Diskusjon:Knut Hamsun

Siste kommentar: for 2 år siden av InternetArchiveBot i emnet Endret eksterne lenker
Utmerket artikkel Knut Hamsun er en utmerket artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt verifisert som noe av det beste Wikipedia kan by på.


Wikipedia Knut Hamsun har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 32, 2009.

Hvem sier hva om Hamsun? rediger

129.240.0.82 mener at et intervju i Dagavisen kan brukes som kilde til å dokumentere en rekke positive initiativ fra Hamsuns side under annen verdenskrig. Hvis 129.240.0.82 ser på Jens Marius Sæthers intervju med Kolloen i Dagsavisen 20.7.2009, så sier hverken Kolloen eller Sæther noe om f.eks. Ronald Fangen, eller anslag om hvor mange norske liv Hamsun skal ha reddet.

Disse påstandene framsettes, referanseløst, av I.C. Stridsklev i en leserkommentar til intervjuet med Kolloen. Det kan selvsagt hende at Stridsklev bruker Torkild Hansen som kilde, men i så fall må «noen» finne fram Hansen og sette inn relevante henvisninger dit. I.C.Stridskleivs debattinnlegg tilfredsstiller ikke wikipedias krav til kilder. MHaugen 1. aug 2009 kl. 21:09 (CEST)

Jeg ser nå at disse opplysningene ikke var en del av den redaksjonelle delen, det gikk litt raskt der. Mea culpa. Men at Hamsun gikk i forbønn for flere nordmenn som var fengslet eller skulle henrettes er virkelig ikke noen særlig kontroversiell opplysning, og man kan lese det en rekke steder ("Til hans unnskyldning er det også blitt fremført at han ved flere anledninger gjorde iherdige forsøk på å få frigitt nordmenn fra tyske fengsler" står det f.eks. i artikkelen i Norsk biografisk leksikon. I referanse nr. 41 i artikkelen ("Hamsun og Grieg - fra vennskap til kald krig") står det også at "Hamsun bidro til å få både Grieg og forfatteren Ronald Fangen ut av tysk fangenskap". På nettstedet hamsun.dk som gommo ellers har brukt flittig som referanse står det at "Knut Hamsun er også blandt de nordmænd, der med sine breve og henvendelser får frigivet flest nordmænd fra tyskernes fængsler"[1]. På NFIs hjemmesider står det han fikk "nordmenn benådet og fanger frigitt"[2]. I Norsk krigsleksikon står det at "Trass sin støtte til Tyskland og tysk krigføring (...) forsøkte Hamsun flere ganger å bidra til å frigi nordmenn, oppnå benådning eller virke inn på tysk politikk i Norge. (...) I juni s.å. besøkte han Hitler i Obersalzberg og forsøkte da å få ham til å avsette Terboven, men uten suksess. "[3] Jeg har ikke Hansens bok tilgjengelig nå eller mulighet til å undersøke dette i detalj umiddelbart, men denne siden ved Hamsuns virke på den tiden bør nevnes. 129.240.0.82 3. aug 2009 kl. 06:29 (CEST)
I essayet "Hva når dikteren tar feil?" som ble trykket opp i Klassekampen 21.02.2009 (opprinnelig fra Gyldendals julebok ("Hamsun-symposium") fra 2002) skriver Hans Fredrik Dahl:
Atskillig vekt ble lagt på tiltaltes gode gjerninger – på de forsøk han under okkupasjonen hadde gjort for å få løslatt eller benådet landsmenn fra tysk fengsel. Han fikk uttelling for dette i Sand Herredsrett; Hamsun har, sa retten, «i stor utstrekning søkt å utnytte sin posisjon hos tyskerne til å oppnå løslatelse og benådning av politiske fanger … alltid vært beredvillig til å etterkomme henvendelser fra fangers pårørende om innsendelse av benådningssøknader og han har sendt tallrike slike søknader tildels direkte til Hitler.» De anerkjennende ord gikk så langt som at retten til og med fant å forsvare hans artikkel «Nu igjen – !» fra 1943, om de dødsdømte motstandsfolkene fra Sørlandet, som opinionen den gang hadde misforstått og lest som opprørende hånlig, og som man ennå i dag kan se blir lest slik. Retten tolket den – korrekt – som et uttrykk for at dødsdommene hadde gått spesielt sterkt inn på Hamsun. Når det gjaldt det berømmelige oppropet fra felttoget i 1940, «Nordmenn! Kast børsa og gå hjem igjen», som fortsatt gjerne siteres når noen foreslår å reise et Hamsunmonument eller omdøpe en Oslo-gate, frikjente retten ham for å ha brakt den til offentligheten: Det var andre som hadde grepet og publiserte disse senere så belastende linjer, fastslo Sand herredsrett. Alt i alt må man si at dommen i Hamsun-saken fremstår som nesten forbausende mild, ved at unnskyldende momenter av denne type fikk spille med i premissene – ved siden av mange mer spesielle momenter, naturligvis: som alder, døvhet, isolasjon m.m. Thorkild Hansens indignasjon over at ikke flere av Hamsuns gode gjerninger ble brakt fram for domstolen for der å kunne føre til frifinnelse, kan ut fra dette synes noe på siden. Det norske rettsoppgjøret var ikke uten videre slik at det som for ettertiden kan synes formildende, fikk avgjørende vekt, eller omvendt. Hamsun var i så måte kanskje heldig.
Det er ikke lagt ut noe belegg for at Selma Lagerløf "står i gjeld" til Hamsun. Derfor har jeg inntil videre, strøket hennes navn i oppramsingen. Tilvisningen til et intervju med Sigmund Løvåsen er for svakt belegg for hennes ros av Markens Grøde. Har f.eks. `Marie Hamsun skrevet noe som kan dokumentere denne ros?Gommo 2. aug 2009 kl. 13:14 (CEST)
Jeg mener en artikkel i Morgenbladet må holde som en (adekvat) referanse for et slikt sitat, men selvsagt kan vi jobbe med å finne en kilde nærmere den primære. 129.240.0.82 3. aug 2009 kl. 06:39 (CEST)
Bra!Gommo 3. aug 2009 kl. 08:17 (CEST)

