Oslo katedralskole
Koordinater: 59°55′16″N 10°44′30″Ø
Oslo katedralskole | |||
---|---|---|---|
![]() Våpen | |||
Motto | Non scholae, sed vitae discimus. | ||
Skoletype | Videregående skole | ||
Grunnlagt | 1153 (868 år siden) | ||
Kommune | Oslo kommune | ||
By | Oslo | ||
Bydel | St. Hanshaugen | ||
Adresse | Ullevålsveien 31 | ||
Rektor | Patrick Stark | ||
Klasser | 21 | ||
Elever | 616 (2016) | ||
Ansatte | 75 (2016) | ||
Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Beliggenhet | |||
![]() Oslo katedralskole 59°55′16″N 10°44′30″Ø |
Oslo katedralskole – Scholae Osloensis, populært kalt «Katta», er en videregående skole som ligger i Ullevålsveien på Meyerløkka ved Vår Frelsers gravlund i Oslo. Oslo katedralskole er regnet som en av Norges beste videregående skoler, og skårer høyest i landet (historisk sett) med henblikk på uteksamineringsresultater fra VGS.[1] Skolen er en av tre norske skoler som kan føre sin historie uavbrutt tilbake til middelalderen.[trenger referanse] Navnet er knyttet til Oslos eldste domkirke, Hallvardskatedralen, som ligger i ruin ved Oslo torg i Gamlebyen. Oslo katedralskole holdt hus i Gamlebyen til et godt stykke inn på 1600-tallet. De nåværende lokalene har skolen benyttet siden 1902.


HistorieRediger
Man regner normalt med at Oslo katedralskole ble etablert om lag 1152/1153, da den pavelige utsendingen kardinal Nicolaus Breakspeare (senere pave Hadrian IV) proklamerte at det skulle være skoler ved bispesetene Oslo, Bergen og Hamar, i tillegg til erkebispesetet i Nidaros. Historiker og tidligere lektor ved skolen, Oskar Garstein, har ført argumenter for at skolen er eldre. Det er mulig Breakespeare stadfestet en skole som var etablert allerede i forbindelse med kanoniseringen av St. Hallvard.[2]
I reformasjonsårhundret var skolen sentrum for den såkalte Østlandshumanismen, der biskop og forfatter Jens Nilssøn, teolog og forfatter Jacob Jacobsen Wolf og teolog og forfatter Hallvard Gunnarsøn var sentrale. Nilssøn og Wolf var også rektorer ved skolen.
1600-tallet regnes som det lærde århundre. Flere av dem som var tilknyttet katedralskolen var av de mest velutdannede i sin tid. I 1636 ble det i tilknytning til skolen opprettet et gymnasium, Cathedralcollegiet. Gymnasiet fikk lokaler sammen med katedralskolen. Flere av katedralskolens fremste menn underviste ved Cathedralcollegiet.
Fra annet skoleår fikk ikke katedralskolens elever snakke annet enn latin med hverandre, heller ikke på fritiden. I Kirkeordinansen av 1607 het det at icke skal der heller andit læris udi dem [skolene] end Latine.[3]
Man vet ikke sikkert når skolen flyttet fra det gamle Oslo til det nye Christiania. Det man imidlertid vet er at skolen fortsatte i Gamlebyen noen år etter at kong Christian IV bestemte at byen skulle gjenoppbygges vest for Bjørvika, etter den skjebnesvangre brannen i 1624. Man vet også at Katedralskolen i 1637 kjøpte nye lokaler ved Christiania torv – ved hovedstadens andre domkirke, Hellig Trefoldighed, reist i perioden 1632-39.
Gymnasiet som fikk eget auditorium i katedralskolens nye lokaliteter, kunne blitt det første tilløpet til et norsk universitet, hadde det ikke vært for at gymnasiet, av økonomiske årsaker, ble nedlagt på 1660-tallet.
I 1719 flyttet skolen fra Christiania torv til nye lokaler i Dronningens gate 15, der det gamle hovedpostkontoret lå.
