Kristian Bjerknes

norsk arkitekt

Kristian Bonnevie Bjerknes (født 10. juni 1901 i Stockholm, død 28. november 1981 i Bergen[6]) var en norsk arkitekt og konservator. Han regnes som en viktig representant for Bergensskolen i arkitektur.

Kristian Bjerknes
Født10. juni 1901[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stockholm
Død28. nov. 1981[2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Bergen
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges tekniske høgskole
FarVilhelm Bjerknes
SøskenJacob Bjerknes
Wilhelm Bjerknes
BarnHonoria Hamre
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[5]
UtmerkelserTreprisen (1975) (sammen med: Helmer Hofset)

Biografi rediger

Etter examen artium ved Bergen katedralskole (1921)[7] og arkitektstudium ved NTH (1923), etablerte han arkitektkontor i Bergen sammen med Odd Lahn Johannesen i 1925. Fikk tegnet en rekke eneboliger i Eikeviken i mellomkrigstiden. Fra 1941 ble han direktør for Gamle Bergen Museum, en posisjon han hadde fram til 1971. Bjerknes disputerte for sin doktorgrad den 26. mai 1962 med avhandlingen Gamle borgerhus i Bergen.

Bjerknes var aktiv i Fortidsminneforeningen og var med å redde Rosegrenden i Sandviken fra sanering. Han publiserte en rekke artikler om stavkirker, og gjorde omfattende restaureringsarbeiderFantoft stavkirke, Urnes stavkirke, Kaupanger stavkirke, Borgund stavkirke, Hopperstad stavkirke.

Han var sønn av vitenskapsmannen Vilhelm Bjerknes og barnebarn til matematikeren og fysikeren Carl Anton Bjerknes (1825-1903), bror til meteorologen Jacob Aall Bonnevie Bjerknes (1897-1975) og tvillingbror til legen Wilhelm Frimann Koren Bjerknes (1901-1940). I 1931 giftet han seg med Christine Nilsen (1904–2000), de fikk fire barn, deriblant biologen Honoria Hamre (1932).

Arkivet etter Kristian Bjerknes finnes ved Bergen byarkiv, og materialet spenner over perioden 1932-1980. Arkivet inneholder korrespondanse, notater, forelesningsmanuskripter, taler, kåserier og artikler, lysbilder og foto i tillegg til en ufullstendig samling arkitekttegninger.

Utvalgte verker[8] rediger

  • 1926 Slettebakksveien 35, bolighus for tømmermester Johannes Yri
  • 1926 Indalsveien 37, bolighus for Kjærseth
  • 1926 Elsters gate 1, bolighus med forretninger for Kathinka Fredriksen
  • 1926 Storhaugen 13, bolighus med forretninger for en som het Askvik
  • 1926 Bjørnsons gate 16, bolighus med forretninger
  • 1929/30 Christian Michelsen gate 7-9, Bergen, forretningsgårder for Fanny Schnelle og andre
  • Villa, Utsikten 6, Bergen
  • 1931 Ny-Paradis 17, Bergen, enebolig «Tuva» for skipsreder Claus Stamer (1901)
  • 1931 Lyngbakken 11, Bergen, enebolig «Villa Knausen» for meteorolog Sverre Petterssen
  • 1933 Frants Beyers vei 25, Bergen, enebolig for broren Jacob Bjerknes
  • 1934 Utsikten 20, Damsgård, Bergen, enebolig i naturstein, «Villa Steinstua» for ei Bøckmann-Hansen
  • Egen bolig, Eikeviken 32, Bergen (1935)
  • Villa, Eikeviken 21, Bergen (1936)
  • Villa, Eikeviken 22, Bergen (1937)
  • Villa, Øvre Eikeviken 14, Bergen (1937)
  • Villa, Eikeviken 29, Bergen
  • Villa Engebretsen, Kollen 11, Bergen (1939)
  • Villa, Starefossveien 69, Bergen (1948)
  • Bygningsmuseet Gamle Bergen Museum, Elsesro, Bergen (1941–1971)
  • Brakanes hotell, Ulvik (1952)

Premier rediger

Utgivelser rediger

Referanser rediger

  1. ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10127389[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Kristian Bonnevie Bjerknes, Norsk biografisk leksikon ID Kristian_Bjerknes, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, oppført som Kristian Bonnevie Bjerknes, Norsk kunstnerleksikon ID Kristian_Bonnevie_Bjerknes, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b KulturNav, oppført som Kristian Bonnevie Bjerknes, KulturNav-ID 2d487814-2b54-47bc-b8f3-50667eb5fbf3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ (no) «Kristian Bjerknes» i Store norske leksikon
  7. ^ Kristian Bonnevie Bjerknes - Elevar ved Bergen katedralskole 1860-1929, Digitalarkivet Arkivert 16. august 2016 hos Wayback Machine.
  8. ^ Åse Moe Torvanger (2001). Kristian Bjerknes, bevarer og fornyer. Messel forlag. 

Eksterne lenker rediger