Referanser + Hageberg-avsnitt rediger

Siden ingen andre gjorde noe med referanselisten har jeg nå gått gjennom den og satt inn standardiserte referanser med Mal:Kilde artikkel eller Mal:Kilde www. Dersom andre brukere setter inn flere referanser nå må de bruke disse standardene så andre ikke må rydde opp i ettertid.

Jeg har tatt ut avsnittet "Utfordringer for Hamsunforskningen". Tittelen er ikke særlig dekkende. Avsnittet er bare en gjengivelse av én ting som Otto Hageberg tar opp i en kronikk, som behandles i uforholdsmessig bredde. Det må nesten være et krav til et avsnitt med egen overskrift at det bygger på noe mer enn én enkeltpersons meninger, og et avsnitt med en tittel som "Utfordringer for Hamsunforskningen" vil man forvente tar opp Hamsunforskningen i en mye større bredde og med et mye større mangfold av synspunkter. Foreløpig synes jeg ikke det er nødvendig å gjengi synspunktene som Hageberg kommer med om Hamsun og barn. Når det gjelder Markens Grøde kan jeg ikke se at det er belagt at det er et "vanlig syn" at den er en "veik" roman. Det vanlige synet er vel snarere motsatt. 129.240.0.82 3. aug 2009 kl. 09:44 (CEST)

Otto Hageberg er en kjent litteraturforsker og professor ved Universitetet i Oslo som kommer med et betimelig utspill. I kronikken, som er signert, hvilket vil si at den ikke kan sammenliknes med intervjuer der en intervjuer muligvis gjengir sitt intervjuobjekt feil. Hageberg kommer med et velfundert, begrunnet og ansvarlig utspill. En reell utfordring til Hamsunforskningen som det er på tide å ta alvorlig. Det er viktig at noen begynner argumentere. Jeg setter derfor avsnittet inn igjen. De mange rosende uttalelsene i artikkelen, er dessuten framsatt uten noen form for begrunnelse. Hagebergs utspill er begrunnet.