Frem til slutten av 1700-tallet var katedralskolen først og fremst en skole for utdanning av prester. Skolereformen av 1775 ble slutten for den rene latinske presteskole; den innførte undervisning i norsk og realfag.
Da det nyopprettede Stortinget trengte forsamlingslokaler i 1814, ble Katedralskolens festsal i Dronningens gate leid. I 1823 overtok Stortinget hele lokalet og skolen flyttet til Treschowgården i Fred Olsens gate.
I 1869 fikk skolen nye lokaler i Akersgata 73a. I 1902 flyttet skolen til dagens lokaler i Ullevålsveien, tegnet av arkitekt Carl Michalsen. Bygget i Akersgata ble senere Hammersborg skole. Samme år begynte de første jentene på skolen. Under andre verdenskrig ble deler av skolen benyttet av okkupasjonsmakten, men undervisningen fortsatte.
I dag eier Stiftelsen Oslo katedralskole skolebygningen og biblioteket, mens selve skoledriften er overtatt av kommunen. Biblioteket har en betydelig bredde og er Norges eldste.
I 2005 ble Holmboeprisen etablert, navngitt etter Katedralskolens tidligere elev og lærer, matematikeren Bernt Michael Holmboe (1795–1850). Prisen tildeles årlig fra Oslo katedralskole av Det Norske Videnskaps-Akademi.
ElevlivRediger
Elevene ved Oslo katedralskole er kjent for å være svært aktive utenfor skolen.[trenger referanse] Skolen har flere elevsamfunn og elevlag. Skolens eldste elevsamfunn er Gymnassamfunnet Kattuglen, bedre kjent som Ugla. Kattuglen ble stiftet i 1846 og har spilt en viktig rolle i elevenes skoleliv. Flere kjente elever har både vært medlemmer og ledere i elevsamfunnet i løpet av disse årene. Skoleavisen heter Kort sagt. Skolen har også et kor kalt Peblingene, ledet av en fast ansatt kantor.
I tillegg finnes det elevlag for alt fra bøker, Doctor Who, Game of Thrones, Magic: The Gathering, Kattarock, Katta Målungdom, Model United Nations, bueskyting, hütteturer, sverdfekting og kortspill m.m. I 2018 ble elevlaget Apekatta oprettett, de driver ukentlig med klatring og har årlige turer til Kolsåstoppen. Et av de mer populære elevlagene er KattasIsbadeKlubb (KIK). De arrangerer månedlige bad på Tjuvholmen, hele skoleåret. Elevene har lange tradisjoner for å sette opp årlige teaterforestillinger, og Kattateateret drives frivillig av over 150 elever ved skolen.
Grunnet den særdeles viktige kulturelle betydningen som skolen som institusjon innehar, så har den hatt æren av å undertiden bli underholdt besøk av fremtredende samfunnsmessige skikkelser og personer. Deriblant dem kan nevnes politikerne Jonas Gahr Støre, Siv Jensen, Audun Lysbakken, Bjørnar Moxnes, Tor-Mikkel Wara osv. Dessuten har Katta vært gjenstand for foredrag holdt av ovennevnte og flere andre betydningsfulle mennesker, som den russiske ambassadøren og en representant ved den amerikanske ambassaden osv. Elevene på skolen møter da som oftest i skolens aula for å lytte til forelesningene i løpet av midttimen, men det hender også at enkelte foredrag finner sted i festsalen, selv om dette er sjeldnere. Utelukkende politiske begivenheter er organisert av elevlaget Plunsj («politisk lunsj»).
Skolens rektorerRediger
MiddelalderenRediger
Fra reformasjonen til 1636Rediger
|
Fra 1637 til i dagRediger
|
Noen tidligere elever (alumni)Rediger
For utdypende liste, se Liste over kjente elever ved Oslo katedralskole
- Laurentius Norvegus (ca. 1540–1622), professor, nøkkelfigur i motreformasjonen
- Peder Povelsson Paus (1590–1653), prost
- Povel Pedersson Paus (1625–1682), prest og undertegner av Enevoldsarveregjeringsakten
- Jens Toller Rosenheim (1636–1690), justitiarius i overhoffretten, overkrigskommissær, m.m.
