Telavåg

Telavåg er et tettsted i Øygarden kommune i Vestland. Tettstedet har 612 innbyggere per 1. januar 2023, og ligger på Sotra utenfor Bergen.

Telavåg
Land		Norge
Fylke		Vestland
Kommune		Øygarden
Postnummer		5380 Telavåg
Areal		0,81 km²
Befolkning		612 (2023)
Bef.tetthet		755,6 innb./km²
Høyde o.h.		26 meter
Telavåg 60°13′00″N 5°06′00″Ø
Telavåg på Commons a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Tidlig historie

Utgravinger har sporet bosettinger på Telavåg tilbake til 500-tallet. Ved Lauvvatnet mellom Telavåg og Kausland er det også funnet en boplass fra steinalderen. Tradisjonelt tilhørte Telavåg Nonneseter kloster, men i 1528 overførte kong Frederik Telavåg til adelsmannen Vincens Lunge.

Stekholmen ligger som en propp i sundet inn mot Telavåg, noe som gjorde det enklere å stenge hvalen inne

Helt fra middelalderen drev man hvalfangst av vågehval i Telavåg. Fra denne tiden er det notert at bygdefolket skulle ha en tønne øl for hver hval de fanget og skar opp. I inngangen til vågen ligger en holme - Stekholmen - som ble sperret ved å stikke trepæler ned i sjøen på ene sider av holmen (derav holmens navn), mens den andre var åpen hvor hvalen kunne svømme inn, her ble det hurtig sperret med en hvalnot. Når hvalen var stengt inne begynte arbeidet med å utmatte og avlive den. Dette var en seig kamp og opplagt dyreplageri, og selv om sundsokningene etter hvert hadde sin egne kreative metoder ved å smøre gift på harpunene for å forkorte prosessen, kunne det fort ta et par døgn før hvalen var nedkjempet. Senere ble det mer vanlig å skyte hvalen, men dette måtte gjøres kun der det var så grunt at man ikke sto i fare for å miste hvalen om den sank. En lang rekke gårder i kommunen hadde da rett på en andel av hvalkjøttet. Det var imidlertid ikke alltid bygdefolket klarte å bli enige om hvordan byttet skulle fordeles, og i 1872 tok Iver Johannessen og Sjur Sjursen Øvretvedt ut stevning av sambygdingene Ole Johannessen og Thomas Monsen Telle. Den bitre striden om hvalretten kulminerte i 1878 ved at Øvretvedt ble idømt 20 dagers fengsel for å vold og trusler mot Johannessen og Telle.

Vågehvalen har navnet sitt fra at den ble fanget i hvalvåger som Telavåg

Det var ikke bare hval man fanget ved å sperre sundene ved Stekholmen, her trakk også store silde- og makrellstimer inn. Slik fangst ble også drevet ved Selstø lenger ute i fjorden, og man regner med at Selstøbuene har vært i bruk siden 1600-tallet. Her bodde fiskerne i påvente av at fiskestimene skulle komme inn i viken, hvorpå de sperret den igjen med not. Selstøbuene er fredet og nylig restaurert.

I tillegg til fangst fra havet var sauehold og korndyrking næringsveier på land, og på det meste var det åtte kverner i bygda hvor bøndene kunne male korn.

Telavåg under andre verdenskrig

Den britiske jageren HMS «Gurkha» (F20) ble senket av bomber fra tyske jagerfly vest for Telavåg ved krigsutbruddet 9. april 1940.

Foto: 1938

Allerede ved krigsutbruddet 9. april ble bygden satt på kartet. Den britiske jageren HMS «Gurkha» var da del av en britisk konvoi sammen med 7 andre jagere og 5 kryssere, men forlot de andre skipene for å søke bedre skyteforhold. Da jagerfly angrep på ettermiddagen, ble båten et lett bytte for de tyske bombene, og sank senere på kvelden vest for Telavåg. Av mannskapet på 215 omkom 16 personer. Ved 60-årsdagen for forliset ble det avholdt en minnemarkering på Nordsjøfartmuseet hvor militærattacheen ved Storbritannias ambassade i Oslo deltok.

