reinskloster, hos Store norske leksikon