Jeg ser også at det nå er tatt ut tilvisninger/referanser som bør komme inn igjen, eller kanskje de er flyttet til et annet sted? Gommo 3. aug 2009 kl. 10:16 (CEST)

Spørsmålet er om denne artikkelen skal ha et eget kapittel bare fordi noen skriver en kronikk, som behandler denne kronikken i en slik bredde. Så viktig er ikke Hagebergs kronikk, eller Hagebergs person for den del. Selv om du mener det er "på tide" å ta det Hageberg tar opp alvorlig og at det er "viktig at noen begynner argumentere", så er ikke Wikipedia plassen å argumentere for dette. Vi må vente til det evt. er gjort tyngre ting på feltet enn en kronikk av en person før vi kan gi det et helt eget avsnitt. Det kan man lett se ved å tenke over hvor store områder de andre kapitteloverskriftene dekker. En passende omtale av Hagebergs innvending mot Hamsuns barneskildringer er en-to setninger under en av de andre overskriftene, ikke som et eget kapittel. Hagebergs vurdering av Markens Grøde er rene meningsytringer og løse spekulasjoner over hva kritiske analyser kunne kommet frem til, de bygger ikke på forskning og er ikke noe som bør tas med så lenge dette helt klart er et fringe-synspunkt (en:Wikipedia:Fringe_theories). 129.240.0.82 3. aug 2009 kl. 10:37 (CEST)
Vi kan godt sette Hageberg inn under Hamsunåret 2009, og med en annen markering av overskriften. Eller vi kan sette det under "Vurderinger av Hamsun i Norge". Dessuten er det jo kommet ut bøker om diktningen som er kommet i skyggen av den biografiske litteraturen. Hageberg nevner også det i sitt utspill. Så jeg tenker vi setter det hele inn igjen. Gommo 3. aug 2009 kl. 10:59 (CEST)
Hallo! Hagebergs artikkel er ikke et leserinnlegg. Det er en kronikk. Hageberg er en kyndig og erfaren litteraturforsker med stor innsikt i litterforskningens problematikk, og han har deltatt i Hamsundebatten i en årrekke. Dertil han har undervist i litteratur på universitetsnivå i nærmere et halvt århundre.
Det framgår av debatten om denne Wikipediaartikkelen at 129ff mener at Hamsun er bortimot verdens største dikter. Jeg vil hevde at han knapt er Norges største dikter, uansett hvor mange utenlandske storheter det refereres til. Det er selvsagt smigrende for Norge at så mange utenlandske storheter er begeistret for Hamsun. Men det er vi her i Norge som har best forutstninger til å lese Hamsun i original, og dertil det største ansvaret for å forske på hans diktning. Hva er det som gjør ham stor? Hva er hans begrensnionger som dikter?
Sulter trolig Hamsuns mest nyskapende roman, og kanskje også den mest sympatiske. Men en dikter som påberoper seg å være mer psykolog enn andre diktere, av ham venter man større dybde i skikkelsene. Hamsuns sentrale skikkelser kommer fra ingenting, uten fortid og uten barndom, gåtefulle og uforutsigbare. Dette hører til karakteristikken av Hamsuns diktning. Men noen av oss, og ikke så få heller, synes vel at Hamsun gjør det for lett for seg på den måten. Det var en grunn for at f.eks. Sigrid Undset satte Olav Duun høyere enn Hamsun. Olav Duun gjorde det ikke lett for seg. Det gjordre heller ikke Sigrid Undset selv. Begge forsøkte å bygge opp sine skikkelser grundigere, og gi bidrag til å forklare dem psykologisk. Disse dikterne har også et etisk perspektiv som savnes hos Hamsun.
Sitatet fra Hagebergs artikkel, som jeg mener bør inn igjen, er av prinsipell natur. Både fordi det bygger på kvalifisert lesning av hele Hamsuns forfatterskap, og fordi det peker på forskningsoppgaver som ligger foran oss.
Jeg vet ikke hvor mye av Hamsuns diktning 129ff har satt seg inn i, men det er noe som tyder på at vedk. er mer opptatt av Hamsuns ry og hans biografi enn av hans diktning.Gommo 3. aug 2009 kl. 13:30 (CEST)
Dette gidder jeg rett og slett ikke svare på. 129.240.0.82 3. aug 2009 kl. 14:15 (CEST) 
129ff misforstår ordet «anfekte». Det vanlige synet på Markens grøde er at den er et mesterverk. Hageberg sår imidlertid tvil om denne vurderingen er riktig, og etterlyser mer forskning på området. Gommo 3. aug 2009 kl. 14:22 (CEST)