Nordsjøfarten

Tidlig ble det etablert illegal persontransport fra Telavåg til Storbritannia. Stedet lå helt sentralt til for Englandsfarten, og både Shetlandsgjengen og andre skøyter landsatte og hentet agenter i området. Nærmere 500 mennesker flyktet over Nordsjøen fra Telavåg, men mange av disse forliste på veien. Den største enkelttragedien inntraff i november 1941 da MK «Blia» gikk ned i et kraftig uvær, og alle de 43 om bord omkom. Lokalbefolkningen var dessuten ivrig med i motstandsarbeidet til tross for tyskernes gjentatte påminnelser om at alle forbindelser med fienden ville bli straffet med døden. For okkupasjonsmakten hadde det høy prioritering å få stanset den illegale overfarten, og i september 1941 ble det offisielt innført dødsstraff for dem som ble tatt i å forsøke å forlate landet på denne måten.

I et sammenstøt mellom tyske okkupasjonsstyrker og Kompani Linge på Telavåg 1942 ble to gestapo-menn drept. Som straff fikk Terboven, den tyske rikskommissaren i Norge under andre verdenskrig, jevnet stedet med jorda og internert befolkninga. Selstøbuene var blant de få bygningene på Telavåg som sto igjen etter represaliene.

Telavåg-tragedien

Kompromittering og pågripelse

I april 1942 ble den illegale virksomheten avslørt og stoppet av den tyske okkupasjonsmakten. Bakgrunnen for kompromitteringen var at Lauritz Telle hadde havnet i en tvist om et båtkjøp, hvorpå han som hevn ble anmeldt for ulovlig besittelse av et radioapparat. Lensmann i Fjell var dengang Per Lie som sympatiserte med nazistene. Saken havnet derfor hos Johan Bjørgan i statspolitiet, og 25. april dro han til Telavåg i sivilt antrekk for å undersøke forholdene. Båtføreren som ga ham skyss over sundet, tok ham for å være englandsfarer og anbefalte han å oppsøke Laurits Telle. Det var nettopp Telles ulovlige radio som førte Bjørgan til Telavåg, og han ble tatt vel imot av Telle som gjerne ville at han skulle møte to karer han hadde på loftet sitt. Men Bjørgan holdt seg til sin rolle som flyktning, og sa at han ville komme tilbake to dager senere for å få skyss over Nordsjøen. Så ringte han til Bergen og sa fra. Klokken fire om morgenen 26. april ankom en båt med Gestapo-menn og et par norske politifolk Telavåg.

Agentene Arne Medal Værum og Emil Gustav Hvaal fra Kompani Linge hadde tatt inn hos ekteparet Lauritz og Martha Telle, der de sov på lemmen sammen med 14 år gamle Åge Odd Telle. Gestapo omringet huset til Lauritz Telle og tok seg inn mens de to agentene fortsatt sov. Åge Telle våknet av tre uniformerte menn som braste inn. Det ble skutt tett, og en kule streifet øreflippen hans. Da det stilnet, fløt gulvet av blod. De to Gestapo-offiserene Gerhard Berns og Henry Bertram var skutt og drept. Av andre Gestapomenn var Helmuth Klötzer skutt gjennom armen, mens Josef Seufert mottok jernkorset for sin innsats under pågripelsen, men fikk dødsstraff etter krigen for sin medvirkning til terrordrap mot norske motstandsfolk. Værum ble også drept i skuddvekslingen, og Hvaal alvorlig såret.

Represalier

Samme dag som konfrontasjonen fant sted, ble 12 personer fra Telavåg ført til Bergen for forhør og tortur. Blant disse var Lauritz og Martha Telle som begge var i 60-årene.

Etter konflikten med tyskerne på Telavåg i april 1942, ble alle menn fra stedet mellom 16 og 60 år, i alt 71, sendt til Tyskland, der 31 døde i fangenskap i Sachsenhausen konsentrasjonsleir. Bildet viser de primitive sengebriskene i leiren.