- Johan Ernst Gunnerus (1718–1773), biskop, naturforsker, m.m. Grunnlegger av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
- Johan Herman Wessel (1742–1785), dikter
- Jacob Edvard Colbjørnsen (1744–1802), jurist, professor, høyesterettsjustitiarius
- Caspar Wessel (1745–1818), matematiker
- Jonas Rein (1760–1821), prest, eidsvollsmann
- Fredrik Glad (1760–1840), landmann og stortingsmann
- Jens Rathke (1769–1855), zoolog
- Jens Christian Berg (1775–1852), jurist og historiker
- Christopher Hansteen (1784–1873), astronom
- Frederik Holst (1791–1871), lege, professor, tok første doktorgrad ved et norsk universitet
- Henrik Anker Bjerregaard (1792–1842), forfatter, høyesterettsdommer
- Conrad Nicolai Schwach (1793–1860), dikter
- Bernt Michael Holmboe (1795–1850), matematiker
- Niels Henrik Abel (1802–1829), matematiker
- Ulrik Anton Motzfeldt (1807–1865), høyesterettsdommer, professor, ordfører i Christiania, stortingspresident
- Henrik Wergeland (1808–1845), forfatter
- Peter Chr. Asbjørnsen (1812–1885), folkeminnesamler, forfatter
- Christian Birch-Reichenwald (1814–1891), ordfører i Christiania, stortingsmann, justisminister, m.m.
- Halfdan Kjerulf (1815–1868), komponist
- Georg Sibbern (1816–1901), diplomat, Norges statsminister i Stockholm
- Johan Sverdrup (1816–1892), statsminister
- Marcus Thrane (1817–1890), arbeiderfører, redaktør
- Jacob Stang (1830–1907), jurist, Norges statsminister i Stockholm
- Carl Otto Løvenskiold (1839–1916), Norges statsminister i Stockholm
- Einar Løchen (1850–1908), justisminister, høyesterettsjustitiarius
- Waldemar Christoffer Brøgger (1851–1940), geolog, rektor ved Det Kongelige Frederiks Universitet
- Paul Benjamin Vogt (1863–1947), jurist, ambassadør, statsråd m.m.
- Edvard Munch (1863–1944), maler
- Nils Collett Vogt (1864–1937), forfatter
- Kristian Igelsrud (Egilsrud) (1867–1940), lege, medisinsk pionér
- Johannes Irgens (1869–1939), jurist, diplomat, utenriksminister
- Otto Bahr Halvorsen (1872–1923), statsminister
- Carl Størmer (1874–1957), matematiker og astrofysiker
- Olaf Bull (1883–1933), dikter
- A. H. Winsnes (1889–1972), litteratur- og idéhistoriker, Norges første professor i idéhistorie
- Arnulf Øverland (1889–1968), dikter
- Axel Strøm (1901–1985), lege, Norges første professor i sosialmedisin, president i Den norske lægeforening
- Trygve Bull (1905–1999), historiker og politiker
- Brynjulf Bull (1906–1993), jurist, ordfører i Oslo
- Trygve Haavelmo (1911–1999), økonom og nobelprisvinner
- John Sanness (1913–1984), første direktør ved NUPI, professor i historie, Nobelkomitéens leder
- Helge Seip (1919–2004), økonom, jurist, sjefredaktør i Dagbladet, kommunalminister, formann i Venstre og Det Nye Folkepartiet, m.m.