Jeg kan ikke se hvorfor det ikke bare kan stå det enklere "hevder". Når jeg kan bomme i farten på meningen kan sikkert andre lesere gjøre det også. Når det gjelder sitatet sier det akkurat det samme som er sagt lenger opp om Hamsun og barn og er unødvendig, og tjener bare til å gjøre et for langt avsnitt dobbelt så langt. 129.240.0.82 3. aug 2009 kl. 14:28 (CEST)
'Hevde' er bedre enn 'påstår' i denne sammengeng. Men jeg kan godt skrive det om hvis du mener ordet anfekte ikke blir forstått. Når man gjengir/refererer en annen person, er det god og innarbeidet skikk å sette inn et sitat som bekreftelse og utdyping.Gommo 3. aug 2009 kl. 14:46 (CEST)
I en leksikonartikkel er det ikke god skikk å ta med sitater i tide og utide. Tenk om alle personer nevnt i artikkelen skulle få med slike lange sitater? Det faktum gjenstår at hele avsnittet nå er upassende langt. Enten må det første avsnittet ut, eller så må sitatet ut. Et leksikon har mer vekt på å beskrive, konsist og med en lengde svarende til temaets viktighet i forhold til resten av artikkelen, og sitater brukes bare der sitatet i seg selv er viktig, noe det neppe er her (særlig når det bare sier det samme som avsnittet over), evt. som erstatning for en gjengivelse av det samme. Sitater brukes ikke for å repetere noe som allerede er tilstrekkelig utførlig beskrevet på denne måten, og særlig ikke når emnet er såpass lite sentralt totalt sett (Otto Hageberg mener dette i en kronikk (det er ingen prinsipiell forskjell på kronikk og leserinnlegg, ingen av dem er vitenskapelige), men har ikke selv forsket på emnet - hadde han selv forsket og skrevet en bok (eller i det minste en vitenskapelig artikkel) om temaet ville det stilt seg annerledes). Den som vil lese nøyaktig hva Hageberg skriver kan jo bare trykke på referansen. En kommentar som "Hageberg har kastet en hanske. Tiden vil vise om noen vil ta den opp" hører hjemme i et essay eller en avisartikkel, men ikke i en leksikonartikkel. 129.240.0.82 4. aug 2009 kl. 03:58 (CEST)
Hageberg har et bredt forskningsfelt, og han har forsket på Hamsun. Han har bl.a. skrevet «Historisk realitet og fiksjon : eit synspunkt på Thorkild Hansens Prosessen mot Hamsun», trykt i Hageberg, Otto 1979: Frå Camilla Collett til Dag Solstad : spenningsmønster i litterære tekstar (1980). Også trykt i boka Det uskyldige geni 1979. Gommo 4. aug 2009 kl. 09:09 (CEST)
At Hageberg tidligere har skrevet om Prosessen mot Hamsun har da ingenting med temaet Hamsun og barn å gjøre. Poenget er at avsnittet bare bygger på meningsytringer i et leserinnlegg (kronikk), ikke på noe forskningsverk. Dette med Hamsun og barn er selvsagt helt legitimt å ta opp i slike publikasjoner som Hageberg har gjort det, men det skal noe mer til før det bør bli behandlet i særlig bredde i en leksikonartikkel om Hamsun – et leksikon er konservativt og skal ikke være i forkant. Vi burde egentlig vente til det som et minimum er skrevet noe vitenskapelig om temaet, f.eks. en bok. Et helt avsnitt med såpass tynn bakgrunn som ett enkelt leserinnlegg/kronikk er i seg selv problematisk, og avsnittet bør hvertfall ikke få ese ut til proporsjoner langt utover det passende, forholdene tatt i betraktning. 129.240.0.82 4. aug 2009 kl. 13:39 (CEST)
Du etterlyste et kapittel i en bok som Hageberg har forfattet. Jeg fant i farten et kapittel om Hamsun som er trykt i to bøker og ett tidsskrift. Dessuten: De som underviser på universitetsnivå, utfører forskningsbasert undervisning. Men, jeg innser at du stadig finner nye hull å smette ut gjennom. Derfor,inntil videre, takk for krangelen! Det har vært gøy! Med vennlig hilsen Gommo 4. aug 2009 kl. 14:32 (CEST)
Nei, jeg etterlyste ikke det, jeg påpekte bare at det som Hageberg tar opp i kronikken og som avsnittet handler om ikke er bygget på noe mer enn denne kronikken (i tillegg til å være smalt), og at det derfor er tynt til å basere et helt eget kapittel på – alle de andre kapitlene i artikkelen dekker store områder som det er skrevet mye om. Men slik det står nå, med et litt kortere avsnitt, burde det være et greit kompromiss. Så lenge avsnittet (dvs. Hagebergs meninger om Hamsun og barn) ikke utvides mer (basert på Hagebergs kronikk) skal jeg la det stå. 129.240.0.82 4. aug 2009 kl. 14:43 (CEST)

