Åpne hovedmenyen
Henrik Hop
Født18. september 1918
Død15. september 1988 (69 år)
Nasjonalitet Norge
Medlem av Kompani Linge
Utmerkelser Krigskorset med sverd
Tjenestetid19401945
Militær gradFenrik
EnhetKompani Linge
KommandoerOslogjengen

Henrik Martin Henriksen Hop (født 18. september 1918 i Fana, død 15. september 1988) var en norsk motstandsmann under annen verdenskrig. Han var blant annet fenrik i Kompani Linge.

Innhold

Oppvekst og tiden før krigenRediger

Sønn av Olav Henriksen og Matelde Haneborg. Hop vokste opp i strøket ved Hop stasjon. Etter middelskole og ettårig handelsskole ble Hop speditør i Bergens største varemagasin på den tiden, Sundt & Co. I 1939 gjennomførte han rekruttskolen i I.R. 9, og kunne derfor mobilisere i ro og mak den første uken etter 9. april 1940.

KrigsinnsatsRediger

Henrik Hop har selv skrevet en artikkel om sine første krigsopplevelser: «Etter en kort og ikke særlig ærerik innsats i aprildagene 1940 vendte jeg som mange andre motløs og nedslått hjem igjen etter sammenbruddet i Sør-Norge». Våren 1941 kom han med i distribusjon av illegale aviser.
Sammen med to andre forlot han Norge med en oselver utstyrt med årer og seil, den 19. august 1941. Etter å ha seilt og rodd ankom de nordspissen av Skottland den 23. august[1]. Hop gjennomgikk et to måneders troppsførerkurs og befalsskole i Storbritannia, og ble opptatt i Kompani Linge 23. mars 1942.
Henrik Hop var med på sabotasjeaksjonen mot Luftwaffes hovedverksted for Messerschmitt jagerfly i Moldegata 1 på Bjølsen i Oslo sammen med Max Manus (som ledet aksjonen), Gunnar Sønsteby, Roy Nielsen, Andreas Aubert, og William Houlder.

Tiden etter krigenRediger

Henrik Hop giftet seg etter krigens slutt med Ingrid Abrahamsen, venninne av William Houlders kone Tordis Lindskog.
Hop gjenopptok sin karriere i Sundt & Co i Bergen, og ble salgssjef. Hop døde i 1988 – tre dager før sin 70 årsdag. Han ble begravet i Bergen.

UtmerkelserRediger

I statsråd 7. mars 1947 ble fenrik Henrik Martin Henriksen Hop tildelt Krigskorset med sverd. Han ble også tildelt St. Olavsmedaljen med to ekegrener[2]. For innsatsen som livvakt for kongefamilien i frigjøringsdagene 1945 ble Hop, sammen med atten andre livvakter, i 1946 tildelt H.M. Kongens erindringsmedalje med spenne «1940–1945».[3]

ReferanserRediger

  1. ^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1967). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. s. 366. 
  2. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 206. ISBN 8250421906. 
  3. ^ «Kongens og kronprinsfamiliens livvakt dekorert». Aftenposten. 20. august 1946. s. 1. 

Eksterne lenkerRediger