- Anne-Sofie Strømnæs (1920–2009), kjemiker, krigshelt
- Erik Gjems-Onstad (1922–2011), høyesterettsadvokat, krigshelt
- Elisabeth Schweigaard Selmer (1923–2009), høyesterettsdommer, Norges første kvinnelige justisminister
- Harald Sverdrup (1923–1992), dikter
- Jan Wiese (1928–2014), forfatter
- Lucy Smith (1934–2013), jurist, første kvinnelige rektor ved Universitetet i Oslo
- Astrid Nøklebye Heiberg (1936–), professor i psykiatri, tidl. forbruker- og administrasjonsminister, tidl. internasjonal Røde Kors-president
- Berge Furre (1937–2016), historiker, tidl. leder for SV
- Kong Harald V (1937–)
- Johan Jørgen Holst (1937–1994), forsvarsminister og utenriksminister
- Harald Heide-Steen jr. (1939–2008), skuespiller
- Rosemarie Köhn (1939–), Norges første kvinnelige biskop
- Jon Elster (1940–), professor, internasjonalt kjent filosof og samfunnsforsker
- Odd Bondevik (1941–2014), tidl. biskop
- Theo Koritzinsky (1941–), statsviter og politiker
- Arne Treholt (1942–), spionasjedømt embedsmann og politiker
- Dag Frøland (1945–2010), revystjerne
- Mads Gilbert (1947–), professor i medisin
- Ole Paus (1947–), musiker
- Arne Zwaig (1947–), sjakkspiller
- Jan-Lauritz Opstad (1950–), kunsthistoriker og direktør
- Tom Ruud (1950–), næringslivsleder
- Sissel Rønbeck (1950–), tidl. forbrukerminister, miljøvernminister, samferdselsminister
- Stein Kåre Kristiansen (1951–), politisk redaktør i TV 2
- Jan Bøhler (1952–), politiker
- Jostein Gaarder (1952–), forfatter
- Hilde Haugsgjerd (1952–), tidl. leder i Rød Valgallianse, tidligere sjefredaktør i Aftenposten
- Jan Kjærstad (1953–), forfatter
- Erik Solheim (1955–), tidl. miljø- og utviklingsminister, tidl. leder for Sosialistisk Ungdom, tidl. leder for SV
- Jens Stoltenberg (1959–), tidl. statsminister og Ap-leder, generalsekretær i NATO fra 1. oktober 2014
- Tom Egeland (1959–), forfatter
- John Peder Egenæs (1960–), generalsekretær i Amnesty International Norge
- Espen Barth Eide (1964–), statsviter, tidl. utenriksminister
- Hanne Harlem (1964–), jurist, tidl. justisminister
- Thomas Seltzer (1969–), programleder, musiker
- Atle Grønn (1971–), sjakkspiller
- Celina Midelfart (1973–), forretningskvinne
- Thorbjørn Harr (1974–), skuespiller
- Ane Dahl Torp (1975–), skuespillerinne
- Nicolai Cleve Broch (1975–), skuespiller
- Stian Berger Røsland (1976–), jurist, Oslos tidligere byrådsleder
- Anders Danielsen Lie (1979–), lege, skuespiller, skribent, musiker
- Astrid Uhrenholdt Jacobsen (1987–), langrennsløper
- Bjørnar Moxnes (1981–), politiker
- Prableen Kaur (1993–), politiker
ReferanserRediger
- ^ VG fakta: Eksamenskarakterer. Verdens Gang, 29. desember 2009, s. 17.
- ^ Oslo katedralskole, en historikk av Ernst Bjerke Arkivert 28. februar 2015 hos Wayback Machine.
- ^ Vibeke Roggen: "Latin – fortsatt god latin?", Gobelin Europa (s. 75), forlaget Sypress, Oslo 1996, ISBN 82-91224-12-9
LitteraturRediger
- Aas, Einar: Kristiania katedralskole i det nittende århundre. Oslo, 1935
- Einar Høigård: Oslo katedralskoles historie. Oslo, 1942
- Bjerke, Ernst: Bibliotheca Scholæ Osloensis. Oslo, 2002
- Eek, Øystein (red.): Gode gamle Katta. Oslo, 2003
- Bjerke, Ernst (2004). «Oslo katedralskole 1153 - 2003; En historikk». Oslo katedralskole. Arkivert fra originalen 30. desember 2007. Besøkt 28. mai 2007.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Oslo katedralskole – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Oslo katedralskole». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Skolens hjemmeside
- Elevrådets hjemmeside
- Kattateateret
- Bilde av prosesjon ved skoleball desember 1955, Oslo Museum