Rettskrivning rediger

Det kan ikke være nødvendig å rette reisa til reisen, boka til boken og fram til frem osv. Hvor konservativ skal man være? Det er korrekt å med en bok - boka. Noe annet: Når det siteres fra en nyere utgave av en bok, der f.eks. stor forbokstav i substantivene ikke forekommer annet enn i etter punktum o.l., da må man holde seg til den utgaven. Hvis ikke, må man lete opp sitatet i en eldre utgave og henvise til den. Det blir jo en hel del ekstra arbeid. Gommo 11. jan 2010 kl. 11:43 (CET)

Litteratur om Hamsun rediger

Det synes noe tilfeldig hvilken litteratur som er listet opp under Litteratur om Hamsun. Listen ser ut til å ta sikte på å være en mer eller mindre utfyllende liste av biografiske verk om Hamsun. Samtidig blir noen få av bøkene som er skrevet om hans litteratur og om enkeltromaner nevnt. Disse kan neppe sies å være de mest innflytelsesrike. Bør listen gjennomgås og ikke-biografiske titler slettes, evt. flyttes til sine respektive roman-sider? Jeg gjør det gjerne. Wtfsvi 12. aug 2011 kl. 22:24 (CEST)

Jeg ser at du har et poeng, og det er fint om du gjør den jobben. Du bør passe på så du ikke fjerner bøker som er brukt i fotnotene, ellers har jeg ingen spesielle innvendinger til en slik opprydding. Mvh --M Haugen 13. aug 2011 kl. 10:35 (CEST)
Hvorfor må bøker som er nevnt i fotnotene også stå listet opp under "Litteratur om Hamsun"? Den eneste utgivelsen dette gjelder, er Rolf Nyboe Nettums Med litteraturen gjennom livet. Den passer ikke inn slik jeg ser det. Det brukes også en rekke andre litteratur-orienterte bøker i fotnotene som ikke er med i listen. Wtfsvi 14. aug 2011 kl. 13:01 (CEST)
De ikke, men dersom de er nevnt med ufullstendige bibliografiske opplysninger i fotnoten, er det svært ønskelig at de fullstendige opplysningene står i litteraturlista. Mvh M Haugen 15. aug 2011 kl. 21:45 (CEST)

