Diskusjon:Knut Hamsun/arkiv2

Feil lenker til eksterne sider

Jeg har tidligere lagt inn lenker direkte til digitale versjoner av Pan, Rosa og Benoni på NBdigital i Nasjonalbiblioteket. På grunn av endringer i søkemotoren NB bruker, er adressene på wikipedia nå feil. Hvordan får jeg retta opp den feilen, mon tro? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Stig Bang (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Siden er avbeskyttet nå, og endringene kan gjøres. Mvh --MHaugen 28. apr 2008 kl. 15:45 (CEST)

Thanx! Jeg har endra. Stig

Foreslår at disse lenkene til fulltekstversjonene flyttes til sidene for de enkelte verk. Vidariv 20. nov 2008 kl. 13:34 (CET)

Har snudd rundt og samlet det biografiske, men har ikke finpusset. Forfatteskapet må behandles mer uttømmende.Gommo 28. jun 2009 kl. 19:00 (CEST)

Har lagt ut litt om Pan. Mysterier trenger en bedre presentasjon, like ens Markens grøde og Det vilde kor. Noen som kjenner seg kallet?Gommo 1. jul 2009 kl. 13:54 (CEST)

Jeg har det på blokka mi, som det heter. Snart nå, så. MHaugen 1. jul 2009 kl. 15:59 (CEST)

Bra! Skulle gjerne ha gjort mer, men nå må det være stopp herfra med denne artikkelen framover.Gommo 1. jul 2009 kl. 17:49 (CEST)

Vandreromanene?

I dag står det i ingressen at «Hans ry som dikter hviler først og fremst på de prosalysiske romanene fra 1890-tallet, romanen Markens grøde og diktsamlingen Det vilde kor.»

Jeg lurer på om det ikke vil være like riktig å skrive om dette. Jeg tror at både «vandrerromanene» (Under høststjernen mfl og Landstrykere-trilogien) og «handelshus-romanene» (Må finne et mer presist uttrykk, men jeg tenker på folkekjære bøker som Sværmere, Benoni og Rosa) er vel så kjente som diktene!? Men det er kanskje et spørsmål om man mener folkelig ry eller stilistisk mesterskap!? Mvh MHaugen 4. jul 2009 kl. 00:24 (CEST)

Gjør nøyaktig hva du føler for. Men Hamsun ble stadig ønsket i programposten Ønskediktet så lenge vi hadde den programposten. Spesielt gikk diktet «Skjærgaardsø» igjen. Dessuten: de verk som gjerne blir gjennomgått i undervisningsinstiusjonene er de 90-årsverkene som er nevnt. Det har svært mye å si for kjennskapet til disse verkene. Når folk som ikke leser stort, blir spurt om Hamsun, er det gjerne Pan og Markens grøde de nevner. Noe som har bidratt til å framheve de tidlige prosalyriske verkene, er at de i pedagogisk øyemed gjerne brukes for å illustrere noe som anses som typisk for 1890-årene eller nyromantikken.

Filmatiseringen av Benoni og Rosa har nok betydd mye for det folkelige ry i senere år. Uttrykk som «folkelig ry» og «stilistisk mesterskap» er selvsagt upresise, men sier vel noe likevel. Husker ikke hvem som har brukt dem først i denne artikkelen. Man kunne jo også være 'slem' og snakke om utspeklulert stil og ukebladromantikk en gang i blant i forbindelse med Hamsun. Det er nok dem som har uttalt seg på den måten også. Det kunne være et lærerikt prosjekt å sammenlikne naturlyrikken i Pan og , la meg si, i Uppdals Dansen gjennom skuggeheimen (romanen). Som å bevege seg fra vannfargebilder til Van Gogh. Eller hva?Gommo 5. jul 2009 kl. 10:16 (CEST)