For Reichskommissar Josef Terboven var det tungt å svelge at to av hans fremste offiserer hadde blitt drept av motstandsfolk, og han kom personlig til Telavåg for å se til at bygden ble straffet. 30. april 1942 ble alle bygninger sprengt og brent, båtene senket, og en del av buskapen slaktet. Alle arbeidsføre menn mellom 16 og 60 i bygden ble sendt til Sachsenhausen konsentrasjonsleir, og av 72 menn døde 31 i fangenskap, mange av underernæring og dysenteri. I Trandumskogen ble 18 fanger som satt i arrest for å ha deltatt i englandsfarten utenfor Ålesund, henrettet som «sonoffer» for de to drepte Gestapo-offiserene. Den overlevende Linge-agenten, Emil Gustav Hvaal, og sønnen i huset der skuddvekslingen fant sted, Lars Telle, ble henrettet i Trandumskogen i 1943. Ytterligere to menn fra Telavåg som tjenestegjorde i marinen, omkom i 1943.

Resten av folket fra Telavåg, kvinner og barn medregnet, ble først stuet sammen i ungdomshuset i bygda uten mat og varme. Aksjonen sjokkerte også mange av de unge tyske soldatene, og noen av dem gråt. To dager senere ble fangene ført i tyske krigsskip til Bergen og internert på Storetveit skole, der de var i flere uker og overlevde på råtne poteter og gammel fisk. Tyskernes plan var at arbeidsføre kvinner skulle sendes til Østlandet, men etter utbrudd av skarlagensfeber og difteri klarte norske leger å få planene skrinlagt. I stedet ble alle sendt til Framnes skule ved Norheimsund, hvor de var internert i to år.

I omkringliggende bygder ble det slått opp plakater med advarsler om at det var ulovlig å bosette seg i Telavåg, og at nordmenn som befant seg der, ville bli skutt.

Frigjøring

Kvinner og barn ble internert på Framnes i Norheimsund

Kvinner og barn som var internert i Hardanger ble satt fri i 1944, og de fleste flyttet tilbake til Sund, men Telavåg hadde de fortsatt forbud mot å oppsøke. Lauritz Telle ble løslatt fra Grini 9. mai 1945 sammen med resten av fangene der.

Grand Hotel Terminus i Bergen åpnet dørene for gjenforeningen med Telavåg-fangene da de ankom byen fra Tyskland 28. mai 1945.

Minnestein i Telavåg

Foto: Wolfman

Sachsenhausen ble frigjort av polske og russiske styrker 22. april 1945, men som følge av Folke Bernadottes avtale med Heinrich Himmler hadde de norske og danske fangene like før blitt overflyttet til en felles leir hvor de skulle betjenes av Svenska Röda Korset. Leiren som ble benyttet var Neuengamme utenfor Hamburg og fangene fra Telavåg ble kjørt hit i busser. Etter å ha vært her i tre uker fikk Bernadotte Himmler på gli og tillot å forflytte de norske og danske krigsfangene til Danmark, og 22. april var fangene over på dansk jord. Her fikk fangene fra Telavåg et brutalt møte med den danske matkultur; etter tre år på små og enkle matrasjoner var deres fordøyelsessystem ikke forberedt på det fete danske kosten. Mange ble så dårlige at de måtte ha legehjelp, men alle kom seg igjen nokså raskt. Etter åtte dager med dansk gjestfrihet ble de transportert videre til en karanteneleir i Sverige hvor de måtte være i to uker. I tillegg til at fangene her fikk utmerket behandling og forpleining mottok de her også budskapet om nazistenes kapitulasjon. Etter endt karantene ble de kjørt til Göteborg hvor Svenska Röda Korset delte ut klær, sko og kofferter til fangene, samt 300 kroner i kontanter til hver. Videre nordover gikk ferden med tog, og de ankom Oslo 26. mai. Først 28. mai kom de seg videre med tog til Bergen og ble gjenforent med sine familier på jernbanestasjonen i Bergen. Her var også fylkesmann Gjert Lindebrække, varaordfører Arthur Sundt og professor Bjørn Trumpy møtt opp som representanter fra myndighetene. Lauritz Telle og representanter for Bjørn West var også til stede. De hjemvendte og deres pårørerende ble etter mottakelsen samlet på Grand Hotel Terminus som ligger like ved siden av jernbanestasjonen. Både fylkesmann Lindebrække og formannen for Røde kors holdt her taler.

Alt nazistene ødela, skal vi bygge opp. Rettssikkerheten først og fremst, retten til å tale og skrive fritt, retten til å puste. Derfor går vi mot nye tider i et utarmet land, der prøysserhæler trampet - men med ansiktet fullt av vårens varme sol. På det norske folks vegne bringer vi dere hjemvendte og dere hjemmeværende Telavåg-innbyggere en hjertelig takk for alle de offer dere har gitt på frihetens og demokratiets alter.