Fødested. rediger

Når det i artikkelen om Knut Hamsun står at han ar født i Vågå, så er det en fundamental feil. Når det sies fra administrator at de har hatt en grundig gjennomgang av kildemateriale, så må jeg spørre hvilke kilder dette er. Ingenting i de mest nærliggende kilder for å belyse dette spørslmålet inneholder noen indikasjon på at han er født i Vågå, men som alle oppslagsverk før har skrevet, nemlig Lom. For å ta kirkebøkene (ministerialboken og klokkerboken) for Lom i 1859 så er han innskrevet som dåpsbarn nr. 22 i klokkerboken for Garmo og som nr. 134 i ministerialboken for Lom prestegjeld. I begge bøkene er han innskrevet med navnet "Knud". Hans far er innskrevet som "Gårdm Peder Pedersen Garmotrædet". Hans navn ble ved dåpen da : Knud Pedersen Garmotrædet. Han hadde 6 faddere, 4 fra nabolaget til Garmostrædet og to (som var søsken) var søskenbarna til mora, Thorø. En som får navnet Garmostrædet er neppe født i Vågå. Fadderlisten er også en klar indikasjon på at ting har skjedd I Garmo (Lom). Går en så til den neste mest nærliggende kilde, så er det igjen kirkebøkene da han ble konfirmert. I rubrikken for fødested skriver klokker og skolelærer Lars Arnesen klart og tydelig "Garmosødegaard" i klokkerboken. I ministerialboken er det i denne rubrikken skrevet:"Garmoødeaard" øverst i linjen og "Garmotrædet" under. Dette er å tolke på en sånn måte at han så dagens lys på Garmoødeaard, men at de bodde på Garmotrædet så det ble regnet som fødested. Dette burde være god nok dokumentasjon til å fastslå at han var født i Lom, men jeg kan gjerne liste opp mange flere indikasjoner som peker i samme retning. Dette er kilder jeg har kommet over gjennom årelangt lokalhistorisk arbeide. Det denne artikkelen i hovedsak bygger på er opplysninger fra Lars Frode Larsen sin biografi. Lars Frode har liten lokalhistorisk kunnskap fra Lom, og han har aldri vært her oppe for å samle stoff. Han bygger mye av sin argumentasjon på at det i folketelligene fra 1875 på Hamarøy står "Våge" under fødested. Dette kan sannsynligvis forklares gjennom det faktum at fødestedet er nær gerensen til Vågå og at det har blitt en forveksling der. Det er mange indikasjoner som peker i den retning som kan dokuneteres skriftlig, men det vil føre for langt her å legge frem alt det materialet. Men jeg skal gjerne stille opp i en diskusjon med Lars Frode om temaet fødested. Han er nemlig på veldig tynn is i dette spørsmålet. Dessuten er han på kollisjonskurs med det familien har hevdet i alle år. Lars Frode har også et annet stort problem, og det er at jeg ikke kan se at det finnes noen skriftlig dokumentasjon på at Knut Hamsun noen gang har vært på Skultbakken - stedet han hevder han var født på. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Tomorrow (diskusjon · bidrag) 8. jun 2012 kl. 09:49 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

I tilfelle du ikke allerede har funnet den, ligger den gamle diskusjonen i arkivet. Jeg skulle forøvrig ønske diskusjonene her i større grad kunne handle om Hamsuns forfatterskap fremfor en biografisk uvesentlig detalj om han er født litt lenger opp eller ned i Gudbransdalen. Den eneste betydningen dette har er antakelig at den ene eller andre kommunen kan smykke seg med å være Hamsuns fødested. For min del må man gjerne bare skrive at han er født i Gudbrandsdalen, men jeg har egentlig satt meg for lite inn i saken til å uttale meg. – Danmichaelo (δ) 8. jun 2012 kl. 13:24 (CEST)
Danmichaelo har allerede vist til den tidligere diskusjonen om dette. Det er tydelig at Tomorrow (diskusjon · bidrag) er uenig med de siste som har skrevet om dette i faglitteraturen om Hamsun (Kolloen og Larsen). Det kan godt hende at flere er enige med Tomorrow, og det kan godt hende at det ville bli en underholdende diskusjon dersom Tomorrow møtte Nilsen. Dersom Tomorrow hadde lagt fram disse argumentene ovenfor i en artikkel i Årbok for Gudbrandsdalen, så kunne wikipedia ha brukt denne artikkelen som en ny, supplerende kilde til fødestedsdiskusjonen. Anonyme diskusjonsinnlegg i wikipedia er imidlertid ikke ansett som gyldige/gode kilder i wikipedia-forstand.
Jeg mener at wikipedia har valgt en riktig løsning: vi har dokumentert at dette er omstridt, vi har valgt ett av to mulige steder, med støtte i den nyeste og tilsynelatende grundigste faglitteraturen, og vi har i en uvanlig grundig fotnote forklart bakgrunn for diskusjonen, og argumenter for alternativene. Løsningsforslaget fra Tomorrow var å slette fotnoten, og derved fjerne tvil og drøfting. Det er på alle måter et dårligere alternativ. --M Haugen (diskusjon) 8. jun 2012 kl. 22:35 (CEST)

