Åpne hovedmenyen

Arne Garborg

norsk forfatter, skribent, lyriker og dramtiker
(Omdirigert fra Garborg)
Arne Garborg
Garborg portrett.jpg
Født25. januar 1851[1][2][3]
Undheim
Død14. januar 1924[1][2][4][3] (72 år)
Asker
Ektefelle Hulda Garborg
Barn Arne Olaus Fjørtoft Garborg
Beskjeftigelse Journalist, skribent, dagbokskriver, dramatiker, lyriker
Nasjonalitet Norge

Arne Garborg. Portrett av Olav Rusti, 1912-14
Garborgheimen var Garborgs barndomshjem på Jæren og er i dag museum.
Skulptur i stein av Arne Garborg, ved skrivestova hans i Knudaheio.
Redaksjonskontoret for bladet Fedraheimen var Garborgs studentkvist i Bispegata 1 i Oslo.

Arne Garborg (født Aadne Eivindsson Garborg 25. januar 1851, død 14. januar 1924) var en norsk forfatter og intellektuell, som skrev mest på landsmål (nynorsk). Han skrev romaner, artikler, dikt, utførte oversettelser og drev målarbeid for å videreutvikle det norske skriftspråket som Ivar Aasen hadde lagt grunnlaget for.

Liv og diktningRediger

Han var fra gården Garborg, ca. 5 km vest fra tettstedet Undheim i Time kommuneJæren i Rogaland fylke. Her vokste han opp sammen med foreldre og åtte søsken. Han sa fra seg odelen og farsgården. Faren slet med religiøse tanker og tok sitt eget liv i 1870. Hulda Garborg skrev at mannen slet med samvittigheten for at han sa fra seg slektsgården og for kanskje å ha forårsaket farens selvmord. Noen hevder at Garborg slet selv med å holde fast ved barnetroen og kom inn i en religiøs krise,[5] andre mener at Garborgs religiøse interesser var en del av hans brennende samfunnsengasjement.[6]

Garborg gikk på lærerseminaret Christiansands Stiftsseminarium i Holt. En periode arbeidet han som lærer i Søndeled ved Risør. I 1887 giftet han seg med Hulda Bergersen og de bodde noen år i Kolbotn ved Savalen i Østerdalen. I 1897 flyttet de til Labråten i Asker, som ble hovedhjemmet deres i flere tiår.[5]

Før samarbeidet med Mons Litleré begynte hadde Garborg bare gitt en roman på landsmål, Bondestudentar. Artikler og essay Garborg hadde skrevet på dansk-norsk ga Litleré ut på landsmål. Da Garborg skulle gi ut Hos Mama (1890) på et stort forlag i København ville Litleré gi den ut også på landsmål i Garborgs egen oversettelse som Hjå ho mor. Litleré avtalte med forlaget Philipsen i København at den danske versjonen skulle komme ut først, mens versjonen på nynorsk skulle være 50 øre billigere. De to versjonen er noe stilistisk forskjellige og i ettertid er det versjonen på landsmål/nynorsk som blir trykket opp. En ny versjon på nynorsk kom i 1922 og den avviker språklig fra 1890-utgaven. Samarbeidet med Garborg var trolig en viktig drahjelp for Litleré. Garborg ga ut ti titler hos Litleré.[7][8]

Selv om det var som forfatter han ble kjent, var det som bladmann han skaffet levebrød. Han grunnla i 1872 avisa Tvedestrandsposten, i 1877 avisa Fedraheimen, der han var redaktør frem til 1892. På 1880-tallet var han også journalist i Dagbladet. I 1894 grunnla han sammen med Rasmus Steinsvik avisa Den 17de Mai. Avisa skifta i 1935 navn til Norsk Tidend. Mellom 1908 og 1916 var han involvert i utgivelsen av det georgistiske tidsskriftet Retfærd.

I 1899 la han fram språknormen midlandsnormalen sammen med Rasmus Flo. Garborg benyttet denne rettskrivingen fra da av, og da hans Skriftir i samling kom ut var alle verkene omskrevne etter denne normen.

Han arbeidet med emner som religionen i moderne tid, forskjellene mellom lokal og nasjonal identitet og det europeiske, hvordan folk faktisk kan få politisk påvirkning og makt.[9]

Garborg deltok i sedelighetsdebatten, blant annet gjennom sine mange artikler i Dagbladet, og hans roman «Mannfolk» (1886) som gjorde at Garborg mistet sin jobb i Riksrevisjonen. Garborg var særs kritisk til de radikale beskrivelser i Henrik Ibsens «Gjengangere». I målsaken var Garborg i opposisjon til Bjørnstjerne Bjørnson, men Bjørnson prøvde likevel ved flere anledninger å få ham til redaktør av Dagbladet uten å lykkes.[10]

På Jæren, 0,5 km sørøst for Undheim sentrum, fikk Garborg i 1899 bygget en sommerbolig/skrivestue, et jærhus i Knudaheio.