Fra talen til Røde kors sin formann ved gjenforeningen.

Gjenoppbygging

Nazistenes håndtering av Telavåg-saken var ment å ha en avskrekkende virkning på nordmenn som organiserte illegal kommunikasjon med de allierte, og intensjonen var at bygden Telavåg skulle fjernes fra kartet og aldri gjenreises. Dette skapte en sterk symboleffekt i årene etter krigen der man var fast bestemt på å gjøre nazistenes spådom til skamme. Dette arbeidet kunne telavågingene umulig klare alene når halvparten av alle voksne menn var omkommet under krigen, og det måtte betydelig bistand til. I tillegg til økonomiske bidrag fra Krigsskadetrygden, Nasjonalhjelpen og Husbanken kom det mange gaver og bidrag fra frivillige. Bergens Arkitektforening stilte med gratis arbeidskraft. Foruten Statens distriktsarkitekt, Hans Wichmann Rohde, besto komiteen av arkitektene Kristian Bjerknes, Per Hauge, Johan Lindstrøm, Per Sande og Haakon Tønjum. Tilsammen ble det tegnet 73 bolighus, 43 løer og 49 sjøhus. Sentralt i gjenreisningsarbeidet stod ordfører Johannes Evensen Hummelsund, og både Kong Haakon og Kronprins Olav besøkte Telavåg for å besiktige arbeidet med å gjenreise bebyggelsen. Dette arbeidet ble avsluttet i september 1949 og ble markert med en stor fest. Ny skole ble imidlertid ikke ferdigstilt før i 1951.

Ettertiden

Nordsjøfartmuseet på Telavåg åpnet i 1998 til minnene om de uhyggelige hendelsene på stedet under andre verdenskrig.

Telavåg har fått en spesiell plass i norsk okkupasjonshistorie, og man finner ingen lignende hendelser i Norge. De nærmeste parallellene er i Lidice i Tsjekkia og Oradour-sur-Glane i Frankrike. Telavåg var sågar et av tiltalepunktene ved Nürnberg-domstolen som gjaldt norske forhold. Noen år etter krigen betalte også Tyskland en erstatning til telavågingene.

Til minne om hendelsene på Telavåg under krigen og de uhyggelige opplevelsene som derav fulgte for bygdas innbyggere ble Nordsjøfartmuseet åpnet i 1998. Flere av dem som krysset Nordsjøen på flukt fra okkupasjonsmakten har blitt tildelt regjeringens minnemedalje.

I 2002 ble de som ble internert på Framnes hver tilkjent ca. 60 000 kroner i erstatning for den urettmessige frihetsberøvelsen.

Kultur

Det hekker flere ørnepar i området rundt Telavåg

Telavåg Idrettslag ble stiftet i 1968. I nyere tid har fotball og volleyball vært i hovedfokus. Klubben disponerer en utendørs gressbane på Telavåg Stadion og har også aktiviteter i Bygdahallen. Tellecupen blir arrangert på Telavåg Stadion.

Hver sommer arrangeres det utendørskonsert i Bekhilderen, en grotte vest for Selstø som bare er tilgjengelig ved fjære sjø.

Telavåg var i en årrekke det eneste stedet i Sør-Norge hvor det tilbys havørnsafari. Tilbudet ble lagt ned da initiativtaker Trygve Nipen brått døde i 2014.

Litteratur

• Birhkaug, Konrad. Telavåg - Fiskeværet som tyskerne slettet ut i 1942, Gyldendal, 1946
• Haga, Arnfinn. Aksjon Telavåg. Cappelen, 1993 ISBN 82-02138-46-9
• Asphaug, Arne. Historie frå Selstø, ein gard i Telavåg. Sund kommune, 1998 ISBN 82-991523-7-2
• Ulstein, Ragnar. Englandsfarten, Nova, 1967 ISBN 9788292390436
• Hummelsund, Johannes Evensen: Bygdebok for Sund, Sund kommune, 1970, ISBN 978-82-303-0882-0
• Kallestad, Markus: Tælavågtragedien 2003.
• Baardsen, Malin: Tælavågtragedien 2003 2.

Eksterne lenker

• Nordsjøfartmuseet i Telavåg