Endringer på Knut Hamsun av 90.185.18.65 rediger

Har spurt 90.185.18.65 om å oppgi bakgrunn og kilder for endringer da dette ellers vil ende i en vedvarende redigeringskrig. Noen av endringene virker fornuftige og reelle, andre har jeg problemer med å forstå. Løpende tekst skal holdes i den formen opprinnelig skribent har valgt. Mange av brukerens endringer i så måte ser ut til å ha som formål å endre målform og det er ikke akseptabelt. Sitater bør være eksakte, og i så måte er de forståelige om brukeren kan oppgi kilder. Det er aksept for å bruke oppdatert språk i sitater, så det er dermed også forståelig om brukeren blir tilbakestilt om det ikke oppgis kilde for sitatene der formen er brukt. — Jeblad 9. jul 2013 kl. 06:03 (CEST)

Struktur rediger

Avsnittet «Arven etter Hamsun/Vurdering av Hamsun i Norge» skiller ikke mellom forfatterskapet og Hamsuns politiske engasjement. Ville ikke det være naturlig? Beskrivelsen av Liv og Forfatterskap gjør jo noen slike skiller. --Erik den yngre (diskusjon) 22. okt. 2014 kl. 20:43 (CEST)Svar

Jo, fra en side sett, så har du nok rett. Men det er sjelden man finner nyere tekster om Hamsuns forfatterskap som ikke samtidig inneholder et «Men på den andre siden må vi ikke glemme at han under krigen....». I alle fall gjelder dette i Norge, slik artikkelteksten beskriver. Hvis vi kan finne kilder som viser til andre vurderinger og vurderingstradijoner andre steder, så vil det være velkomment. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. okt. 2014 kl. 17:45 (CEST)Svar
Sant. Det jeg tenkte på er hvor lett det er for leseren å navigere i teksten. Hamsuns politiske syn (nazisme, antisemittisme) og forholdet til Hitlers regime og okkupasjonsmakten har vært stadig debattert og forsket på siden rettsoppgjøret etter krigen. Fremstillingen av ulike syn og vurderinger i ettertiden kommer nå litt her og der (under overskrifter som «Arven etter Hamsun» og «Samfunnsmessig betydning»). Jeg tror artikkelen ville blitt klarere om stoff som gjelder selve vurderingen av hans politiske virke/syn samles under en konkret overskrift f.eks. "Debatt Hamsuns politiske syn" (mens den nøkterne fremstillingen av de konkrete hendelsene kan stå for seg den kronologiske fremstillingen av livsløpet). --Erik den yngre (diskusjon) 25. okt. 2014 kl. 14:33 (CEST)Svar

Gatenavn etc rediger

Dette er en vurdering, dersom noen kan referansebelegge er det OK å sett inn igjen: «Hamsuns forhold til nazismen og hans handlinger under den tyske okkupasjonen er grunnen til at han blant annet bare i liten grad har fått gater oppkalt etter seg eller er blitt æret ved monumenter og plater.» --Erik den yngre (diskusjon) 24. okt. 2014 kl. 17:23 (CEST)Svar

Jeg lurer på om han gjorde ting i mellomkrigstiden som nå setter ham i periferien av det gode selskap. En ting er at han ville beholde sin egen Nobel-medalje, mens andre forfattere allerede hadde gitt den til Finlandshjelpen. Det kan være den gangen han sluttet å være en skapnasist, enda jeg tror han gjorde andre ting også......Den egentlige grunnen til at jeg er på denne siden, er fordi jeg så Steven Segal på TV mens han sutret over å være tjukk og feit. Han så ut som han stadigt satte mobbere i arbeid. --Stat-ist-ikk (diskusjon) 26. okt. 2015 kl. 09:10 (CET)Svar

Lenker i referanser som ikke virker rediger

Siste referanse i skrivende stund ser slik ut: Jens Marius Sæther (20. juli 2009). «Gravlegger ny Hamsun-debatt». Dagsavisen. http://www.dagsavisen.no/kultur/article427165.ece?status=showall