For å fremme arven etter ekteparet, åpnet Garborgsenteret på Bryne i 2012.

AskerkretsenRediger

Fra 1897 bodde ekteparet Garborg på Labråten i den såkalte «Kunstnerdalen» i Asker. Ekteparet var sentrale i den såkalte Askerkretsen som ellers omfattet ekteparene Marta og Rasmus Steinsvik, og Karen og Ivar Mortensson. I tillegg var Tilla og Otto Valstad, samt Rasmus Løland, Steinar Schjøtt, Olav Nygard, Kristofer Uppdal og Axel Waldemar Johannessen med i kretsen.[11] Ekteparene Garborg, Mortensson og Steinsvik hadde et fellesprosjekt i avisen «Den 17de Mai». Rasmus Steinsvik tok opp lån og kjøpte Labråten i 1897, med sikte på at de tre familiene skulle bruke hver sin del av gården og bygningene. Ekteparet Garborg var frontfigurer i kampen for landsmålet og for den tradisjonelle bygdekulturen. Labråten handlet blant annet om å skape et hjem for Arne Garborg som ikke hadde slått seg ned noe sted. På Labråten kunne de være nær byen og samtidig utenfor byen.[12]

BibliografiRediger

Romaner
Ein Fritenkjar (1878)
Bondestudentar (1883)
Mannfolk (1886)
Hjaa ho Mor (1890)
Trætte Mænd (1891)
Fred (1892)
Den burtkomne Faderen (1899)
Diktsamlinger
Haugtussa (1895)
I Helheim (1901)
Skuespill
Uforsonlige (1888)
Læraren (1896)
Andre verk
Smaa-stubber af Alf Buestreng, 1873
Henrik Ibsens «Keiser og Galilæer». En kritisk Studie af G. 1873
Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse (1877)
Gud signe Noregs land. salme (1878)
Kvinnestudentar: en sakprosatekst (1882)
Forteljingar og Sogar (1884)
Fri Skilsmisse : Indlæg i Diskussionen om Kjærlighed (1888)
Fri Forhandling: Ymse stykkje (paa norsk og dansk) um Tru og Tanke 1889
Kolbotnbrev (1890)
Jonas Lie. En Udviklingshistorie (1893)
Knudahei-brev (1904)
Jesus Messias (1906)
Odyssevskvædet umsetjing (1918)
Rama-kvædet. Eit gamalindisk dikt. 1922. Sammen med Ananda Acharya
Dagbok 1905-1923 (posthum utgivelse 19251927)
Tankar og utsyn (posthum utgivelse 1950)
Han Lars i Lia 1883

Om hamRediger

  • Fidjestøl, Alfred: Frå Asker til Eden, Samlaget, 2014.
  • Obrestad, Tor: Arne Garborg. Ein biografi, Oslo 2001.
  • Thesen, Rolv: Arne Garborg. Frå jærbu til europear, Oslo 1933.
  • Thesen, Rolv: Arne Garborg. Europearen, Oslo 1936.
  • Thesen, Rolv: Arne Garborg. Europear og jærbu, Oslo 1939.
  • Time, Sveinung: Garborg i Aschehougs serie ”Norske forfattere i nærlys”. 1979.
  • Time, Sveinung: Arne Garborg om seg sjølv, Den norske bokklubben 1988.
  • S. Time og E. Lejon (red): Aadne Garborg, 1981, Noregs Boklag.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Arne Evensen Garborg, biography/Arne-Evensen-Garborg
  2. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12215579v
  3. ^ a b International Music Score Library Project, 9. okt. 2017, Arne Garborg, Category:Garborg,_Arne
  4. ^ Discogs, 9. okt. 2017, Arne Garborg, 793687
  5. ^ a b Elseth, Egil (1977): Liv og dikt 1. Norsk litteraturhistorie. Oslo: Aschehoug.
  6. ^ Time, Sveinung (1988). Arne Garborg om seg sjølv. Den Norske Bokklubben. 
  7. ^ Åslaug Timenes Bell (2015): Er Mama og Mor den same? Ein tekstkritisk analyse av Arne Garborgs Hjaa ho Mor i tre utgåver. Masteroppgave, Universitetet i Oslo.
  8. ^ Våpenhandlar og målpionér. Norsk Tidend, nr 5 (november), 2018.
  9. ^ http://www.garborg.aasentunet.no/tekstar/lerar_arne_biografi.html Arkivert 12. desember 2009 hos Wayback Machine. Garborgnett
  10. ^ Mariann Aalmo Fredin (6. januar 2001). «Garborg - en fritenker i Dagbladet». Besøkt 26. juli 2013. 
  11. ^ Klassekampen, 18. september 2014, s. 30.
  12. ^ Alfred Fidjestøl i Norsk Tidend, nr 4, 2014.

Eksterne lenkerRediger

TeksterRediger

  Wikiquote: Arne Garborg – sitater
  Wikikilden: Arne Garborg – originaltekster av og om forfatteren

NettstederRediger

ArtiklerRediger

BilderRediger