Jeg liker ikke URL'er. Nå er dette en relativ snill lenke, og ikke lang og grisete, men generelt ser de uformaterte ut, og bør legges inn i selv henvisningen. I dette tilfellet er det enda et problem: lenken gir en feilmelding. --Finn Bjørklid (diskusjon) 7. jan. 2016 kl. 16:54 (CET)Svar

Finner ingen arkiverte versjoner som fungerer på verken Webarchive.org eller Webcitation.org. Den kilden er nok tapt.--Telaneo (Diskusjonsside) 7. jan. 2016 kl. 19:23 (CET)Svar

Tilbakestilling rediger

Orland har tilbakestilt en endring som påpeker manglende kilde for påstand. Jeg har tilbakestilt hans tilbakestilling, og står således i fare for å havne i en redigeringskrig med en administrator. Det ønsker jeg ikke. Jeg ønsker at Orland skal tenke seg bedre om. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 21. jul. 2016 kl. 23:24 (CEST)Svar

Mysteriumen viser til denne redigeringen fra min side, og sine egne før og etter denne. Jeg er sant å si svært usikker på hvilke deler av setningen «Andre litteraturkritikere har ment å kunne påvise fascistiske og nazistiske trekk også i kunstverkene, til og med i tidlige verk» som er problematisk og utilstrekkelig kildebelagt. Brynildsen var en litteraturkritiker, og hans tekst er kilde for påstanden. Jeg har tre-fire mulige hypoteser for hva det er Mysteriumen ønsker seg (mener han at «andre litteraturkritikere» betyr flere andre? Mener han at vi trenger kilder på at kildene sier det de sier? Osv), men vil gjerne høre kildekravet begrunnet før jeg begynner å diskutere med hypotetiske innvendinger. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 21. jul. 2016 kl. 23:45 (CEST)Svar
Takk. Problemet må være at det er en tilfeldig setning som ikke nevner noen litteraturkritikere, men heller den grå massen av andre krikere som den ikke nevner. Det er en ganske komisk påstand å komme med at andre mener noe, uten å fortelle hvem de andre er og hvordan de nå forklarer det de mener. Med setningen slik den sto så lignet det mer på orginalt arbeid med henvisning til Hamsuns tekster uten noen forklaring på hva ved teksten det er snakk om. Sånn sett er det mest et rykte, og leseren av setningen må gå til Hamsuns tekster for å gjøre seg opp en egen mening om hva som er fascistisk og nazistisk. Har setningen noen annen verdi enn å tåkelegge begrepene fascistisk og nazistisk, samt å lage vorter på Hamsun?Dette usignerte innlegget ble skrevet av Mysteriumen (diskusjon · bidrag) 22:43 , 21 juli 2016 (UTC) (Husk å signere dine innlegg!)
@Mysteriumen: OK, jeg ser poenget. Jeg skal forsøke å lage en bedre versjon. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. jul. 2016 kl. 13:26 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Knut Hamsun. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 2. jul. 2017 kl. 22:33 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Knut Hamsun. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 31. jul. 2017 kl. 22:20 (CEST)Svar

Nøytralitet rediger

I kapitlet om landssvikeroppgjøret står følgende: «I stedet for å bli satt i et realt fengsel, ble han med politieskorte fraktet til en anstalt for sinnslidende. I stedet for å bli stilt for retten som et normalt menneske, ble han utsatt for psykisk tortur og fratatt rett og mulighet til å forsvare seg. Det tok tid å komme til hektene igjen.» Dette fremstår som lite nøytralt, og bør etter min mening skrives om. --Zerblatt (diskusjon) 30. okt. 2017 kl. 11:00 (CET)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Knut Hamsun. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 17. mar. 2018 kl. 11:59 (CET)Svar

Oppdatert. Hebue (diskusjon) 18. mar. 2018 kl. 11:18 (CET)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Knut Hamsun. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 22. feb. 2021 kl. 23:59 (CET)Svar

NS-medlemskap rediger

Denne endringen har muligens et poeng, men sletting av kildebelagt tekst er ikke rett fremgangsmåte. Jeg tilbakestilte derfor. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jul. 2021 kl. 18:03 (CEST)Svar

Endret eksterne lenker rediger

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Knut Hamsun. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 30. des. 2021 kl. 06:01 (CET)Svar

Tilbake til siden «Knut Hamsun».